Redigerer Rose (heraldisk)

[[Bilde:DEU Kreis Lippe COA.svg‎|100 px|thumb|[[Tyskland|Tysk]] [[tradisjon]]elt [[heraldisk stil|stilisert]] [[rød]] rose med innslag av [[gull]], for landområdet [[Lippe]]]] 
[[Bilde:Heraldische Rose Schlussstein (Landshut).jpg‎|100 px|thumb|Heraldisk rose som sluttstein på hvelvet til et sakristi i Landshut]] 

'''Rose''' er en [[stilisering|stilisert]] [[grafisk]] [[figur]] som er brukt i [[våpen (heraldisk)|våpenskjold]], [[flagg]], [[segl]], [[emblem]]er, andre [[kjennetegn]] og [[symbol]]er.

Den stiliserte rosen har oftest fem store [[kronblad]]er og et [[sirkel]]rundt midtparti. Rosen kan også være utstyrt med to blader på en kort [[stilk]] som går ut fra nederste kronblad. Noen ganger er det syv, seks, fem eller fire kronblad, men har rosen bare fire kronblad, så ligner den mye på den særskilte heraldiske figuren [[firblading]]. Det forekommer også roser med en rad mindre kronblad mellom ytre kronblad og midtpartiet; dersom de innerste bladene er hvite og de ytterste [[rød]]e, så kalles figuren ofte for [[Tudorrose]].

I våpenskjold brukes også såkalte «naturlige roser» som har 4–6 kronblader og stilker med blader. Dette ses særlig fra og med 1600-tallet i person- og [[slektsvåpen]].

En spesiell stilisert rose er den såkalte [[lutherrose]]n. Den har på en gulkantet [[blå]] [[sirkel]]flate en hvit fembladet rose med et rødt [[hjerte (symbol)|hjerte]] i midtfeltet og på hjertet et [[svart]] [[latinsk kors]]. Lutherrosen brukes som symbol i og for den [[evangelisk-lutherske kirke]].


==Våpenskjold med rose==

[[Bilde:Sørum komm.svg‎|thumb|En forenklet, heraldisk rose i Sørums [[kommunevåpen]]. Den har samband med den kjente Sudrheims ætten i middelalderen.]] [[Bilde:CHE Sins COA.svg‎|100 px|thumb|Tre mer naturalistisk tegnede roser på et «treberg», i en moderne [[heraldisk stil|stil]], ser vi i kommunevåpenet til Sins, [[Sveits’ kantoner|kanton]] [[Aargau]], [[Sveits]]]]
Vi kan se den heraldiske rosen i våpenskjold fra [[middelalderen]] til i dag og i alle land med [[Europa|europeisk]] heraldikk. 

En variant av [[det norske riksvåpen]]et med [[løve]]n finnes i middelalderen med [[Skjold (heraldikk)|skjold]]bunnen strødd med flere små roser. [[Finlands riksvåpen]] har rød bunn strødd med små [[sølv]] roser. Skjold med rose har bl.a. det [[Tyskland|tyske]] landområdet [[Kreis Lippe]] og den norske [[kommunen]] [[Sørum]]. 

I middelalderen hadde bl.a. de norske [[Audun Hugleiksson]] og [[Sudrheimsætten]] skjold med rose. I nyere tid finnes rose i norske [[slektsvåpen]] bl.a. for [[Fasting]], [[Hartmann]], [[von der Lippe]], [[Nansen]], [[Rosenkrantz]] (i [[hjelmtegn]]et) og [[Rosenvinge]]. 

Heraldiske, naturlige roser finnes i våpenskjold for bl.a. de norske slektene [[Blehr]], [[Brochmann]], [[Cappelen (slekt)|Cappelen]], [[Munch]], [[Rosenkilde]], [[Rosing]] og [[Sverdrup]].

==Symbolikk==
Figurer i våpenskjold blir ikke alltid valgt for å ha en spesiell symbolikk. Figurene kan være valgt fordi den som laget våpenet likte figuren, fordi vedkommende ville ha noe særegent, fordi vedkommende ville vise en forbindelse til andre som bruker samme eller lignende våpenfigur, eller rose kan være valgt av andre grunner.

Roser generelt og [[stilisering|stiliserte]] roser spesielt, har vært brukt som [[symbol]] med vekslende betydninger, allerede fra førheraldisk tid og i [[antikken]]. En rose har symbolisert bl.a. kjærlighet, fortrolighet, skjønnhet, noe som er enestående, visstnok også [[jomfru Maria]] og noen [[katolsk]]e [[helgen]]er. En heraldisk rose kan være et symbol for et landområde, slik som for [[England]] og den såkalte «Lippische Rose» i Tyskland. En heraldisk rose har vært merke for tilhengere av visse mektige [[slekt]]er, særlig [[Huset Lancaster|Lancaster]], [[Huset York|York]] og [[Tudor]] i England. 

Heraldiske roser eller andre stiliserte roser, kan ses i eller uten noe våpenskjold: de kan være som dekorasjoner og i [[malerkunst|maleri]]er, på [[skulptur]]er, møbler, diverse  gjenstander og på andre måter. En eller flere roser er brukt som symbol i [[poesi]], [[roman]]er og annen [[skjønnlitteratur]]; f.eks. [[kriminalroman]]en «[[Rosens navn]]» der forfatteren ikke gir noen nærmere forklaring på denne boktittelen.

På grunn av sølvrosene i det finske riksvåpenet, blir en hvit heraldisk rose brukt som et sentralt motiv i ordenstegnene til [[Finlands hvite roses orden]].

==Litteratur==
* [[H.J. Huitfeldt-Kaas]] m.fl.: ''Norske [[segl|Sigiller]] fra Middelalderen'', Oslo 1899-1950
* [[Oluf Kolsrud]]: «Handverkar[[laug|lags]]-segl fraa Oslo og Christiania», ''tidsskriftet St. Hallvard'', [[Kristiania]] 1915
* [[Hallvard Trætteberg]]: «[[Landskapsvåpen|Fylkesmerker]]». Forslag fra [[Norges Bondelag]]s fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
* Hallvard Trætteberg: ''Norske by- og [[adel]]svåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra [[Frederik IV]]'s regjeringstid 1699-1730'', Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
* Hallvard Trætteberg: ''Borg i segl, mynt og våpen'', Oslo 1967
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* Hans Cappelen og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]]: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
* [[Jan Raneke]] ([[redaktør]]): ''Nordisk heraldisk [[terminologi]]'', [[Lund (by)|Lund]] 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], Trondheim 1990
* Harald Nissen og [[Terje Bratberg]]: ''[[Gerhard Schøning|Schønings]] [[våpenrulle|våpenbok]] – Gamle Norske Adel Efter et gammelt [[Manuskript]] [[Assessor]] Ifver Hirtzholm tilhørende'', Pirforlaget, Trondheim 2013 
* Johan Marius Setsaas: «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Genealogen]]'' nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51

'''Andre land'''
* [[Poul Bredo Grandjean]]: ''[[Dansk]] Heraldik'', [[København]] 1919 (bare dansk-norsk [[adel]]sheraldikk og i dag å anse som foreldet)
* le Baron Stalins: ''Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch'', [[Paris]] 1952
* [[Carl-Alexander von Volborth]]: ''Alverdens heraldik i farver'', [[Politiken]]s [[Forlag]], [[København]] 1972 (oversatt av [[Sven Tito Achen]])
* [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av [[Nils G. Bartholdy]])
* Carl-Alex. von Volborth: ''Heraldry – Customs, Rules and Styles'', [[Dorset]] 1981
* Carl-Alex. von Volborth: ''The Art of Heraldry'', Dorset 1987
* Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: ''Heraldiken i [[Sverige]]'', [[Lund (by)|Lund]] 2001

==Se også==
* [[Rosekrigene]]
* [[Tudorrose]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Heraldikk]]