Redigerer Rundetårn

{{Infoboks tårn
| navn = Rundetårn
| bilde = Copenhagen.1.Rundetårn EDIT.jpg
| bildetekst = Rundetårn{{byline|Erik Christensen}}
| dato = 3. januar 2011
| sted = [[København]], [[Danmark]]
| byggeår = [[1637]]&ndash;[[1642]]
| endringer = 
| periode = 
| arkitekt = [[Hans van Steenwinckel den yngre]], Jørgen Scheffel og [[Leonhard Blasius]]
| teknikk = 
| materiale = 
| form = Rund
| bredde = 
| høyde = 34,8 
| kapasitet = 
| drift = 
| status = Fredet i 1932<ref>{{Kilde www |url = https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3101458 |tittel = Sag: Rundetårn, Købmagergade 052 A, København |besøksdato = 2018-07-15 |utgiver = Fredede & bevaringsværdige bygninger / Slots- og Kulturstyrelsen |språk = dansk}}</ref>
| kategori = Rundetårn
}}
'''Rundetårn''' er et tårn oppført i [[København]] under [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]], det er en del av et bygningskompleks bestående av [[Trinitatis kirke (København)|Trinitatis kirke]] og Rundetårn. Byggingen av tårnet ble påbegynt i [[1637]], og i [[1642]] sto det ferdig, mens kirken først ble ferdig i [[1656]]. 

Ordet ''Trinitatis'' (genitiv av lat. ''Trinitas'', «[[Den hellige treenighet|Treenigheten]]») viser antakelig til kompleksets tredobbelte funksjon: Kirken skulle være student- og universitetskirke, tårnet tjente til oppgang til [[Københavns Universitetsbibliotek|universitetsbiblioteket]] som ble plassert på loftet over kirken, og på tårnets øverste plattform ble universitetets astronomiske observatorium etablert.
[[Fil:Hafnia Hodierna Tab XCII Trinitatis Kirke.jpg|thumb|left|Trinitatis kirke med Rundetårn fra ''[[Hafnia Hodierna]]'' 
av [[Laurids de Thurah]], 1748.]]
[[Fil:Rundetaarn by Adi Holzer.jpg|thumb|[[Adi Holzer]]: ''Rundetårn'' 1999]]
I århundrenes løp har det skjedd endringer i bruken av bygningene. Kirken ble sognekirke, og den huset i en årrekke Vor Frue menighet som ble hjemløs etter ødeleggelsen i [[1807]]. I [[1861]] ble bibliotek og observatorium flyttet til nye, mer tidssvarende bygninger på [[Østervold (observatorium)|Østervold]].

Rundetårn har (bortsett fra aller øverst) ikke trapper, men i stedet en bred, spiralformet gang belagt med mursten på høykant, som fører opp til en utsiktsplattform øverst. Konstruksjonen er valgt for at en hest med vogn kan kjøre opp til biblioteket. Rundt utsiktsplattformen på toppen står et jerngitter fra [[1643]], laget av Christian IVs hoffsmed, [[Caspar Fincke]].

Fra begynnelsen var en viktig del av tårnets funksjon å være [[observatorium]], og så berømte vitenskapsmenn som [[Ole Rømer]] har arbeidet i observatoriet. Den forskningsmessige bruken av stedet har imidlertid for lengst opphørt, men siden [[1929]] har det vært ''folkeobservatorium'' under kuppelen på tårnets topp.

Tårnet er ikke noe «kirketårn»: Klokkene er anbragt i en takrytter i kirkens motsatte ende. 

==Inskripsjon==
[[Fil:Rundetårn tekst.jpg|thumb|left|Inskripsjonen på Rundetårn{{byline|Christian Bickel}}]]
[[Fil:Rundetårn_interior_view_(2008).jpg|thumb|left|Spiralgangen i Rundetårn{{byline|caspermoller}}]]
Av særlig interesse er inskripsjonen på Købmagersiden av tårnet, som omfatter tetragrammatonnet. Øverst på Rundetårns [[fasade]] finnes en forgylt inskripsjon, en [[rebus]]. Christian IVs egenhendige skisse til den oppbevares i [[Riksarkivet]]. 

Rebusen kan tolkes slik:

:''Den rette lære'' («DOCTRINAM») ''og'' («ET») ''rettferdighet'' (sverdet) ''léd,'' («DIRIGE») ''Gud,'' (יהוה, «HWHJ», konsonantskriften [[hebraisk]] som skrives fra høyre mot venstre, altså JHWH, med middelalderlige vokaltegn for [[Adonaj]] (min Herre) under, i alt [[Jehova]]) ''ind i'' («IN») ''hjertet'' (det røde hjerte) ''på den kronede'' (kronen) ''Christian IV'' (C'et med firetallet i), ''[[1642]]'' (1642 er året for Rundetårns ferdigstillelse). Altså: ''Gud, led den rette lære og retfærdighed ind i hjertet på den kronede Christian IV.''

Den folkelige tolkningen av rebusen ble:

:«Doktoren med kniv dirigerer krimskrams ind i hjertet på Christian 4.»

==Historien om flyttingen av Rundetårn == 

I 1890-årene vokste trafikken kraftig i København og den smale passasjen mellom Rundetårn og Regensen føltes som en flaskehals av københavnerne. [[Foreningen til Hovedstadens Forskønnelse]] anmodet i [[1896]] arkitekten Martin Borch om å komme med et forslag til en buegang gjennom Regensen. Planene ble innsendt til Magistraten, men det skjedde ingenting.   
  
Arkitekt [[Anton Rosen]] kom med et forslag i [[1898]] til løsning av trafikkproblemet: Rundetårn skulle flyttes til østsiden av kirken. Flyttingen skulle foregå på ruller og ingeniør N. C. Schouboe hadde beregnet at det skulle kunne skje uten problemer. Flyttingen krevde av plasshensyn at [[Købmagergade (København)|Købmagergade]] 52 måtte rives. Debatten gikk høyt og det kom også forslag om at fortauet skulle føres rett gjennom Rundetårn. På bakgrunn av debatten omarbeidet Rosen sitt forslag til at tårnet kun skulle flyttes til hjørnet av kirken. Videre skulle det settes en stor rotunde på tårnet og hele kirkeloftet skulle senkes slik at bibliotekssalen forsvant. Formålet var å få tårnet til å virke høyere:

{{sitat|For at Tilvejebringe det paa Skitsen angivne Forhold mellem Taarnets Höjde og Kirkens, har jeg tænkt mig at man fjernede det meningslöse Pakloft der findes over Kirken.}}

Det hele endte imidlertid med at Magistraten vedtok Borchs forslag i [[1907]], og buegangen ble gjennomført året etter. Den enkleste løsningen, å gjøre Købmagergade om til gågate, ble først gjennomført i 1972.

==Referanser==
<references/>
==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
{{Museer i København og omegn}}
{{koord|55|40|53|N|12|34|33|E|vis=tittel}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

[[Kategori:Astronomi]]
[[Kategori:Byggverk i København]]
[[Kategori:Tårn i Danmark]]
[[Kategori:Fredete byggverk i København]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]