Redigerer Rudolf Klug

{{Infoboks biografi}}
'''Rudolf Klug''' (1905–1944) var en tysk kommunistisk [[pedagog]], [[motstandsmann]] mot nazismen og offer for nazistene.

== Liv ==
Klug kom fra en arbeiderfamilie i [[Hamburg]]. Faren hans var havnearbeider. Allerede som elleveåring måtte han bidra til familiens levebrød. Siden han var flittig og selv i stor grad dekket utgiftene til studiene sine, studerte han [[pedagogikk]] etter å ha oppnådd sin høyskoleeksamen. Etter å ha fullført [[Eksamen|eksamenene]] sine, fikk han jobb ved den frie, reformpedagogiske [[Telemann]]-skolen. Klug utviklet et personlig forhold til elevene sine. Han støttet ideen om videreutdanningsmuligheter for arbeiderungdommen og var med på å grunnlegge „[[Arbeiderbevegelsen|Proletarische Volksheim-Jugend]]“. I 1929 ble han medlem av [[Kommunistischer Jugendverband Deutschlands|Den kommunistiske ungdomsforeningen i Tyskland (KJVD)]]. Siden han tilhørte dem som borgerlige rådsmenn mistrodde på grunn av hans nærhet til KPD, ble han i 1931 også medlem av Interessenforeningen for opposisjonslærere (IOL). Etter at KPD hadde oppstilt ham som kandidat til bystyrevalget, ble han i 1931 avskjediget fra lærerstillingen. Etter at foreldre og elever protesterte, ble avskjedigelsen, med støtte fra overordnede skoleinspektør Fritz Köhne, omgjort til en forflytning til skolen i ''Breitenfelder Straße''.

Etter [[Machtergreifung|maktoverføringen til NSDAP]] i 1933 ble han helt fjernet fra undervisningstjenesten. Han hadde også offentlig uttalt seg mot likestillingen av fagforeningene. Fra nå av tjente han til livets opphold i en kafébutikk, der han fraktet kaffe til kundene med sykkel. Ledelsen av IOL hadde besluttet å dele seg opp i mindre grupper; en av dem ble nå ledet av Klug. Som sjåfør i kundeservice kunne han opprettholde forbindelsen til de andre, dele ut antifascistiske skrifter og koordinere tiltak. Da Gestapo ble kjent med hans motstandsarbeid, ble han 25. mai 1933 tatt i „beskyttelsesfange“. En domstol dømte ham til ett års [[fengselsstraff]]. Da han ble løslatt, måtte han utføre tvangsarbeid i ungdomshjemmet „Puan Klent“ på [[Sylt]]. Etterpå fortsatte han kundeservice i kafébutikken til motstandsmannen Kurt Adams<ref>{{Webarchiv|url=http://verfolgte.spd-hamburg.de/dokumente/Wegweiser-Widerstand-internet.pdf|wayback=20120815195325|text=Archivierte Kopie|archiv-bot=2019-05-11 02:32:21 InternetArchiveBot}}</ref> og kunne dermed styrke forbindelsen til de andre IOL-lærergruppene. I 1935 ble han på nytt arrestert og dømt av en domstol for „[[forræderi]]“ til en fengselsstraff i ukjent lengde. Igjen ble han offer for en massarrestasjon av [[Gestapo]] i 1937, med umiddelbar innsettelse i [[konsentrasjonsleiren Sachsenhausen]]. Etter løslatelsen fra konsentrasjonsleiren sluttet han seg i 1940 til motstandsgruppen „Bästlein-Jacob-Abshagen“. Etter at hans fratatte „verneplikt“ ble gjenopprettet, ble han i 1941 innkalt til Wehrmacht og først stasjonert i krigsfangenskapet Stalag X-B Sandbostel og fra juli 1943 i et krigsfangenskap i Norge for vakthold av [[Sovjetiske fanger i Norge under andre verdenskrig|sovjetiske krigsfanger]]. Denne funksjonen benyttet han til å etablere kontakter med sovjetiske fanger og fengslede norske motstandsmenn. Den 26. februar 1944 ble han arrestert, mistenkt for å ha gitt sovjetiske krigsfanger mulighet til å rømme til det nøytrale [[Sverige]], men han klarte å rømme og skjule seg. Han ble imidlertid forrådt og arrestert igjen. Den 15. mars 1944 dømte en krigsrett ham til døden. Dommen ble 28. mars 1944 fullbyrdet. Rudolf Klug hviler på krigsgravplassen i [[Narvik]].

Rudolf Klug var gift med Margareta.

== Æresbevisninger ==
[[Fil:Rudolf_Klug.jpg|miniatyr|En snublestein For Rudolf Klug i Barmbeker Strainois 93 i Winterhude]]

* I 1981 bestemte Eimsbüttel bydelspartement å gi navn til gatene i et planlagt nybyggeområde etter elleve motstandsmenn. Dette førte til navngivningen av en gate som fikk navnet „Rudolf-Klug-Weg“.
* Bydelens komité i bydelen Niendorf besluttet å oppføre et minnesmerke for de elleve motstandsmennene og naziofferne. I 1987 skapte Düsseldorf-kunstneren Thomas Schütte minnesmerket „Tisch mit 12 Stühlen“, der en stol er viet til Rudolf Klug.
* Før hans bolig i Barmbeker Straße 93 i Hamburg-Winterhude er det lagt ned en stein som minnes ham, og en annen er lagt foran bydelsskolen Eppendorf.

== Litteratur ==

* Edith Burgard, Herbert Diercks, Rose-Marie Sørensen: ''Rudolf Klug-en lærer tilpasser seg ikke''. Med et forord av B. Halfpap. Ed.: Bund der Antifaschisten I Hamburg, 1982.

== Nettlenker ==

* [http://www.gymnasium-ohmoor.de/index.php?page=geschichte Biografi Av Rudolf Klug]{{Død lenke}}. Tilgang 25. august 2011.

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Klug, Rudolf}}
[[Kategori:Tyskere]]
[[Kategori:Fanger i Sachsenhausen]]
[[Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Personer fra Hamburg]]
[[Kategori:Medlemmer av KPD]]