Redigerer Romsdalsmuseet

{{Infoboks museum}}
'''Romsdalsmuseet''' er regionsmuseeum for kommunene i [[Romsdal]]. I [[Molde]] er selve museet med de fleste bygninger og gjenstander. I det nye bygget, kalt [[Krona (Molde)|Krona]], er det fast utstilling, administrasjon, verksteder og magasin. Til sammen er det flere mindre museer over hele Romsdal, hvert med sitt særtrekk. Romsdalsmuseet ble grunnlagt [[4. januar]] [[1912]] som ''Romsdal Bygdemuseum'' og er etter det vokst til et av de største regionsmuseene i Norge. Den første bygningen ble kjøpt inn i [[1914]]. I [[2016]] var samlingen på mer enn 100 bygninger, de eldste fra [[1100-tallet]].

Museet har et [[bibliotek]] og en digitalisert [[foto]]samling. Museet huser også [[Romsdalsarkivet]]. Romsdalsmuseets Leikarring er en [[folkedans|danse]] og [[folkemusikk]]gruppe som ble til i [[1928]]. Museet har også en egen [[bunad]]savdeling, som har laget flere lokale [[folkedrakt]]er for kvinner og menn, inspirert fra gamle tekstiler og gjenstander. Museet har dessuten en Schwitters-avdeling. [[Kurt Schwitters]] (1887–1948) var en betydningsfull kunstner og skapte signaturen eller begrepet MERZ. Han var tysk maler, billedhugger og dikter, og bodde på [[Hjertøya]] utenfor Molde fra 1932 til 39. 

== Et museum blir til ==
[[Reinhold Ziegler (1839-1918)|Reinhold Ziegler]] var kanskje den første som tenkte ideen om et [[friluftsmuseum]] i Molde. Dette var engang i [[1890-årene]]. Ziegler var ivrig talsmann for det nye museumskonseptet i Norge. Han var [[oberstløytnant]], samtidig [[Fortidsminneforeningen]]s og [[Norsk Folkemuseum]]s representant i Molde. Ziegler delte interesse for [[arkeologi]] med [[sokneprest]] [[Hans Olaus Saxlund]] på Aukra, de ble gode samarbeidsparter. Holtstua ble kjøpt, men ikke hentet av Norsk Folkemuseum på [[Bygdøy]], det endte med at den ble satt opp i Reknesparken etter at Ziegler hadde kontakt med ''Selskabet for Molde Byes Vel'' (Byselskapet). Men museum ble det ikke, dette var enda ti år før museet så dagens lys <ref name="PA-1961">Amdam, Per. «Romsdalsmuseet og dets skaper gjennom 50 år.» Romsdalsmuseets Årbok 1961.</ref> <ref name="JS-2012">Sanden, Jarle. «Romsdalsmuseet – tilbakeblikk på 100 år.» Romsdalsmuseets Årbok 2012.</ref>. 

Kanskje lå det litt i tidsånden, [[1890-årene]] med [[nyromantikk]] og sans for [[nasjonalromantikk|nasjonale verdier]], [[unionsoppløsningen]] i 1904-1905 og romsdalingen [[Anders Sandvig]]s samlinger på [[Maihaugen]] åpnet i 1904. I [[1910]] kom gardbruker Lars Vik fra [[Innfjorden]], med et forslag til ''Byselskapet'' og ''Romsdal Ungdomssamlag'', og foreningen ''Romsdals Bygdemuseum'' ble stiftet. Arbeidet begynte, gardbruker Torstein Skeidsvoll fra [[Tresfjord]], forstkandidat Rando Wolff og amtsskolebestyrer Anders Olsson Sand skal også nevnes. ''Romsdals bygdemuseum'' ble vedtatt opprettet med lover og det hele på årsmøtet i ''Romsdal Amts landhusholdningsselskap'' den [[4. januar]] [[1912]] <ref>Romsdals Budstikke 6. januar 1912</ref>. Det ble ikke valgt hverken ledelse eller styre. Det kom etterhvert <ref name="PA-1961" /> <ref name="JS-2012" />.

== De første år ==
[[Peter Tønder Solemdal]] regnes for ildsjel og grunnlegger eller skaper av Romsdalsmuseet. Hans far var møbelsnekker og Solemdal kunne ikke gå [[middelskole]]n på grunn av dårlig økonomi i familien og han begynte i snekkerlære hos sin far. Senere reiste han ut og utdannet seg i [[Kristiania]], [[Stockholm]] og [[Tyskland]] i både [[kunsthistorie]] og [[tegning]]. Tilbake i Molde var det ikke Solemdals tanke å etablere et museum, men slik ble det. Solemdal var med å grunnlegge ''Romsdal Bygdemuseum'' i 1912. Solemdal var første bestyrer. De første år var økonomien dårlig, oppgavene og visjonen stor. Det første huset, Tresfjordstua, ble kjøpt i [[1914]]. <ref name="PA-1961" /> <ref name="JS-2012" />

== Mellomkrigstida ==
Et større bidrag fra [[Den norske staten|Staten]] i [[1920]] var til stor glede og nytte. Men det skulle gå flere år før den første innkjøpte bygningen kom på sin endelige plass. Først i [[1927]] ble det og Eidestua satt opp på det innkjøpte museumsområdet, samtidig ble museet åpnet for offentligheten. Museet vokste sakte, men sikkert og fikk etterhvert plass i moldensernes bevissthet. Under landbruksutstillingen i Molde i 1931 besøkte [[Kong Haakon 7.]] museet, og senere kom kronprinsparet. Stadig flere bygninger kom til og friluftsmuseet tok sin form. Romsdalsmuseets Leikarring ble oppstartet i [[1928]]. Utover på [[1930-tallet]] var økonomien generelt vanskelig for mange i Norge og museet hadde det heller ikke bra. I [[1930]] endret museet navn til ''Romsdalsmuseet'' <ref>Årsmøtet i 1930</ref>. I mellomkrigstida er det en ganske stor tilflytting av gamle bygninger, flere fra Eidegarden i Eidsbygda, som utgjør ''Eidetunet''. Museumsarealet hadde også blitt større, hele 50 mål <ref name="PA-1961" /> <ref name="JS-2012" />. 

== Under krigen og åra etter ==
Under den [[andre verdenskrig]] kom flere nyvinninger og en tanke utviklet seg om en egen avdeling for [[fiske]] og [[sjøbruk]] diskutert. I [[1948]] begynte arbeidet med å bygge opp en egen fiskeriavdeling på Hjertøya. Det var den første utenfor museumsområdet i Molde, og åpent for publikum i 1952. På murene fra en tysk bygning ble et administrasjonshus med lgerplass reist. Dette var en stor begivenhet dengang. Etterhvert kom Gildehallen, bygd opp av materialer fra en løe på Flå i [[Sunndalsfjorden]]. Det lille Kapellet, [[Romsdalsmuseets kapell]], i [[1952]]. Museet var også viktig i finansieringen av de første utgravningene på Veøya i [[1953]] <ref name="PA-1961" /> <ref name="JS-2012" />.

Solemdal gikk bort i 1963, han var styreleder over 40 år og har hatt en sentral rolle i at museet er vokst til et av norges største regionsmuseum. I Romsdalsmuseets Årbok i 1961 skriver [[Per Amdam]] om Solemdals museumssyn, som han mener er forut for sin tid: ''«Aldri museums-magasin inne i stuene, men levende interiør. Vi skal sitte der og vente inn folkene som bor der. De er bare ute på markene og arbeider, men er ‘snart tilbake.»'' <ref name="PA-1961" /> <ref name="JS-2012" />. 

== Tiden etter Solemdal ==
I [[1968]] så Romsdalsarkivet dagens lys etter initiatitv fra [[Nils Parelius]]. Bjørnsonrommet var initisert av bjørnsonforskeren Per Amdam og
ga et godt grunnlag for et litteraturhistorisk tilbud til skolen. I 1970 ble en foto- og gjenstandsutstilling åpnet, kalt «Molde og Romsdal i krigstiden». [[Sverre Berg]] begynte arbeid med historiske fotografiarkiv med hovedvekt på det gamle Molde, før bybranner og bombing. I 2012 omfattet dette over en million fotografiske negativer, som stadig legges ut på den nasjonale databasen: digitaltmuseum.no <ref name="JS-2012" />. 

Nye offentlige tilksuddsordninger ga bedre økonomi. I 1975 ble [[Bjørn Austigard]] ansatt som museumslærer og formidlingen ble styrket. Det ble opprettet flere stillinger og det ble liten kontorplass. Det var satt av ett kontor i administrasjonsbygget fra tidlig på sekstitallet. Temautstillingene måtte vike plass for lager og kontor. Men det vokste, bygata ble utformet. [[Birgitta Rønnestad]] dokumenterte og formidlet Romsdals drakthistorie, noe som utviklet seg til museet bunadavdeling <ref name="JS-2012" />.

[[etnologi|Etnologen]] [[Jarle Sanden]] ble ansatt i 1980 som konservator og har fra 1994 til 2019 vært museets direktør.

== Nye strukturer og ansvarsområder ==
Romsdalsmuseets faglige profil ble etterhvert endret, det skulle ikke være kun et museum i og for Molde men et regionmuseum for hele Romsdal. Avdelinger kom til, [[Gamle Veøy kirke]] og prestebolig, [[Konfeksjonsmuseet]] i Isfjorden, Løvikremma, [[Ergan kystfort]] med mer. Det skjedde endringer i hele strukturen, med en ny museumsreform ved årtusenskiftet, og linjene for hvem som burde ha ulike ansvar falt på plass. <ref>Stortingsmelding 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid.</ref> <ref name="JS-2012" />. 

På [[1990-tallet]] ble de første planene lagt for et nytt administrasjonsbygg. Det gamle var lite egnet som oppbevaringssted for uerstattelig kulturarv. I 2007 startet arbeidet med prekvalifisering og arkitektkonkurranse. [[Reiulf Ramstad Arkitketer AS]] i Oslo fikk tilslag med sitt forslag «Kronen på verket» <ref name="JS-2012" />. Bygget sto ferdig i 2016 og museumsdirektør [[Jarle Sanden]] kunne da ønske velkommen til et tidsriktig og moderne bygg, både med hensyn til formidling, utstillinger og klimastyrte magasiner. <ref>«Romsdalsmuseet – ''Kronen på verket''. Kronikk skrevet av museumsdirektør Jarle Sanden.» [[Romsdals Budstikke]] 9. februar 2016.</ref>. Bygget er oppført i massivt tre og har utmerket seg arkitektonisk og ble nominert i konkurransen Årets kulturbygg i verden 2017 (European Union Prize for Contemporary Architecture - Mies van der Rohe Award 2017) <ref>Heiene, Marit. «Krona på verket kan bli Årets kulturbygg i verden!» [[Romsdals Budstikke]] 9. juli 2016</ref>.

== Avdelingene ==
Romsdalsmuseet er desentralisert og består av flere mindre museer spredt i Romsdal. I Molde kommune finnes, Gamle Veøy kirke, Fiskerimuseet og hovedområdet med flere mindre avdelinger. I Rauma Konfeksjonsmuseet, på Aukra en kystgård, Sandøy med et lite strandsitterhjem, i Fræna et kystfort fra krigens dager og i Nesset en prestegård. I kommunene Vestnes og Midsund finnes samarbeid med lokale foreninger.

=== Molde ===
[[File:Romsdalsmuseet-Molde-2017-HH.jpg|thumb|"Bygata", Romsdalsmuseet, Molde. Lengst inn i enden ligger "Krona". {{byline|Halvard Hatlen}}]]
Friluftsmuseet ligger på Reknes, sentralt i Molde. Det åpnet i [[1928]] og har om lag 40 bygninger fra Molde og [[Romsdal]]. Friluftsmuseet består av flere tun, der man kan beskue bygninger fra [[1600-tallet]] og opp til [[1900-tallet]]. Midt i området er det en liten dam og et lite kapell. En bygate fra Molde er også samlet, slik at man kan få et inntrykk av hvordan deler av byen så ut før [[bybrann]]ene i [[1916]] og [[1940]]. Avdelingen har i tillegg festlokale og stor utescene som benyttes blant annet av [[Moldejazz]].

[[Krona (Molde)|Krona]] er navnet på administrasjonsbygget som huser en stor utstilling, har bibliotek, visningsrom, verksteder og lokaliteter for arkiv og gjenstander.

Fiskerimuseet på [[Hjertøya]] like utenfor Molde sentrum består av 15 gamle bygninger fra sjøbruk og fiske. Avdelingen ble vedtatt opprettet i [[1948]] og har fokus på kystkulturen.

Holmarka besøksgård i Molde og det siste gjenværende bynære [[småbruk]] som er i drift. Det har rett nok blitt halvert på grunn av boligbygging, men Romsdalsmuseet og Molde kommune samarbeider om vern og formidling. Våningshuset og tunet eies og bebos av forfatteren [[Knut Ødegård]].

Chateauet er et fredet herskapshus fra 1918 i Molde. Utenfor er det gjenskapt en tidsriktig hage fra samme tidperiode. 

[[Gamle Veøy kirke|Veøy prestegård og middelalderkirke]] ligger på [[Veøya]] i Molde kommune. Området var Norges første [[landskapsvernområde]] og er senere [[fredning (Bygningsvern)|fredet]]. Kirka er fra [[1200-tallet]], og området har dessuten en mengde [[fornminne]]r og er av stor [[arkeologi]]sk interesse.

=== Rauma === 
[[Konfeksjonsmuseet]] (Oddfred Tokles konfeksjonsfabrikk) i [[Isfjorden (bygd i Rauma)|Isfjorden]] i [[Rauma]] gir kunnskap om norsk konfeksjonsindustri og plasserer Romsdal i denne sammenhengen.

=== Aukra ===
Løvikremma på [[Gossa]] i [[Aukra]] er en gammel kystgård ute ved storhavet, der det var jordbruk og fiske. Den ble gitt Romsdalsmuseet i [[1987]].

=== Nesset ===
[[Nesset prestegård]] i [[Eidsvåg (Nesset)|Eidsvåg]] er [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s barndomshjem, og representerer den store veldrevne gården. Anlegget har 11 bygninger hvorav 10 er fredet. Stedet benyttes blant annet til arrangement av [[Bjørnsonfestivalen]].

=== Sandøy ===
Steffågarden er et lite strandsitterhjem på Husøy på [[Ona]].

=== Fræna ===
[[Bud museum]] består av [[Ergan kystfort]], et kystfort etter den tyske okkupasjonen av Norge under den [[andre verdenskrig]]. Samt mye lokal krigshistorie fra Romsdal. Det er også en utstilling med fokus på Kystkulturen og [[Bud]], fra steinalderen frem til oljeeventyret, utbyggingen av [[Nyhamna]] for ilandføring av gass fra [[Ormen Lange-feltet]].

== Romsdalsmuseets årbøker ==
Siden [[1935]] har Romsdalsmuseet utgitt årbøker med artikler av lokalhistorisk interesse samt museets årsmelding og årsmelding for museets venneforening. Siden 1960-tallet har det kommet en årbok hvert år, bortsett fra at det ble utgitt én bok for 1969-1970. Noen av årbøkene har vært temanummer, mens andre har inneholdt artikler om ulike temaer. Årbøkene er tilgjengelige i søkbart pdf-format fra museets nettsider.

== Galleri ==
<gallery>
File:Krona-Romsdalsmuseet-Molde-2017-HH.jpg|"Krona", Romsdalsmuseet, Molde
File:Pond in Romsdal Museum, Molde. 2011-07-06.JPG|Den lille dammen, Friluftsmuseet i Molde
File:Traditional norwegian house, Romsdal Museum, Molde 2011-07-06.JPG|Friluftsmuseet i Molde
File:Boat dock and fisheries museum of Hjertøya island, Molde.JPG|Fiskerimuseet på [[Hjertøya]]
File:Veoey gamle kyrkje.jpg|[[Gamle Veøy kirke]]
Fil:Ergan kystfort 05 2012.jpg|[[Ergan kystfort]], Bud
Fil:Nesset prestegard (1).JPG|Nesset Prestegard
Fil:Nesset prestegard Kvernhuset.jpg|Kvernhuset ved Nesset Prestegård
Fil:Konfeksjonsmuseet-Rauma-Norway.jpg|[[Konfeksjonsmuseet]], Isfjorden.
Fil:2020-07 Hesje fra Romsdalsmuseet.jpg|Lav hesje ved Romsdalsmuseet i Molde
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==	
* Amdam, Per. «Romsdalsmuseet og dets skaper gjennom 50 år.» Romsdalsmuseets Årbok 1961. [http://books.google.com/books?id=fVcCAgAAQBAJ&printsec=frontcover&hl=no&cd=1&source=gbs_api pdf]
* Amdam, Per. «Peter Tønder Solemdal. In memoriam.» Romsdalsmuseets Årbok 1962. Side 8. [http://books.google.com/books?id=LVwCAgAAQBAJ&printsec=frontcover&hl=no&cd=1&source=gbs_api pdf]
* Gjendem, Ola (red). «Romsdalsmuseets leikarring 1928-2003.» Molde 2003. 125 s.
* Harnes, Per Arnt. «Fiskerimuseets historie 1948-1998.» I Romsdalsmuseets årbok 1998. [http://books.google.com/books?id=mWMCAgAAQBAJ&printsec=frontcover&hl=no&cd=1&source=gbs_api pdf]
* Sanden, Jarle. «Romsdalsmuseet – tilbakeblikk på 100 år.» Romsdalsmuseets Årbok 2012. [http://books.google.com/books?id=2T_qBQAAQBAJ&printsec=frontcover&hl=no&cd=1&source=gbs_api pdf]
* Solemdal, Peter. «Romsdalsmuseet gjennem 25år. Kort beretning om virksomheten.» 1937
* Szontheimer, Jan Olav. «Museumsdrift og identitetsbygging – en studie av Romsdalsmuseet og dets forutsetninger.» [[NTNU]] 1998.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.romsdalsmuseet.no/ Romsdalsmuseet]
* [http://www.romsdalsmuseet.no/no/kunnskap/arboker Årbøker fra museet - pdf-format]

{{Molde}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kultur i Molde]]
[[Kategori:Kultur i Rauma]]
[[Kategori:Kultur i Aukra]]
[[Kategori:Kultur i Hustadvika]]
[[Kategori:Kultur i Ålesund]]
[[Kategori:Kulturhistoriske museer]]
[[Kategori:Friluftsmuseer i Norge]]
[[Kategori:Museer i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Etableringer i 1912]]
[[Kategori:Museer etablert i 1910-årene]]
[[Kategori:Byggverk i Molde]]