Redigerer Rudolf Broby-Johansen

{{Infoboks biografi}}
'''Rudolf Kristian Albert Broby-Johansen''', oftest omtalt som '''Broby-Johansen''' (1900–1987) var en [[Danmark|dansk]] [[kommunist]]isk kunstpedagog, [[forfatter]], [[skribent]] og kulturdebattant, sønn av  slottsgartner og [[blikkenslager]] Rasmus Johansen (1872–1913) og [[budeie]] Anna Andersdatter (1864–1943).<ref>Harding, Merete; Jensen, Erik Vagn: «R. Broby-Johansen» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 4. februar 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/R._Broby-Johansen]</ref>

I årene 1932-35 utga han sitt eget [[tidsskrift]], ''Frem'', sammen med [[avis]]en ''[[Information]]'' regnet som noe av det beste fra 1930-årenes danske [[marxisme]]; som [[forlag]] samarbeidet ''Frem'' med den norske gruppen [[Mot Dag]] der Broby-Johansen var medlem.<ref>[https://www.leksikon.org/art.php?n=1278 «Broby Johansen», ''leksikon.org'']</ref> 

== Bakgrunn==
Selv hevdet han at han verken hadde noen [[eksamen]] eller fast arbeid «''før jeg ble [[statens kunstnerlønn|statslønnet dansk forfatter]] i 1956''». Han vokste opp i [[landsby]]en Lunde på [[Fyn]] og gikk på [[Indre Mission|indremisjonens]] [[gymnas]], en [[kostskole]] i [[Haslev]] på [[Sjælland]], før han ga seg i kast med voksenlivet som [[frilanser|frilans-skribent]].<ref>[https://biografiskleksikon.lex.dk/R._Broby-Johansen «Broby-Johansen», ''Dansk biografisk leksikon'']]</ref> Foreldrene var fattige, og faren hans ble tidlig syk, så sønnen måtte bidra ved å gå rundt og spille [[fiolin]] for bøndene. Etter farens død rundt 1911 var det at familien flyttet til Haslev, der moren fikk arbeid på en gård. Som [[tenåring]] ville Broby-Johansen bli dikter, og debuterte i 1920 med et lite [[prosa]]stykke i tidsskriftet ''Klinte''. Samme året var han medstifter av ''Kommunistisk Studenterfraktion'' som formann.<ref>[https://www.leksikon.org/art.php?n=1278 «Broby Johansen», ''leksikon.org'']</ref>

== Forfatter, rettssak og skandale ==
I 1922 fulgte diktsamlingen ''Blod'', 16 dikt som forskrekket samtiden med sin råskap, men siden er anerkjent som startskuddet på dansk [[modernisme]]. På grunn av ''Blod'' ble Broby-Johansen anklaget for og funnet skyldig i u[[sedelighet]]. Han anket dommen fordi han mente den var for mild. I sin forsvarstale uttalte han i rettssalen at et nåtidsmenneske «''som ikke er for feig eller imbesil til å se sin samtid i øynene''», burde fokusere tankene på de pågående «''militære millionmord''» og «''kapitalens sjelelige milliardmord''».<ref>{{Kilde www|url=https://litteratursiden.dk/analyser/broby-johansen-rudolf-blod|tittel=Broby-Johansen, Rudolf - Blod {{!}} Litteratursiden|besøksdato=2025-01-30|språk=da|verk=litteratursiden.dk}}</ref> Fem dager etter at ''Blod'' var utgitt, prøvde justisdepartementet å ta beslag i opplaget, men 621 av 700 eksemplarer var alt i omløp. Boten på kr 300, subsidiært 14 dagers fengsel, ble i [[landsret]]ten gjort betinget; men først i 1968 ble ''Blod'' gjenutgitt.<ref>[https://www.leksikon.org/art.php?n=1278 «Broby Johansen», ''leksikon.org'']</ref> 

Broby-Johansen ble tidlig enkemann, da hans første kone. Karen Bjarnov (1901-27), døde ung.<ref>Harding, Merete; Jensen, Erik Vagn: «R. Broby-Johansen» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 4. februar 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/R._Broby-Johansen]</ref> I 1926 oppfordret han folk til å stemme på [[Socialdemokratiet]] fremfor kommunistene, og ble deretter ekskludert av DKP, det danske kommunistpartiet. Høsten 1928 presenterte han den første danske utgaven av det franske bladet ''Monde'', men politikeren Arne Munch-Petersen (1904-40)<ref>Dam, Poul; Harding, Merete: «Arne Munch-Petersen» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 4. februar 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Arne_Munch-Petersen]</ref> fra DKP kontrollerte bladets innhold. I en generalforsamling i desember 1929 seiret likevel styret med Broby-Johansen som formann. DKP befant seg i dyp krise, og i 1932 endret ''Monde'' navn til ''Plan'' og ble et rent partiorgan med forfatterne [[Hans Kirk]] og [[Hans Scherfig]] i [[redaksjon]]en. I 1931 tiltok angrepene på Broby-Johansen fra kommunistisk hold, og ''Arbejderbladet'' skrev: «''Stinkdyret Brob Johansen opptrer igjen. Marodøren'' (dvs. «[[Desertering|desertøren]]») ''opptrer kun i situasjoner hvor det er avgjørende for Socialdemokratiet å skape forvirring i [[arbeiderklasse]]n!''» Utover i 1930-årene, under [[Moskvaprosessene|Moskva-prosessene]], ble Broby-Johansen kalt både «[[trotskist]]» og «[[nazist]]» av kommunistene.<ref>[https://www.leksikon.org/art.php?n=1278 «Broby Johansen», ''leksikon.org'']</ref> 

Da ''Frem'' la ned i 1935, gikk Broby-Johansen i stedet inn i den rollen som kunstformidler han skulle bli så kjent for. Han regnet fremskritt som en [[naturlov]], der alt gradvis finner sin rette plass. Særlig kjent er han for en rekke populære [[fagbøker]] der han fra et [[sosiologi]]sk og [[marxistisk]] utgangspunkt formidlet [[kunst]] og [[kulturhistorie]] for «vanlige folk». Hans utgangspunkt var at <u>alle</u> kan se på bilder,<ref>[https://www.leksikon.org/art.php?n=1278 «Broby Johansen», ''leksikon.org'']</ref> som da han i 1948 utga ''Den danske billedbibel: de middelalderlige kalkmalerier i de danske kirker'' om hvordan [[kalkmaleri]]ene skulle tolkes. 

Broby-Johansen giftet seg for andre gang i 1937 i [[Riga]] med Aina Pogina (1912-2000) som var født i [[Irkutsk]].<ref>Harding, Merete; Jensen, Erik Vagn: «R. Broby-Johansen» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 4. februar 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/R._Broby-Johansen]</ref> Året etter utga hun en samling av 22 [[Latvia|latviske]] ''dainas'' ([[folkevise]]r).<ref>[https://www.antikvariat.net/nb/vga850583-toogtyve-dainas-lettiske-folkeviser-johansen-aina-pogina-overs-vangsgaards-antikvariat Aina Pogina Johansen: ''22 dainas'']</ref> Han ligger gravlagt på Lunde kirkegård på Fyn.<ref>[https://gravsted.dk/person.php?navn=broby-johansen «R. Broby-Johansen», ''gravsted.dk'']</ref>

== Bibliografi ==
Lista viser bøker som er utgitt på [[norsk]]. Mange av bøkene ble også oversatt til [[svensk]].
* 1932: ''Kunst og klasse.''
* 1947: ''Hverdagskunst – verdenskunst: en oversikt over stilutviklingen i Europa'' (også utgitt i 1978).
* 1948: [https://bibsok.no/?tnr=1391105 ''Den danske billedbibel: de middelalderlige kalkmalerier i de danske kirker.'']
* 1954: ''Kropp og klær.''
* 1962: ''[[Æsops fabler|Den lille Æsop]]: 59 av de gamle dyrefabler.''
* ''Vi ser på kunst fra oldtiden.''
* 1975: ''Svart på hvitt: en politisk billedbok.''
* 1970: ''Kunstordbok.''
* 1978: ''Ismene: modernismens kunsthistorie i 175 bilder.''
* 1982: ''Sort og rødt: 64 grafiske glimt.''
* 1990: ''Gledens kunst.''
* 1993: ''Sportens kunst.''

== Priser og utmerkelser ==
* {{Litteraturåret|1949}}: [[Gyldendals boklegat]]
* [[litteraturåret 1970|1970]]: [[Holbergmedaljen]] 
* [[litteraturåret 1975|1975]]:  [[Dansk Forfatterforening]]s Faglitterære Pris 
* [[litteraturåret 1980|1980]]: [[LOs kulturpris]]
* [[litteraturåret 1984|1984]]:  [[PH-prisen]] 
* [[litteraturåret 1985|1985]]: [[Æresdoktor]] ved [[Odense universitet]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|da}} [http://www.leksikon.org/art.php?n=1278 Dansk leksikonbiografi med bilde]
* {{språkikon|da}} [http://www2.kb.dk/guests/natl/db/bv//00/6/index3.htm Om Broby-Johansens tidlige karriere]


{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Broby-Johansen, Rudolf}}
[[Kategori:Danske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Statens Kunstfonds hædersydelse]]
[[Kategori:Mottakere av Holberg-medaljen]]
[[Kategori:Personer fra Fyn]]
[[Kategori:Personer fra Aalborg]]