Redigerer
Runebomme
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Dobbeltbilde|right|Runebomme or Sami drum 02.jpg|225|Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 019.png|100|En runebomme med motivstruktur av sørsamisk type. Fra [[Johan Ernst Gunnerus]] til [[Vitenskapsmuseet]] i 1773. Til høyre [[Ernst Manker]]s avtegning av motivene på tromma.{{Foto|Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet}}}} '''Runebomme,''' '''sametromme''' eller '''noaidetromme''', ''goavddis, gobdis, meavrresgárri'' ([[nordsamisk]]), ''goabdes'' ([[lulesamisk]]) eller ''gievrie'' ([[sørsamisk]]), er en nordlig type [[sjamantromme]]. Runebomma består av et dyreskinn, stort sett [[rein]]skinn, spent over en oval treramme eller over en oval uthult [[rirkule]]. Skinnet er tradisjonelt dekorert med ulike motiver, og alle bommene er dekorert på hver sin måte. De 70-80 bevarte runebommene gir samlet sett en mangefasettert avspeiling av rikdommen og fleksibiliteten innen gammel [[samisk religion]]. I tillegg gjenspeiler den enkelte trommes motiver og motivstruktur eierens og eierfamiliens verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand. {{Dobbeltbilde|right|Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 079.png|170|Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 001.png|190|Tegning av [[Anders Paulsen]]s tromme (til venstre) og [[Bindalstromma]] (til høyre). De to representerer på flere vis ytterpunkt blant de kjente samiske trommene: Den første er en skåltromme fra [[Vadsø]], den andre er en rammetromme fra [[Bindal]]. Motiv-strukturen på første er typisk nordsamisk, med flere horisontale nivå som tolkes som ulike (ånde)verdner. Figurene på den andre er typisk sørsamiske, med et [[rombe]]formet solsymbol i midten, og ulike figurer spredt rundt kanten av tromma. Den første gikk ut av samisk eie så tidlig som i 1691, den andre i 1925. }} [[File:Shaman.jpg|thumb|[[Kobberstikk]] av same med runebomme, illustrasjon av O. H. von Lode til [[Knud Leem|Knud Leems]] bok ''Beskrivelse over Finnmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levenmaade og forrige Afgudsdyrkelse'' fra 1767]] Mange runebommer gikk ut av samisk eie i løpet av 1600- og 1700-tallet. En del ble beslaglagt av [[Prest|prester]] og andre øvrighetspersoner, som ledd i en intensivert [[Misjon|misjonsinnsats]] overfor samene. Andre ble kjøpt av samlere. Korstoget mot runebomma førte til at den handlingsbårne kunnskapen rundt håndteringen av instrumentet døde ut. De mange skildringene av runebomma og bruken av instrumentet nedtegnet fra 1100-tallet og et stykke inn på 1900-tallet, gir like fullt et bredt bilde av bruk og funksjon. Runebomma har hatt en viktig plass innenfor gammel samisk [[Kult|kultus]]. Den ble blant annet brukt som et redskap for [[Sjamanisme|sjelereiser]]. [[Noaidi|Noaid]]en, ofte omtalt som den samiske sjamanen, slo på skinnet med en [[runebommehammer]]. Dersom noaiden gikk over i [[transe]] (her: [[Dvale|dvaletilstand]]), ble bomma lagt over noaiden med skinnet ned. Så vandret noaidens [[Ganding|''gand'']] (sjel og bevissthet) ut av kroppen og besøkte åndeverdenen eller andre steder. Instrumentet kunne også brukes til å [[Spådomskunst|spå]] med. Det ble da lagt en eller flere [[viser (runebomme)|visere]] på trommeskinnet og ettersom det ble slått på rammen eller på skinnet med hammeren, beveget viseren (viserne) seg. Svaret ble utledet av hvilke motiv viseren (viserne) reiste over / stoppet ved. Runebomma er i senere år revitalisert som [[musikkinstrument]]. == Navn og etymologi == ''Runebomme'' (dialektisk «runebumba») er sammensatt av «[[Runer|rune]]» og «[[bomme]]». ''Bomme'' (''bumba'') er det [[Norrønt (språk)|norrøne]] navnet på [[tromme]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008093012001|tittel=Ordbog over det gamle norske Sprog|etternavn=Fritzner|fornavn=Johan 1812-1893|dato=1867-01-01|utgiver=Feilberg & Landmark|utgivelsessted=Kristiania}}</ref> Det er et urgammelt [[lydord]] som betegner «hul, dump lyd»/«støy».<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=tzU3RIV2BWIC|tittel=Encyclopedia of Indo-European Culture|etternavn=Adams|fornavn=Douglas Q.|dato=1997-01-01|utgiver=Taylor & Francis|isbn=9781884964985|språk=en}}</ref> Ordet dukker opp i utallige varianter i ymse beslektede og mindre beslektede språk. (Her tilføyes at ''tromme''/''trumba'' på [[norrønt]] ble brukt om [[Trompet|trompet-]] og [[Lur|lurinstrumenter]], ikke om [[Slagverkinstrument|slagverksinstrumenter]].) [[Runer|Rune]] betyr opprinnelig «(religiøs) hemmelighet» på norrønt, på [[germanske språk]] generelt, og på [[Keltiske språk|keltisk]].(Rune i betydningen «[[bokstaver]]» er sekundært/moderne; det gamle ordet for «skrifttegn» var ''stafr'' (som i «bokstav»), ikke «runer»).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050600046|tittel=Våre arveord: etymologisk ordbok|etternavn=Bjorvand|fornavn=Harald 1942-|etternavn2=Lindeman|fornavn2=Fredrik Otto 1936-|dato=2000-01-01|utgiver=Instituttet for sammenlignende kulturforskning|isbn=8270993190|utgivelsessted=Oslo}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062106056|tittel=Fra Ågedal til Setre: sentrale runeinnskrifter fra det 6. århundre|etternavn=Grønvik|fornavn=Ottar 1916-2008|dato=1987-01-01|utgiver=Universitetsforlaget|isbn=8200184366|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Her nevnes det gamle samiske [[Verb|verbet]] ''runam'' (i [[Imperativ|presens imperativ]] ''runa'') som betyr «å brumme» og som [[Metafor|metaforisk]] ble brukt om «å gråte sakte» ([[Knud Leem]], 1768), og det [[Finsk|finske]] [[Substantiv|substantivet]] ''runo'' som betyr «sang». Her er andre tradisjonelle benevnelser: Knud Leem omtaler sporadisk runebomma som ''Spaa-Bomme'' ([[1768]]), mens [[Lars Levi Læstadius]] (med flere) skriver om ''spåtrumma'' (ca. [[1840]]). ''Gandtrumba'' er registrert blant annet på [[Helgeland]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk Ordbog : med dansk Forklaring|etternavn=Aasen|fornavn=Ivar|utgiver=|år=1873|isbn=|utgivelsessted=Christiania|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Den tradisjonelle benevnelsen «trolltromme» (på svensk «trolltrumma»), kan oppfattes odiøst (basert på en tolkning av samisk religion som «[[trolldom]]»); derfor søker mange i dag å unngå denne betegnelsen.<ref name="SAMERSE" /> Et annet tilbakevendende navn i norske og svenske kilder er «lappetromme» (''lapptrumma''). Også denne søker man å unngå, da «lapp» oppleves nedsettende av mange samer. [[Finner|Finnene]] og [[Kvener|kvenenes]] tradisjonelle navn er ''kannus''. Av moderne betegnelser kan nevnes «sjamantromme»<ref name="LP10">Pareli 2010</ref>, «noaidetromme», «sametromme»<ref name="VSM">[http://www.saivu.com/web/index.php?sladja=77&vuolitsladja=85&giella1=nor Tromma] {{Wayback|url=http://www.saivu.com/web/index.php?sladja=77&vuolitsladja=85&giella1=nor |date=20141108131357 }} fra nettutstillingen «Samisk tro og mytologi»; [[Varanger Samiske Museum]]</ref> og «seremonitromme». Jamfør svenskene som i dag bruker ''shamantrumma, nåjdtrumman, den samiska trumman'',<ref name="RKHR">Kjellström & Rydving 1998</ref> ''ceremonitrumma'', eller bare ''trumman'',<ref name="SAMERSE">[http://www.samer.se/1209 Trumman] {{Wayback|url=http://www.samer.se/1209 |date=20141103005539 }}; samer.se</ref> avhengig av sammenheng. På samisk brukes ''gievrie'', ''goavddis/gobdis/goabdes'' og ''meavrresgárri''. Det sørsamiske ''gievrie'' betyr «den buete» og betegner strengt tatt en rammetromme, mens det nordsamiske ''goavddis'' betegner en skåltromme. Dette er i tråd med den vanlige utbredelsen av disse typene.<ref name="RKHR" /> Det nordsamiske ''meavrresgárri'' er sammensatt av ''meavrres'' fra ''meavrit'' (finsk ''möyriä'') som betyr «rote, sparke, brøle», og ''gárri'' fra norsk «kar» i betydningen skål, beholder.<ref name="AS12">Solbakk 2012</ref> == Skriftlige kilder == [[Fil:Lapponia.jpg|miniatyr|Tittelbladet på [[Johannes Schefferus|Johannes Schefferus]]' ''Lapponia'' (1673), et omfangsrikt kildeskrift for innsikt i samisk kultur. |276x276px]] [[Fil:Thomas von Westen.jpg|miniatyr|Den norske presten og samemisjonæren [[Thomas von Westen]] (1682–1727) formulerte i 1723 følgende forordning for misjonærene i Finnmark: «Så forlanger man og fra alle steder en fullkommen underretning om alle levninger av hedendom og avguderi, som enn kan gå i svang – om runemåten, runeordene, offerskikker og instrumenter.» Formularet er en viktig årsak til det rike kildematerialet om gammel samisk religion og kultus.]] {{Se også|Noaidier (bok)}} Kildene til kunnskap om runebommene (og bruken av dem) er et vidt og sammensatt felt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.love.is/roald/kildeskrifter.html|tittel=Samiske kildeskrifter|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2013-10-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131029204022/http://www.love.is/roald/kildeskrifter.html|url-status=yes}}</ref> I det følgende presenteres noen av de viktigste skriftlige kildene i to kategorier. Den første kategorien omfatter beretninger og annen informasjon nedfelt i bøker, rapporter og annet skrevet av [[geistlige]] og [[Intellektuell|intelektuelle]]. Den andre omfatter beretninger der samer selv forteller, direkte eller inndirekte – for eksempel i rettsprotokoller/referater fra [[Hekseprosessene|trolldomsprosesser]]. === Skildringer gitt av geistlige og lærde === Den eldste kjente skriftlige kilden som omtaler tromme i Norden er ''[[Historia Norvegiæ]]'', skrevet under andre halvdel av 1100-tallet, sannsynligvis av en norsk geistlig.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015071308003|tittel=Nytt lys over Historia Norwegie: mot en løsning i debatten om dens alder|etternavn=Ekrem|fornavn=Inger 1938-|dato=1998-01-01|utgiver=Universitetet i Bergen, IKRR, Seksjon for gresk, latin og egyptologi|isbn=8291626057|utgivelsessted=Bergen}}</ref> Her skildres en runebomme, bruken av tromma og sjelereiser (''gandreid''). Snaut 400 år senere skildrer [[Gøterne|gøten]] [[Olaus Magnus]] (1490-1557) en beslektet bruk av tromma i [[Historia de Gentibus Septentrionalibus|''Historia de Gentibus Septentrionalibus'']] (''De nordiske folkenes historie''), utgitt på latin i 1555 og senere på andre språk. I Sverige gikk det under [[tredveårskrigen]] (1618–48) rykter om at samisk trolldom ble brukt for å skaffe svenske hærstyrker framgang.<ref name="AWJEU" /> Ryktene var noe av beveggrunnen for at man i Sverige på 1600-tallet ønsket mer kunnskapen om samene. Det ble igangsatt et arbeid som førte fram til det store verket ''Lapponia,'' først utkommet på latin (1673), og senere på flere europeiske språk. Verket som er skrevet av den tysk-svenske vitenskapsmannen [[Johannes Schefferus]] (1621–79) behandler blant annet tromma (og bruken av den) gjennom tekst og illustrasjoner.<ref>[http://www.ub.uit.no/northernlights/eng/schefferus.htm Johannes Schefferus (1621 - 1679)] i nettutstillingen «The Northern Lights Route» fra Universitetsbiblioteket i Tromsø, 1999</ref> Som grunnlag for ''Lapponia'' ble det forfattet «prästrelationer» fra prester som virket i samiske områder. Her nevnes [[Samuel Rheen]] (ca. 1650-80) og [[Nicolai Lundius]] (muligens [[1659]]–[[1726]]), sistnevnte av samisk herkomst.<ref name="HM07" /><ref name="KK14">Kuoljok og Kuhmunen 2014</ref> Korte og lange passasjer fra Rheen og Lundius utlegginger er inkludert i Lapponia. En sen svensk kilde er avhandlingen ''[[Fragmenter i Lappska Mythologien]],'' skrevet i peroden 1839–45 av presten [[Lars Levi Læstadius|Lars Lævi Læstadius]] (1800–61). Læstadius var kildekritisk til tidligere skrifter, i tillegg til å bygge på egne observasjoner. På norsk side arbeidet [[Hans H. Lilienskiold|Hans Lilienskiold]] (ca. 1650–1703). Lilienskiolds rikt illustrerte manuskripter ''Finnmarkens beskrivelse'' og ''Speculum boreale'' (Nordspeilet), behandler blant annet runebomma og bruken av den. [[Isaac Olsen]] (ca. 1680–1739) var lærer i samiske områder fra 1703; han ferdigstilte sommeren 1717 ''Om Lappernes Afguderier og Vildfarelser'' – et av de viktigste kildeskriftene til å forstå tradisjonell samisk kultur. Misjonsarbeidet til [[Thomas von Westen]] (1682–1727) og hans medarbeidere er kildedannende fra 1716. Westen fikk aldri ferdigstilt noe skriftlig arbeid, men notatene hans ''Epitomes Historiæ Missionis Lapponicæ'', er utnyttet av flere. Blant annet bygger ''Finnemisjonens historie 1728–30'' av [[Hans Skanke]] (1679–1793) og ''Afhandling om de Norske Finners og Lappers Hedenske Religion'' av [[Erik Johan Jessen]] (1705-83) på Westens notater. Av andre Westen-partnere nevnes [[Jens Kildal]] (1683–1767) som skrev ''Afguderiets dempelse'' og [[Johan Randulf]] (1686–1735) som sto bak det såkalte ''Nærøy-manuskriptet''. Deres beretninger er dels ment som håndbøker for samemisjonens medarbeidere, og dels dokumentasjon for oppdragsgivere og allmennhet i København. Til slutt nevnes Knud Leems omfattende og nøyaktige arbeider. Selv om Leem ikke opplevde runebomme i aktiv bruk, gir hans [[Topografi|topografiske]] verk ''Beskrivelse over Finmarkens Lapper'' (1767) relevante opplysninger. [[Fil:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 096.png|miniatyr|Denne tromma ble publisert i [[Erik Johan Jessen]]s ''Afhandling om de Norske Finners og Lappers Hedenske Religion'', 1767. Tromma ble beskrevet og drøftet i [[Lars Levi Læstadius|Læstadius]]' ''[[Fragmenter i Lappska Mythologien]]'' (1838-45), og er også en del av motivet på det norske Læstadius-frimerket fra 2000.<ref>[http://colnect.com/no/stamps/stamp/50304-Lars_Levi_Laestadius_1800-1861_botanist_author-Norge colnect.com NO 1361]</ref>]] === Skildringer gitt av samer === Referatene etter trolldomsprosessene mot nordsamen Kvive Bårdsen (1627), lulesamen Lars Nilsson (1691) og nordsamen [[Anders Paulsen]] (1691–92) gir spennende kunnskap om den samiske tromma. De ble alle dømt til døden fordi de eide/brukte runebomme. Materialet etter Paulsen-prosessen er særdeles verdifullt: «De usedvanlig detaljerte nedtegnelsene i tingboka (justisprotokollen) sammen med andre dokumenter viser at lokalmyndighetene har gått grundig til verks. De har tatt tak i problemkomplekset ikke bare ut fra oppfatninger om religiøs synd og kriminalitet, men også ut fra en genuin faglig interesse.»<ref>{{Kilde www|url=http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/910/article.pdf?sequence=1|tittel=HARMLØS DISSENTER ELLER DJEVELSK TROLLMANN? Trolldomsprosessen mot samen Anders Poulsen i 1692|besøksdato=|forfattere=Rune Hagen|dato=|forlag=|sitat=}}</ref><ref>[http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1238-en-runebomme-pa-rettens-bord.html En runebomme på rettens bord], artikkel hos Norgeshistorie.no</ref> Ifølge nedtegnelsene etter prosessen mot lulesamen Lars Nilsson brukte Nilsson tromma som et av flere tiltak for å forsøke å vekke til live sønnesønnen som hadde druknet.<ref>Karin Granqvist. «Till vem ger du din själ, berättelsen om Lars Nilsson på liv och död». I: ''Fordom då alla djur kunde tala… – samisk tro i förändring''. Redigert av Åsa Virdi Kroik. Rosima förlag, 2001. ISBN 91-973517-1-7.</ref> Den eldste av de tre kildene, nordsamen Kvive Bårdsen, forteller litt generelt om «runnebommen» og om bruken av den som spådomsapparat. I referatet etter Bårdsen-prosessen omtales instrumentet stort sett som «bommen».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104100|tittel=Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark|etternavn=Lilienskiold|fornavn=Hans Hanssen ca. 1650-1703|etternavn2=Hagen|fornavn2=Rune Blix|etternavn3=Sparboe|fornavn3=Per Einar 1942-|dato=1998-01-01|utgiver=Universitetsbiblioteket i Tromsø|isbn=8291378193|utgivelsessted=Tromsø}}</ref> [[pitesamer|Pitesamen]] Anders Huitloks fortelling om sin egen trommes motiver og deres betydning ble nedtegnet av den tyskfødte bergmesteren Hans P. Lybecker i 1642. Dette er den tidligste skildring av en runebommes motiver og motivstruktur. Lybecker fikk også en tegning av Huitlok, en tegning Huitlok hadde laget av sin egen tromme. [[:File:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 005.png|Huitlok-tromma]] «presenterer et virkelighetsbilde hvor guder og levende og døde mennesker og dyr virker sammen i naturen.»<ref name="BP02">[[Brita Pollan]] i innledningen til ''[[Noaidier (bok)|Noaidier]]'', 2002</ref> [[Vefsn]]-samen [[Lars Olsen]] (1826–1892) nedtegnet i 1885 minner fra barndommen. Lars Olsen skriver om bruk av runebomme rundt 1836, og da spesielt hans onkels tromme: [[Bindalstromma]]. Han forteller blant annet at han (og de andre barna) dristet seg til å prøve bomma når de gamle var ute. Olsens skildring regnes for å være den eneste førstehåndberetning om tradisjonell bruk av runebomme.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012506057|tittel=Noaidier og trommer: samiske religiøse tradisjoner fra vår nære fortid|etternavn=Bjørklund|fornavn=Ivar 1949-|etternavn2=Kalstad|fornavn2=Johan Albert 1946-2008|dato=1997-01-01|utgiver=Tromsø museum, Universitetet i Tromsø|utgivelsessted=Tromsø}}</ref> == Instrumentet == === Selve bomma === Fra et [[Musikologi|musikologisk]] perspektiv er runebomma et [[Liste over musikkinstrumenter|musikkinstrument]]. Runebomma er en oval (eller eggformet) tromme med nære og fjerne slektninger over store deler av kloden. Til trommeskinn ble det helst brukt ugarvet reinskinn. Samen Lars Olsen fra Vefsn fortalte at det ble brukt skinn fra halsen av en reinkalv, fordi det var passe tykt.<ref name="LP10" /> Størrelsen varierer: «Den minste som kjennes er 22,2 cm lang og 17,8 cm bred. Den største er 85 cm lang og 35 cm bred. Fra kristningstiden i den finske lappmarken på 1600-tallet er det nevnt trommer så store at de ikke kunne føres bort, men måtte brennes på stedet.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007053100017|tittel=Samene: emner og oppslag|etternavn=Steen|fornavn=Adolf 1906-1970|dato=1967-01-01|utgiver=Sami varas/Norges samemisjon|utgivelsessted=Trondheim}}</ref>{{Dobbeltbilde|right|Sami drum from lule lappmark bottom.jpg|160|Freavnantjahke gievrie Koch 2005 04.TIF|200|Til venstre undersiden av en skåltromme. Til høyre undersiden av en rammetromme (Folldalstromma), med vedhengene samlet.}}Konstruktivt skilles det mellom to ulike trommetyper:<ref name="RKHR" /> * '''Skåltrommetypen''' består av en skål uthult av en [[rirkule]]. Furu-rirkuler er vanligst, men det er også eksempler på skåltrommer gjort av gran-rirkuler. [[kobber|Kopper]] ser også ut til å ha vært brukt. Tromma omtalt av Olaus Magnus, er etter alt å dømme en skåltromme av kopper. Det finnes også en troverdig beretning fra 1800-tallet om en kopperskåltromme.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072508029|tittel=To runebommer|etternavn=Steen|fornavn=Adolf 1906-1970|dato=1960-01-01|utgiver=S.n.|utgivelsessted=Kristiansand S}}</ref> Trommeskinnet på de bevarte skåltrommene er festet til en utstikkende kantlist med en spesiell type søm som består av feste- og en kanttråd av sene. * '''Rammetrommetypen''' består av en ramme, som oftest i furu. Ramma kan være laget på tre måter: 1) Spontromma har ramme formet ved [[sveiping]]; de to sveipendene er sydd eller klinket sammen. Ved hjelp av samme teknikk som på skåltromma (se over) er trommeskinnet festet til rammens øvre kant. 2) Vinkelrammetromma er laget av ett trestykke skåret ut fra treet med et vinkelformet snitt. For å kunne bøye trestykket til en oval er det skåret ut kileformede innsnitt både i «bunnen» og «veggen» av trestykket. Trommeskinnet er festet på samme måte som skildret over. 3) Ringtromma har ramme av en selvvokst- eller en hel tilskjært fururing. Trommeskinnet er festet med trenagler på rammens øvre kant og skinnkanten er forsterket med en kantsøm. [[Ernst Manker]] nevner 27 skåltrommer og 44 rammetrommer (41 spontrommer, to vinkelrammetrommer og én ringtromme) i sitt oversiktsverk ''Die lappische Zaubertrommel.''<ref name="M38">Manker 1938</ref> De bevarte trommene tilsier at skåltrommetypen er det vanlige i det nordsamiske området og rammetrommetypen det vanlige i de sørsamiske områdene. Både skåltromma og rammetromma er vidt utbredte trommetyper historisk og geografisk: Skåltrommer (ofte omtalt som [[Kjeletromme|kjeletrommer]]) er i familie med [[Mapuche|Mapuche-indianernes]] sjamantromme ''kultrún'' og indernes hellige tromme ''[[tabla]]''. [[Symfoniorkester|Symfoniorkestrets]] [[Pauke|pauker]] er også skåltrommer/kjeletrommer. Rammetrommer brukes blant annet av [[Inuitter|inuittene]] på [[Grønland]], i [[Alaska]] og i [[Canada]]; [[Sibir|sibirske]] [[folkeslag]] i [[Russland]] ([[Samojeder|samojedene]] med flere)<ref name="RKHR" />; [[urfolk]] i [[Kina]] og [[Amerika]] ([[Amerikanske urfolk og stammefolk|indianere]]); samt i [[Midtøsten|Mellomøsten]] og hos enkelte folkegrupper i [[Afrika]]. [[Irland|Irenes]] [[Bodhrán|bodrán]] og [[Tamburin|tamburiner]] i ulike varianter er av samme familie. === Tilbehøret === {{Dobbeltbilde|right|Sami rune drum hammer history museum Oslo.jpg|155|Viser til runebomme Visare till lapptrumma.jpg|162|[[Runebommehammeren fra Rendalen]]<ref>[http://www.norgeshistorie.no/vikingtid/artikler/0817-en-mangetydig-vietjere-fra-rendalen.html ''En mangetydig vietjere fra Rendalen''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]</ref>|[[Viser (runebomme)|Viser]] trolig fra [[Åsele]].}} Tilbehøret til tromma er først og fremst runebommehammeren og viserne, men også vedhengene på ramma og «bjørnestiftene». <u>[[Runebommehammer]]en</u> (nordsamisk ''bállin'', sørsamisk ''viehtjere'') er vanligvis laget av reinhorn (eventuelt av tre), og er T- eller Y-formet med to symmetriske hammerhoder. Hammeren er gjerne dekorert med utskjæringer i linjer og geometriske mønster. Noen hammere er viklet inn i lær- eller metalltråder og enkelte av disse har ''haler'' av lærreimer.<ref name="M38" /><ref>[http://digitaltmuseum.se/search?query=trumhammare Trumhammare]; digitaltmuseum.se</ref> Manker kjente til og beskrev i alt 38 hammere.<ref name="M38" /> Hammeren ble brukt til å slå på trommeskinnet eller ramma – med eller uten ''visere'' på skinnet. <u>Viserne</u> (nordsamisk ''vuorbi, bajá'' eller ''árpa'', sørsamisk ''viejhkie'') er laget av metall eller bein, en sjelden gang (også) av tre. Viserne var sentrale når tromma ble brukt til spådom. <u>Vedhengene</u> er lærreimer festet til ramma eller til bunnen av tromma. Til disse er det igjen festet biter av metall eller horn/bein. Vedhengene gav tromma kraft og lyd. På enkelte trommer er det penisbein fra bjørn og rev blant vedhengene.<ref name="M38" /> Eieren av [[Folldalstromma]], Bendix Andersen Frøyningsfjell, forklarte i 1723 til Thomas von Westen at «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.»<ref name="Q1903">Anonym hos Qvigstad 1903</ref> <u>Bjørnestiftene</u> er stifter av tinn festet til trommeramma. Ernst Manker påviser bjørnestifter på 13 trommer.<ref name="M38" /> På Folldalstromma var det 11 små stifter av tinn i korsform; Frøyningsfjell forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»<ref name="Q1903" /> == Motivene på trommeskinnet == [[Fil:Sami drum distribution of types geography.svg|miniatyr|320px|En grunnleggende typologi over utbredelse av motivtyper på trommene. Samme inndeling er med små variasjoner brukt av [[K.B. Wiklund]] (1930), [[Ernst Manker]]<ref name="M38" /> og Kjellström & Rydving<ref name="RKHR" />.]]Skinnet på de 70-80 inntakte trommene er dekorert med en maling (grøt/saft) framstilt av [[oreslekten|orebark]].<ref name="AS12" /><ref name="M38" /> De påmalte figurene, symbolske framstillingene og motivstrukturene, er primærkilder til samisk religion og kultus. Dessuten gjenspeiler de eierens og deres families verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand.<ref name="AW01">Westman 2001</ref> [[fil:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 071.png|thumb|Lulesamisk tromme med et særtilfelle av motiver; mest fisk, pelsdyr og fuglevilt.]] «Trommas figurer viser den verden man lever i. Her er de viktigste dyrene avbildet: villrein og tamrein, rovdyrene som truer dem. Her blir næringsveiene tydelige: jakt, fiske med båt og garn, og reindriften. Fjell og sjøer synes. Mennesker, guder og gudinner, dertil leirplassen med gammer og forrådshus. Figurene viser også den fremmede religionen og samfunnet som trenger seg på. Kirker og hus vitner om de omveltningene som mange levde under.»<ref name="AWJEU">Westman og Utsi 1998</ref><ref>Sitatet oversatt til norsk fra «Trummans figurer visar den värld man rörde sig i. Här finns de viktigaste djuren avbildade; vild- och tamrenen, rovdjuren som hotar dem. Här blir näringarnas tydliga; jakten, fisket med båt och nät och renskötseln. Fjäll och sjöar syns. Människor, gudar och gudinnor, liksom vistet med kåtor och förrådsbodar. Figurerna visar och den främmande religionen och samhället som börjat tränga på. Kyrkor och hus vittnar om den tid av omvälvning som många levde i.»</ref> Ingen trommer har samme samling av motiver.<ref name="HM07">Mebius 2007</ref> Hver eier valgte motiv fra sin egen forestillingsverden.<ref>[[Louise Bäckman]]: «tecknade utifrån sin egen föreställingsvärld», sitert hos Kroik 2007</ref> Tromma omtalt i ''Historia Norvegiæ'', med motiver av «hvaler, reinsdyr med seletøy og ski og til og med en liten båt med årer»<ref name="histno">[http://www.love.is/roald/histnorvegia.htm Utdrag fra Historia Norvegiæ] {{Wayback|url=http://www.love.is/roald/histnorvegia.htm |date=20131031080520 }} på Roald E. Kristiansens nettside ''Samisk religion''.</ref> må ha tilhørt en [[sjøsamer|sjøsame]]. [[Folldalstromma]] er en annen tromme som ved avbildning av båter gjenspeiler at fiske og sjørettet virksomhet var en del av sørsamenes næringsgrunnlag.<ref>Håkon Hermanstrand. [https://blogg.forskning.no/i-grenseland-sorsamisk-i-midt-norge/sorsamer-lofoten-og-kysten/1220455 Sørsamer, Lofoten og kysten]; forskning.no, 17.8.2018</ref> Den lulesamiske tromma på bildet til høyre gjenspeiler en eier som antagelig livnærte seg som jeger og fisker, og i mindre grad av reindrift. De som har studert trommene, har typeinndelt dem på grunnlag av strukturen i de malte motivene. En første grovinndeling kan være<ref name="RKHR" />: # Sørsamisk motivstruktur, som karakteriseres av et sentralt rombeformet kors som symboliserer sola. # Sentralsamisk motivstruktur, som har skinnet delt inn i to felt med en horisontal strek, og gjerne med et solsymbol i det nederste feltet. # Nordsamisk motivstruktur, som deler skinnet inn i tre eller fem felt. Dette oppfattes ofte som den inndeling som tilsvarer et samisk kosmos, med himmelsfærer, menneskenes verden og en underverden. [[Fil:Excerpt of sami drum with some typical motives.png|miniatyr|Utsnitt fra sørsamisk tromme med tre vanlige motiv markert: forrådshuset (1), reinkveet (2) og ''Sáráhkká'', ''Juoksáhkká'' og ''Uksáhkká'' (3-5).]]I Mankers materiale av 71 trommer utgjør de sørsamiske trommene 42, de sentralsamiske 22 og de nordsamiske 7. [[Bindalstromma]] er en karakteristisk sørsamisk tromme, med solsymbolet som sentralmotiv. Trommas siste eier forklarte at trommebildet hadde ''fire sider'', etter himmelretningene rundt sentralmotivet. Langs sydsiden – «som man ogsaa kunde kalde sommersiden eller livets side»<ref name="LP10">Pareli 2010</ref> – er samlet det som har med samenes sommerliv i fjellet å gjøre: gammer, forrådshus (''[[njalla]]''), reinflokk og beiteland. På nordsiden – «som man ogsaa kunde kalde dødens side» – finner man det som har med sykdom, død og ondskap å gjøre. Kjellström og Rydving har oppsummert trommenes bildeverden i disse motivkategoriene: naturen, reinen, bjørn, elg, andre pattedyr (ulv, bever, mindre pelsdyr), fugler, fisker, jakt, fiske, reindrift, leirstedet – med gamme, forrådshus og noen andre lagerhus, kirkebygda, mennesker, kommunikasjon (ski, rein med pulk, båter), gudeverdenen, og tromma selv i bruk.<ref name="RKHR" /><ref>På den private, finske hjemmesiden thuleia.com finner man oversikten [http://www.thuleia.com/shamandrum.html Shaman´s drum symbols in Scandinavia], med en litt annen betoning og gruppering.</ref> Bildene fra reindriften omfatter først og fremst ''reinkveet'', inngjerdingen som ble brukt ved samling og melking av tamrein. Dette motivet finnes på 3/4 av alle sørsamiske trommer, men pussig nok ikke på noen nordlige eller østlige trommer.<ref name="RKHR" /> Reinkveet er konsekvent plassert på nederste halvdel av tromma. Reinsdyrene finnes både som strekfigurer, fullmodellerte dyr og symbolisert ved gevirkroner.<ref name="RKHR" /> Leirplassen vises vanligvis som en eller flere trekanter som representerer gammen; det er også noen eksempler på at gammen er tydeligere figurativt utviklet.<ref name="RKHR" /> Det samiske forrådshuset ''njalla'' er avbildet på mange trommer fra flere områder: Det er et lite hus, bygget på toppen av et avskåret tre. Vanligvis vises også den skråstilte stokkestigen foran forrådshuset. Bildene fra gudeverdenen omfatter høyguden [[Raedienaehtjie|Ráðði]], verdens opprettholder ''Varaldi olmmai'', torden- og fruktbarhetsguden ''Horagallis'', værguden ''Bieggolmmái'', jaktguden ''Leaibolmmái'', solguden ''Beaivi'' / ''Biejjie'', mødregudinnene [[Máttaráhkká]], [[Sáráhkká]], [[Juoksáhkká]] og [[Uksáhkká]], den ridende Ruto som bragte sykdom og død, og ''Jábmeáhkká'' – herskerinnen i dødsriket. Motiver fra den ikke-samiske verden forekommer på flere av trommene. Dette blir dels forklart som et forsøk på å forstå og håndtere de nye kulturimpulsene som trengte seg inn i det samiske samfunnet.<ref name="AW01" /> En annen forklaring er at samenes religion var inkluderende. Randulf uttrykker det slik i 1723: «Det synes meg, som disse samer har blandet sitt gamle opprinnelige hedenskap med kristelige forestillinger – således som vi finner i de gamle Nordboers Gudelære med islett av Kristi Lære.»<ref>{{Kilde www|url=http://finnmarkforlag.no/09_16.html|tittel=Thomas von Westens runebomme 1723|forfatter=Trond Gabrielsen|besøksdato=|forfattere=|dato=2009|verk=finnmarkforlag.no|forlag=}}</ref> Kirker, hus og hester forekommer på mange trommer, og på trommene fra Torne og Kemi finnes både byen, presten og lappefogden avbildet.<ref name="AW01" /> Tolkning av motivene kan være vanskelig, og det er gitt ulike forklaringer til flere av dem. Man har ofte antatt at samene bortforklarte eller «kristnet» motivene for å redusere inntrykket av hedenskap når de beskrev trommene og deres motiv for prester og andre kristne tilhørere.<ref>Se f.eks. kapitlet om [[Anders Paulsen]] (s. 336-353) i Liv Helene Willumsen. ''Dømt til ild og bål, trolldomsprosessene i Skottland og Finnmark''. Orkana forlag, 2013.</ref><ref name="M50">Manker 1950</ref> Det er også relevant å tenke seg at dekorasjonene på tromma reflekterer en inkluderende verdensanskuelse, der trekk fra kristendommen og et tradisjonelt samisk verdensbilde er løpt sammen. For øvrig ser det ut til at enkelte forskere har åndeliggjort hverdagsmotiv. Rydving mener at trommene og trommemotivene fra et kildekritisk utgangspunkt kan deles inn i fire grupper:<ref name="R07" /> # Bevarte trommer som er forklart av eierne. I denne gruppa finnes bare to trommer: Anders Paulsens tromme og Folldalstromma. # Bevarte trommer som er tolket/forklart av andre samtidige personer enn eieren. I denne gruppa finnes fem trommer: fire sørsamiske og én umesamisk. # Tapte trommer som er nedtegnet og tolket/forklart, hvor det er uklart om eieren var involvert i forklaringen. I denne gruppa finnes fire trommer. # Bevarte trommer uten samtidige tolkninger av motivene. Til denne kategorien hører de fleste av de drøyt 70 kjente trommene. Rydving (og Kjellström) har vist at både [[Olaus Stephani Graan|Olaus Graans tromme]] fra Lycksele<ref name="RKHR" /> og Folldalstromma<ref name="R07">Rydving 2007</ref> har blitt åndeliggjort gjennom Mankers tolkninger: Hvis man sammenligner tolkningene framgår det hvordan Graan først og fremst forholdt seg til næringsvirksomhet og Manker til overnaturlige vesen. Dette gjenspeiler problemene med å tolke trommebildene.<ref name="RKHR" /> De figurene som Graan forklarte som snøvær, et skip, regn og en ekorn-skog tolkes av Manker som vindguden Biegkålmaj, et båtoffer, en vær-gud og (blant flere forslag) som en skogs-ånd.<ref name="R07" /> På Folldalstromma blir et motiv som eieren forklarer som «Finnen kiører i sin Kirritz (akja) med Rinsdyr for», tolket av Manker som «Kanskje bare en vanlig sledekjøring, men det er ikke urimelig å anta at vi her har noaiden, trommens eier, på viktig ærend i åndeverdenen». Motsatt ser det ut til at eieren Bendik Andersen underkommuniserte tre figurer som vanligvis kan gjenkjennes som mødregudinnene, når han forklarer dem som «De Mands-Personer som vogter Rinsdyrene». == Utøveren == [[Fil:Johannes Schefferus Lapponia sami shaman with drum.png|miniatyr|320px|Utøver med tromme, trommehammer og viser (t.v.), og i dvale med tromma lagt over seg (t.h.). Illustrasjonen er fra Johannes [[Johannes Schefferus|Schefferus]]' ''Lapponia'' (1673). I tilknytning til illustrasjonen siterer Schefferus presten Samuel Rheen: ''I medler tidd maatte the, som tillstædes æhro, man och quinnor, continuera med sin saong, alt till des trumbs lageren opvaknar af sin soempn, huar med de skola paominna honom, huad han wille weeta.'' (Rheen, 1671).]] En gjengs tolkning av kildematerialet er at runebomma opprinnelig var forbeholdt noaiden. Det fortelles om spesielle personer utvalgt (eller kallet) til å bli noaider. Det har også vært noaidefamilier, der evnene gikk i arv sammen med tromma. Noaiden kunne være mann eller kvinne. Noaidekunst og trommespill krevde medfødt evne og årelang opplæring. I de sørsamiske områdene ser det ut til at de fleste [[husholdning]]ene på 1700-tallet hadde hver sin tromme som husfaderen kunne konsultere.<ref name="RK12">Kristensen 2012</ref> Forskernes forklaring på dette er at tromma i enkelte områder ble «demokratisert».<ref name="RKHR" /> De sørsamiske motivene og motivstrukturen bygger opp under en slik forståelse. Den nordsamiske motivstrukturen med [[hierarki]]sk inndelte åndeverdener som skildrer det [[mytologi]]ske [[univers]] i nivåer, tolkes gjerne som rene noaidetrommer. Det var noaidens [[privilegium]] å kunne bevege seg mellom de ulike åndeverdenene.<ref name="AW01" /><ref name="RK12" /> == Utøvelse == {{Sitat| ... Så løftet han et lite kar høyt i været; det var av form som et såld og var fylt med forskjellige små figurer: hvaler, reinsdyr med seletøy og ski og til og med en liten båt med årer ... Etter at han hadde galdret og danset med dette utstyret, falt han over ende ... |utdrag fra ''[[Historia Norwegiæ]]'', 1100-tallet, oversatt fra latin av Astrid Salvesen }}Innpå 1900-tallet var det fremdeles levende kilder som kunne fortelle om hvordan ''de gamle'' brukte tromma, men ingen som selv hadde brukt eller deltatt i bruken av den.<ref name="LP10" /><ref name="HV88" /> Tradisjonen døde ut i løpet av 1800-tallet. Det vil si at kunnskapen om hvordan tromma ble traktert må trekkes ut av skriftlige kilder (tekster og illustrasjoner). Ernst Manker har oppsummert bruken av den samiske tromma på grunnlag av eldre og yngre kilder.<ref>Manker 1938/1950; her sitert etter Kjellström og Rydving 1998</ref> Mankers sammenfatning omfatter både transe og spådommer: * rett før tromma ble brukt, ble skinnet strammet ved at tromma ble holdt mot bålvarmen * trommeslageren/brukeren sto på kne, eller satt med korslagte bein og holdt tromma i venstre hånd * viserne (eller ''ringene'', som Rheen kaller det) ble plassert på skinnet; enten på en bestemt plass eller tilfeldig * hammeren ble holdt i høyre hånd; man slo på skinnet enten med det ene av hammerhodene eller med flatsiden av hammeren * trommeslageren begynte sakte og forsiktig, men slo etterhvert heftigere * hvis trommerslageren falt i transe, ble tromma lagt over brukeren, med skinnet/bildesiden ned * viserens vei over trommeskinnet, eller stedet der den stanset, ble regnet som betydningsfullt Mange kilder gir uttrykk for at spill på runebomme var del av et uttrykk som inkluderte vokalutøvelse (mumling/galdring/joiking/runesang med mer) og bevegelse (dans/ bevegelse av tromma «hit og dit», «opp og ned» med mer). En del kilder formidler de tilstedeværendes deltagelse med sang (joik) under tromminga og mens noaiden var i transe/dvale. Enkelte kilder gir uttrykk for at sangen sikret at sjelereisen gikk etter planen.<ref name="AW013">Westman 2001</ref> Denne sangen kunne utføres av bare kvinner, eller av alle tilstedeværende (både menn og kvinner). == Funksjon == [[Fil:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 042.png|miniatyr|Denne tromma tilhørte Morten Olofsson fra Åsele inntil den på nyttårsdagen 1725 ble konfiskert av biskopen i Härnosand, Petrus Asp.<ref name="SAMERSE" /><ref name="ÅVK07" /> Denne dagen ble det samlet inn 26 trommer av noenlunde samme stiltype.<ref name="M38" /> Dette kalles «Åseletypen»; om lag 20 av dem befinner seg på [[Nordiska museet]], og de utgjør – sammen med andre sørsamiske trommer – en stor andel av de innsamlede og bevarte trommene.]] [[Fil:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 072.png|thumb|Tromme fra [[lulesamisk]] område. Først omtalt av Schefferus i 1673; nå i Nordiska museet.]]I flere av kildene, og i vurderingene av kildene, er det pekt på følgende dobbelhet: [[Okkultisme|okkult]] redskap for å søke hemmelig kunnskap, og spådomsredskap for praktiske hverdagsspørsmål.<ref name="ÅVK07">Kroik 2007</ref> For øvrig har tromma hatt et frodig register av ulike formål. Samuel Rheen, prest i [[Kvikkjokk]] fra 1664 til 1671 og en av de første som skrev om samisk religion, skriver at tromma ble brukt #for å ta rede på hvordan det sto til andre steder, #for å få viten om hell og uhell, helse og sykdom, #for å få hjelp til å kurere sykdommer, og #for å finne ut hvilken Gud man skulle ofre til. Den samiske omgansskolelæreren og misjonæren Isaac Olsen nevner også ulike funksjoner, blant annet skildrer han runebomma som et slags jaktredskap. Runebommeutøveren Anders Paulsen nevner en rekke formål, for eksempel kunne runebomma være til gavn for fødende kvinner. Mange kilder beskriver tromma som et redskap brukt til [[Ganding|''gand'']] og ''gandreid''. === Sjelereiser (gandreid) === Sjelereiser var noaidens arbeidsfelt. Noaiden kunne gjennom ulike virkemidler, for eksempel ved å slå rytmisk og intenst på en runebomme, sette seg selv i transe- og dvaletilstand. (Runebomme var ikke nødvendig for å oppnå transe/dvale, men et godt verktøy.) Mens noaiden lå som død kunne noaidens sjel og bevissthet (noaidens gand) reise av gårde «... til å hente eller avdekke ønskte eller løynde ting og til å slåst med andre åndeskapningar eller menneske ... ».<ref>{{Kilde www|url=http://eldar-heide.net/Publikasjonar%20til%20heimesida/Heide-Gand-seid-andevind.pdf|tittel=Gand, seid og åndevind|besøksdato=|forfattere=Eldar Heide|dato=2006|forlag=|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160924003636/http://eldar-heide.net/Publikasjonar%20til%20heimesida/Heide-Gand-seid-andevind.pdf|arkivdato=2016-09-24|url-status=død}}</ref> I [[Historia Norvegiæ|''Historia Norvegiæ'']] skildres to noaider som etter tur galdrer og danser med runebomme for så å falle omkull. Dermed reiser deres ''gandus'' [latinisert form av ''gand''] av gårde og sloss mot fiendeånden.<ref name="histno" /> Formålet er å vekke til live en (tilsynelatende) død kvinne. Den første noaiden dør i møte med fiendeånden, mens den andre gjennomfører forsettet og kommer tilbake med livet i behold ... og kvinnen reiser seg frisk og sund. Presten og forfatteren [[Peder Claussøn Friis]] (1545–1614) skildrer en same som av handelsmannen Johann Delling i Bergen «bleff ombeden at fly dem at vide huad fornefnte Johan Dellings Herskab udi Tyskland giorde och bestillede». Samen bruker ikke tromme, men andre åtgjerder for å oppnå transe/dvale: «... hand lafuet sig til oc sad oc rasuede lige som hand hafde værit drucken, oc i det samme sprank hand hastelig op, oc løb nogen gange omkring, oc falt saa ned, oc bleff der liggendis for dem, lige som hand hafde værit død». Når samen våknet kunne han fortelle hva herskapet i Tyskland «bestillede och giorde».<ref>{{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/4dd28e0105e0cf43308305d0021b085d?index=3#146|tittel=Norriges oc omliggende Øers sandfærdige Bescriffuelse: indholdendis huis vært er at vide, baade om Landsens oc Indbyggernis Leilighed oc Vilkor, saa vel i fordum Tid, som nu i vore Dage|etternavn=Friis|fornavn=Peder Claussøn 1545-1614|dato=1632-01-01|utgiver=Hos Melchior Martzan : paa Jochim Moltken Bogførers Bekostning|år=|isbn=|utgivelsessted=Kiøbenhaffn|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> [[Nicolai Lundius]] (1670-årene) og [[Jens Kildal]] (ca. 1730) skildrer noaider som farer ned under jorden og forhandler med dødsåndene for å gjøre mennesker friske.<ref name="AW01" /> «Med risk för sitt eget liv gav han sig ned till de dödas värld för att möta ''Jábmeáhkka'', gudinnan som härskade dãr, det var med henne han skulle förhandla för at få den sjukes själ tillbaka til livet.»<ref name="AWJEU" /> [[Isaac Olsen]] (1717) skriver at noaiden «falder i En Dvalle lige som død og bliver svart og blaa i ansigtet, og mens hand saa liger som død, da kand hand forrette saadant, og mange som er nær død, og siunis som død for menniskens øyen, de kand blive straxt frisk igjen paa samme timme, og naar hand liger i saadan besvimmelse eller Dvalle, da kand han fare vide om kring og forretter meget og kand fortælle mangfoldigt og undelige ting, naar hand opvogner, som hand haver seet og giort, og kand fare vide om landene og i mange steder og føre tidende derfra og føre vise tegen og mercke med sig der fra naar hand er beden der om, og da farer hand og saa i strid i mod sine modstandere og kampis som i En anden verden, indtil at den Ene har lagt livet igien, og er over vunden»<ref>[http://www.love.is/roald/iolsen.html Utdrag fra ''Relation om lappernes vildfarelser og overtro''] {{Wayback|url=http://www.love.is/roald/iolsen.html |date=20080411062809 }} (1715) på Roald E. Kristiansens nettside ''Samisk religion''.</ref> === Spådomsapparat === Av kildene går det fram at spådom var noe mange drev med (ikke bare noaiden). Samuel Rheen skriver at mange samer, men ikke alle, brukte runebomma til spådom. Lars Levi Læstadius skriver i ''[[Fragmenter i Lappska Mythologien]]'' (1840–45) at «Lappen brukade Spåtrumman som ett orakel, hvilket han icke försummade, att rådfråga, så ofta någonting viktigt var å färde. Det var ungefärligen som att spå i kort, nyttja slagruta eller dylika. Ty ick må man tro, att hvarje Lapp, som hade Spåtrumma, var Trollkarl.»<ref>Her sitert etter Hans Mebius. ''Bissie, studier i samisk religionshistoria''. Jengel förlag, 2007. ISBN 91-88672-05-0</ref> Når tromma ble brukt til å spå med, ble det lagt én eller flere visere på skinnet. Viseren (viserne) «beveget seg rundt på trommeskinnet og var innom de ulike figurene som var tegnet inn. noaiden tolket så gudenes vilje ut i fra figurene ringen var innom, og hvor den til slutt stanset.»<ref>Aage Solbakk. «Samisk mytologi og folkemedisin = Noaidevuohta ja álbmotmedisiidna = Sámi mythology and folk medicine». I: ''Árbevirolaš máhttu ja dahkkivuoigatvuohta = Tradisjonell kunnskap og opphavsrett''. Utgitt av Sámikopiija, Karasjok, 2007. ([http://www.samikopiija.org/govat/doc/art_aas.pdf pdf])</ref> Denne typen bruksformer er beskrevet for tidligere nevnte Bindalstromma og Folldalstromma – og for [[Runebomma fra Velfjord]]. Her tilføyes at runebomme er et av flere mulige spådomsredskaper innen den samisk kulturen. === Jaktinstrument === Både Samuel Rheen og Isaac Olsen skildrer tromma brukt i forbindelse med bjørnejakt.<ref name="HM07" /><ref name="AW01" /> Rheen forklarer at noaiden kunne skaffe kunnskap om jaktlykke, mens Olsen antyder at noaiden kunne manipulere bjørnen til å bevege seg innenfor skuddhold. noaiden/trommeeieren gikk rett bak spydbæreren i jaktfølget, og satt på prominent plass ved siden av jegeren under måltidet etter jakten.<ref name="AW01" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081100031|tittel=Bjørnegraver i Nord-Norge: spor etter den samiske bjørnekulten|utgivelsessted=Tromsø|side=|forfatter=Ragnhild Myrstad|utgivelsesår=1996|forlag=Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsvitenskap, Arkeologiseksjonen}}</ref> === Smertelindrer === Ifølge referatet etter prosessen mot nordsamen Anders Paulsen i 1691/92, fortalte Paulsen at spill på runebomme kunne lindre smerte hos fødende kvinner. Det er også andre kilder som forteller at spill på tromma kunne døyve (fjerne) smerte. == Kvinner og tromma == Kvinnelige noaider er i mindretall i det tilgjengelige kildematerialet. Her nevnes de mest kjente: Rikuo-Maja (ca. 1660–1757) og Silba-Gåmmoe (1794–1870) som begge brukte tromme i sitt virke. En [[xylografi]] fra andre halvdel av 1800-tallet viser en sammekvinne med tromme. Xylografien er basert på et maleri av den norske kunstmaleren [[Jacob Nicolai Walsøe|Jacob Nicolai Walsø]] (1819–1869), født i [[Lødingen]] og ansatt som lensmann i [[Troms]] i 1853. Materialet om kvinnelige noaider er sammenstilt og behandlet av May-Lisbeth Myrhaug i utgivelsen ''I modergudinnens fotspor: Samisk religion med vekt på kvinnelige utøvere og gudinnekult'' (1997).<ref name="HM072">Mebius 2007</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061108053|tittel=I modergudinnens fotspor: samisk religion med vekt på kvinnelige kultutøvere og gudinnekult|isbn=8253018665 |utgivelsessted=Oslo|side=|forfatter=May-Lisbeth Myrhaug|utgivelsesår=1997|forlag=Pax}}</ref> Ellers fortelles det at hele husstanden (også kvinner og barn) var involvert i innvielsen av tromma.<ref name="LP10" /><ref name="AW01" /> For øvrig er det en del kilder som gir uttrykk for at kvinner ikke skulle røre instrumentet.<ref name="LP10" /> Under reiser skulle kvinnene følge en annen kjørerute enn den raiden som fraktet tromma.<ref name="AW01" /> Bakgrunnen for oppfatningen om at kvinnene ikke skulle røre tromma er av mange forskere tolket som at kvinnene ble sett på som urene. Myrhaug problematiserer denne forståelsen. == Tilvirking og oppbevaring == [[Fil:Runebomme_fra_Bjørsvik_Nordfold_Steigen.jpg|miniatyr|upright|Den delvis bevarte [[runebomma fra Bjørsvik]] i Nordland ble funnet på 1950-tallet. Det er en vinkelrammetromme. Det finnes kun to komplette vinkelrammetrommer, begge fra [[Kemisamisk|kemisamiske]] områder i [[Finland]].]] Noen mener at tilvirking av trommer skjedde etter hemmelige ritualer. Motsatt har Manker<ref name="M38" /> fotodokumentert hvordan prosessen foregikk. Resonnementene bak utvelgelsen av motiver er ikke dokumentert. Trommene ble vanligvis tatt med på nomadiske vandringer, selv om det også er kjent at noen gjemte tromma i nærheten av en av de faste boplassene. Inne i teltet og gammen hadde tromma sin faste plass i ''boaššu'' (nordsamisk), plassen innenfor ildstedet som regnes som det «hellige rommet» i gammen.<ref name="AS12" /> Trommene gikk i arv. Blant eierne var det ikke alle som beskrev seg selv som aktive brukerne av trommene; i det minste ikke når de gjorde rede for tromma under innsamlinger.<ref name="ÅVK07" /> == Innsamling == [[Fil:Sørsamisk rammetromme, gievrie (38243409431).jpg|miniatyr|upright|Tromma som ble funnet i Nærøy i 1993 {{byline|Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet}}]] På 1600- og 1700-tallet ble det gjennomført flere store innsamlinger av runebommer. Fordi mange misjonærer «oppfattet sametrommene som samenes bibel, trodde de at å ødelegge dem, var å ta ondet ved roten»<ref name="BP02" />. En fri, «avgudsdyrkende» same ble oppfattet som en trussel mot staten.<ref name="AWJEU" /> Det økte misjonstrykket hadde både sammenheng med [[Enevoldsarveregjeringsakten|den dansk-norske enevoldstidens]] styrking av statsmakten og kontroll over innbyggerne, og med [[pietisme]]ns økte vektlegging av den subjektive, aktive gudstroen. I Åsele ble det samlet inn to trommer i 1686, åtte i 1689 og 26 i 1725.<ref name="AW01" /> Thomas von Westen samlet inn om lag 100 trommer, alle fra det sørsamiske området.<ref name="AWJEU" /> Av disse ble åtte samlet inn på Snåsa i 1723. Westen fant ingen nordsamiske trommer på sine innsamlingsreiser mellom 1716 og 1730; dette kan forklares med at kristningen av samene var kommet lengre i nord, at trommene allerede var ødelagt, eller at trommene i de nordsamiske områdene ikke var utbredt allemannseie, men forbehold noen få utvalgte.<ref name="AWJEU" /><ref name="AW01" /> Over 70 av runebommene Westen hadde funnet, ble sendt til København. Her gikk de tapt i den store brannen på Weisenhuset i 1728.<ref name="RKHR" /> Parallelt med innsamlingene som ble initiert av myndighetene, fantes det en privat samlerinteresse. Manker<ref name="M38" /> dokumenterer 3–4 trommer i privat eie på svenske herregårder; ifølge tradisjonen skal disse ha vært gaver fra [[Carl von Linné]]. Andre trommer havnet ad ulike veier i mellomeuropeiske museer og samlinger. I Norge og Sverige ble trommene på 1900-tallet overført til de alminnelige folkemuseene, der de ble inkludert i utstillinger om «norsk kultur»/«svensk folkliv». Etterhvert som samisk museumsvesen utviklet seg, har det vært krevd tilbakeføring av trommene og andre kulturminner. Anders Paulsens tromme er siden 1979 i [[De Samiske Samlinger]], Karasjok. Fire av de fem siste trommene som er funnet er fra sørsamisk område<ref>Birgitta Berglund. «Recently Discovered Gievrie (South-Saami Shaman Drums) – Contexts, Meanings and Narratives». I: ''Acta Borealia: A Nordic Journal of Circumpolar Societies''; nr 2, 2005. Drøfter funnene i 1969, 1993 og 1997</ref><ref>Birgitta Berglund. «Shamanism and material culture in the northern circumpolararea, brought to the fore by some newly discovered South-Saami Drums with accessories in the Norwegian Mountains»: I: ''A Circumpolar reappraisal : the legacy of Gutorm Gjessing (1906-1979): proceedings of an international conference held in Trondheim, Norway, 10th-12th October 2008''. Edited by Christer Westerdahl. Oxford, Archaeopress, 2010. ISBN 978-1-4073-0696-4</ref>: Runebomma fra Velfjord ble funnet i 1969.<ref name="ÅVK07" /><ref>[http://digitaltmuseum.no/things/del-av-samisk-runebomme-velfjord-1969/NF/NF.14135-002 Del av samisk runebomme. Velfjord 1969]; digitaltmuseum.no</ref><ref name="HV88">Herlaug Vonheim. «Runebommen fra Velfjord». I: ''Årbok for Helgeland'' 1988. Opptrykt i ''Ottar'' nr. 4, 1997</ref> Ved Røyrtjønna i [[Nærøy]] ble det i 1993 funnet en ramme, sammen med to hornbiter som kan ha vært en hammer og/eller visere<ref name="BB04" /><ref>Maja Dunfjeld. «Gievrie – en samisk kulturskatt, tromma fra Nærøy». I: ''Njaarke : tjaalegh Harranen Giesieakademijeste''. Harran, 2007. ISBN 978-82-997763-0-1 (Skrifter fra Sommerakademiet på Harran; 1)</ref>. I [[Visten (Nordland)|Visten]] i [[Vevelstad]] ble det i 1997 funnet en intakt treramme, hammer, viser og et skinnstykke som kan være trommeskinnet eller en pose til oppbevaring<ref name="BB04">Berglund 2004</ref>. I [[Røyrvik]] ble det i 2010 funnet rester av en treramme med alle tydelige tegn på at det hadde vært del av en runebomme.<ref>«Unik sjamantromme funnet i Røyrvik»; Trønder-Avisa, 30. oktober 2010</ref><ref>[http://saemiensijte.no/nyheter/sommerutstillinger/ Sommerutstillinger] {{Wayback|url=http://saemiensijte.no/nyheter/sommerutstillinger/ |date=20150618144130 }}; saemiensijte.no, 18. juni 2015</ref><ref>Birgitta Berglund. «Enda en runebomme funnet i fjellet» I: ''Spor'', nr 2, 2011</ref><ref>Elin Kristina Jåma. ''Funnet av gievrie : prosessen fram mot intensjonsavtale''. Masteroppgave i kulturminneforvaltning; NTNU, 2011</ref> En skåltromme ble funnet i Hilleshamn i [[Gratangen]] i 1999, og ble først vist fram på Tromsø museum i september 2017.<ref>[https://uit.no/tmu/aktuelt?p_document_id=537203 Goavddis fra Hilleshamn] {{Wayback|url=https://uit.no/tmu/aktuelt?p_document_id=537203 |date=20171013172705 }}; Tromsø museum, 28.9.2017</ref><ref>[http://www.itromso.no/pluss/2017/09/29/B%C3%A6rplukker-gjorde-unikt-funn-i-en-fjellsprekk-15377919.ece Bærplukker gjorde unikt funn i en fjellsprekk]; iTromsø, 29.9.2017 </ref> I 2017 ble det funnet rester av en runebomme på en [[sockenlapp]]-boplass utenfor [[Järvsö]] i [[Hälsingland]]; det er det sydligste funnet av samiske trommer i Sverige.<ref>[http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=99&artikel=6789306 Unikt fynd från samisk trumma]; Sveriges Radio, 1.10.2017</ref> Alt i alt kjenner man i dag til rundt 100 eksisterende runebommer om man inkluderer ufullstendige instrumenter. Den største samlingen finnes ved [[Nordiska museet]] i [[Stockholm]]. Flere antyder at det fremdeles kan finnes trommer i samisk eie, som er gjemt bort (ikke brukes offentlig).<ref name="BP02" /><ref name="ÅVK07" /> == Runebomma i dag == [[Fil:Mari_Boine2_Warszawa_Sep2007b.jpg|miniatyr|[[Mari Boine]] med en moderne tromme. I vår tid brukes tromma både som musikkinstument og som samisk identitetsmarkør.]] En milepæl i utforskningen av runebomma er Ernst Mankers omfattende arbeid ''Die lappische Zaubertrommel'' (2 bind, 1938 og 1950). Manker dokumenterer trommenes historie, deres ytre karakteristiska, i tillegg til å tolke trommenes motiver. Håkan Rydving (2007) har i nyere tid stilt spørsmål ved Mankers tendens til å tolke alle motiv som uttrykk for samisk religion. Et av de nyeste arbeidene er Rolf Christofferssons doktoravhandling ''Med tre röster och tusende bilder. Om den samiska trumman'' (Uppsala universitet, 2010).<ref>{{Kilde www|url=http://journals.lub.lu.se/index.php/STK/article/view/11246|tittel=Rolf Christoffersson, Med tre röster och tusende bilder. Om den samiska trumman|besøksdato=|forfattere=|dato=2014-10-01|fornavn=Torjer|etternavn=Olsen|språk=no|verk=Svensk teologisk kvartalskrift|forlag=}}</ref> Ved siden av den egentlige forskningen forekommer det en del «mer eller mindre fantasifulla hypoteser om figurerna bestämt hur de tolkats, som när de uppfattats som imitationer av runor och som samiska stjärntecken.»<ref name="R07" /><ref>Rydving viser til Sigurd Agrells ''Lapptrummor och runmagi'' (1934; [https://runeberg.org/lapptrumm/ ebok] hos runeberg.org) og Bo Sommarströms «Ethnoastronomical perspectives on Saami religion» (1987; [http://ojs.abo.fi/index.php/scripta/article/view/576 pdf] {{Wayback|url=http://ojs.abo.fi/index.php/scripta/article/view/576 |date=20141129064858 }}). Pollan (1993) drøfter og vurderer Sommarström mer positivt enn Rydving.</ref> Tromma oppfattes som et symbol og en identitetsmarkør for moderne samer;<ref name="SAMERSE" /> for noen kan dette ytre seg som et ønske om å «levandegöra ett nutida nåjdskap», mens andre har en mer nøytral kulturhistorisk interesse for kulturen.<ref name="HM07" /> Samiske nysjamaner som [[Ailo Gaup]] og [[Eirik Myrhaug]]<ref>[http://www.livstreet.com livstreet.com], Eirik Myrhaugs hjemmeside</ref> henter impulser fra både samisk tradisjon og andre sjamanistiske kulturer.<ref name="BP02" /> Samiske trommer finnes i dag å få kjøpt som [[Suvenir|suvenirer]]; da vanligvis som frie gjengivelser av typiske motiv.<ref name="SAMERSE" /> Tromma brukes også som instrument.<ref name="SAMERSE" /> Utsnitt fra motivene på [[Anders Paulsen]]s tromme ble gjengitt på et norsk frimerke i 2006, i en serieutgivelse om norrøn mytologi.<ref>[http://www.frimerkehuset.no/fh/lager/16934.jpg Bl29]; frimerkehuset.no</ref> Sirkelen i [[det samiske flagget]] er en representasjon av ringtromma.<ref>[http://forskning.no/etnisitet-kulturhistorie-moderne-historie/2008/02/det-samiske-flagget Det samiske flagget]; forskning.no, 6.2.2003</ref> == Se også == * [[Bindalstromma]] * [[Folldalstromma]] * [[Runebomma fra Velfjord]] * [[Viser (runebomme)]] == Referanser == <references /> == Litteratur == * Anonym. (1723) [trolig Thomas von Westen] «Underrettning om Rune-Bommens rette Brug iblandt Finnerne i Nordlandene og Finnmarken saaledes, som det har været af Fordum-Tiid». Gjengitt i [[Just Qvigstad]] (red.) ''Kildeskrifter til den lappiske mythologi; bind 1''. Utgitt i serien ''Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter'' 1903. ([http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/1100/1019 ebok]). Side 65-68 * Birgitta Berglund. «Runebommer, noaider og misjonærer». i: ''Spor'', nr 1, 2004 ([http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/les-spor-her pdf]) * Rune Blix Hagen. «Harmløs dissenter eller djevelsk trollmann? Trolldomsprosessen mot samen Anders Poulsen i 1692» I: ''Historisk tidsskrift''; 2002; nr 2/3 ([http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/910/1/article.pdf pdf]) * Rolf Kjellström & Håkan Rydving. ''Den samiska trumman''. Nordiska museet, 1988. ISBN 91-7108-289-1 * Roald E. Kristensen. «Samisk religion». I: ''Guddommelig skjønnhet : kunst i religionene''. Av Geir Winje mfl. Universitetsforlaget, 2012. ISBN 978-82-15-02012-9. Artikkelen er særlig en beskrivelse av motivene på tromma som omtales i [[Nærøymanuskriptet]] * {{Ikkerød|Åsa Virdi Kroik}}. ''Hellre mista sitt huvud än lämna sin trumma''. Föreningen Boska, 2007. ISBN 978-91-633-1020-1. Kapitlet «Trumman» * Sunna Kuoljok og Anna Westman Kuhmunen. ''Betraktelser av en trumma''. Ájtte museums venners småskrift, 2014. Handler særlig om [[:File:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 066.png|denne tromma]], som fra 2012 oppbevares ved [[Ájtte]] * Ernst Manker. ''Die lappische Zaubertrommel, eine ethnologische Monographie''. 2 bind. ** 1. ''Die Trommel als Denkmal materieller Kultur''. Thule förlag, 1938 ([[Nordiska museet]]s serie ''Acta Lapponica''; 1) ** 2. ''Die Trommel als Urkunde geistigen Lebens''. Gebers förlag, 1950 (Nordiska museets serie ''Acta Lapponica''; 6) * Hans Mebius. ''Bissie, studier i samisk religionshistoria''. Jengel förlag, 2007. ISBN 91-88672-05-0 * [[Leif Pareli]]. «To kildeskrifter om [[Bindalstromma]]». I: ''[[Åarjel-saemieh]]''; nr 10. 2010. Med [[Lars Olsen]]s beretning fra 1885 og Nils Mathias Nilsen Vesterfjells forklaring fra 1925. * [[Brita Pollan]]. ''Samiske sjamaner: religion og helbredelse''. Gyldendal, 1993. ISBN 82-05-21558-8. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041210001 ebok fra bokhylla.no]) * Håkan Rydving. «Ett metodiskt problem och dess lösning : att tolka sydsamiska trumfigurer med hjälp av trumman från Freavnantjahke». I: ''Njaarke : tjaalegh Harranen Giesieakademijeste''. Redigert av Maja Dunfjeld. Harran, 2007. ISBN 978-82-997763-0-1 (Skrifter fra Sommerakademiet på Harran; 1) * Aage Solbakk. ''Hva vi tror på : noaidevuohta - en innføring i nordsamenes religion''. ČálliidLágádus, 2008. ISBN 978-82-92044-57-5 * Anna Westman [Kuhmunen]. «Den heliga trumman». I: ''Fordom då alla djur kunde tala… – samisk tro i förändring''. Redigert av Åsa Virdi Kroik. Rosima förlag, 2001. ISBN 91-973517-1-7. Også i: ''Efter förfädernas sed : om samisk religion'' Redigert av Åsa Virdi Kroik. Föreningen Boska, 2005. ISBN 91-631-7196-1. * Anna Westman og John E. Utsi. ''Trumtid, om samernas trummor och religion = Gáriid áigi : sámiid dološ gáriid ja oskku birra''. Utgitt av [[Ájtte]] og Nordiska museet, 1998. 32 sider. ISBN 91-87636-13-1. == Eksterne lenker == {{Offisielle lenker}} * [http://www.norark.no/innsikt/samiske-trommer/ Samiske trommer]; av Birgitta Berglund; Norark, 6.2.2017 * [https://web.archive.org/web/20141108131357/http://www.saivu.com/web/index.php?sladja=77&vuolitsladja=85&giella1=nor Tromma] fra nettutstillingen «Samisk tro og mytologi»; [[Varanger Samiske Museum]] * [http://digitaltmuseum.se/search?subjects=%22Lapska+f%C3%B6rem%C3%A5l+:+Kultf%C3%B6rem%C3%A5l+:+Trummor%22 Trumma]; digitaltmuseum.se * [http://old.no/samidrum/locations.html Type, origin and location of all surviving Sámi drums]; old.no * [http://www.samer.se/1209 Trumman] {{Wayback|url=http://www.samer.se/1209 |date=20141103005539 }}; samer.se {{Samer}} {{Autoritetsdata}} {{Utmerket}} [[Kategori:Samisk religion]] [[Kategori:Samisk kultur]] [[Kategori:Trommer]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Foto
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ikkerød
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Samer
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon