Redigerer Rudolf Kerner

{{Infoboks biografi}}
'''Rudolf Kerner''' (født [[21. februar]] [[1910]] i [[Saarbrücken]] i [[Tyskland]], død [[1998]])<ref>{{Kilde www |url=http://www.stiftelsen-arkivet.no/gestaspistene_pa_arkivet |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-21 |arkiv-dato=2020-05-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200506072334/https://www.arkivet.no/gestaspistene_pa_arkivet |url-status=død }}</ref> var en tysk [[SS]]-offiser som var sjef for det [[Sicherheitspolizei|tyske sikkerhetspolitiet]] i [[Kristiansand]] fra 1941. Han var han ansvarlig for flere tilfeller av [[tortur]] og drap på fanger.

Kerner ble etter krigen dømt til døden, men dette ble omgjort til [[Livstidsfengsel|livstid]]. Han ble løslatt allerede i 1953 og [[Deportasjon|deportert]] til Tyskland.

== Bakgrunn ==
Etter å ha tatt [[Examen artium|artium]] i Saarbrücken gjennomførte Kerner en ett-årig yrkesutdannelse ved en skomakerfagskole i [[Pirmasens]], og deretter arbeidet han fra 1932 til 1936 i sin mors skobutikk. I 1935 ble han medlem i [[NSDAP]]. Da butikken ble solgt søkte Kerner om en stilling i politiet, og ble opptatt som politiaspirant hos Statspolitiet i Saarbrücken. I juli 1937 besto han en opptaksprøve til Det kriminaltekniske institutt (som senere endret navn til politilederskole) i Berlin. Kerner begynte som elev ved denne lederskolen i februar 1938, og etter bestått eksamen ble han utnevnt til assisterende Kriminalkommissar og beordret til Statspolitiembedet i [[Linz]] med virkning fra 1. mars 1939. Der gjennomgikk han ytterligere et halvt års praktisk opplæring før han ble utnevnt til Kriminalkommissar på prøve.

== De første krigsårene ==
[[Fil:Rudolf Kerner Skrekens hus.JPG|thumb|Utstilling fra «Skrekkens hus» i Kristiansand som viser den lokale Gestapo-sjefen Rudolf Kerner i sitt kontor i [[Statsarkivet]] i byen. Arkivet er i dag det eneste bevarte Gestapo-hovedkvarter i Norge.]]
1. februar 1940 ble Kerner forfremmet til Kriminalkommissar, og fikk sin egen avdeling som skulle jobbe med saker mot [[Kommunisme|kommunister]]. Avdelingen hadde imidlertid lite å gjøre, og Kerner ble i tillegg gitt kommandoen for en spesialavdeling som etterforsket saker vedrørende homoseksualitet og illegale [[Abort|aborter]]. I juli 1941 ble han beordret til [[Wiesbaden]], hvor han ble utnevnt til [[SS-Obersturmführer]]. Deretter ble han beordret til en [[Einsatzkommando]] i [[Metz]], hovedstaden i [[Lorraine]]-regionen i Frankrike.

Den 30. august 1941, etter at han egentlig var blitt beordret tilbake til Linz, fikk Kerner ordre om å melde seg i Oslo så snart som mulig. Han ankom der den 3. september og ble beordret til å ta ledelsen for [[Sicherheitspolizei]] i Kristiansand.

== Kristiansand ==
I [[1942]] overtok [[Gestapo]] [[Statsarkivet i Kristiansand]]. Den lokale Gestapo-sjefen var Rudolf Kerner, og det var han som bestemte hvem som skulle avhøres. I løpet av krigen var rundt 3 500 nordmenn fra Sørlandet arrestert på Arkivet i mer enn fire dager. Over 400 ble hensynsløst [[tortur]]ert og pint av det tyske sikkerhetspolitiet ([[Gestapo]]), og 162 omkom i [[konsentrasjonsleir]]er eller ble henrettet.<ref>[http://dev.stiftelsen-arkivet.no/index.php?id=23 Stiftelsen Arkivet: ''Arkivets historie'']</ref> En av de torturerte var motstandsmannen [[Louis Hogganvik]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.stiftelsen-arkivet.no/louis_hogganvik |tittel=Stiftelsen Arkivet: ''Louis Hogganvik - Valgte å ta sitt eget liv'' |besøksdato=2010-04-25 |arkiv-dato=2008-10-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081020073312/http://www.stiftelsen-arkivet.no/louis_hogganvik |url-status=død }}</ref> Navnene er preget på en [[bauta]] utenfor bygningen. «Skrekkens hus», som Arkivet ble kalt, er i dag det eneste bevarte Gestapo-hovedkvarter i [[Norge]], og fremstår nesten autentisk.

Han nådde graden i [[Hauptsturmführer]] i SS.

== Rettsoppgjøret etter krigen ==
I [[1946]] avla Kerner flere rapporter om det tyske sikkerhetspolitiets aksjoner på [[Sørlandet]] under [[den andre verdenskrigen]] sammen med det norske [[Statspolitiet]]. Rapportene inngikk trolig i en samlet framstilling til bruk som felles avhørsdokument i landssviksaker og rettssakene mot tyske [[Gestapo]]-folk. Originalrapportene finnes trolig på [[Riksarkivet]] i [[Oslo]], og gjenparter finnes ved [[Statsarkivet i Kristiansand]] og visstnok også ved [[Norges Hjemmefrontmuseum]].

Kerner og hans medarbeidere ble den 16. juni 1947 dømt til døden for forbrytelser mot straffelovens § 233, jf. lov nr 14 av 13. desember 1946 – forbrytelser mot norske patrioter. Kerner ble opprinnelig tiltalt for blant annet å ha henrettet en rekke sovjetiske krigsfanger. Grunnlaget for tiltalen var at samtlige av disse drapene var gjennomført uten at det forelå dom eller rettsbehandling. Likevel frifant [[Høyesterett]] Kerner på dette punktet, da det var mangelfullt bevisgrunnlag for hvorvidt minstekravene for en lovlig henrettelse var blitt oppfylt. Dødsstraffen ble i 1948 omgjort til livsvarig fengsel. Kerner ble løslatt i oktober 1953 og returnert til Tyskland.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.stiftelsen-arkivet.no/rudolf-kerner Rudolf Kerner] {{Wayback|url=http://www.stiftelsen-arkivet.no/rudolf-kerner |date=20130321101812 }}  www.stiftelsen-arkivet.no/rudolf-kerner

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Kerner, Rudolf}}
[[Kategori:Personer fra Saarbrücken]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:Gestapo-personell]]
[[Kategori:SD-personell]]
[[Kategori:Tyske politifolk]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:SS-personell i det tyskokkuperte Norge]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser]]