Redigerer Romsdalshornet

{{Infoboks fjell|
| navn = Romsdalshornet
| andre navn = Romsdalshorn, «Hornet»
| bilde = Romsdalshorn reflection.jpg
| bildetekst = Romsdalshorn, sett fra [[Åndalsnes]], med elva [[Rauma (elv)|Rauma]] i forgrunnen.
| høyde = 1 550
| høyde_ref = <ref name="Norgeskart"/>
| pf = 420
| pf_ref = <ref name="peakbook"/>
| kommune = [[Rauma]]
| fylke = [[Møre og Romsdal]]
| område = [[Romsdal]] 
| land = Norge
| første = 1828, [[Christen Smed|Kristian Hoel]] og [[Hans Bjermeland]]
| koord utm = 32V 437435 6929523
| posisjonskart = Møre og Romsdal
| breddegrad = 62.49148
| lengdegrad = 7.78582
| koordinatregion = NO-15
}}
'''Romsdalshornet'''<ref name="Stedsnavn"/> (også skrevet '''Romsdalshorn''') er et [[fjell]] i [[Rauma]] kommune i [[Møre og Romsdal]] fylke. Det har en høyde på {{nowrap|1 550}} [[meter over havet]]. Fjellet er et av de mest kjente blant [[Romsdalsalpene]]. Adkomst fra [[Romsdalen]] eller vanligvis fra øverst i [[Vengedalen]].

[[Grytten kraftverk]] ligger i fjellet i foten av Romsdalshornet.

== Førstebestingningen ==
[[Fil:Romsdalshorn.jpg|thumb|left|Maleri av [[Johan F. Eckersberg]]] (1865). I 2000 ble maleriet solgt på auksjon for 2,3 millioner kroner.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mange motiv frå Romsdal|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/mr/mange-motiv-fra-romsdal-1.1410525|besøksdato=2018-08-26|etternavn=Sørås|fornavn=Odd|dato=1. desember 2006|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>]]

I mange år hadde det versert historier om at toppen ble besteget allerede i [[1828]], av [[Christen Smed]] fra [[Gausdal]], som tok navnet ''Kristian Hoel'' da han flyttet til Romsdalen, og [[Hans Bjermeland]] fra [[Vestnes]]. Ingen trodde på dem. Da [[Carl Hall]] og følge nådde toppen [[1. september]] [[1881]], viste det seg imidlertid at det var reist en steinvarde på toppen, så Hoel og Bjermeland hadde virkelig vært på toppen av «Hornet», over 50 år tidligere. Ifølge Per Hohle var førstebestigningen av Romsdalshornet i 1828 vanskeligere enn det som tidligere var gjennomført i Alpene. Både [[Aasmund Olavsson Vinje]] (''Ferdaminne'', 1860) og [[Wilhelm Koren Christie]] (1847) skrev om sagnet om førstebestigningen. I 1881 ble sagnet dokumentert som sann historie da Carl Hall fant en «8 fod høi og 4 fod bred» [[varde]] på toppen.<ref name="Hohle">{{ Kilde bok | forfatter=Hohle, Per| utgivelsesår = 1984 | tittel = Glad i fjellet | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NKS-forlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071804035 | side = }}</ref> 

Den «offisielle» førstebestigningen av Romsdalshornet ble foretatt [[1. september]] [[1881]] av dansken [[Carl Hall]] og nordmennene [[Erik Norahagen]] og [[Mathias Soggemoen]], to husmannssønner fra [[Romsdalen]]. Dette var Halls sjuende forsøk på å nå toppen.  De seks foregående mislykkede forsøkene ble gjort somrene 1880 og 1881 med [[Jo Venjesbrekkå]] som lokalkjent fjellmann.  
[[File:557. Vinter i Norge - no-nb digifoto 20150116 00191 blds 07160 (cropped).jpg|thumb|venstre|«Vinter Norge», foto fra [[Vengedalen]] ved [[Isfjorden (bygd i Rauma)|Isfjorden]] på 1920-tallet av [[Anders Beer Wilse]].]]
Sommeren 1881 var regnfull da Hall kom til [[Hotel Aak]] for å gjenoppta fjorårets mislykkede forsøk på å bestige Romsdalshorn. Uventet var også den engelske tindbestigeren [[William Cecil Slingsby]] der i samme ærend. Den 24. august møttes de to tindebestigerne på Hotel Aak og skal ha hatt en lang og god samtale. Slingsby hadde nettopp klart å bestige [[Store Venjetinden]] og var kanskje fornøyd, i alle fall reiste han fra Romsdalen dagen etter i håp om at været var bedre i Jotunheimen. 

Carl Hall ventet i Romsdalen på bedre vær. Jo Venjesbrekkå som Hall hadde brukt som lokal fjellmann trakk seg, men Hall fikk med seg Erik Norahagen og Mathias Soggemoen i stedet. Da været lettet den 1. september klarte de å nå toppen. Denne ruten fikk navnet «normalveien via Halls renne» og var den vanligste ruten helt til på [[1980-tallet]]. Det har vært uenighet om året for førstebestigningen. For mer om dette, se artikkelen om [[Christen Smed]].

Nå ble det flere som besteg Romsdalshorn. Allerede to uker senere kom neste besøk. Veteranen blant de lokale fjellguidene og kaptein Sejersteds fjellfører fra 1860-årene, [[Ole Endresen Kolflot]] (1863–1908), gikk turen på egen hånd etter å ha mumlet noe om at han skulle se etter sauer opp i Venjesdalen da han gikk hjemmefra om morgenen. 
[[File:Horgheim skredvern.jpg|thumb|[[Europavei 136]] ved foten av Romsdalshorn sett nedover dalen, Trollveggen til venstre.]]
Ole E. Kolflot var med landmåleren kaptein Broch på førstebestigning av [[Kalskråtinden]] i 1864. To år senere, i 1866, guidet han kaptein Sejersted på et tidlig forsøk på Romsdalshorn fra øst. De snudde da de var nesten på høyde med Den gule flekk. 11. september 1881 klatrer Kolflot til topps alene. Dette var den første solobestigning av toppen. 

Sønnen til Ole E. Kolflot, [[Henning Nygård]] (1870–1941) var DNT-[[patentfører]] fra 1914 til slutten av 20-åra. [[Henning Nygård]] var på Romsdalshorn ca. 50 ganger. Han var også med på førstebestigningen av nordveggen på Romsdalshorn i 1920. 

Eldste sønn til Henning Nygård, [[Ole Nygård]] (1895–1956) var DNT-patentfører fra 1932-1946. Han besteg Romsdalshorn 121 ganger.

== Kongen av Hornet ==
[[file:Landskap (Peder Cappelen Thurmann) - Nationalmuseum - 91617.tif|thumb|«Landskap» av [[Peder Cappelen Thurmann]], tilhører [[Nasjonalmuséet i Stockholm]] ]]
[[Arne Randers Heen]] er omtalt som «Kongen av Romsdalshorn», med sine 233 turer til toppen. Han bygde en steinhytte på toppen, lagde en god stol av stein og anla et lite bed med noen [[blomster]].

==Se også==
* [[Romsdalshorn stoppested]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Norgeskart">[http://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=12&lat=6949653.59&lon=128640.58 Romsdalshornet] på Norgeskart.no fra [[Statens kartverk]]</ref>

<ref name="peakbook">{{Kilde www |url=https://peakbook.org/peakbook-element/1114/Romsdalshornet.html |tittel=Romsdalshornet - 1550moh |utgiver= |verk=peakbook.org |dato=9. mars 2016 |besøksdato=12. mars 2017}}</ref>

<ref name="Stedsnavn">{{Kilde www |url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/801806 |tittel=Romsdalshornet |utgiver=[[Kartverket]] |verk=Faktaark |besøksdato=12. mars 2017}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* [[Iver Gjelstenli|Gjelstenli, Iver]]. 1988. ''Arne Randers Heen'', [[Det Norske Samlaget]]. 
* Hovden, Dagfinn. 2002. [http://home.no.net/pgjendem/artikler/dh_Romsdalshorn.htm ''Romsdalshorn'']. [[Mørenytt]] 26. desember 2002. (søkedato 7. juli 2008)
* Schwarzott, Jan. 1998. ''Norge, den nordlige arena'', norsk utgave av W. C. Slingsby, 1904. ''Norway, the Northern Playground.'' Oslo.  ISBN 82-504-2076-4
* Schelderup, Ferdinand. 1911.  ''Med norsk flag i Nordland'' [[Den Norske Turistforening]] Årbok 1911. 50 sider
* [[William Cecil Slingsby|Slingsby, William Cecil]] 1904. ''Norway, the Northern Playground.''  Edinburgh. 
* Per Hole, 1981. Svimlende gleder, [[Gyldendal Norsk Forlag]]

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20080810110955/http://www.romsdalshorn.com/ Romsdalshorn - med bilder og kart]
* [http://peakbook.org/peakbook-element/1114/no/Romsdalshornet.html Detaljert beskrivelse av Romsdalshorn på peakbook.org]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjell i Rauma kommune]]
[[Kategori:Klatring]]
[[Kategori:Fjell over 1000 meter]]