Redigerer Rosa Parks

{{Infoboks biografi}}
'''Rosa Louise McCauley Parks''' (1913–2005) var en [[USA|amerikansk]] [[syerske]] som tildeles noe av æren for starten på protestene mot raseskillet i [[USA]] i 1950- og 1960-årene.

==Bussboikotten i Montgomery==
{{Utdypende|Bussboikotten i Montgomery}}
1. desember 1955 i [[Montgomery]] i [[Alabama]] nektet hun å gi fra seg setet i den «fargede» delen av buss nr. 2857 til fordel for en hvit mann som gjorde krav på det fordi den «hvite» delen var full. Motivet var at hun var lei av å bli behandlet som en annenrangs borger. Parks ble arrestert, dømt, fengslet og ilagt en bot på 14 dollar, men E.D. Nixon og Clifford Durr betalte kausjonen samme kvelden som hun ble arrestert.

Kvelden etter samlet 50 ledere i det fargede miljøet, ledet av da nokså ukjente [[Martin Luther King jr.]], seg for å diskutere passende aksjoner etter hendelsen. Resultatet var at hele det fargede miljøet gjennomførte en 381 dager lang [[Bussboikotten i Montgomery|boikott av bussene i Montgomery]], fra desember 1955 til desember 1956. Den førte til at et stort antall busser ble stående parkert i månedsvis, inntil lovene som tillot [[segregering]] på offentlige kommunikasjonsmidler ble opphevet. Denne hendelsen var med på å sette i gang flere protester mot raseskillet.

[[USAs høyesterett]] kom i 1956 frem til at segregering av svarte og hvite på busser var grunnlovsstridig.

[[Fil:RosaParks-BillClinton.jpg|thumb|left|Rosa Parks og [[Bill Clinton]]]]
Parks hadde vært medlem av [[National Association for the Advancement of Colored People]] (NAACP) og aktiv i [[borgerrettsbevegelsen]] siden tidlig i 1950-årene, og ble etter dette et forbilde i bevegelsen. Hun ble tildelt flere priser og æresbevisninger for sitt engasjement, blant annet [[Kongressens gullmedalje]] i 1999, og 9. september 1996 mottok hun [[Presidentens frihetsmedalje]] av [[president]] [[Bill Clinton]]. Begge regnes som USAs høyeste sivile utmerkelser. I 1993 ble hun innvotert i [[National Women's Hall of Fame]].

I 2001 ble hun dedisert en park og et museum i Montgomery.

Parks tilkjennegav et [[Kristendom|kristent]] livssyn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1995-01-21-me-22523-story.html|tittel=Civil Rights Pioneer's Book Tells Impact of Religion : History: Rosa Parks says her strength came from God when she refused to give her bus seat to a white man in 1955. She credits role of churches in the movement.|besøksdato=2020-12-17|forfattere=|dato=1995-01-21|etternavn=|etternavn2=|fornavn3=|etternavn3=|etternavn4=|etternavn5=|etternavn6=|etternavn7=|fornavn8=|etternavn8=|etternavn9=|språk=en-US|verk=Los Angeles Times|forlag=|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Parks, Rosa}}
[[Kategori:Kvinner i historien]]
[[Kategori:Borgerrettighetsforkjempere fra USA]]
[[Kategori:Afroamerikansk historie]]
[[Kategori:Presidentens Frihetsmedalje]]
[[Kategori:Kongressens gullmedalje]]
[[Kategori:National Women's Hall of Fame]]
[[Kategori:Afroamerikanere]]
[[Kategori:Personer fra Tuskegee]]