Redigerer Romsdalsmarkedet

[[Fil:S._29._Vingtind_%2B_Romsdals_Horn_(%22Cruise_of_the_%22Nereid%22_1869%22)_(7780453780).jpg|thumb|Martnabrua med Devold på andre siden, foto 1869]]
'''Romsdalsmarkedet''' (eller '''Romsdalsmartnan''') var et av de viktigste årlige markeder i Midt-Norge. Det var i 1830 det eneste offentlige markedet i Møre og Romsdal. De nærmeste markedene ellers i landet var Lærdal, Trondheim og Lillehammer.<ref>Bjørnland, Dag (1977): ''Innenlands samferdsel i Norge siden 1800''. Oslo: Grøndahl.</ref>

Markedet er første gang nevnt i [[1533]] og betegnes da som «det største der er». Markedsplassen var på gården [[Devold]] ved Grytten i [[Romsdal]], nå i [[Rauma]] [[kommune]]. Den besto av enkle hus og boder i tillegg til telt som ble satt opp under markedet. Markedet brant ned i begynnelsen av [[1700-tallet]], og ble i [[1752]] flyttet nærmere fjorden til [[Veblungsnes]], men ble flyttet tilbake to år senere. Markedet ble flyttet til Veblungsnes igjen i [[1820]] og ble avviklet som lovpålagt institusjon i [[1875]].

Markedet hadde årlig tusener av besøkende fra området Øvre [[Gudbrandsdal]], [[Møre og Romsdal]], [[Sør-Trøndelag]] og [[Sogn og Fjordane]]. Man byttet og handlet mange forskjellige varer som [[husdyr]], [[fisk]], [[korn]], trevarer, metallvarer, [[skinn]], [[smykker]], never, [[tjære]] og tøy. Verdien av den årlige omsetningen er anslått til mer enn verdien av 10&nbsp;000 [[kyr]]. Viktigst av alle var [[hestehandel]]en, og årlig ble det omsatt 3–4&nbsp;000 hester. Bønder fra Lom og Skjåk gikk over [[Lordalen]] på vei til markedet.<ref name=Kleiven>Kleiven, Ivar: ''Lesja og Dovre.'' Kristiania: Aschehoug, 1923.</ref> [[Hans Strøm]] skrev i 1766 at bøndene fra indre [[Sunnmøre]] gikk over fjellet til [[Innfjorden]] og videre med båt. Fra [[Valldal]] gikk man også over fjellet og ned Isterdalen, omtrent der [[Trollstigvegen|Trollstigen]] går nå. I 1891 ble det sagt at det i uminnelige tider hadde vært en gangsti mellom Valldal og Grytten over Stigfjellet slik at man med nød kunne komme seg til Veblungsnes. Et siste alternative var øst over fjelldalene til Brøste eller [[Verma]] på grensen mellom Gudbrandsdalen og Romsdalen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Rekdal, Bjarne|tittel=Vegen Valldalen - Romsdalen|publikasjon=Tidsskrift for Sunnmøre historielag|url=|dato=1986|sider=122-137|sitat=}}</ref>
[[Fil:Aandalsnes fra kjerringplassen.jpg|thumb|Åndalsnes med industriområdet og [[Raumabanen]] på høyre bredd, Veblungsnes med sandtaket på venstre bredd]]
I tillegg til varer kom det håndverkere som [[smed]]er, dekorasjonsmalere, fargere og [[treskjærer]]e. Men folk kom også for å treffes, noe som ga inntekter til gjestgivere, brennevinshandlere og spillemenn. Det var derfor normalt med en militær vaktstyrke for å holde orden på de mange besøkende. Franz Philipp von Langen, forstmann og kartograf, laget et maleri (1740) fra markedet og det viser et varierte folkeliv med menn, kvinner, barn og hester og snøkledde fjelltopper i bakgrunnen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020704042|tittel=I balansepunktet|forlag=Sunnmørsposten forl.|isbn=8291450005|side=|utgivelsesår=1994}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Franz Philipp von Langen|url=https://nbl.snl.no/Franz_Philipp_von_Langen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-02-25|besøksdato=2024-05-29|språk=no|fornavn=Aud M.|etternavn=Tretvik}}</ref>

I 2004 produserte [[NRK]] den historiske TV-dokumentaren ''Vegen mot Romsdals marked''.

Hiorthøy skrev i 1785 at varene ble kløvet på hest fra Romsdal til Lesja fordi veien ikke var kjørbar, alternativt ble varene kjørt med slede på vinterføre:
{{sitat|Fra Stuefloten i Lessøe Præstegield og til Vevlungs-Næsset i Romsdalen, og Gryttens Præstegield, er at regne 4 Mile, som kaldes Lessøe-Skoven, og Romsdals eller Biørne-Klev. Over samme Skov reise almindelig Bønderne i Gulbransdalen, samt flere Oplændinger, til det bekiendte Romsdals Marked i October Maaned, for at kiøbe Fisk, Sild og andre Suulvahrer, samt en Deel Heste, paa hvilke de med Kløver føre de kiøbte Vahrer, da de ei kan kiøre over Lessøe-Klev uden om Vinteren. En Deel legge sine Vahrer op til om Vinteren, da de beleiligere paa Føret kan afhente samme, som almindelig skeer ved Juuletider, alt efter Førets Beskaffenhed|Hiorthøy: ''Beskrivelse over Gulbransdalens Provstie'' (1785)<ref>Hiorthøy, H.F.: ''Physisk og ekonomisk Beskrivelse over Gulbransdalens Provstie i Aggershuus Stift i Norge'', Kiøbenhavn, Nicolaus Møller, 1785.</ref>}}

Det tilsvarende markedet på [[Levanger]] går minst tilbake til 1500-tallet, kanskje 1400-tallet eller tidligere. Der ble det omsatt varer fra innlandet inkludert [[Jemtland]].<ref>Bull, Ida (2012): Martnan og Levanger - om grunnlaget for tettstedsdannelse. ''Heimen'', 49: 55-69.</ref>
 
== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20070818003113/http://home.weblung.org/veblungsneshistorie.html Weblungsnett Historie]
* [http://www.devoldgard.no/Historien.htm Devold Gård]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Historisk næringsliv i Norge]]
[[Kategori:Kultur i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Næringsliv i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Markeder]]