Redigerer Rulletrapp

[[Fil:Escalators Canary Wharf.jpg|thumb|Rulletrapper på [[London Underground]]]]
En '''rulletrapp''' er en innretning for å transportere mennesker fra et lavere liggende sted til et høyere liggende sted eller omvendt. De er brukt mye der det er stor trafikk mellom to etasjer siden de kan ta unna mange flere mennesker enn en [[heis]].

== Historie ==
Oppfinnelsen av rulletrappen tillegges amerikanerne George Wheeler og Charles Seeberger, selv om amerikanerne Nathan Ames og Jesse W. Reno hver for seg hadde tatt patent på rulletrapper, i henholdsvis 1859 og 1892, uten at de noen gang ble bygd.<ref>Ames, N.  "Revolving Stairs," U. S.  Patent 25076. 9. august 1859.  Tilgjengelig hos: http://uspto.gov</ref><ref>Reno, Jesse W.  "Endless Conveyer or Elevator," U. S. Patent 47091815.  Mars 1892.  Tilgjengelig hos: http://uspto.gov</ref> Charles Seeberger kjøpte Wheelers patent og videreutviklet denne og bygde en prototype i 1899. En rulletrapp uten trinn hadde for øvrig blitt bygd i London allerede i 1898.<ref>Lancaster, Bill.  ''The Department Store: a Social History''.  London: Leicester University Press, 1995: 50.</ref> Seeberger gikk sammen med heisprosenten Otis og produserte en rulletrapp som vakte stor oppmerksomhet på [[Verdensutstillingen i Paris (1900)]]. Etter dette fikk rulletrapper raskt stor utbredelse, særlig i USA.

== Virkemåte ==
Rulletrapper består av trinn som dras rundt av [[kjede]]r, og brukes ved at en trer opp på et trinn og blir transportert til toppen der trinnet går under beltet. Det er vanlig at man stiller seg på høyre side hvis man skal stå i ro, slik at de som skal gå i rulletrappen kan få gå forbi på venstre side. I rulletrappene i [[Londons undergrunnsbane]]r står det skilt som oppfordrer til dette.

Rulletrapper er bygd opp på den måten at det er hovedkjeder på begge sider langs hele rulletrappen som trinn blir festet i. Hovedkjedene (helt likt sykkelkjeder, bare ca. 20 ganger så stort) løper langs sidene på rulletrappen og snur i bue oppe og nede (øvre og nedre vendestasjon). Alle trinn er festet til kjedene med stor presisjon slik at rillene på trinnene går inn hverandre for å unngå klemfare i form av å kunne få en finger eller lignende mellom. Trinnene følger kjedene hele veien rundt. Det er også et drivkjede i øvre vendestasjon som er koblet til motor og snekke som trekker hovedkjedene og trinnene rundt. En motor er på mellom 5 og 9&nbsp;[[Watt#Kilowatt|kW]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Transportmidler]]
[[Kategori:Introduksjoner i 1900]]
[[Kategori:Trapper]]