Redigerer Royal Society

{{koord|51|30|21|N|0|7|57|V|vis=tittel}}
{{Infoboks organisasjon
| navn = The Royal Society of London for Improving Natural Knowledge
| motto = ''Nullius in verba''<br />([[latin]] for «ta ingens ord for det»)
}}
'''Royal Society''' (fullt navn ''The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge'') er et vitenskapssamfunn i [[London]] som ble grunnlagt i 1660 ved [[Gresham College]] rett etter en forelesning av [[Christopher Wren]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://royalsociety.org/about-us/history/|tittel=History of the Royal Society {{!}} Royal Society|forfattere=|dato=|språk=en-gb|verk=royalsociety.org|forlag=|sitat=}}</ref> Samfunnet nevnes første gangen som «kongelig» påfølgende år, og gjør hevd på å være det eldste eksisterende lærde samfunn i sitt slag.<ref>[[Det tyske vitenskapsakademi Leopoldina]] ([http://www.leopoldina-halle.de/cms/en.html Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina]   {{Wayback|url=http://www.leopoldina-halle.de/cms/en.html |date=20080321043927 }}) gjør krav på å være det eldste kontinuerlige og eksisterende samfunnet ettersom den nåværende organisasjonen sporer sin røtter tilbake til dannelsen i 1652 av hva som da ble kalt for ''Academia Naturae Curiosorum''. Imidlertid ble Royal Society gitt kongelig charter i 1660 og Leopoldina i Tyskland ble ikke offisielt gitt charter før i 1687.</ref> Det fungerer som et vitenskapsakademi for Storbritannia og mottar finansiering fra regjeringen. Medlemskap, gitt for livet, blir belønnet til [[vitenskap]]elige forskere etter at de er valgt av eksisterende medlemmer, og det betraktes som en stor ære. Svenske [[Carl von Linné]] (1707–1778), ble utenlandsk medlem den 3. mai 1753.

Royal Society fungerer som [[Storbritannia]]s nasjonale [[vitenskapsakademi]] og utgjør en medlemsorganisasjon i [[Science Council]] (det britiske vitenskapsrådet).{{tr}} Medlemmenes antall er 1240 (''fellows'' – forkortes som FRS og plasseres etter medlemmenes navn) som velges blant vitenskapsmenn i Storbritannia, [[Irland]], og [[Samveldet av nasjoner]]. Forskere fra andre land kan også velges til en av de 125 stolene for utenlandske medlemmer (''foreign members'' – ForMemRS). 

== Historie ==
=== Opprettelsen ===
[[Fil:RoyalSocCOA20040420.jpg|thumb|upright|Våpenskjold for Royal Society i glassmaleri. Motto: 'Nullius in verba'.]]
Royal Society ble grunnlagt i [[1660]], kun noen få måneder etter at kong [[Karl II av England]] var blitt restaurert, av medlemmer av ett eller to enten hemmelige eller uformelle samfunn. Royal Society nøt tilliten og den offisielle støtten til det gjeninnførte monarkiet. Den «nye» eller «eksperimentelle» form for [[filosofi]] hadde generelt blitt nedvurdert av [[Aristoteles|aristoteliske]] akademier, men det hadde blitt fremmet av [[Francis Bacon]] i hans bok ''[[Det nye Atlantis]]'' ([[1627]]).

[[Robert Boyle]] viser til det «usynlige collage» så tidlig som [[1646]]. Et møte for å grunnlegge et nytt vitenskapssamfunn ble holdt i lokalene til Gresham College i Bishopsgate den [[28. november]] [[1660]], rett etter en forelesning av [[Christopher Wren]], som på den tiden hadde et professorat i [[astronomi]] ved Gresham. Grunnleggergruppen besto av 12 naturfilosofer (altså [[Fysikk|fysikere]]), inkludert [[Robert Boyle]], [[John Wilkins]] og Wren, som besluttet å danne en «Colledge for the Promoting of Physico-Mathematicall Experimentall Learning» («kollegium for fremme av eksperimentell kunnskap i fysikk og matematikk»), og som skulle møtes ukentlig for å overvære eksperimenter og diskutere vitenskap.<ref name=":0" /> Ved et andre møte en uke senere kunne [[Robert Moray]], en innflytelsesrik [[Frimureri|frimurer]] som hadde hjulpet til å organisere den offentlige framkomsten av gruppen, rapportere at kongen selv hadde gitt sin tillatelse til gruppens møter.

Et formet kongelig [[charter]] om innlemmelse passerte [[Great Seal|Rikets store segl]] (en segl som symboliserte monarkens godkjennelse av betydningsfulle dokumenter) den [[15. juli]] [[1662]], og således ble «The Royal Society of London» dannet med matematikeren [[William Brouncker, 2. vicomte Brouncker|Lord Brouncker]] som dets første president, og med [[Robert Hooke]] utpekt som «kurator» (leder) for eksperimenter i november 1662. Et andre kongelig charter ble gitt segl den [[23. april]] [[1663]] som navnga kongen selv som samfunnets grunnlegger og endret navnet til «The Royal Society of London for the Improvement of Natural Knowledge». Dronningen er i dag samfunnets beskytter, og den regjerende monarken har alltid vært beskytter av samfunnet siden dens grunnleggelse.<ref>[http://royalsociety.org/news.asp?year=&id=1576 «Prince of Wales opens Royal Society’s refurbished building»]. The Royal Society. 7. juli 2004: ''«Her Majesty The Queen is the current patron, and the reigning monarch has always been the patron of the Royal Society since its foundation.»''</ref>

Etter den store [[bybrannen i London 1666]] flyttet samfunnet til Arundel House, hjemmet til [[Henry Howard, 6. hertug av Norfolk|hertugen av Norfolk]]. Det flyttet på nytt i [[1710]] til Crane Court i [[Strand (London)|Strand]], og for andre gang i [[1780]] til Somerset House. I [[1857]] flyttet samfunnet til Burlington House i [[Piccadilly]] hvor det forble til det flyttet til sitt nåværende lokalitet i Carlton House Terrace i [[1967]].<ref name=":0" />

Royal Societys motto er «Nullius in Verba» ([[latin]] for «Av ordene til ingen», eller «ta ingens ord for det», det fulle sitatet fra [[Quintus Horatius Flaccus]] – ''Nullius addictus judicare in verba magistri'' – utvides til en gullstandard for objektivitet: «Ikke tvunget til å sverge til noen herres ord», skjønt samfunnet selv foretrekker oversettelsen «Ingenting i ordene»,<ref>[http://royalsociety.org/page.asp?id=6186 «’Nullius in verba’»]. The Royal Society.</ref> og det tidligere president [[Robert May]] foretrakk «Respektere fakta»<ref>[http://tls.timesonline.co.uk/article/0,,25350-2633036,00.html «The world's problem»] {{Wayback|url=http://tls.timesonline.co.uk/article/0,,25350-2633036,00.html |date=20090702153205 }}. Times Online. 4. april 2007</ref>), som signaliserer samfunnets forpliktelse til å etablere sannheten i vitenskapelige saker gjennom eksperimenter og bevis enn via å sitere en autoritet. Selv om dette synes opplagt i dag var det filosofiske grunnlag for Royal Society forskjellig fra tidligere filosofier som [[skolastikk]]en, som etablerte vitenskapelig sannhet basert på [[Deduksjon (filosofi)|deduktiv]] [[logikk]], i samsvar med himmelsk forsyn og sitat av slike antikke autoriteter som [[Aristoteles]]. Faktisk representerte samfunnet den endelige seieren for visjonen til munken [[Roger Bacon]], også kjent som ''Doctor Mirabilis'', som hadde bekjempet skolastiske autoriteter i et forsøk på å etablere en slik sannhetsbasert lærdom på [[1200-tallet]].

=== Historisk filosofi og betydning ===
Royal Society så for seg et nettverk over hele jorden som et felles foretagende, et «verdensrike av lærdom», og strebet etter å fjerne språkbarrierene innenfor vitenskapene. Samfunnet var dedikert til fri flyt av informasjon og oppmuntret kommunikasjon. Særlig Boyle begynte praksisen med å reportere sine eksperimenter stor detalj slik at andre kunne gjenta dem, i motsetning til tidligere [[Alkymi|alkymister]]. [[Isaac Newton]] var en praktiserende alkymist og hans assistent [[John Theophilus Desaguliers]], en demonstrator for Royal Society, var en framstående frimurer. I løpet av [[1700-tallet]] ble frimurerlosjer i [[Frankrike]] en kanal for å distribuere vitenskapelige tekster som ikke kunne bli offentliggjort (se [[John Toland]]). 

Fremgangsmåten ved Royal Society innebar at det rapporterte at eksempelvis kinesiske alkymisters påståtte udødelighetsdrikker ikke var fakta. Royal Society greide faktisk å sette daværende overtro overfor omfattende testing, eksempelvis plassere en [[edderkopp]] på et bord og spre en sirkel av [[salt]] rundt den for å se om teorien om at den ikke ville gå over saltet var riktig eller ikke. Edderkoppen forlot øyeblikkelig sirkelen, og det motbeviste myten.

== Kjente medlemmer ==
Blant de første medlemmene kan nevnes [[Robert Boyle]], [[John Evelyn]], [[Robert Hooke]], [[William Petty (britisk merkantilist)|William Petty]], [[Abraham de Moivre]], [[John Wallis]], [[John Wilkins]], [[Thomas Willis]] og [[Christopher Wren]]. [[Isaac Newton]] foreleste om sin optiske teori for samfunnet og var president i Royal Society i tiden [[1703]] til [[1727]]. 

Andre kjente medlemmer av Royal Society har vært [[Charles Darwin]] og [[Ernest Rutherford]], den senere president (se nedenfor). Blant nåværende medlemmer kan nevnes fysikeren [[Stephen Hawking]].

Norske medlemmer har blant annet vært [[Per Oskar Andersen (1930–2020)|Per Andersen]], [[Bernt Anker]], [[Carsten Anker]], [[Vilhelm Bjerknes]], [[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]], [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]], [[Olaf Holtedahl]], [[Sophus Lie]] og [[Lars Onsager]]. Det har gått gjennomsnittlig 40 år mellom hver gang en nordmann er blitt tatt opp i The Royal Society.

===Presidenten i Royal Society===
Presidenten i Royal Society  (''PRS'') velges for en mandatperiode på fem år og rekrutteres blant forskerne i Samveldet av nasjoner. Sittende president er siden 1. desember 2010 genetiker [[Paul Nurse]].<ref>{{Kilde www|url=https://royalsociety.org/people/paul-nurse-12012/|tittel=Paul Nurse {{!}} Royal Society|forfattere=|dato=|språk=en-gb|verk=royalsociety.org|forlag=|sitat=}}</ref>

==== Tidligere presidenter i utvalg====
(For en fullstendig liste, se ''[[:Kategori:Presidenter i Royal Society|Liste over presidenter i Royal Society]]''.)
* [[Christopher Wren]] (1680–1682)
*[[Samuel Pepys]] (1684–1686)
* [[Isaac Newton]] (1703–1727)
*[[Joseph Banks]] (1778–1820)
*[[Lord Rosse]] (1848–1854)
*[[Joseph Dalton Hooker]] (1873–1878)
*[[Thomas Henry Huxley]] (1883–1885)
*[[George Gabriel Stokes]] (1885–1890)
*[[Lord Kelvin]] (1890–1895)
*[[Ernest Rutherford]] (1925–1930)

== Publikasjoner ==
Royal Societys tidsskrift ''Philosophical Transactions'', som har vært utgitt siden 1665 (med varianter i titlar og i ulike serier) og en serie ''[[Proceedings of the Royal Society]]'' utgis fortsatt i dag (2009), oppdelt i to underserier, et for biologiske vitenskaper og et annet for matematikk, fysikk og ingeniørvitenskap. Dessuten utgis tidsskriftene ''[[Biology Letters]]'', ''Notes and Records'' og ''Interface''.

== Vitenskapelige priser som utdeles av Royal Society==
*[[Copleymedaljen]] (alle vitenskaper, stiftet 1731)
*[[Darwinmedaljen]] (evolusjonsbiologi m.m., stiftet 1890)
*[[Davymedaljen]] (kjemi, stiftet 1877)
*[[Hughesmedaljen]] (fysikk, særskilt elektrisitet eller magnetisme, stiftet 1902)
*[[Rumfordmedaljen]] (for oppdagelser angående termiske og optiske egenskaper hos materie gjort av en forsker virksom i Europa, stiftet 1800)
*[[Sylvestermedaljen]] (matematikk, stiftet 1901)

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker == 
* {{Offisielt nettsted}}
{| align=right class=toc style="margin-left: 15px;" width=40%
|align=center colspan=1 cellpadding="3px" bgcolor=#efefef| '''Lister i alfabetisk orden over Royal Societys samtlige medlemsmøter siden 1600-tallet'''
|-
| align="center" colspan="2" bgcolor=#FFFFFF| 
'''[https://web.archive.org/web/20041023133517/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/a.htm A]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023134956/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/b.htm B]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20040820225819/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/c.htm C]'''  |   
'''[https://web.archive.org/web/20041102224528/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/D.htm D]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041024130309/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/E.htm E]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023155058/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/f.htm F]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023164914/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/g.htm G]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023170125/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/h.htm H]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023171728/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/i.htm I]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023172739/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/j.htm J]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023173829/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/k.htm K]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023174402/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/l.htm L]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023180032/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/m.htm M]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023180458/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/n.htm N]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023191204/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/o.htm O]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023130836/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/p.htm P]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023131932/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/q.htm Q]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041028065501/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/R.htm R]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023133731/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/s.htm S]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023135644/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/t.htm T]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023141717/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/u.htm U]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023153316/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/v.htm V]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041102224437/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/W.htm W]'''  |  
'''X'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023165410/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/y.htm Y]'''  |  
'''[https://web.archive.org/web/20041023170759/http://www.royalsoc.ac.uk/library/fellows/z.htm Z]'''  
|}
* [http://royalsocietypublishing.org/ The Royal Society: Publikasjoner]
* [http://www.ria.ie/ Royal Irish Academy]
* [http://www.royalsoced.org.uk/ Royal Society of Edinburgh]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Royal Society| ]]
[[Kategori:Etableringer i 1660]]
[[Kategori:1660 i England]]
[[Kategori:Vitenskap i 1660]]