Redigerer Rumensk

{{Språkpeker|annet='''Rumensk''' kan også referere til [[Romania]].}}
{{Infoboks språk
 | slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
 | slekt2 = [[Italiske språk|Italisk]]
 | slekt3 = [[Romanske språk|Romansk]]
 | slekt4 = [[Østromanske språk|Østromansk]]
 | slekt5 = '''Rumensk'''
 | offisielt = {{Flagg|Romania|lenke}}<br />{{Flagg|Moldova|lenke}}<ref>Moldovas grunnlov refererer til moldovsk, men stadfester også at dette språklig sett er det samme som rumensk. Moldovsk har egne [[ISO 639]]-koder, men er ikke et eget språk.</ref><br />{{Flagg|Serbia}} [[Vojvodina]] ([[Serbia]])<br />{{Flagg|Den europeiske union|lenke}}
}}
'''Rumensk språk''' (rumensk: ''limba română''; i [[Moldova]] kalt '''[[moldovsk]]''', men offisielt fortsatt '''rumensk''') er det femte største [[romanske språk]]et i antall brukere. Det brukes som førstespråk av omkring 24–26 millioner mennesker, og  er offisielt språk i [[Romania]], [[Moldova]] og den autonome provinsen [[Vojvodina]] i [[Serbia]]. Den offisielle formen av [[moldovsk]] i Moldova er identisk med den offisielle formen av rumensk, med unntak av en mindre staveregel. Rumensk er også offisielt eller administrativt språk i forskjellige organisasjoner (som [[Den latinske union]] og [[EU]]).

Det finnes også rumensktalende i mange andre land (på grunn av emigrasjon), først og fremst i [[Italia]], [[Spania]], [[USA]], [[Canada]], [[Frankrike]], [[Israel]] og [[Tyskland]].

Rumensk språk stammer fra vulgærlatinen, språket som de romerske soldatene tok med da de erobret [[Dacia]] (dagens [[Romania]]) på 100-tallet etter Kristus. Språket har bevart en del ord og former som er forsvunnet fra de andre [[romanske språk]]ene. Blant annet bruker rumensk intetkjønn, og en del av den rike kasusbøyningen i latin er bevart. Derimot er den del av ordforrådet påvirket av nabospråk som slavisk, ungarsk og gresk.

I en undersøkelse av det representative ordforrådet i ni romanske språk fant forskerne at rumensk har kun 23 ord som kommer fra dako-trakisk, dvs. 0,96 %.<ref>{{Kilde www|url=https://www.historia.ro/sectiune/general/articol/cate-cuvinte-traco-dace-are-limba-romana|tittel=Câte cuvinte traco-dace are limba română?|besøksdato=2019-10-27|verk=www.historia.ro}}</ref>

== Historie ==
[[Fil:Romance languages and Romanian.png|right|thumb|400px|Det rumenske språkets plass i den romanske språkfamilien (engelsk tekst).]]
I antikken ble det rumenske området bebodd av [[dakere|dakerne]], et indoeuropeisk folk. I 106 ble de underkuet av [[Romerriket]], og deler av [[Dacia]] ([[Oltenia]], [[Banat]] og [[Transilvania]]) ble en romersk provins. Fra de neste 165 årene finnes det spor etter utstrakt romersk kolonisasjon i området, da regionen sto i nær kontakt med resten av Romerriket. [[Vulgærlatin]] ble administrasjons- og handelsspråk.

På grunn av trusselen fra de [[frie dakere|frie dakerne]] og [[gotere|goterne]] trakk romerne seg ut av Dacia omkring 271–275. Hvorvidt dagens rumenere er etterkommere etter dem som forlot området og slo seg ned syd for [[Donau]] eller etter dem som forble i Dacia, er et omstridt spørsmål.


På grunn av den geografiske isolasjonen, var rumensk trolig det første språket som skilte seg fra og kom bort fra påvirkningen av andre romanske språk, hvilket kan forklare hvorfor det er ett av de mest ensartede språkene i Europa. Det er mer konservativt enn andre romanske språk hva gjelder substantivenes morfologi. Rumensk har beholdt [[deklinasjon]]er, men mens latin hadde seks [[kasus]], har rumensk tre, nemlig [[nominativ]]/[[akkusativ]], [[genitiv]]/[[dativ]] og [[vokativ]], og har også beholdt [[neutrum]]. [[Verb]]enes morfologi har imidlertid undergått den samme forandring henimot sammensatte [[perfektum]]- og [[futurum]]-former som i andre romanske språk.

[[Fil:Map-balkans-vlachs.png|right|thumb|400px|Kart over Balkan med områdene som bebos av rumenere og valakere.]]

Alle rumenske dialekter antas å stamme fra et [[urrumensk|fellesrumensk]] språk brukt mellom 600- og 900-tallet, da området ble påvirket av det [[Bysants|bysantinske riket]] og rumensk ble påvirket av de [[slaviske språk]]ene. [[Arumensk]] har veldig få slaviske ord. Forskjellene innenfor den [[dakorumensk]]e dialekten (som tales i Romania og Moldova) er dessuten små. Bruken av denne ensartede dakorumenske dialekten strekker seg utenfor den rumenske statens grenser: En rumensktalende i Moldova snakker samme språk som en rumensktalende i serbisk [[Banat]], hvilket tilsier en forholdsvis sen migrasjon til de nordlige områdene.

Rumensk utviklet seg i isolasjon i forhold til de andre romanske språkene. Men språket ble påvirket av slavisk (på grunn av migrasjon/assimilasjon og føydale/kirkelige forhold), gresk (bysantinsk, deretter [[fanariot]]isk), tyrkisk og ungarsk, mens de andre romanske språkene opptok ord og språklige trekk fra [[germanske språk|germansk]].

Det eldste skriftlige dokumentet på rumensk er et brev fra 1521 skrevet av Neacșu Lupu, en valakisk handelsmann, til Johannes (Hans) Benkner, en tysk embedsmann fra [[Brașov]].

Den første boken på rumensk som ble trykt var en Katekisme fra 1544, men den er blitt borte. Den første trykte boken på rumensk som er oppbevart er et rumensk-slavisk evangelium, trykt i Sibiu mellom 1551 og 1553 av Filip Moldoveanul. Den første boken på rumensk trykt med latinske bokstaver var en samling kalvinske hymner fra 1560, trykt av Pavel Tordasi, en rumensk biskop.<ref>Al. Piru, Istoria literaturii române, Ed. Grai și suflet-Cultura națională, București, 1994, p. 14</ref>

== Klassifisering og beslektede språk ==
[[Fil:Map Roumanophone World.png|right|thumb|400px|Verdens rumenskspråklige områder.]]

Rumensk er et [[romanske språk|romansk språk]], og tilhører dermed den [[italiske språk|italiske gren]] av den [[indoeuropeiske språk]]familien. Språket har mye til felles med slike språk som [[fransk]], [[italiensk]], [[portugisisk]] og [[spansk]].

Språkene nærmest beslektet med rumensk er imidlertid de [[østromanske språk]]ene syd for Donau: [[Arumensk |arumensk/makedorumensk]], [[meglenorumensk]] og [[istrorumensk]], som av og til klassifiseres som dialekter av rumensk. Et annet navn for rumensk, brukt av språkforskere for å skille språket fra andre østromanske språk, er «dakorumensk», som henviser til området hvor det tales (det vil si et område som grovt sett tilsvarer den [[Romerriket|romerske]] provinsen [[Dacia]]).

Den rumenske varianten som tales i Moldova har blitt kalt [[moldovsk]] av [[Sovjetunionen|sovjetiske]] og senere av moldovske myndigheter, men språkforskere regner den ikke som et eget språk.

Blant de store romanske språkene er rumensk dét som ligger nærmest [[italiensk]], idet de til en viss grad er [[innbyrdes forståelige språk|innbyrdes forståelige]]. Skjønt rumensk har åpenbare leksikalske og grammatiske likheter med [[fransk]], [[katalansk]], [[spansk]] eller [[portugisisk]], er det ikke gjensidig forståelig med disse i praktisk grad, for en rumensktalende vil som regel behøve en viss kunnskap om grunnleggende grammatikk og ordforråd, for å kunne forstå selv de enkleste setninger i disse språkene (og omvendt).

I det følgende eksemplet (som betyr «Hun lukker alltid vinduet før hun spiser middag») er beslektede former markert med fet skrift:

:'''''Ea închide întodeauna fereastra înainte de a cina.''''' (rumensk)
:'''''Ea semper fenestram claudit antequam cenet.''''' (latin)
: '''''Ella''''' (eller ''lei'') '''''chiude''' sempre '''la finestra''' prima '''di cenare'''.'' (italiensk)
: '''''Elle''' ferme toujours '''la fenêtre avant de''' dîner.'' (fransk)
:'''''Ella''' siempre cierra la ventana '''antes de cenar'''.'' (spansk)
:'''''Ela''' fecha sempre a janela '''antes de cear'''.'' (portugisisk)

På den andre siden har det rumenske ordforrådet i moderne tid blitt sterkt påvirket av fransk og italiensk. Idag er det [[leksikalsk samsvar|leksikalske samsvaret]] med italiensk anslått til 77 %, med fransk til 75 %, med spansk til 71 % og med portugisisk til 72 %.

== Grammatikk ==
:''Hovedartikkel: [[Rumensk grammatikk]]''
Rumenske substantiv bøyes etter kjønn (maskulinum, femininum og neutrum), tall (entall og flertall) og kasus (nominativ/akkusativ, dativ/genitiv og vokativ). Artikler samt de fleste adjektiver og pronomen samsvarer i kjønn med substantivet de står til.

Rumensk er det eneste romanske språket der bestemte [[artikkel (ordklasse)|artikler]] er [[enklitisk]]e: Det vil si at de settes etter substantivet (som i [[nordgermanske språk]], f. eks. [[norsk]]), i stedet for foran (''proklitiske''). Som i andre romanske språk stammer de fra de latinske påpekende pronomen.

Rumensk har fire verbal-[[konjugasjon (grammatikk)|konjugasjon]]er som videre deles inn i ti konjugasjonsmønstre. Verb kan settes i fem [[Grammatisk modus|modi]], som bøyes etter person ([[indikativ]], [[kondisjonalis]]/[[optativ]], [[imperativ]], [[konjunktiv]] og [[presumptiv]]) og fire apersonale modi ([[infinitiv]], [[gerundium]], [[supinum]] og [[partisipp]])

=== Fonologi ===
:''Hovedartikkel: [[Rumensk fonologi]]''
Rumensk har syv [[vokal]]er: {{IPA|/a/}}, {{IPA|/e/}}, {{IPA|/i/}}, {{IPA|/o/}}, {{IPA|/u/}}, {{IPA|/ə/}}, og {{IPA|/ɨ/}}. I tillegg kan {{IPA|/ø/}} og {{IPA|/y/}} dukke opp i enkelte ord.

I enden av et ord, etter konsonanter (sjelden inne i et ord) kan det forekomme en kort ikke-syllabisk {{IPA|/i/}}; den symboliseres med {{IPA|/i̥/}} eller {{IPA|/ʲ/}} i [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]] og fremkommer som [[palatalisering]] av den foregående konsonanten. En tilsvarende lyd, den ustemte endelsen ''u'', forekom i eldre rumensk, men har forsvunnet fra standardspråket.

Det er også fire halvvokaler og 20 konsonanter.

====Diftonger====
Fallende diftonger: ai, au, ei, eu, ii, iu, oi, ou, ui, ăi, ău, îi, îu.

Stigende diftonger: ea, eo, ia, ie, io, iu, oa, ua, uă.

====Triftonger====
Mønstret H-V-H (hovedvokalen mellom to halvvokaler): eai, eau, iai, iei, ieu, ioi, iou, oai.

Mønstret H-H-V (glidning foran hovedvokalen); eoa, ioa.

===Det rumenske alfabetet===
Det rumenske alfabetet er som følger:

A, a (a); Ă, ă (ă); Â, â (â din a); B, b (be), C, c (ce); D, d (de), E, e (e); F, f (fe / ef); G, g (ghe / ge); H, h (ha / haș); I, i (i); Î, î (î din i); J, j (je), K, k (ka de la kilogram), L, l (le / el); M, m (me / em); N, n (ne / en); O, o (o); P, p (pe); R, r, (re / er); S, s (se / es); Ș ș (șe); T, t (te); Ț ț (țe); U, u (u); V, v (ve); X, x (ics); Z, z (ze / zet).

Det rumenske alfabetet er basert på det [[latinsk alfabet|latinske alfabetet]], og har fem bokstaver i tillegg (disse er ikke diakritika, men egne bokstaver).

===Leseregler===
Lesning av rumensk medfører at man må lære seg noen regler, som ligner dem i [[italiensk]].

* ''h'' betegner {{IPA|/h/}}
* ''j'' betegner {{IPA|/ʒ/}}
* Det er to bokstaver med et understilt komma, {{Unicode|Ș}} og {{Unicode|Ț}}, som betegner lydene {{IPA|/ʃ/}} og {{IPA|/ʦ/}}. Allografene med en [[cedille]] i stedet for et komma, ''Ș'' og ''Ț'', kom i utstrakt bruk siden karaktersettene før og i de tidlige [[Unicode]]-formatene ikke inneholdt standardformene.
* En ''i'' etter en konsonant i slutten av et ord betegner [[palatalisering]] av konsonanten (f. eks. ''lup'' {{IPA|/lup/}} «ulv», men ''lupi'' {{IPA|/ˈlu.pi̥/}} «ulver»).
* ''ă'' betegner [[schwa]], {{IPA|/ə/}}.
* Bokstaven ''e'' uttales alminneligvis som [[diftong]]en ''ie'' {{IPA|/je/}} når den står i begynnelsen av en form av verbet ''a fi'' «å være», f. eks. ''este'' {{IPA|/jeste/}} «er».  Denne regelen gjelder også personlige pronomen som begynner på ''e'', f. eks. ''el'' {{IPA|/jel/}} «han».
* ''x'' betegner enten fonemet {{IPA|/ks/}} som i ''expresie'' «uttrykk», eller {{IPA|/ɡz/}} som i ''exemplu'' «eksempel».
* Som i [[italiensk]] betegner bokstavene ''c'' og ''g'' affrikatene {{IPA|/ʧ/}} og {{IPA|/ʤ/}} foran ''i'' og ''e'', og {{IPA|/k/}} og {{IPA|/ɡ/}} ellers. Når {{IPA|/k/}} og {{IPA|/ɡ/}} følges av vokalene {{IPA|/e/}} og {{IPA|/i/}} (eller de tilsvarende [[halvvokal]]ene eller endelig {{IPA|/i̥/}} ''el.'' {{IPA|/ʲ/}}), brukes digrafene ''ch'' og ''gh'' i stedet for ''c'' og ''g'', som vist i tabellen under.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
!Gruppe
!Fonem
!Uttales
!Eksempler
|-
|ce, ci
||{{IPA|/tʃ/}}
| ''tsj'' i '''tsjekkisk''', ''ch'' i engelsk '''cheek'''
| ''cerc'' (sirkel), ''cine'' (hvem)
|-
|che, chi
||{{IPA|/k/}}
| ''k'' i '''kelner''', engelsk '''kiss'''
| ''chem'' (jeg roper), ''chimie'' (kjemi)
|-
|ge, gi
||{{IPA|/dʒ/}}
| ''j'' i engelsk '''jelly''' og '''jigsaw'''
| ''ger'' (frost), ''gimnast'' (gymnast)
|-
|ghe, ghi
||{{IPA|/ɡ/}}
| ''g'' i '''genser''', '''gitter'''
| ''ghețar'' (isbre), ''ghid'' (guide)
|}

==Språkprøve==
Norsk tekst:
:Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
::([[Menneskerettighetserklæringen]])
Moderne rumensk – uthevede ord er franske eller italienske [[lånord]]:
: Toate ființele '''umane''' se nasc '''libere''' și '''egale''' în '''demnitate''' și în drepturi. Ele sunt înzestrate cu '''rațiune''' și '''conștiință''' și trebuie să se '''comporte''' unele față de altele în '''spiritul''' '''fraternității'''.

Rumensk, uten franske eller italienske ord – uthevede ord er slaviske lånord:
: Toate ființele omenești se nasc '''slobode''' și '''deopotrivă''' în '''destoinicie''' și în drepturi. Ele sunt înzestrate cu cuget și înțelegere și '''trebuie''' să se poarte unele față de altele după firea frăției.

Rumensk, uten lånord:
: Toate ființele omenești se nasc nesupuse și asemenea în prețuire și în drepturi. Ele sunt înzestrate cu cuget și înțelegere și se cuvine să se poarte unele față de altele după firea frăției.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [http://www.seelrc.org:8080/grammar/pdf/stand_alone_romanian.pdf Romanian Reference Grammar, av Dana Cojocaru, Universitetet i București (183 sider) - 4.6 MB - pdf]
* {{Språkikon|nn}} Ola I. Breivega: [https://språkrådet.no/templates/Page.aspx?id=8026 Rumensk på ymiskvar lei] {{Wayback|url=https://xn--sprkrdet-c0ac.no/templates/Page.aspx?id=8026 |date=20220627114822 }} i Språkrådets «Språknytt» (nr. 4, 2005).
{{InterWiki|kode=ro|språk=rumensk}}

{{Romanske språk}}
{{EUs offisielle språk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romanske språk]]
[[Kategori:Språk i Israel]]
[[Kategori:Språk i Moldova]]
[[Kategori:Språk i Montenegro]]
[[Kategori:Språk i Romania]]
[[Kategori:Språk i Russland]]
[[Kategori:Språk i Serbia]]
[[Kategori:Språk i Ukraina]]
[[Kategori:Språk i Ungarn]]
[[Kategori:Den europeiske unions offisielle språk]]