Redigerer Roskilde domkirke

{{Infoboks katedral
| navn = Roskilde domkirke
| bilde = Roskilde Cathedral aerial crop.jpg
| byline = 
| dato = 
| sted = Roskilde
| byggeår = 1170-1250
| endringer = ved [[Lorenz van Steenwinckel]], [[Hans van Steenwinckel den yngre]], [[C.F. Harsdorff]], [[C.F. Hansen]], [[Andreas Clemmensen]], [[Vilhelm Wohlert]] og [[Inger og Johannes Exner]]
| viettil = tidligere viet til [[Lucius I|Sankt Lucius]]
| kirkegård = 
| teknikk = 
| materiale = Teglsten på granittfundament
| mål = Lengde 86 m, bredde  27 m, max høyde 83 m, spirene 114 m høye
| tårn = 2 tårn, dobbelttårnet fra ca. 1400 
| støpul = 
| takrytter = Margretespiret fra 1400-tallet, fornyet i 1999
| portal = 
| kor = 
| skip = [[midtskip]] og to [[sideskip]]
| prekestol = Utført av Hans Brockman i sandsten og alabast. 1609
| døpefont = Malmstøpt fra 1602
| alter = Altertavle fra ca. 1560
| sitteplasser = 1500<ref>[http://kirkehistorie.dk/rosk/ki528.htm Kirkehistorie.dk]{{Død lenke}}</ref>
| diverse = Margrete Is sarkofag fra 1423<br />Raphaëlisorgel (hovedorgel) og tre andre
| kategori = Roskilde Cathedral
}}
{{infoboks verdensarven liten
|tittel=Roskilde Domkirke
|år=1995
|nr=695
}}
'''Roskilde domkirke''' ligger i [[Roskilde]] i [[Danmark]] og er den mest sentrale kirken i Danmark fordi den er gravkirke for de [[Liste over Danmarks monarker|danske regentene]] og har vært det siden 1400-tallet. Gjennom landets kristne historie har domkirken hatt en sentral plass som hovedkirke både politisk og religiøst selv om Danmarks og [[Norden]]s erkebispesete av politiske og geografiske årsaker ble lagt til [[Lund (by)|Lund]] i 1103.<ref name=Stilling295>Niels Peter Stilling, side 295</ref>

Kirken inneholder gravene til 39 konger og dronninger.<ref>[http://www.roskildedomkirke.dk/oplev-kirken/besoegende-i-roskilde-domkirke/ofte-stillede-spoergsmaal/begravede-konger-og-dronninger-2010 39 konger og dronninger er begravet i Domkirken] {{Wayback|url=http://www.roskildedomkirke.dk/oplev-kirken/besoegende-i-roskilde-domkirke/ofte-stillede-spoergsmaal/begravede-konger-og-dronninger-2010 |date=20110129035206 }}</ref>

Domkirken er i dag en [[Den evangelisk-lutherske kirke|luthersk]] domkirke med tilknytning 
til [[Folkekirken]], hovedkirke for [[Roskilde stift]] og blir betraktet som en nasjonalhelligdom.

I 1995 ble kirken tatt opp på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]] blant annet på
grunn av sin utsøkte arkitektur, kunstneriske utsmykking og sin historiske betydning.

==Historie==
Dagens [[tegl]]stenskirke har minst tre forgjengere. Den første kirken på stedet var en trekirke, antakelig oppført ca. 980 på initiativ av [[Harald Blåtann]]. Den andre var en kirke i sten fra ca. 1030 oppført av [[Knut II av Danmark|Knut den mektige]]s søster Estrid. Denne kirken omtales som Treenighedskirken. Den tredje kirken var en stenkirke av [[travertin]] bygget av Svend Normand, biskop av Roskilde 1074 - 1088.<ref name=Stilling296>Niels Peter Stilling, side 296</ref>

Biskop [[Absalon]] var fosterbror og alliert med [[Valdemar I av Danmark|Valdemar den store]] og kort etter at Absalon var blitt utnevnt til biskop i Roskilde i 1158 begynte han å bygge om Nordmands stenkirke. Det var vanlig at man bygget utenpå den opprinnelige bygningen og slik har det også blitt gjort i dette tilfellet. Først bygget man på [[Kor (arkitektur)|kor]] og [[apside]]n på østsiden av den gamle kirken. Den nye kirken var planlagt som en [[granitt]]kirke, men ettersom teknikken med [[tegl]]sten hadde blitt introdusert til Danmark i 1160, endret man på prosjektet og rundt 1170 begynte man å reise en teglstenskirke på granittfundamentene.<ref name=Stilling296/>

Etter planen skulle byggverket bli en katedral med tre [[Kirkeskip|skip]] og med et [[Transept|tverrskip]] ved koret. Arbeidet skred fremover og da Absalon døde i 1201, sto apsiden og koret ferdig.

Tverrskipet ble aldri ferdigstilt slik det var planlagt. Man endret byggingen og tverrskipene ble i stedet til flate korsarmer. De endte i en spiss avsluttet [[gavl]] i [[Gotisk arkitektur|gotisk]] stil. I perioden 1225–1250 gjorde man seg ferdig med kirken og den fremsto som en gotisk katedral med langhuskor og [[Hvelv (arkitektur)|hvelv]]. Da man var kommet så langt, rev man ned den gamle travertinkirken.

Det skulle imidlertid gå lang tid før kirken sto ferdig med sine dobbelttårn slik man kjenner den i dag, men på begynnelsen av 1400-tallet var det meste på plass. Kirken har tre skip, sideskip i to etasjer og et hevet høykor.

De slanke vesttårnene ble reist på initiativ av [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] så sent som i 1635. Margretespiret ble reist av [[Erik av Pommern]] ca. 1420 og har vært utsatt for flere uhell. Det brant i forbindelse med en restaurering, men er senere blitt satt opp på nytt.

== Det indre av kirken ==
Innvendig er domkirken 83 meter lang, bredden over alle tre skipene er over 24 meter og hvelvingen over koret er 25 m over gulvet. Til tross for alle påbygg fra forskjellige perioder som man ser fra utsiden har interiøret et enkelt og åpent uttrykk når man kommer inn i domkirken. Lektoriene som tidligere skilte presteskapet og menigheten er borte. Kirken har et høyt midtskip og to lavere sideskip med hvelvede gallerier over, koret slutter seg til høykoret med et sirkelformet utbygg.

=== Altertavlen ===
[[Fil:RD alter.jpg|thumb|Altertavlen er en [[triptyk]] med fløyer som kan åpnes og lukkes avhengig av om det er helligdag eller hverdag. Den ble restaurert rundt 1970.{{Foto|Nils Jepsen}}]]
[[Altertavle]]n i [[Renessansen|renessanse]] er et billedskjærerarbeide av høy kunstnerisk kvalitet. Den ble utført i [[Antwerpen]] ca. 1560 og skulle etter myten egentlig til [[Gdańsk]]. Da skipet den ble fraktet i passerte [[Øresund]], ble en svært lav verdi oppgitt for å spare [[Øresundstollen|tollavgift]]. Tollerne tillot seg da å kjøpe den til prisen som ble oppgitt på kongens vegne.<ref name=Roskildedomkirkehistorie>[http://www.roskildedomkirke.dk/historie/kirkernes-historie/roskilde-domkirke Roskilde domkirkes historie] {{Wayback|url=http://www.roskildedomkirke.dk/historie/kirkernes-historie/roskilde-domkirke |date=20110927024535 }} fra  Roskildedomkirke.dk.dk</ref><ref name=Kruse113>Anette Kruse, side 113</ref>

En annen variant av historien er at den var kjøpt inn direkte i Antwerpen av [[Herluf Trolle]], som på dette tidspunkt var eier av Herlufsholm, det senere Frederiksborg.<ref name=Kruse113/> Ingen av historiene kan bekreftes og må derfor anses som myter.

Altertavlen er omtalt første gang i en reisebeskrivelse skrevet av Christian av Anhalt i 1623.<ref name=Kruse113/>

Flere steder på tavlen kan man se små merker brent inn; disse viser enten en enkelt arm eller hånd eller to hender over en bygning med tre tårn. Det siste er Antwerpens byvåpen og merkene er billedskjærerlaugets godkjennelsesstempel.<ref name=Kruse112>Anette Kruse, side 112</ref>

Altertavlen er bygget som et skap med fløyer som kan åpnes og lukkes avhengig av om det er helligdag eller hverdag. Relieffene i første stand skildrer Jesu lidelseshistorie i midtskapet og fløyene, i predellaen sees scener fra Jesu barndom.<ref name=Altertavlen>[http://asp.altertavler.dk/default.htm Højaltertavlen i Roskilde Domkirke fra Altertavler.dk Registernr.: RO.01.03.01 under Roskilde Stift]  {{Wayback|url=http://asp.altertavler.dk/default.htm |date=20120117023536 }}</ref> Altertavlen er utført i ek og nesten fullstendig dekket av bladgull.<ref name=Kruse111>Anette Kruse, side 111</ref> Flere steder er det malt oppå gullet, eller skrapt ut små mønstre for å få frem detaljer i uttrykket.<ref name=Kruse111/>

Altertavlens midtparti måler 435 x 300&nbsp;cm.<ref name=Altertavlen/>

=== Korstoler, døpefont og prekestol ===
[[Fil:Roskilde kathedraal 28.jpg|thumb|Prekestolen i sandsten og alabast med detaljer av lys italiensk og sort belgisk marmor. Prekestolen er utført av den danske stenhuggeren Hans Brockman og ble ferdigstilt i 1609. Den var en gave fra Christian IV.{{byline|FaceMePLS}}]]
[[Fil:Roskilde Dom Innen Chorgestühl.JPG|mini|venstre|Korstolene med inskripsjonen øverst og deler av de utskårne motivene.{{foto|Zairon}}]]
[[Fil:St George Clock in Roskilde Domkirke.jpg|mini|Sankt Georg med dragen, Kirsten Kimers og Per Døver.{{foto|Chad Kainz}}]]
Domkirkens [[korstol]]er er fra begynnelsen av 1400-tallet og overdådig skåret ut ved et av Roskildes snekkerverksteder.<ref name=Stilling299/> De var en gave fra biskop Jens Andersen Lodehat. Stolene har en inskripsjon hvor man kan lese at de er utført til minne om dronning Margrete og slektningen til biskopen, biskop Peder Jensen 
Lodehat.

Koret ble bygget om og utvidet med flere meter mot vest. Man ønsket å skape en særpreget ramme rundt graven til Margrete og korstolene ble plassert i høykoret i U-form som var lukket i vest og åpent mot høyalteret i øst. I tillegg til korstolene ble det plassert fire lesepulter på skrå overfor gravmonumentet.<ref name=Kruse86>Anette Kruse, side 86</ref>

Selve korstolene er laget slik at de skulle gi mest mulig hvile under gudstjenesten som kunne pågå i flere timer og hvor kannikene måtte reise seg opp og ned, alt etter hva ritualet krevde. Over hver av stolene  er det utskårne motiver fra [[Bibelen]].<ref name=Roskildedomkirkehistorie/> Opprinnelig var korstolene malt og man kan fremdeles finne enkelte rester av maling.

Oppstillingen av korstolene ble endret rundt 1690; koret ble åpnet opp og de 48 setene har siden da vært plassert med 24 på hver side.

[[Døpefont]]en er støpt av malm og selve kummen holdes oppe av evangelistene. Døpefonten er fra 1602 og var en gave fra Frederik Godske og Jacop Wind; årstallet og givernes våpen er påført fonten.<ref name=Kruse119>Anette Kruse, side 119</ref> 
Rundt døpefonten er en latinsk innskrift hvor det står; ''Enhver som tror og bliver døbt, skal frelses, men den der ikke tror skal fordømmes.'' (Fra Markus 16, v.16)<ref name=Kruse119/>

Også [[prekestol]]en er et verk fra renessansen. Den er laget av sandsten og alabast og har detaljer av lys italiensk og sort belgisk marmor. Prekestolen er et arbeide utført av den danske stenhuggeren Hans Brockman og ble ferdigstilt i 1609.<ref name=Stilling299/><ref name=Stilling300/> Prekestolen er en gave fra Christian IV.<ref name=Roskildedomkirkehistorie/>

=== Uret ===
Over inngangen henger et mekanisk [[urverk]] laget rundt 1500. Urskiven har 2 x 12 timer og har kun en viser med henholdsvis sol og måneprofil. På en hylle over selve urverket finnes figurer som beveger seg hver hele time. Man kan se Sankt Georg til hest med dragen, Kirsten  Kimers og Per Døver. Hver time angriper Sankt Georg dragen som på sin side begynner å skrike. Kirsten slår deretter kvarterslag på klokken sin og Per Døver slår timeslag og Kirsten Kimers rister på hodet.<ref name=Kruse100102>Anette Kruse, side 100-102</ref>

Kirsten Kimers og Per Døver er fra tiden like før år 1500, skåret ut i tre og malt i gilde farver. Sankt Georg er noe eldre og kan ha vært en del av en tidigere altertavle, han har muligens blitt satt sammen med uret etter reformasjonen. Verket som driver uret er plassert i søndre tårn og har tre verk. Verket ble laget av urmaker Peter Mathiesen fra København i 1741.<ref name=Kruse100102/>

=== Johannesfiguren ===
[[Fil:Skulptur og kalkmaleri Roskilde Domkirke.JPG|mini|venstre|Evangelisten Johannes{{Foto|Orf3us}}]]
I bueåpningen inn til Sankt Birgittes kapell står en 193&nbsp;cm høy treskulptur i ek som fremstiller evangelisten Johannes. Han er uten skjegg og har langt hår med krøller, er kledd i en fotsid kjortel og er uten sko eller sandaler. I venstre hånd holder han en kalk og med den høyre velsigner han kalken. Ved fotenden på høyre side står en ørn på en bok; ørnen er Johannes` evangelistsymbol.

Figuren er fra ca. 1500 og er tilskrevet både [[Bernt Notke]] og [[Henning von der Heide]].
<ref name=Johannes>[http://asp.altertavler.dk/default.htm Johannes Evangelist i Roskilde Domkirke fra Altertavler.dk Registernr.: RO.01.03.04 under Roskilde Stift]  {{Wayback|url=http://asp.altertavler.dk/default.htm |date=20120117023536 }}</ref>

=== Hovedorgelet ===
[[Fil:RD orgel.jpg|thumb|Pipeorgelet {{byline|Nils Jepsen}}]]
Orgelet i kirken omtales gjerne som Raphaëlisorgelet og de eldste delene er fra midten av 1400-tallet. Ryggpositivet er fra 1554 og er konstruert av orgelbyggeren [[Hermann Raphaëlis|Herman Raphaëlis Rottensten-Pock]].<ref name=Roskildedomkirkehistorie/> Orgelet har dekorasjoner i barokk som stammer fra en ombygging ved [[Gregor Mülisch]] i 1654.<ref name=Organindex>[http://de.organindex.org/index.php?title=Domkirke_%28Roskilde%29 Roskilde domkirkes orgel] {{Wayback|url=http://de.organindex.org/index.php?title=Domkirke_%28Roskilde%29 |date=20111123223832 |df=iso }} fra Organindex</ref>

Orgelbyggeren [[Johan Lorentz d.e.]] sto muligens for en ombygging av orgelet frem mot 1650 da han døde. Oppgaven ble videreført av Gregor Mülisch og muligens [[Peter Karstensen]]. Det har en inskripsjon med årstallet 1654.<ref name=anersvaner>[https://archive.today/20121217180443/http://aner.svaner.com/Generalogy/Bosteder/Marstal/Marstal_orgels_historie.htm Orglets historie i Danmark]</ref><ref name=pipeorgan>[http://mypipeorganhobby.blogspot.no/2009_10_26_archive.html Roskilde Cathedral organ in Denmark 1555 Hermann Raphaëlis / 1654 Johan Lorentz]</ref>

Dagens barokkfasade stammer fra en ombygging som ble foretatt i 1654 ved treskjæreren 
Caspar Lubbekes verksted i Roskilde.<ref name=Kruse121>Anette Kruse, side 121</ref> Fasaden
omkranses av rike utskjæringer med engler, fantasifigurer og Peter og Paulus. Fasaden er
kronet med Frederik IIIs monogram og våpenskjold.

Senere har orgelet gått gjennom flere ombygginger og utvidelser.; ved [[Marcussen & Søn]] i 1833 og 1991 og ved [[Th. Frobenius og Sønner Orgelbyggeri]] i 1926 og 1957. Orgelet har 33 stemmer.<ref name=domsognetsorgler>{{Kilde www |url=http://www.roskilde-kirkemusik.dk/index.php?id=73&selected=72&ch= |tittel=Domsognets orgler |besøksdato=2012-08-18 |arkiv-dato=2014-08-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140808175255/http://www.roskilde-kirkemusik.dk/index.php?id=73&selected=72&ch= |url-status=yes }}</ref>

=== Øvrige orgler ===
I tillegg til hovedorglet har domkirken tre andre orgeler; kororgel, korpositiv og øvingsorgel. Alle tre er bygget av Marcussen & Søn i 2000. Kororgelet har 15 stemmer, korpositivet 3 1/2 stemme og øvingsorgelet 7 stemmer.<ref name=domsognetsorgler/>

=== Kalkmalerier ===
[[Fil:RoskildeDomkirke-ChristianIKapelModSkibet.jpg|thumb|Kalkmalerier i Helligtrekongers kapell også kalt Christian Is kapell. Maleriene viser Jesus som bærer korset på Via Dolorosa.{{byline|KDLarsen}}]]
Roskilde domkirke er rikt utstyrt med [[kalkmaleri]]er fra flere tidsperioder. Kalkmaleriene rundt pilarene ved høykoret er fra 1570-årene og markerer de eldste gravstedene i kirken.

I den nordre delen av sideskipene finnes malerier fra rundt [[1225]] som blant annet viser Jesus på himmeltronen.

Kalkmaleriene i Helligtrekongers kapell forestiller blant annet Sankt Olav, Knut den hellige, Sankt Antonius, Sankt Nikolai og Sankt Kristoffer. Bildene er fra 1460-tallet.

Kapellets skytshelgener er [[De tre vise menn|de hellige tre konger]] og sydveggen er viet fremstillingen av dem. På østsiden kan man se våpenskjoldene til grunnleggerne av kapellet, Christian I og hans dronning.

Sankt Birgittes kapell og Sankt Andreas kapell er begge fra middelalderen og her finnes flere kalkmalerier som er tidfestet til 1511.

== Kongegravene ==
{{Utdypende artikkel|Gravene i Roskilde domkirke}}
[[Fil:Roskilde Dom05.jpg|thumb|left|Christian IVs kapell. Foran til venstre [[Anna Kathrine av Danmark og Norge|Anna Kathrine]], [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] og [[Christian prins av Danmark|Christian, Den utvalgte prinsen]]. Bak:[[Sophie Amalie av Danmark og Norge|Sophie Amalie]] og [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]]. På veggen [[Wilhelm Marstrand]]s maleri [[«Christian 4. på Trefoldigheden»]].{{byline|Christian Bickel}}]]
[[Fil:ChristianIII-Gravmaele.JPG|thumb|Monumentet over kong [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] og dronning [[Dorothea av Brandenburg|Dorothea]] er utført av billedhuggeren [[Cornelis Floris]] i Antwerpen i årene 1574-1575.{{byline|Kaspar Damm Larsen}}]]
[[Fil:Roskilde kathedraal 17.jpg|thumb|Sarkofagen til [[Frederik VIII av Danmark|Frederik VIII]], (1843–1912) og [[Lovisa av Sverige|Lovisa]], (1851–1926). Frederik var konge fra [[1906]] til sin død.{{byline|FaceMePLS}}]]
Siden [[reformasjonen]] i 1536 er samtlige danske konger og nesten alle dronninger, begravd i Roskilde domkirke. Men kirken inneholder også enkelte tidligere kongegraver. Etter som årene har gått har det blitt reist flere kapeller i kirken.

Helligtrekongers kapell ble oppført i 1460 og inneholder gravene til [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]], [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] og [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]]. Kapellet blir holdt oppe av en kongesøyle hvor flere kongelige personers høyde er risset inn.

I Christian IVs kapell ligger [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] og [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]]. Kapellet er i renessanse og er tegnet av arkitektene [[Lorenz van Steenwinckel|Lorentz]] og [[Hans van Steenwinckel den yngre]].

Frederik Vs kapell ble opprinnelig tegnet i [[Klassisistisk arkitektur|klassisistisk]] stil av arkitekt [[C.F. Harsdorff]] i 1774. Det ble ikke ferdig og ble fullført først i 1825 av [[C.F. Hansen]].<ref name=Stilling297>Niels Peter Stilling, side 297</ref>

Christian IXs kapell ble reist i 1917-1924 ved arkitekt [[Andreas Clemmensen]]. Kirkens nyeste gravplass, Oktogonen eller Frederik IXs begravelsesplass, ble reist etter Frederik IXs død. Det er innredet for Frederik IX og hans etterkommere og er plassert utenfor kirkens nordvestre hjørne.

I tillegg til de kongelige gravene og [[epitaf]]iene, finnes det et stort antall andre adelige og borgerlige gravminner. Tilsammen er det 16 epitafier og 180 gravstener, en stor del av disse er fra middelalderen.<ref name=Stilling300>Niels Peter Stilling, side 300</ref>

Ved søylene i koret er det antatt at gravene til Harald Blåtann, Svein Tjugeskjegg og Svein Estridsson er. Man er ikke helt sikker når det gjelder Svein Tjugeskjeggs grav, men de to andre skal ligge i  søylene.<ref name=Stilling298>Niels Peter Stilling, side 298</ref>
I selve koret var tidligere Kristoffer av Bayerns grav, men denne er forsvunnet. Margrete Is sarkofag er stilt opp i koret.

;Danske og dansk-norske monarker begravet i Roskilde domkirke 
{|
| valign="top" width="45%" |
* [[Harald Blåtann]]<ref name="blatann">'''Harald Blåtann''' og '''Svein Tjugeskjegg''' ble begravet i den tidligere Treenighedskirken som lå på samme sted som den nåværende Domkirken</ref>
* [[Svein Tjugeskjegg]]<ref name="blatann"/>
* [[Svein Estridsson]]
* [[Margrete I]]
* [[Kristoffer av Bayern]] og [[Dorothea av Brandenburg]]
* [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]]
* [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] og [[Dorothea av Sachsen-Lauenburg]]<ref name="tomme">Disse sarkofagene er tomme, både Christian III og Frederik II og deres ektefeller er begravet i lave krypter under gulvet; jfr [http://www.roskildedomkirke.dk/historie/kirkernes-historie/roskilde-domkirke Roskilde Domkirke - Historie] {{Wayback|url=http://www.roskildedomkirke.dk/historie/kirkernes-historie/roskilde-domkirke |date=20110927024535 }}</ref>
* [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]] og [[Sophie av Mecklenburg]]<ref name="tomme"/>
* [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] og [[Anna Kathrine av Danmark og Norge|Anna Kathrine]] 
* [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] og [[Sophie Amalie av Danmark og Norge|Sophie Amalie]]
* [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] og [[Charlotte Amalie av Danmark og Norge|Charlotte Amalie]]
| valign="top" width="45%" |
* [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] og [[Louise av Mecklenburg-Güstrow|Louise]] og [[Anna Sophie Reventlow]] 
* [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] og [[Sophie Magdalene av Danmark og Norge|Sophie Magdalene]]
* [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]] og [[Louise av England|Louise]] og [[Juliane Marie av Danmark og Norge|Juliane Marie]]
* [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]]
* [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] og [[Marie Sophie av Danmark og Norge|Marie Sophie]]
* [[Christian Frederik|Christian VIII]] og [[Caroline Amalie av Danmark|Caroline Amalie]]
* [[Frederik VII av Danmark|Frederik VII]]
* [[Christian IX av Danmark|Christian IX]] og [[Louise av Hessen-Kassel|Louise]]
* [[Frederik VIII av Danmark|Frederik VIII]] og [[Lovisa av Sverige|Lovisa]]
* [[Christian X av Danmark|Christian X]] og [[Alexandrine av Danmark|Alexandrine]]
* [[Frederik IX av Danmark|Frederik IX]] og [[Ingrid av Danmark|Ingrid]]   <small>  (Frederik og Ingrid ligger ikke inne i selve domkirken og har ikke sarkofager. De er gravlagt utenfor kirkens nordvestre hjørne i Frederik IXs begravelsesplass.)</small>
|}
=== Margrete Is sarkofag ===
{| class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; color:black; width:30em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |
;Inskripsjonen på Margretes blykiste: 
I Herrens år 1412 på de hellige apostles
Simons og Judas`dag døde den højst 
navnkundige fyrstinde og frue, fru Margrete,
fordum rigerne Danmarks, Sveriges og Norges
dronning, og det følgende år den 4. juli 
blev hun begravet her. Da hele efterverdenen
ikke evner at hædre hendes minde efter
fortjeneste, er dette monument rejst til
hendes minde på bekostning af den høje
fyrste, den nu regerende 
konge Erik, år 1423.
|}
[[Fil:Roskilde Margrethe1 grave.jpg|thumb|left|Dronning Margretes sarkofag {{byline|Nils Jepsen}}]]
[[Fil:Mp001653 Margretes sarkofag.jpg|thumb|left|Den eldste fremstillingen av dronning Margretes sarkofag man kjenner til.<ref name=Kruse80>Anette Kruse, side 80</ref> Tresnitt av [[Peder Hansen Resen]] fra ca. 1670. Sarkofagen er omgitt av et gitter som hviler på små løver.<br />Fra [[Det Kongelige Bibliotek]]]]
[[Margrete I]] døde i 1412 og ble gravlagt sammen med sin far [[Valdemar Atterdag]] og sønn [[Olav Håkonsson|Olav]] i [[Sorø klosterkirke]]. Under ledelse av Roskildebispen [[Peder Jensen Lodehat]] ble liket fjernet med makt og flyttet til Roskilde året etter.

[[Sarkofag]]en ble utført i 1423 og anses som Danmarks vakreste gravminne fra middelalderen.<ref name=Stilling300/> Utsmykningene er av [[alabast]]. Den inneholder en blykiste med levningene hennes og en tumba av sort kalksten.<ref name=Kruse80/> På dekkplaten er det en forgyllet innskrift som er gravert inn på vegne av hennes etterfølger, [[Erik av Pommern]].

Margretes sarkofag har aldri blitt åpnet, men i forbindelse med en restaurering i 1950 ble det borret små hull i den og man kom da inn mot et blylag.<ref name=Kruse80>Anette Kruse, side 80</ref>

Sarkofagen antas å være laget av [[Johannes Junge]] fra [[Lübeck]],<ref>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=7728&wsektion=vaerker Junge i Weilbachs kunstnerleksikon]</ref> men det er usikkert. Ifølge et bevart dokument fra 1446 fremgår det at Junge har utført et gravmæle i Danmark, men det finnes ikke bevis for at det var Margretes sarkofag.<ref name=Kruse82>Anette Kruse, side 82</ref> Undersøkelser av den sorte kalkstenen som er benyttet i sarkofagen har vist at den kommer fra Skåne.<ref name=Kruse82/> Det kan muligens tyde på at sarkofagen er utført i Danmark av et innkalt verksted. Gravstenen som er brukt til Peder Jensen Lodehats grav er utført i samme stensort.<ref name=Kruse82/>

Tidligere var også det som man antar var festkjolen hennes stilt opp ved sarkofagen, men den ble stjålet av svenske soldater i 1659 og oppbevares nå i Uppsala.<ref name=Stilling299>Niels Peter Stilling, side 299</ref> En rekonstruksjon er stilt ut i Roskilde Domkirkemuseum.<ref name=Kruse86>Anette Kruse, side 86</ref>

Sarkofagen har hatt en omtumlet tilværelse. Den led overlast på 1600-tallet og da man var kommet ut i midten av neste århundre var den så ødelagt at det meste av utsmykkingen ble fjernet.<ref name=Kruse81>Anette Kruse, side 81</ref> Det eneste man lot være tilbake var selve gravfiguren.

Den første store restaureringen av monumentet ble satt i gang i 1862 ved billedhugger [[Frederik Hertzog]].<ref name=Hertzog>[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=2246&wsektion=alle Frederik Hertzog] fra Weilbachs kunstnerleksikon</ref> I løpet av de neste 30 årene rakk han å sette i stand selve gravfiguren, utføre tre småfigurer og fullføre tumbaens arkitektoniske utsmykking.<ref name=Kruse82>Anette Kruse, side 82</ref> Etter Hertzogs død overtok [[Carl Aarsleff]] oppdraget som ble ansett som ferdigstilt i 1912.<ref name=Kruse82/>

== Sankt Andreas kapell og Sankt Birgittes kapell == 
[[Fil:RoskildeDomkirke-SanktAndreasKapelAltertavle.jpg|mini|Alteret i Sankt Andreas kapell av [[Peter Brandes]]{{foto|KDLarsen}}]]
Disse to kapellene ligger på nordsiden av domkirken. Sankt Andreas kapell ble bygget i 1396, Sankt Birgittes kapell er fra 1485.

Sankt Andreas ble fullstendig ominnredet og smykket ut av kunstneren [[Peter Brandes]] i 2010.<ref name=SanktAndreas>[http://www.roskildedomkirke.dk/oplev-kirken/kunst-i-kirken/kunsten-i-sankt-andreas-kapel Sankt Andreas kapell] {{Wayback|url=http://www.roskildedomkirke.dk/oplev-kirken/kunst-i-kirken/kunsten-i-sankt-andreas-kapel |date=20120202160654 }} fra Roskilde domkirke</ref> Kapellet fikk blant annet ny altertavle. Det er meningen at kapellet skal fungere som en mer intim setting for bryllup og dåp og benyttes til utstillinger. Kapellet har sitt eget lille orgel.

Helt siden reformasjonen har Sankt Birgittes kapell i hovedsak fungert som lagringsplass for kirkeinventar man ikke har benyttet. Kapellet inneholder også domkirkens eldste gravsten fra ca. 1250. Det ligger flere begravet i Sankt Birgittes kapell både i gulvet og i egne krypter. I en av kryptene ligger tre av barna til Christian IV og Kirsten Munk. To av disse barnekistene ble åpnet i 1980.<ref name=Kruse145>Anette Kruse, side 145</ref>

Sankt Birgittes kapell er rikt dekorert med kalkmalerier som ble ferdigrestaurert i 2011/2012.<ref name=SanktBirgitte>[http://www.roskildedomkirke.dk/aktiviteter/kommende-aktiviteter/haandvaerk-og-kirke Kalkmalerierne i Sankt Birgittes Kapel] {{Wayback|url=http://www.roskildedomkirke.dk/aktiviteter/kommende-aktiviteter/haandvaerk-og-kirke |date=20120202151959 }}  fra Roskilde domkirke</ref>

Dronning [[Margrethe II av Danmark|Margrethe II]] har valgt Sankt Birgittes kapell som fremtidig gravplass for seg selv og prins [[Henrik av Danmark|Henrik]] med en dobbeltsarkofag skapt av kunstneren [[Bjørn Nørgaard]].<ref name=Gravmaele>[http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/356975:Kirke---tro--Bjoern-Noergaard-laver-Dronningens-gravmaele Bjørn Nørgaard laver Dronningens gravmæle]{{død lenke|dato=desember 2017 |bot=InternetArchiveBot }} fra Kristeligt Dagblad</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Citation|last=Stilling |first=Niels Peter |year=2000 |title=Danmarks kirker'' |publisher=Politikens Forlag |location=København |isbn=87-5676-059-0 }}
* Anette Kruse: ''Roskilde domkirke'', Roskilde Domkirkes Salgsfond, 2003, ISBN 87-90043-13-8

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://kirkehistorie.dk/rosk/ki528.htm Kirkehistorie dk]{{Død lenke}}
* [https://web.archive.org/web/20071116123131/http://whc.unesco.org/heritage.htm UNESCOs Verdensarvliste]

{{Verdensarven Danmark}}
{{kirkearkitektur}}
{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katedraler i Danmark]]
[[Kategori:Kirker i Roskilde]]
[[Kategori:Roskilde]]
[[Kategori:Verdensarven i Danmark]]
[[Kategori:Arkitektur på 1200-tallet]]
[[Kategori:Danske kirker fra 1200-tallet]]
[[Kategori:Kirker i Roskilde stift]]
[[Kategori:Tidligere katolske kirker i Danmark]]