Redigerer Rudolf Clausius

{{infoboks forsker}}
'''Rudolf Julius Emanuel Clausius''' (født [[2. januar]] [[1822]] i [[Köslin]], død [[24. august]] [[1888]] i [[Bonn]]) var en tysk [[fysikk|fysiker]]. Han er i dag mest kjent som grunnleggeren av moderne [[termodynamikk]]  som han selv kalte ''mekanisk varmeteori''. I denne forbindelsen formulerte han [[termodynamikkens første hovedsetning|termodynamikkens første]] og [[termodynamikkens andre hovedsetning|andre hovedsetning]]. Dette ledet han til å innføre begrepet [[entropi]] som er av grunnleggende betydning i [[fysikk]]en. Han arbeidet ved flere universiteter og ga også grunnleggende arbeid til forståelsen av atmosfærisk [[optikk]], hva som skjer under [[elektrolyse]] og videreføring av [[kinetisk teori]]. På slutten av sitt liv beviste han det generelle [[virialteoremet]] i mekanikken som har vært til stor betydning med mange forskjellige anvendelser.

== Vitenskapelig liv ==

Han ble født 1822 i [[Köslin]] som ligger i dagens Polen, men som på den tiden lå i den tyske provinsen [[Pommern]]. Etter å ha fått sin første utdannelse ved gymnasiet i [[Stettin]], ble han uteksaminert i 1844 fra [[Universitetet i Berlin]] etter studier i fysikk og matematikk. Tre år senere i 1847 mottok han sin [[doktorgrad]] fra Universitetet i Halle med et arbeid om optiske fenomen i atmosfæren. Dette gjaldt spesielt fargen på himmelen, hvorfor den er blå om dagen og ofte rødlig ved soloppgang og solnedgang.

Noen år senere ble han professor ved det som idag heter [[Technische Universität Berlin]]  (TU) og også ''privatdozent'' ved [[Universitetet i Berlin]].  Det var i denne perioden han skrev sitt mest kjente arbeid ''Über die bewegende Kraft der Wärme''  <ref>{{Citation| author=Clausius, R.  | title=Über die bewegende Kraft der Wärme | journal =Annalen der Physik  | volume =79 | pages=368–397, 500–524.| year =1850 }}</ref> hvor han undersøkte mer nøyaktig hvordan mekanisk arbeid kan utvinnes fra dampmaskiner eller fra varme mer generelt. De grunnleggende ideene var allerede lagt av den franske ingeniør [[Nicolas Léonard Sadi Carnot|Carnot]]. Clausius formulerte sine resultat i to fundamentale lover som  er det fundamentale grunnlag for dagens termodynamikk<ref> {{Citation| author= Zemansky, Mark W. |title= Heat and Thermodynamics |publisher = Mc-Graw-Hill Book Company Inc. | year=1968}} </ref>.  [[termodynamikkens første hovedsetning|Første hovedsetning]] sier

:: '''1: Die Energie der Welt ist konstant'''

og gjelder energiens bevarelse. Energi kan ikke forsvinne eller oppstå av seg selv, bare gå over i andre former. Noen år senere etter å ha innført begrepet [[entropi]] i denne sammenhengen, formulerte han  [[termodynamikkens andre hovedsetning]] som

:: '''2: Die Entropie der Welt strebt immer einem Maximum zu'''

Denne fundamental naturlov fikk først sin fulle forklaring av [[Boltzmann]] ved bruk av [[statistisk mekanikk]] for partiklene som utgjør substansen i det termodynamiske systemet.

I 1855 ble han utnevnt til professor ved [[ETH]] i Zürich hvor han ble til 1867. Her arbeidet han i en periode med å bedre forståelsen av [[elektrolyse]] og foreslo at molekylene som bidro, kunne løse seg opp i mindre enheter. Dette var lenge før man hadde noen teori for hvordan molekyler var oppbygd av atomer. Clausius undersøkte på denne tiden også [[faseovergang]]er og fikk navnet sitt knyttet til det som i dag kalles [[Clausius-Clapeyron-ligningen]] som tidligere var etablert av den franske fysiker Clapeyron. Etterhvert gikk hans forskningsarbeid i retning av [[kinetisk teori]] hvor han innførte det sentrale begrepet [[kinetisk teori|midlere fri veilengde]].

Etter mange år i Zürich kom han i 1869 til [[Bonn]] etter et kort opphold i [[Würzburg]]. Hans siste, viktige bidrag til fysikken var etableringen av [[virialteoremet]] i 1870. Det gir en streng relasjon mellom midlere [[kinetisk energi|kinetisk]] og [[potensiell energi]] i et stasjonært, mekanisk  system. Teoremet er bl.a. av stor betydning i [[astrofysikk]]en hvor det la grunnlaget  for den første påvisning av [[mørk materie]] i Universet. Clausius døde i Bonn 1888.

Han deltok som hjelpearbeider under [[den fransk-tyske krig]] og ble såret i strid. Han ble tildelt [[Jernkorset]] for sin innsats.

== Utmerkelser ==
* [[Vitenskapsåret 1859|1859]] - Innvalgt som medlem i ''Institution of Engineers and Shipbuilders in Scotland''
* [[Vitenskapsåret 1868|1868]] - Innvalgt som medlem i ''Royal Society of London''
* [[Vitenskapsåret 1878|1878]] - Innvalgt som medlem av  [[Kungliga Vetenskapsakademien]] i Stockholm
* [[Vitenskapsåret 1879|1879]]  - Mottar [[Copleymedaljen|Copley-medaljen]] i London
* [[Vitenskapsåret 1880|1880]]  - Innvalgt som utenlandsk medlem av [[Accademia Nazionale dei Lincei]] i Roma
* [[Vitenskapsåret 1880|1880]] - Innvalgt som medlem i Vitenskapsselskapet  [[Leopoldina]] i Halle
* [[Vitenskapsåret 1882|1882]] - Mottar ''Poncelet-prisen'' i Paris
* [[Vitenskapsåret 1888|1888]] - Mottar ordenen ''Pour le Mérite für Wissenschaft und Kunst'' i Berlin
* [[Vitenskapsåret 1935|1935]] - Et krater på månen får hans navn av [[IAU]]

== Se også ==
* [[Termodynamikk]]
* [[Varme]]
* [[Perpetuum mobile]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Copleymedaljen 1851-1900}}
{{Autoritetsdata}}
{{portal|Tyskland}}
{{STANDARDSORTERING:Clausius, Rudolf}}
[[Kategori:Personer fra Koszalin]]
[[Kategori:Tyske fysikere]]
[[Kategori:Prøyssisk militærpersonell]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Mottakere av Copleymedaljen]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1870)]]
[[Kategori:Personer fra den fransk-tyske krig]]
[[Kategori:Termodynamikk]]