Redigerer Rotorseil

[[Fil:Cargo E-Ship 1, Emder Hafen, CN-03.jpg|miniatyr|451x451pk|De to rotorseilene i akterenden på det tyske RoRo-lasteskipet E-Ship 1]]
'''Rotorseil''' benyttes på [[båt]]er og [[skip]], rotorseil utnytter [[energi]]en i [[vind]]en til fremdrift. Designet benytter [[magnuseffekt]]en, som er en [[kraft]] på et roterende objekt med fart gjennom [[luft]]. Kraften er rettet vinkelrett på fartsretningen.

== Prinsipp for drift ==
En Magnus-rotor som brukes til å drive et skip, kalles et rotorseil og er montert med aksen vertikal. Når vinden blåser fra siden av sylinderen, skaper magnuseffekten fremdrift. Prinsippet er at vinden beveger seg mot den roterende sylinderen (rotoren) og friksjonen beveger skipet (samme prinsipp som når man "skrur" en [[fotball]]). Vinden driver ikke selve rotoren, så den må ha sin egen kraftkilde, vanligvis en [[Elektrisk motor|elektromotor]] med strøm fra batterier eller en [[dieselmotor]].<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=P-DKBQAAQBAJ&pg=PA100&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=Applied Hydrodynamics: An Introduction|etternavn=Chanson|fornavn=Hubert|dato=2013-08-30|utgiver=CRC Press|isbn=978-1-315-86304-7|språk=en}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://strathflettner.wixsite.com/flettnerrotor/history-of-flettner-rotors|tittel=History of Flettner Rotors|besøksdato=2023-01-12|språk=en|verk=Flettnerrotor}}</ref>

Vindretningen må tas i betraktning når man seiler, derfor er litt sikksakk-kjøring noen ganger uunngåelig. Hvis skipet endrer kurs slik at vinden kommer fra den andre siden, må rotasjonsretningen på rotoren snus, ellers vil skipet bli drevet bakover.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=ws0AIfNabpYC&pg=PA150&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=A History and Philosophy of Fluid Mechanics|etternavn=Tokaty|fornavn=G. A.|dato=2013-02-20|utgiver=Courier Corporation|isbn=978-0-486-15265-3|språk=en}}</ref>

Den vanligste formen for rotorseil er Flettner-rotoren.<ref>{{Kilde www|url=http://www.thiiink.com/flettnerrotor/|tittel=Flettner rotor – Thiiink – Retractable Flettner Rotor with Magnus Effect Force|besøksdato=2023-01-12|verk=www.thiiink.com|arkiv-dato=2014-02-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140219102602/http://www.thiiink.com/flettnerrotor/|url-status=yes}}</ref>

Som andre moderne båter og skip med seil som fremdrift, har også fartøyer med rotorseil ofte en styrepropell som drives med strøm. Det er også vanlig med en annen alternativ fremdrift, vanligvis en elektromotor med strøm fra batterier eller en dieselmotor.<ref name=":0" />

Ofte er rotorseilene bygget slik at de kan legges ned for å komme under bruer eller når skipet går med alternativ fremdrift.

Erfaringen så langt med rotorseil er en 15-20 % drivstoffbesparelse.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/rotorseil-sparer-inntil-20-prosent-drivstoff/275574|tittel=Rotorseil sparer inntil 20 prosent drivstoff|besøksdato=2023-01-12|dato=2015-09-16|fornavn=Tore|etternavn=Stensvold|verk=Tu.no}}</ref>

== Rotorskip ==

=== Historie ===
Allerede i 1924 ble det laget et eksperimentelt rotorskip av den tyske ingeniøren [[Anton Flettner]]. Fartøyet var et skip med to rotorer var en ombygget skonnert som fikk navnet Buckau. Rotorseilene var ca. 15 meter høye og hadde en diameter på 3 meter og drev et elektrisk fremdriftssystem på 37 kW (50 hk). Skipet kunne seile 20–30 grader opp mot vinden, det førte til at man ikke var bekymret får at skipet ikke kunne klare seg i stormfullt vær. Skipet seilte i Europa, men ble i 1926 omdøpt til Baden Baden, etter den tyske kurbyen, og seilte til [[New York]] via [[Sør-Amerika]]. Noen kilder hevder at skipet var en suksess mens andre hevder at energien man brukte på å rotere de 15 m høye sylindrene var større enn et tilsvarende skip med konvensjonelle drift.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=9lqwg3iZyH0C&pg=PA656&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=New Scientist|etternavn=Information|fornavn=Reed Business|dato=1983-03-10|utgiver=Reed Business Information|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=ZmgJDgkDx8UC&pg=PA152&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=A History and Philosophy of Fluid Mechanics|etternavn=Tokaty|fornavn=G. A.|dato=1994-01-01|utgiver=Courier Corporation|isbn=978-0-486-68103-0|språk=en}}</ref>

På verftet A.G. Weser i [[Bremen]] bygget de i 1926 et større skip med tre rotorer, Barbara. Det gikk som frakteskip i [[Middelhavet]] på slutten av 1920-tallet og allerede i 1928 hadde Flettner sikret seg bestillinger på seks nye skip av Barbara-klassen. Den økonomiske situasjonen i verden ble vanskelig, i tillegg ble diesel rimeligere og motorteknologien bedre. Dette gjorde at lønnsomheten ikke lenger var like stor.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=QHW9AwAAQBAJ&pg=PA220&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=Ships and Shipbuilders: Pioneers of Design and Construction|etternavn=Walker|fornavn=Fred M.|dato=2010-05-05|utgiver=Seaforth Publishing|isbn=978-1-84832-072-7|språk=en}}</ref><gallery mode="nolines">
Fil:Buckau Flettner Rotor Ship LOC 37764u.jpg|Buckau, 1924
Fil:Pont du Buckau à rotors Flettner.png|Buckau, 1925
Fil:Vaixell de rotor Barbara.jpg|Barbara, 1926
Fil:Model Rotorship Barbara.jpg|Modell av Barbara
</gallery>

=== Moderne skip ===
På 1980-tallet var drivstoffprisen så høye at man igjen begynte å interessere seg for Flettner-rotoren. I tillegg til høye drivstoffpriser er også regulering av skipsutslipp på grunn av global oppvarming med på å øke interessen for rotorseil.

[[Enercon]] sjøsatte i 2008 to rotorskip med 4 stykk 25 meter høye rotorseil med en diameter på 4 meter, E-Ship 1 og 2. Enercon opplyser at det er en drivstoff besparelse på opptil 25 % sammenlignet med konvensjonelle fraktfartøyer av samme størrelse. Selskapet bruker skipene til å frakte turbindeler og utstyr.<ref>{{Kilde www|url=https://strathflettner.wixsite.com/flettnerrotor/history-of-flettner-rotors|tittel=History of Flettner Rotors|besøksdato=2023-01-15|språk=en|verk=Flettnerrotor}}</ref>

Det [[Finland|finske]] [[rederi]]et [[Bore (rederi)|Bore]] sitt [[Roroskip|RoRoskip]] M/V Estraden fikk i 2015 installerte [[Norsepower]] rotorseil og i 2018 fikk lasteskipet Fehn Pollux fra [[Fehn Shipmanagement]] ([[Leer]]) installert et 18 meter høyt rotorseil fra [[EcoFlettner]] i fronten. I 2018 bygget [[A.P. Møller – Mærsk|Maersk]] om et [[tankskip]] i LR2-klassen fra 2008 til et rotorskip med to Norsepower rotorseil. Skipet fikk navnet Maersk Pelican og er verdens største rotorseilskip (i 2021) med en lengde på 245 meter og 42 meters bredde, 109647 [[Dødvekttonn|DWT]]. Det er senere solgt å seiler nå med navnet Epanastasea.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/rotorseil-sparer-inntil-20-prosent-drivstoff/275574|tittel=Rotorseil sparer inntil 20 prosent drivstoff|besøksdato=2023-01-15|dato=2015-09-16|fornavn=Tore|etternavn=Stensvold|verk=Tu.no}}</ref>

Viking Grace er en av ferjene til [[Viking Line]] som går i [[Østersjøen]], mellom [[Stockholm]] og [[Åbo]] via [[Mariehamn]] eller [[Långnäs]]. Den ble bygget med motorer som kunne gå på normalt brensel og flytende naturgass. I 2018 installerte de et 24 meter høyt rotorseil på skipet. I 2021 ble rotorseilet demontert og skipet går nå på fullstendig [[Svovel|svovelfri]] [[flytende naturgass]] (LNG). 

[[Danmark|Danske]] [[Scandlines]] installerte i 2020 30 meter høye rotorseil på M/V Copenhagen og i 2022 på M/V Berlin. Skipene går i rute mellom [[Rostock]] i [[Tyskland]] og [[Gedser]] i [[Danmark]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.scandlines.com/about-us/our-green-agenda/powered-by-the-wind/|tittel=Powered by the wind {{!}} Reduces CO2-emissions {{!}} Scandlines|besøksdato=2023-01-15|verk=www.scandlines.com}}</ref> 

Også verdens største [[Roroskip|Ro-Ro]]-fartøyet (i 2022), MV Delphin, har fått montert en 35 meter høy og 5 meter i diameter rotor som kan legges ned. Delphin, på 27687 DWT, ble bygget i 2018 og fikk installert vindrotor i 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://gcaptain.com/worlds-largest-short-sea-car-carrier-to-get-tilting-rotor-sails/|tittel=World’s Largest Short Sea Car Carrier to Get Tilting Rotor Sails|besøksdato=2023-01-15|dato=2022-03-08|fornavn=Mike|etternavn=Schuler|språk=en-US|verk=gCaptain}}</ref> 

Også i Norge er interessen for rotorseil stor og mange norske skip har fått installert rotorer. [[Sea-Cargo]] har det største skipet med rotorseil i Norge (i 2022), SC Connector på 8843 DWT. Skipet som ble bygget i 1997 og fikk installert to rotorseil med 35 meter høyde, som kan legges ned, i 2021. Vippefunksjonen er nødvendig når Connector skal passerer under flere bruer og kraftledninger. Skipet går i  [[Nordsjøen|Nordsjøområdet]] og seiler mellom [[Vestlandet]], [[Danmark]], [[Nederland]] og også [[Sverige]] og [[Polen]].<ref>{{Kilde www|url=https://gcaptain.com/first-tilting-rotor-sails-installed-on-sc-connector/|tittel=First Tilting Rotor Sails Installed on SC Connector|besøksdato=2023-01-15|dato=2021-01-20|fornavn=Mike|etternavn=Schuler|språk=en-US|verk=gCaptain}}</ref> 

<gallery mode="nolines">
Fil:E-Ship 1 in İzmir, Turkey (1).jpg|E-Ship 1, 2018
Fil:Norsepower rotor sails modern version of flettner rotor.jpg|Epanastasea (Maersk Pelican), 2019
Fil:Estraden & Tender, 10.02.2017.jpg|Estraden, 2017
Fil:Viking Grace, Lunsen 2.jpg|Viking Grace, 2018
</gallery>

== Rotorbåt ==
Rotorseil er også benyttet på seilbåter, da i første omgang på [[Katamaran|katamaraner]]. Blant annet har [[Universitetet i Flensburg]] utviklet katamaranen [[Uni-Kat Flensburg]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.deutschlandfunk.de/fliegender-flensburger-100.html|tittel=Fliegender Flensburger|besøksdato=2023-01-12|etternavn=deutschlandfunk.de|språk=de|verk=Deutschlandfunk}}</ref><gallery mode="nolines">
Fil:Bundesarchiv Bild 102-11748, Berlin-Wannsee, Rotor-Yacht mit Flettner-Rotor.jpg|Rotorseilbåt på [[Wannsee]], 1931
Fil:Rotorship Uni-kat Flensburg.jpg|Uni-Kat Flensburg, 2006
Fil:Uni-Kat Kiel2007.jpg|Uni-Kat Flensburg, [[Kieler Woche|Kiel Week]] 2007
</gallery>

== Demping av global oppvarming ==
I 2007 foreslo Stephen H. Salter og John Latham å bygge 1500 robot-rotorskip for å dempe global oppvarming. Skipene ville spraye sjøvann i luften for å øke skyreflektiviteten. En prototype av rotorskipene ble laget med rotorene av karbonfiber.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/6354759.stm|tittel=BBC NEWS {{!}} Programmes {{!}} Futuristic fleet of 'cloudseeders'|besøksdato=2023-01-13|dato=2012-08-25|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2012-08-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120825202637/http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/6354759.stm|url-status=unfit}}</ref> 

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skipsterminologi]]
[[Kategori:Seilskip]]