Redigerer Ronald Reagan

{{Infoboks politiker
| verv = [[USA]]s 40. [[liste over USAs presidenter|president]]
| periode = 20. januar 1981–20. januar 1989
| vara = Visepresident
| varanavn = [[George H.W. Bush]]
| forgjenger = [[Jimmy Carter]]
| etterfølger = [[George H.W. Bush]]
| verv2 = [[California]]s 33. [[liste over Californias guvernører|guvernør]]
| periode2 = 2. januar 1967–6. januar 1975
| forgjenger2 = [[Pat Brown]]
| etterfølger2 = [[Jerry Brown]]
}}
[[Fil:ElectoralCollege1980.svg|thumb|Kart som viser resultatet av [[Presidentvalget i USA 1980|presidentvalget i USA]] i 1980. Blå stater stemte for [[Jimmy Carter]], røde for Ronald Reagan, som seiret med 489 valgmannsstemmer, mot 49 for Carter.]]
[[Fil:ElectoralCollege1984.svg|thumb|Kart som viser resultatet av [[Presidentvalget i USA 1984|presidentvalget i USA]] i 1984. Blå stater stemte for [[Walter Mondale]], røde for Ronald Reagan, som seiret med 525 valgmannsstemmer, mot 13 for Mondale.]]

'''Ronald Wilson Reagan''' (1911–2004) var en [[USA|amerikansk]] politiker. Han var USAs 40. [[USAs president|president]] fra 1981 til 1989 og guvernør i [[California]] fra 1967 til 1975. Han tilhørte [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]]. Før det var han skuespiller og fagforeningsleder i [[Hollywood]].

Han vokste opp i beskjedne kår i [[Dixon (Illinois)|Dixon]] i [[Illinois]]. Han begynte å arbeide i radio, og i 1937 dro han til [[Los Angeles]] og begynte en karrière som skuespiller. Han var president i [[Screen Actors Guild]] i en tid med stor kommunistfrykt i USA, og prøvde å røyke ut kommunister i Hollywood. I 1950-årene ble han talsmann for [[General Electric]].

Han var opprinnelig [[Det demokratiske parti (USA)|demokrat]], men ble republikaner i 1962. I 1964 holdt han en berømt valgtale for republikanernes presidentkandidat [[Barry Goldwater]] og skaffet seg mange tilhengere. Fra 1967 til 1975 var Reagan guvernør i California. I 1976 var Reagan nær å utmanøvrere [[Gerald Ford]] i republikanernes presidentnominasjon. I 1980 ble Reagan presidentkandidat og vant valget mot den sittende presidenten, demokraten [[Jimmy Carter]].
 
Som president gikk Reagan inn for å redusere skattene for å fremme økonomisk vekst, kontrollere pengemengden for å redusere [[inflasjon]], deregulere næringslivet og redusere det offentliges utgifter.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Karaagac, John|år=2000|tittel=Ronald Reagan and Conservative Reformism|forlag=Lexington Books|side=113|isbn=0-7391-0296-6|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hayward, Steven F.|år=2009|tittel=The Age of Reagan: The Conservative Counterrevolution: 1980–1989|isbn=978-1-4000-5357-5|forlag=Random House|språk=engelsk|side=146–148}}</ref> I sin første periode overlevde han et drapsforsøk, førte en hard linje overfor fagforeninger, og igangsatte en [[Invasjonen av Grenada|invasjon av Grenada]]. Han ble gjenvalgt i et [[valgskred]] mot [[Walter Mondale]] i 1984. Den andre presidentperioden var først og fremst preget av utenrikspolitiske hendelser, slik som slutten på [[den kalde krigen]], [[bombingen av Libya i 1986]] og avsløringen av [[Iran-Contras-skandalen]]. Reagan beskrev åpent [[Sovjetunionen]] som «[[ondskapens imperium]]», støttet [[antikommunisme|antikommunistiske]] bevegelser verden over, og forlot sin tidligere [[avspenningspolitikk]] ved å starte et storstilt [[våpenkappløp]] mot Sovjetunionen. Reagans forhandlinger med den sovjetiske lederen [[Mikhail Gorbatsjov]] kulminerte med [[INF-avtalen]] og [[atomvåpen]]nedrustning.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Freidel, Frank og Sidey, Hugh|år=1995|tittel=The Presidents of the United States of America|utgivelsessted=Washington, D.C.|forlag=White House Historical Association|side=84|isbn=0-912308-57-5|språk=engelsk}}</ref>

Reagan gikk av som president i 1989, og ble etterfulgt av sin visepresident, [[George H.W. Bush]]. I 1994 gjorde den tidligere presidenten det kjent at han var blitt diagnostisert med [[Alzheimers sykdom]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.nytimes.com/1994/11/06/us/in-poignant-public-letter-reagan-reveals-that-he-has-alzheimer-s.html?pagewanted=all|forfatter=Gordon, Michael R.|dato=6. november 1994|tittel=In Poignant Public Letter, Reagan Reveals That He Has Alzheimer's|verk=The New York Times|besøksdato=15. mars 2015|språk=en}}</ref> Reagan døde ti år senere, 93 år gammel. Han har gjennomgående høy anseelse i meningsmålinger om amerikanske presidenter, og har fått æren for en ideologisk oppvåkning på den amerikanske høyresiden.

== Skuespiller og fagforeningsmann ==
Før Reagan ble skuespiller, arbeidet han i radio i Des Moines. Her var han blant annet kommentator for baseball. I 1937 prøvespilte han for filmselskapet [[Warner Brothers]], som holdt til i [[Hollywood]]. Reagan var ved dette selskapet i sju år. Under krigen var Reagan innrullert som skuespiller, og spilte inn mange propaganda- og rekrutteringsfilmer for det amerikanske forsvaret. Han hadde for dårlig syn til å selv delta i kampene.

I 1941 ble Reagan valgt til styret i fagforeningen [[Screen Actors Guild]], hvor han ble øverste leder i 1947.

Tidlig på [[1950-tallet]] vant fjernsynet frem som det dominerende medium i USA, og Reagan jobbet mye med fjernsynet. Ikke minst var han en slags talsmann for selskapet [[General Electric]]. I denne stillingen jobbet han tidvis med TV, tidvis reiste han rundt på GEs fabrikker og talte om politiske spørsmål.

Som skuespiller medvirket Reagan i 53 filmer, blant annet ''[[Seier i mørket]]'' (1939) og ''[[Kvinnen Eva]]'' (1941). Han har fått en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]].

== Politikk ==
Han var opprinnelig [[Det demokratiske parti (USA)|demokrat]], men beveget seg mot høyre fra slutten av 1950-årene, og ble republikaner i 1962.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Evans, Thomas W.|år=2008|tittel=The Education of Ronald Reagan: The General Electric Years and the Untold Story of His Conversion to Conservatism|språk=engelsk|forlag=Columbia University Press|isbn=978-0-231-13861-1}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hayward, Steven F.|år=2009|tittel=The Age of Reagan: The Conservative Counterrevolution: 1980–1989|isbn=978-1-4000-5357-5|forlag=Random House|språk=engelsk|side=635}}</ref>

Reagans første store politiske innsats var da han holdt en tale på det landsmøtet som nominerte [[Barry Goldwater]] som republikanernes presidentkandidat i 1964, et valg Goldwater tapte mot [[Lyndon B. Johnson]]. To år senere stilte Reagan til valg som [[Liste over Californias guvernører|guvernør i California]], USAs mest folkerike stat, i [[1966]]. Han vant en overveldende seier mot demokraten [[Pat Brown]], som da hadde sittet i vervet i to perioder.

Reagan var guvernør i California i to perioder, inntil han gikk av i [[1974]].

Presidentvalget i [[1980]] ga en knusende seier over motkandidaten [[Jimmy Carter]], mest på grunn av [[Gisselkrisen i Iran|Gisseldramaet i Iran 1979]] og den mislykkede militæroperasjonen for å forsøke å frigjøre gislene, som endte med at to helikoptre styrtet og 8 av operasjonens deltagere omkom. 
 
Reagans kampanjer brakte TV-reklame til nye høyder, hvor de helt indirekte virkemidler ble introdusert for første gang. Den mest legendariske TV-reklamen som ble brukt i neste valgkamp mot [[Walter Mondale]] – «The Bear» fra [[1984]] – viste en bjørn som lusket rundt i Amerikas skoger, og henspilte indirekte på trusselen fra [[Sovjetunionen]]. Reagans positive budskap hadde appell til nasjonalfølelse og patriotisme. I [[Presidentvalget i USA 1984|1984-valget]] vant Reagan en knusende seier over norskættede [[Walter Mondale]]. Demokratenes kandidat seiret bare i en delstat, hjemstaten [[Minnesota]], samt i distriktet [[Washington D.C.]] og fikk kun 13 valgmannsstemmer.

== President ==
Reagans utenrikspolitikk var å gjenskape USAs lederskap i verden ved å oppruste, innta en fast holdning overfor [[Sovjetunionen]], og ved å støtte land og bevegelser som bekjempet [[kommunisme]]n. Etter Reagans gjentatte invitasjoner til sovjetiske ledere, aksepterte endelig [[Sovjetunionen]]s leder [[Mikhail Gorbatsjov]] invitasjonen og Reagan og sovjetlederen begynte den prosessen som gjorde slutt på [[den kalde krigen]].

Innenrikspolitisk stod Reagan for store skattelettelser og en mindre offentlig sektor. [[Inflasjon]]en, som hadde blitt et stort problem under andre del av 1970-tallet, ble kvalt tidlig i Reagans første periode. Store utgifter til opprustning, samt det faktum at kongressen ikke gjennomførte lovede nedskjæringer i andre deler av budsjettet, førte til at underskuddet på det føderale budsjettet eksploderte under Reagan.

I [[1981]] gav Reagan 11 359 flyveledere sparken<ref>[http://www.dagbladet.no/magasinet/2005/12/12/452010.html Tidenes luftkrig] – [[Dagbladet.no]]</ref>, under det som senere ble kjent som [[Flyvelederstreiken i USA 1981]]. Dette som følge av at Reagan beordret alle de ulovlig streikende tilbake på jobb innen 48 timer. Da dette ble ignorert, var ingen av flyvelederne i offentlig tjeneste de neste 15 årene.

Reagan var en av de mest populære presidentene som har sittet i Det hvite hus. Ved valget i 1984 vant han alle valgmennene (bortsett fra de ti valgmennene i [[Minnesota]] og de tre i [[Washington D.C.]]) i oppgjøret mot [[Walter Mondale]]. Han var blant annet kjent som «The great communicator». Reagan var en meget god taler, som brukte TV-mediet svært effektivt. Han brukte ofte humor, og fortalte vitser ved enhver anledning, ofte til stor frustrasjon for pressekorps og ved spørsmål fra mediene. (Et tidlig eksempel var da han ble spurt om noe av skylden for økonomiens tilstand påhvilte ham selv, og han svarte: "Ja, fordi jeg var Demokrat i mange år.".)

De siste årene av Reagans liv var preget av hans [[Alzheimers sykdom|Alzheimersykdom]].

== Bakgrunn og familie ==
Reagans [[IQ]] har blitt anslått til å være nær 130, som er litt under gjennomsnittet for 42 amerikanske presidenter. [[Bill Clinton]]s IQ ble i samme undersøkelse anslått til 150, og [[Jimmy Carter]] omkring 145, mens [[George H. W. Bush]] oppnådde nær 130. [[Personlighet]]strekket åpenhet for erfaring (en del av [[femfaktormodellen]]) ble anslått på en skala fra 0 til 100, og Reagan oppnådde der 10 mot Carters på 77 (gjennomsnitt 32 for 42 amerikanske presidenter). [[Thomas Jefferson|Jefferson]] oppnådde 99 av 100 på skalaen for åpenhet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Presidential IQ, Openness, Intellectual Brilliance, and Leadership: Estimates and Correlations for 42 U.S. Chief Executives|publikasjon=Political Psychology|url=https://www.jstor.org/stable/3792393|dato=2006|fornavn=Dean Keith|etternavn=Simonton|serie=4|bind=27|sider=511–526|issn=0162-895X|besøksdato=2020-11-20}}</ref>

Ronald Reagan var gift to ganger. Han giftet seg med skuespiller [[Jane Wyman]] i 1940. Sammen fikk de to døtre (hvor den ene døde én dag gammel), og adopterte en sønn. Reagan og Wyman ble skilt i 1949. I 1952 giftet Reagan seg med [[Nancy Reagan|Nancy Davis]], som også var skuespiller. Ekteparet Reagan fikk en datter og en sønn.

== Utmerkelser ==
I [[1993]] ble Reagan tildelt [[Presidentens frihetsmedalje]]. Reagan mottok i 2007 posthumt [[Den hvite ørns orden]] fra Polens president.<ref>[http://www.prezydent.pl/download/gfx/prezydent/pl/defaultopisy/246/1/1/marzec_oob_2006-2010_2.rtf Lista osób odznaczonych przez Lecha Kaczyńskiego] {{Wayback|url=http://www.prezydent.pl/download/gfx/prezydent/pl/defaultopisy/246/1/1/marzec_oob_2006-2010_2.rtf |date=20160304093119 }}, oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden i Lech Kaczyńskis presidentperiode.</ref>

== Se også ==
* [[Ronald Reagans regjering]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Hellberg, Lars | utgivelsesår = 1986 | tittel = Reagans USA | isbn = 8202106818 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031406097 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* {{Sportslenker}}
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20061028221606/http://ronaldreagan.hagbergmedia.com/ Ronald Reagan - Video & Audio | Biography | Speeches | Photos | Quotes - by Hagberg Media]
* {{språkikon|en}} [http://www.youtube.com/watch?v=do0x-Egc6oA Reagan-talen «Evil Empire»] - 8. mars 1983
* {{språkikon|en}} [http://www.youtube.com/watch?v=YYs8KKWU_Ms Reagan - It's Morrning in America Again] - 1984
{{Wikiquote|Ronald Reagan}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Jimmy Carter]]|Hva=[[Liste over USAs presidenter|Amerikas forente staters president]]|Startår=[[1981]]|Sluttår=[[1989]]|Etterfølger=[[George Herbert Walker Bush|George Bush]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Pat Brown]]|Hva=[[Liste over Californias guvernører|Guvernør i California]]|Startår=[[1967]]|Sluttår=[[1975]]|Etterfølger=[[Jerry Brown]]}}
{{Sluttboks}}

{{Amerikanske presidenter}}
{{Årets person Time 1976–2000}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Konservatisme}}

{{STANDARDSORTERING:Reagan, Ronald}}
[[Kategori:Personer fra den kalde krigen]]
[[Kategori:USAs presidenter]]
[[Kategori:Guvernører i California]]
[[Kategori:Skuespillere fra USA]]
[[Kategori:TV-personligheter fra USA]]
[[Kategori:Presidentens Frihetsmedalje]]
[[Kategori:Den hvite ørns orden]]
[[Kategori:Hollywood Walk of Fame]]
[[Kategori:Personer fra Whiteside County i Illinois]]
[[Kategori:Mottakere av Golden Boot Awards]]
[[Kategori:Konservatisme i USA]]