Redigerer Romsdalsdialekt

'''Romsdalsdialekt''' er dialekten i [[Romsdal]] eller det tidligere [[Romsdal fogderi]], altså områdene omkring [[Molde]], [[Romsdalsfjorden]] og [[Romsdalen]] (bygdene [[Vestnes]], [[Sylte (tidligere kommune)|Sylte]], [[Eid i Møre og Romsdal|Eid]], [[Voll (Møre og Romsdal)|Voll]], [[Grytten]], [[Hen (Rauma)|Hen]], [[Veøy]], [[Nesset]], [[Eresfjord]], [[Vistdal]], [[Tresfjord]], [[Bolsøy]], [[Aukra]], [[Fræna]], [[Sandøy]], [[Bud]], [[Rauma]]). Dialekten er spesiell idet den er en overgangsdialekt mellom tre dialektområder, og har trekk både fra, trøndsk, [[vestnorsk]] og fra [[Østnorsk (dialektgruppe)|østnorsk]].

==Viktige trekk==
Romsdalsdialekten har en av hovedegenskapene ved østnorsk, nemlig [[tykk l]], men bare av ''l'', ikke av ''rð''. Dette skiller romsdalsk tydelig fra [[sunnmørsdialekt]] som er nærmest nabo i sør.<ref name="Jahr">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Store dialektboka | isbn = 8270991678 | forfatter = Jahr, Ernst Håkon (red.) | forlag = Novus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007113000019 | side = }}</ref> Således ''gar'' for norrønt ''garðr''. Samtidig har den en av hovedegenskapene ved vestnorsk, nemlig at den ikke er berørt av [[jamvekt]]sloven i ord som ender på vokal. Således har den alltid endelsen ''-e'' i infinitiv av verb og i svake hunkjønnsord: ''å gjære, å komme, jente''.

Romsdalsdialekten har det til felles med de nordligere norske dialektene at ''nn'' og ''ll'' tradisonelt uttales [[palatal]]t. Derimot gjelder dette ikke så ofte ''nd''. Dialekten har i likhet med østnorsk konsonantforbindelser som ''mn'', ''ŋn'', ''fs'', ''ft''. Et østnorsk trekk er det også at utlydende ''-r'' i bøyningsendelser ikke blir til ''[[Ə]]'', men bortfaller: som ''bøk'' for ''bøker'', og at utlydende ''-e'' i trestavelsesformer av bestemt han- og hunkjønn er bortfalt: ''hæstann''.

Som i vestlandsk er det stor bøyningsforskjell mellom sterke og svake substantiver. Bøyningen er stort sett lik den som finnes på [[Nordmøre]] og [[Sunnmøre]].

Dativ kan brukes.

Det romsdalske ordet for ''jeg'' er det særmerkte ''i''. Flertall første person er ''me'' (vi) unntatt i Molde by.<ref name="Jahr" />

Romsdalsk er eneste vestlandsdialekt der det har skjedd en systematisk vokalforenkling (monoftongering) for eksempel heter det ''kjøre'' og ikke ''køyre'' som lenger sør, diftongene er bevart i slutten av ord som ''øy''. På samme måte som i sunnmørsk ender sterke hunkjønnsord på a i bestemt form mens svake ender på -å.<ref name="Jahr" />

==Kilder==
* ''[[Illustreret norsk konversationsleksikon]]'', bind VI. Kristiania: Aschehoug, 1913. «Romsdals fogderi».
== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske dialekter]]