Redigerer Rosemaling

[[File:Kiste, Norsk Folkemuseum, NF.1911-0329.jpg|thumb|300px|[[Kiste]] av furu med jernbeslag, fra [[Hol (Buskerud)|Hol]] i [[Hallingdal]], rosemalt av [[Pål Olson Grøt]] 1844{{Byline|[[Norsk Folkemuseum]]}}]]
[[File:Rosemaling (Norsk bygdekunst), Valdres - no-nb digifoto 20160720 00156 NB MIT FNR 22957.jpg|thumb|Rosemaling av norsk bygdekunst i [[Valdres]] i 1966. Den tradisjonelle [[maling|malestilen]] har i perioder vært populær som [[dekor]] på [[suvenir]]er, bruks- og pyntegjenstander inspirert av norsk [[folkekunst]].{{byline|Arnulf Husmo/[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
'''Rosemaling''' er en [[dekor]]ativ, [[ornament (dekorasjon)|ornament]]al [[maling|malestil]] på gjenstander, møbler og interiør som var vanlig i flere [[bygd]]er i [[Norge]] fra rundt 1740 til 1860, særlig i [[Telemark]] og [[Hallingdal]], men også i [[Numedal]] og [[Setesdal]] og i andre dalfører i [[Vest-Agder]], [[Hordaland]], [[Sogn og Fjordane]] og [[Rogaland]]. Navnet kommer av motivene som først og fremst er frie, svungne [[blomster]] og blader som fyller flatene i djerve linjer og sterke og ofte raffinerte fargekombinasjoner. Andre motiver forekommer også.  Rankeornamentikken har historisk utgangspunkt i den svulmende, europeiske [[barokk|blomsterbarokken]] og [[rokokko]]ens lekende eleganse<Ref name="snl rosemaling">[https://snl.no/rosemaling Oppslagsordet «rosemaling» i ''Store norske leksikon'']</ref> men utviklet som bondemaling særegne regionale stiltrekk. Dekorasjonsformen anses i dag som en del av norsk [[folkekunst]] og [[husflid]]. Håndverket er fremdeles levende i [[brukskunst]]miljøer i flere bygder og i enkelte [[norsk-amerikansk]]e miljøer. Rosemaling har også inspirert moderne norske kunstnere.

== Historie og kjennetegn ==
[[Fil:Acanthus mollis5.jpg|thumb|upright|left|Rosemaling og [[treskurd]] i [[norsk folkekunst]] er inspirert av [[akantus]]plantens blomsterranker og flikete blad.]]
[[Fil:Rambergstugo I Uppstugo.JPG|thumb|Den rosemalte «Rambergstugo» på [[Heddal bygdetun]] ved Notodden i Telemark{{Byline|Lisa Amalie Elle, 2012}}]]
[[Fil:Rosemaling.jpg|thumb|Ny [[Tine (beholder)|tine]] dekorert med rosemaling i tradisjonell utførelse. På tross av en ganske strengt definert stil, setter utøverne sitt personlige preg gjennom fargevalg og fri lek med formene.]]
[[Fil:Uvdal_Stave_Church_interior_01.jpg|thumb|Interiøret i [[Uvdal stavkirke]] i [[Buskerud]] ble dekorert med [[rokokko]]-ornamenter på [[1720-tallet]]. Dette er tidlige eksempler på rosemaling.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:Portrett av Hulda Garborg (1862-1934) (5180708385).jpg|thumb|[[Broderi]]ene på mange norske [[bunad]]er er direkte inspirert av rosemaling. Bildet viser [[Hulda Garborg]].]]
[[Fil:Dalecarlian horse.jpg|thumb|Tradisjonelle [[dalahest]]er og [[moraklokke]]r fra [[Dalarna]] i Sverige er ofte dekorert med rosemaling-liknende [[kurbits]]mønstre, en populær regional malestil fra 1780 til 1870.]]
Rosemaling oppstod for alvor rundt 1740 som en videreutvikling av frihåndsdekoren i byene på [[1600-tallet|1600-]] og tidlig på [[1700-tallet]]. Da hadde blant annet den gamle, varmekjære kulturplanten [[akantus]], særlig [[mykakantus]] (''Acanthus mollis'') og ''Acanthus spinosus'', med sine kraftige blomsterranker og flikete bladverk gitt inspirasjon til blomsterdekor og [[treskjæring]]smønstre i [[kirkekunst|kirkene]] og arkitekturen i [[Europa]]. Fra [[antikken]] kjennes blant annet bladornamentikk på [[søyle]]r og som [[arabesk]]er, rankedekor som seinere ble populær i blant annet [[islamsk kunst]]. Rosemalingen var sterkt påvirket av [[barokken]]s svulmende slynger og særlig [[rokokko]]ens elegante former og lette blomsterornamenter. Motivene var hovedsakelig blomster, løvverk og kruseduller, men bruk av [[skrift]] til [[navn]], datering og sitater var også vanlig. Tidligere forekom det dessuten dyre- og menneskefigurer, trær og hus som en del av ornamentikken. 

Truge Gunhildsgard (1699-1760) fra Ål i Hallingdal er den første rosemaleren man kjenner navnet på. ''Nyhusstua'' fra Torpo, som er dekorert av ham, står nå i [[Thomas Heftye (1822–1886)|Heftyesamlingen]] på [[Frognerseteren]] i Oslo. De overdådige rokkokointeriøreret i [[Kongsberg kirke]] (1760) påvirket treskurd og rosemaling.<ref name="Steen" /> [[Peder Aadnes]] (1739-1792) fra Land var en sentral maler som stimulerte rosemaling. Aadnes var stort sett selvlært, men hadde fått noe tegneundervisning på Krigsskolen. Aadnes dekorerte mange kirker og storgårder i bygdene rundt Mjøsa og Randsfjorden, blant annet Hesselberg gård på Ringerike. Med Aadnes' elever spredte stilen seg til Valdres og Gudbrandsdalen.<ref name="Steen" />

Forutsetningen for at rosemaling fikk innpass i bygdefolks stuer, var overgangen fra [[Åre (ildsted)|åre]] eller [[røykovn]] som varmekilde til [[peis]] eller [[jernovn]] med [[skorstein|røykpipe]] i stedet for [[ljore]]. I de eldre åre- eller røykovnstuene var malt dekor i praksis umulig, fordi røyken fra ildstedet la seg som sot på alle overflater og snart ville gjøre malt dekor usynlig. Maling på vegger og himling ville også bli ødelagt når soten ble vasket bort. Utbredelsen av rosemaling i interiørene faller derfor langt på vei sammen med innføringen av ildsteder med røykpipe på bygdene.<ref>Ellingsgard, Nils (1999): ''Norsk rosemåling – Dekorativ måling i folkekunsten'', Oslo, Det norske samlaget. S. 13 og 15-16.</ref>

Sammenlignet med treskjæring (treskurd), som har mye eldre tradisjoner, er dekorativ maling et nytt fenomen på bygdene. Treskjæring var lettere å gå i gang med enn maling, som krevde farger, oljer og pensler som ikke var allment tilgjengelig. Fra omkring 1600 ble mange kirkeinteriører i Norge malt med ranker og marmorering, gjerne skymalerier i taket og bibelske motiver. Kirkene i Hallingdal fikk dekorativ maling før den egentlige rosemalingen ble utbredt, blant annet takmaleriet i [[Ål stavkirke]].<ref name="Steen">Albert Steen (1995): ''Norsk treskjæring og rosemaling.'' Oslo: Aventura.</ref>

Dekoren ble påført både [[interiør]]er, [[møbel|møbler]] og bruksgjenstander av [[tre]]. Det kunne være [[dør]]er, [[vegg]]paneler, bjelker og [[himling]]er, [[seng]]er, [[skap]] og [[kiste]]r, [[ølbolle]]r og -[[kanne]]r, [[ferdaskrin]], [[Tine (beholder)|tiner]], [[Bolle (beholder)|bolle]]r, [[fat]] og [[skje]]er som ble malt. Noen kirker, for eksempel [[Stordal gamle kirke]] og [[Flåm kirke]], har rosemaling på deler av interiøret som tak, vegger, søyler og prekestol - til dels i kombinasjon med bibelske motiver, tekst og figurative dekorasjoner. Buede linjer, ranker og ornamentalt løv går også igjen i tradisjonell [[treskurd]], [[bunad]]sdekor og [[sølvsmed]]arbeider. Rosemalte interiører gikk av [[mote]]n i [[1860-årene]]. En ny giv for rosemalingen kom fra [[1900]] til [[1925]]. Det har siden blitt utgitt en rekke instruksjonsbøker om rosemaling og blitt holdt flere malekurs, og rosemalingsteknikken og håndverkstradisjonene videreføres i dag av flere utøvere.

<gallery widths="170" style="font-size:90%">
Fil:Ornamental fillet with sea-horse.jpg|Blomsterornamenter og dekorativt akantusløv er kjent siden [[antikken]]. Her en tysk [[skisse]] fra tidlig på [[1500-tallet]] som minner om seinere norsk rosemaling.
File:WLANL - 23dingenvoormusea - Hindelooper kamers Fries Museum (3).jpg|Tradisjonell dekormaling fra [[Hindeloopen]] i [[Nederland]], en liten havneby med lang kontakt med norsk sjøfart. Den fargerike blomsterdekoren på interiør, møbler og gjenstander i «Hindeloopen-kunsten» fra 1650 og framover kan minne om norsk rosemaling.
File:Tittling_-_Bauernkapelle.jpg|Bondekapell fra landsby i Bayern ca. 1900 dekorert med tradisjonell ''Bauernmalerei'' fra tyske alpeområder<ref>{{Kilde www |url=http://www.gatewaydecorativeartists.com/styles.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-12-30 |arkiv-dato=2015-02-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150214000408/http://gatewaydecorativeartists.com/styles.htm |url-status=død }}</ref>
Fil:Uvdal_Stave_Rosepaint0.jpg|Detalj fra rosemalt interiør i Uvdal stavkirke.{{Byline|Frode Inge Helland}}
Fil:Uvdal_Stave_Rosepaint02.jpg|Detalj fra rosemalt interiør i Uvdal stavkirke.{{Byline|Frode Inge Helland}}
File:Fyrileivstugo.JPG|Fyrileivstugo på [[Heddal Bygdetun]].
</gallery>

== Regionale varianter ==
En kan dele inn den tradisjonelle rosemalingen i ni forskjellige stilvarianter. Disse er oppkalt etter området der de oppstod og ble utviklet, og skiller seg fra hverandre i teknikk, form og farger.

#'''[[Telemark]]-stilen''' er den mest populære. Motivene er ikke symmetriske, men viser blader og blomster som springer eller slynges ut av en krusedull. Også blomstene er uregelmessige og mer fantasifulle enn naturtro. Fargene er mer gjennomskinnelige enn tette og dekkende.
#'''[[Hallingdal]]-stilen''', eller Hallingstilen, har kruseduller som ofte slynger seg om en sentral blomst. Motivene er vanligvis symmetriske og utført i dekkende farger. Bakgrunnene er ofte [[rød]]e, [[grønn|mørkegrønne]] eller [[blå]]-[[grå]]. Denne stilen ble mye brukt for å pynte tak og vegger.
#'''[[Rogaland]]-stilen''' har blomster som dominerende element og legger mindre vekt på kruseduller og bladverk. Blomstene er ofte [[tulipan]]er eller [[Roseslekta|roser]] med fire eller seks kronblader. Fargene er tette og dekkende, og bakgrunnene mørke.
#'''[[Os i Hordaland|Os]]-stilen''' fra Hordaland har færre blomster og mer bladverk. Den kan være både symmetrisk og asymmetrisk og bruker gjerne geometriske former. Bakgrunnene er ofte røde, [[svart]]e eller [[hvit]]e. Fargene ellers er klare og transparente. 
#'''[[Valdres]]-stilen''' viser mer naturtro blomster, ofte samlet i buketter som i en vase. Det er færre kruseduller, og disse har lange, slanke blader, gjerne i en S-kurve. Bakgrunnen er vanligvis blå. Boller og tallerkner malt i Valdres-stil kan ha skriften vendt opp ned langs kanten.
#'''[[Gudbrandsdal]]-stilen''' gir det malte motivet et uttrykk som om det er skåret i tre, og akantusranken er et sentralt motiv. Det er mer kruseduller og bladverk enn blomster. Skyggeleggingen er tung, blomstene er gjerne tulipaner eller roser med seks eller åtte kronblad, og motivene kan være asymmetriske. Det er også utstrakt bruk av figurscener i Gudbrandsdalens rosemaling. Fargene er oftest duse med bruk av grønt og oker, gjerne med fyldige skygger under bladene. Gudbrandsdalen har en rik tradisjonen innenfor rosemaling og har sammenheng med treskjæring som var mer fremtredende. Kunsten og teknikken spredte seg fra kirkene til gårdene.<ref name="Kleivi">Bjørg Oseid Kleivi og Beate Winther (red): ''Rosemaling fra hele Norge.'' Cappelen, 1999.</ref> 
#'''[[Vest-Agder]]-stilen''' har ovale, symmetriske blomster, vanligvis lyse farger på mørk bunn og gjør hyppig bruk av «tårer». Det brukes få farger, men bladverk kan være malt i to fargetoner.
#'''[[Romsdal]]-stilen''' viser, som Gudbrandsdal-stilen, ofte urner med blomster, dyr og enkle kruseduller. Motivene males på mørke bakgrunner.
#'''[[Viksdalen|Viksdals]]-stilen''' er kjent for sine sirlig utformede S-er eller flettede spiraler. Bunnfargen er gjerne rustrød, koboltblå, sort eller umalt. Les mer om stilen under [[Viksdalsmaling]].

== Kjente rosemalere ==
Det finnes flere anerkjente rosemalere som virket som bygdemalere med oppdrag på gårdene i landdistriktene. Flere av disse fikk også i oppgave å pryde [[sognekirke]]ne. Selv om rosemaling i dag er en forholdsvis strengt definert stil, kan utøverne fremdeles sette sitt personlige preg gjennom blant annet fargevalg og fri lek med formene. 

=== I Setesdal ===
* [[Even Thorkildsen Lande]] (1758-1833)
=== I Telemark ===
* [[Thomas Blix]] (Blixius) (1676–1729), en av de første rosemalerne
*[[Olav Hansson (rosemaler)|Olav Hansson]]
* [[Thomas Luraas]] (1799–1886), fra [[Tinn_(kommune)|Tinn]]
* [[Knut Mevasstaul]]
* [[Hans Glittenberg]]
* [[Svein Kåsa]]
* [[Olav Fyrileiv]] (1875-1975
*[[Elsa Sjøvaag]] (1921 - 2009), bosatt i Oslo men representerte telemarkstilen

Dyktige rosemalere fra Telemark som Luraas, reiste blant annet over Hardangervidda til Hardanger for å ta oppdrag der. Luraas var fra 1820 til 1860 jevnlig i Hardanger. Blant annet på gården Sekse malte han dører, senger og listverk i karakteristisk stil.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kulturhistorisk vegbok | isbn = 8273260267 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907726 | side = }}</ref>

=== I Numedal ===
* [[Iver Gundersen Øvstrud]] (1711–1775)
* [[Tore Kravik Vrenne]] (1748–1836)
* [[Tore Steinerson Kravik]] (1757–1810)
* [[Hans Hansson Lande]] (1758–1826)
* [[Ole Gundersen Kleiverud]] (1758-?)
* [[Gudbrand Larsson Foss]] (1759–1844)
* [[Kittil Olsson Haukjem]] (1774–1859)
* [[Nils H. Kravik]] (1778 – til USA i 1842)
* [[Sebjørn Kverndalen]] (1786–1875)
* [[Halvor T. Persgard]] (1810–1880)

=== I Hallingdal ===
* [[Truge Gunhildgard]] (ca. 1690-1770)
* [[Kitil Rygg]] (1727–1809)
* [[Kristen Aanstad]] (1746 – 1832), begynte med C-buen
* [[Herbrand Sata]] og sønnene [[Niels Bæra|Niels]] og [[Embrik Bæra]], etablerte hallingstilen
* [[Pål Olson Grøt]] (1812–1906)

=== I Viksdalen ===
* [[Kristen Kjelstad]] (1766–1844), opphavsmann til viksdalsstilen

== Se også ==
* [[Akantus]], planteslekt og ornamentmotiv
* [[Rokokko]], fransk dekorasjonsstil fra 1700-tallet
* [[Kurbits]], dekorativ malerkunst fra [[Dalarna]] i Sverige

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Ellingsgard, Nils (1999): ''Norsk rosemåling – Dekorativ måling i folkekunsten''. Oslo, Det norske samlaget. ISBN 82-521-5522-7
* Ellingsgard, Nils (1981): ''Norsk rosemåling''. Oslo. ISBN 82-521-20024-5
* Ellingsgard, Nils (1978): ''Rosemåling i Hallingdal''. Oslo. ISBN 82-09-01493-5
* Ellingsgard, Nils og Andersen, Gry Charlotte Ljøterud (2002): ''Rosemåling i Numedal. Dekorativ måling i folkekunsten''. Oslo. ISBN 82-496-0580-2
* Ellingsgard, Nils (1987): ''Rosemåling i Valdres''. Aurdal. ISBN 82-90066-90-2
* Grefstad, Ola (2011): «Rosemåling» (Se Trøndelag: ''Kunst og visuell kultur i midten av Norge'', bd. 2, s.168-217) Trondheim. ISBN 978-82-519-2618-8
* Vesaas, Øystein (1954–1957): ''Rosemaaling i Telemark''. Oslo.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://digitaltmuseum.no/search?query=rosemaling Rosemaling i Digitaltmuseum]
* [https://web.archive.org/web/20150603162738/http://www.sffarkiv.no/sffbasar/style_hordaland.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=112286&spraak_id=1&ptype=single Austmenn i fjordbygdene og Thomas Luraas]
* [http://folk.uio.no/schreurs/Rosemaling/velkom-n.html Rosemalingens historie m.m.]
* [http://www.breimyr.no/rosemaling.htm Liste over noen norske rosemalere]
* [http://www.bt.no/lokalt/bergen/tettpa/article306313.ece Rosemaling i Os i Hodaland]
* [http://www.drammens.museum.no/docs/TOT_GFL.htm Om bymalere og bygdemalere på 1700-tallet] {{Wayback|url=http://www.drammens.museum.no/docs/TOT_GFL.htm |date=20070928041912 }}

=== På engelsk ===
* [http://www.rosemaling.org/styles.htm The Illinois Norsk Rosemalers Associations stiloversikt og bildeeksempler (på engelsk)] {{Wayback|url=http://www.rosemaling.org/styles.htm |date=20210226024627 }}
* [https://web.archive.org/web/20060926215801/http://www.pswdistrict.org/text/articles/rosemaling.html Historie (på engelsk)]
* [https://web.archive.org/web/20070318061831/http://www.rhodafritsch.com/rosemalingstyles.php Rosemalingstiler (på engelsk)]
* [http://www.deltacrafts.com/Paint/DecPainting/rosemaling.asp Maletips (på engelsk)] {{Wayback|url=http://www.deltacrafts.com/Paint/DecPainting/rosemaling.asp |date=20070203230548 }}

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kunsthåndverk]]
[[Kategori:Husflid]]
[[Kategori:Folkekunst]]
[[Kategori:Kunstteknikker]]
[[Kategori:Norsk kultur]]
[[Kategori:Kultur i Telemark]]
[[Kategori:Tradisjon]]
[[Kategori:Pyntegjenstander]]
[[Kategori:Kultur i Buskerud]]
[[Kategori:Kultur i Agder]]
[[Kategori:Kultur i Vestland]]
[[Kategori:Kultur i Rogaland]]
[[Kategori:Kultur i Innlandet]]
[[Kategori:Kultur i Møre og Romsdal]]