Redigerer Ronald Fangen

{{Refforbedre|dato=2019-07}}
{{infoboks forfatter}}
'''Ronald August Fangen''' (1895–1946) var en norsk [[forfatter]], [[journalist]] og [[kritiker]].

== Familie ==
Han var sønn av [[ingeniør]] Stener August Fangen (f. [[1858]]) og Alice Maud Lister (f. [[1864]]), som den nest yngste av seks barn. Han hadde søsknene Alice ([[1884]]&ndash;[[1886|86]]), Christian ([[1886|1886&ndash;]]1940)<ref>{{Kilde bok|tittel=Studentene fra 1905 : biografiske opplysninger samlet til 50-års-jubileet 1955|side=43}}</ref>, Stener ([[1888]]&ndash;[[1912]]), Wilhelm (f. [[1890]]) og Knut (f. [[1898]]). Familienavnet stammet fra hans tippoldefar, regimentskirurg [[Anton Wilhelm von Fangen]] (1739&ndash;1804), som var født i [[Oldenburg]] men virket i [[Kristiansand]]. Oldefaren Anton Wilhelm Fangen (1799&ndash;1872) var prest i [[Vestre Aker]] og bestefaren Niclaus Stener Fangen (1830&ndash;89) var overtollbetjent i [[Bergen]].

Faren var utdannet ved [[Trondhjems tekniske skole]], og startet opp Skåtøy bruk på [[Tåtøy]] ved Kragerø, senere kalt Fangensaga. Moren var av en [[England|engelsk]] slekt.  Ekteskapet mellom dem ble oppløst i [[1900]], da Ronald var fem år gammel. Etter skilsmissen arbeidet faren ved anlegget av [[Bergensbanen]] og ved anlegg av [[molo]]er i [[Nord-Norge]], mens moren startet høyfjellsstue på [[Finse]]. Tre av brødrene reiste utenlands; Christian Fangen bosatte seg som ingeniør i [[Sør-Amerika]], Wilhelm Fangen drog til [[Australia]], og Knut Fangen til [[Dakota]] i [[USA]].

== Liv og virke før annen verdenskrig ==
Etter foreldrenes [[skilsmisse]] kom Ronald til å bo dels hos moren på [[Finse]], og dels hos slektninger i Bergen, hvor han gikk på skolen. Han var en tidlig moden gutt, og leste forfattere som [[Dostojevskij]] og [[August Strindberg|Strindberg]] og filosofer som [[Immanuel Kant|Kant]] og [[Schopenhauer]] alt i tenårene. Skolegangen hans kom imidlertid til å bli avbrutt av sykdom, slik at han aldri fikk tatt [[middelskole]]eksamen.

Våren [[1912]] tok hans eldre bror Stener, som gikk på en teknisk skole i Bergen, sitt eget liv etter å ha blitt beskyldt for juks ved skolen. Samme år besøkte Ronald sin bror Christian, som var ingeniør i Argentina. Han sendte da artikler til ''[[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]]'', hvor han ble ansatt som journalist i [[1913]]. I [[Kristiania]] var han med i [[bohem]]enes krets, blant menn som  [[Sigurd Bødtker]], [[Nils Kjær]] og [[Carl Nærup]]. [[1914]]&ndash;[[1918|18]] var han redaksjonssekretær i «[[Ukens Revy]]». Hans første roman, ''De svake'', kom i [[1915]]. Et sentralt tema i boken er [[homofili]]. Han er en av de første som tar opp temaet i norsk litteratur, og er en viktig del av den homofile litteraturen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ronald Fangen|avis=Skeivt arkiv|url=http://skeivtarkiv.no/skeivopedia/ronald-fangen|besøksdato=2017-11-03|dato=2017-01-27}}</ref> [[17. juli]] 1915 ble han gift med Solveig Nielsen (f. [[1889]]), datter av sogneprest Nielsen, [[Kristiania]]. De fikk tre barn, Alice ([[1916]]&ndash;[[1937|37]]), Gurly (f. [[1917]]) og Kitty Margaret (f. [[1920]]). Han flyttet til [[Danmark]] i [[1918]], der han var medredaktør i tidsskriftet «Litteraturen» inntil [[1921]]. I de neste årene virket han som litteraturkritiker i flere norske aviser, som ''[[Stavanger Aftenblad]]'', ''[[Dagbladet]]'' og ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]''.

I [[1920-årene]] bodde han på [[Hvalstad]] i [[Asker]]. I [[1937]] kjøpte han kapellangården [[Dusgård]] på Ring i [[Ringsaker]] på [[Hedmarken]], tidligere eid av Opplysningsvesenets fond, og med kjente forfattere som [[Conrad Nicolai Schwach]] og [[Barbra Ring]] og [[Nils Lie]] blant tidligere beboere. Fangen grunnla i 1923 det kulturkonservative tidsskriftet ''[[Vor Verden]]'', som han redigerte frem til 1930. Fangen var også med på å grunnlegge avisen «[[Vårt Land]]» i [[1945]]. Han var formann i [[Den norske forfatterforening]] [[1928]]&ndash;[[1933]], og ble regnet som stående i den nyere kristne [[humanisme|humanistiske]] tradisjon. I 1928 var han i kraft av sitt verv i Forfatterforeningen primus motor og taler i forbindelse med 100-årsmarkeringen av [[Henrik Ibsen]]s fødsel. Han sto også bak foreningens festivitas i forbindelse med utdelingen av [[Nobelprisen i litteratur]] til [[Sigrid Undset]] i 1928. Fangen er kanskje mest kjent for romanen ''Mannen som elsket rettferdigheten'' ([[1934]]). Samme år sluttet Fangen seg til [[Oxfordbevegelsen]].

== I nazistenes fengsel ==
[[Fil:Ronald Fangen in hospital.png|thumb|Ronald Fangen på Ullevål sykehus, bevoktet av en statspolitibetjent.]]
[[Fil:Ronald Fangen leaving Ullevål.png|thumb|Ronald Fangen fotografert av politivakten 24. juni 1941, idet han forlot Ullevål sykehus, hvor tyskerne hadde holdt ham fengslet.]]
Sommeren [[1940]] hadde Fangen flere ganger besøk av tyskerne på sin gård Dusgård. De kjente hans forfatterskap fra før krigen, og visste at han var fiendtlig innstilt overfor nazismen. Så offentliggjorde Fangen i begynnelsen av november 1940 artikkelen «Om troskap» i ''[[Kirke og kultur]]''. Dette ble angitt som den direkte foranledning til Fangens arrestasjon, men en sterkere grunn kan ha vært hans utstrakte foredragsreiser samme høst. Han nevner dessuten selv at han ble angitt av en nordmann som hadde snakket med ham på toget mellom Bergen og Oslo.

Han var den første norske forfatter som ble fengslet av okkupasjonsmakten. Det skjedde i begynnelsen av november 1940, da han var i [[Oslo]] for å møte sin forlegger [[Harald Grieg]]. Han fikk beskjed av tyskerne om å møte i [[Stortinget]]. Han møtte opp, uten å ane at han skulle arresteres. Her ble han forhørt og deretter bragt til [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]], hvor han satt på enecelle til over nyttår 1941. Fengselsoppholdet tæret hardt på helsen hans, men han led ellers ingen overlast. Han fikk ofte besøk av biskop [[Eivind Berggrav]]. I denne tiden var han flere ganger til forhør hos [[Gestapo]] på [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria terrasse]], og fikk flere ganger beskjed om at han skulle løslates, uten at noe skjedde. Over nyttår 1941 ble han overført fra Møllergaten til den tyske avdelingen ved [[Ullevål sykehus]], hvor forholdene var mildere, og han ble bevoktet av norske poltifolk.

Etter familien [[Knut Hamsun|Hamsuns]] inngripen hos [[Reichskommissar]] [[Josef Terboven|Terboven]] ble Fangen løslatt og kjørt hjem til Dusgård av tyskerne natt til [[24. juni]] 1941.<ref>{{Kilde www |url=https://www.abcnyheter.no/krigssommeren/article/show?id=406030 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-02-01 |arkiv-dato=2019-02-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190202095212/https://www.abcnyheter.no/krigssommeren/article/show?id=406030 |url-status=yes }}</ref> Han ble senere innkalt til nye forhør hos Gestapo, men ikke arrestert igjen.

Fangen hadde mulighet til å skrive under deler av fengselsoppholdet, og snart etter løslatelsen redigerte eller skrev han en beretning om fengselsoppholdet. Det var trolig meningen at beretningen skulle utgis, men han rakk aldri å fullføre den før sin død. ''I nazistenes fengsel 1940–1941'' ble først utgitt i [[1975]].<ref>https://www.nb.no/nbsok/nb/8dc6b472f142af318b79bca11a67bf40?lang=no#0</ref>

== Etter krigen ==
Etter krigen var han engasjert i [[Kristelig Folkeparti]] og i den nystartede avisen ''[[Vårt Land]]'' som han var en av initiativtakerne til. Men 22. mai 1946, da han var på vei til [[Stockholm]], omkom han i en flyulykke på [[Snarøya]] som ble kjent som [[Snarøy-ulykken]]. Ti passasjerer og besetningen på tre omkom. Flyet var en tidligere [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]-maskin. Blant de omkomne var også den kjente svenske kunstmaleren [[Isaac Grünewald]].

Han er begravet ved [[Ringsaker kirke]] like sør for hovedskipets sydportal.

Hans manuskript om fengselsoppholdet under krigen ble liggende hos en venn helt til det i 1975, da Fangen ville ha fylt 80 år, ble utgitt som ''[[I nazistenes fengsel]]''. Noe av stoffet hadde han brukt i romanen ''En lysets engel'', utgitt i 1945. Her skildres to søskenbarn som dør på hver sin side i krigen. På en og samme dag i 1943 står i en norsk avis to dødsannonser etter hverandre, den ene for Harald Mørk Moe, død i Tyskland 20. august 1943; den andre for fetteren hans, Carsten Mørk Frigård, falt i [[Russland]] 12. august 1943. De var gode venner og i slekt, oppvokst i samme miljø, opptatt av de samme interessene, og begge var glade i landet sitt. Likevel gikk den ene inn i [[hjemmefronten]] og dør i en tysk [[konsentrasjonsleir]], mens den andre gikk inn i [[Nasjonal Samling]] og setter livet til som medlem av [[regiment Nordland]]. Historien berettes av en eldre fetter, en ung prest, og Fangen reiser spørsmål om ikke nazismen også forledet oppriktige [[idealist]]er.

== Verker ==
* 1915 ''De svake'' (roman)
* 1916 ''Slægt føder slægt'' (roman)<ref>[https://www.nb.no/items/ad7b05322160a37d08dfa2281d4fbcb6?page=0&searchText=Ronald&#x20;Fangen ''Slægt føder slægt'' på Nasjonalbilioteket]</ref>
* 1918 ''En roman'' (roman)
* 1919 ''Streiftog i digtning og tænkning'' (essay)
* 1920 ''Syndefald'' (skuespill)
* 1922 ''Fienden'' (skuespill, omarb. 1931)
* 1925 ''Den frie søn'' (skuespill)
* 1926 ''Den forjættede dag'' (skuespill)
* 1927 ''Tegn og gjærninger'' (essay)
* 1929 ''[[Nogen unge mennesker]]'' (roman)
* 1931 ''Erik'' (roman)
* 1932 ''Duel'' (roman)
* 1933 ''En kvinnes vei'' (roman)
* 1934 ''[[Mannen som elsket retferdigheten]]'' (roman)
* 1934 ''Dagen og veien'' (essay)
* 1935 ''Som det kunde ha gått'' (skuespill)
* 1935 ''En kristen verdensrevolusjon'' (religiøst skrift)
* 1936 ''På bar bunn'' (roman)
* 1936 ''Paulus og vår egen tid'' (religiøst skrift)
* 1937 ''Allerede nu'' (roman)
* 1938 ''Kristendommen og vår tid'' (religiøst skrift)
* 1939 ''Borgerfesten'' (roman, første del av ''[[Kvernen som maler langsomt]]'')
* 1945 ''[[En lysets engel]]'' (roman)
* 1946 ''Presten'' (roman, utgitt posthumt, andre del av ''[[Kvernen som maler langsomt]]'')
* 1947 ''Nåderiket'' (prekensamling, utgitt posthumt)
* 1975 ''[[I nazistenes fengsel]]''

== Priser og utmerkelser ==
* [[Gyldendals legat]] [[1940]].

== Litteratur ==
* [[Carl Fredrik Engelstad]]: ''Ronald Fangen: en mann og hans samtid''. 1946.
* [[Egil Yngvar Elseth]]: ''Ronald Fangen. Fra humanist til kristen''. [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]], [[1953]].
* Bernt T. Oftestad: Kristentro og kulturansvar hos Ronald Fangen. Gyldendal, Oslo 1981.
* [[Reidar Huseby]] (red.):''Frihet, ansvar, tjeneste. Ronald Fangens liv og visjon''. [[Verbum Forlag]], [[1995]].
* [[Jan Inge Sørbø]]: ''Over dype svelg. Eit essay om Ronalds Fangens aktualitet''. Gyldendal, [[1999]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}
* [http://tom.brondsted.dk/genealogi/KittyFangen.php ''Slegten Fangen'']
* [http://www.nrk.no/programmer/stemmer_fra_arkivet/stemmer_fra_litteraturen/2336715.html NRK: Lydfil – Ronald Fangen taler 17. mai 1945]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22Fangen,Ronald%22&mediatype=bøker Digitaliserte bøker av Fangen] hos [[Nasjonalbiblioteket]].

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Johan Falkberget]]|Pris=[[Gyldendals legat|Vinner av Gyldendals legat]]<br /><small>delt med</small> [[Sigurd Christiansen]]<br /><small>og</small> [[Sigurd Hoel]]|År={{LÅ|1940}}|Neste=[[Gunnar Reiss-Andersen]]<br /><small>og</small> [[Kristian Elster d.y.|Kristian Elster]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Fangen, Ronald}}
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske dramatikere]]
[[Kategori:Norske humanister]]
[[Kategori:Vinnere av Gyldendals legat]]
[[Kategori:Personer fra Kragerø kommune]]
[[Kategori:Norske salmediktere]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Omkomne i luftfartsulykker]]