Redigerer Romhegg

{{Taksoboks
| bilde=Amerikaanse vogelkers Prunus serotina closeup.jpg
| bildetekst=Blomster og bladverk
| norsknavn=romhegg<ref name="adb_taxon" />
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Jakob Friedrich Ehrhart|Ehrh.]]
| autorår=
| regnum = [[planter]]
| unranked_divisio = [[karplanter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[Roseordenen (biologi)|roseordenen]]
| familia = [[rosefamilien]]
| subfamilia=[[Amygdaloideae]]
| genus=[[kirsebærslekten]]
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|HI|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| kart=Prunus serotina range map 1.png
| habitat=skog}}

'''Romhegg''' ''(Prunus serotina)'' er et løvfellende tre eller busk i [[kirsebærslekten]]. I samme slekt finner man også [[hegg]], [[kirsebær]] og [[morell]]. Romhegg stammer fra [[Nord-Amerika]] og er innført til Norge hvor den kan finnes gjenstående fra park- og hageanlegg.

== Beskrivelse ==
Høyde og vekstform varierer mye mellom ulike områder. I østlige [[USA]] er romhegg et opptil 38 m høyt tre med en enkelt, rett stamme som kan ha diameter på mer enn 1,2 m. Andre steder i Nord-Amerika er arten lavere. I Mellom-Europa er romhegg som regel en busk med flere krokete stammer, men den kan bli et opptil 20 m høyt tre. I Norden blir den bare 2–6 m høy. Romhegg har verken torner eller rotskudd i motsetning til mange andre arter i kirsebærslekten.<ref name="cabi">{{Kilde www
| url=https://www.cabi.org/isc/datasheet/44360
| tittel=''Prunus serotina'' (black cherry) 
| besøksdato=2020-01-29
| utgiver=Invasive Species Compendium}}</ref><ref name="mossberg">{{Kilde bok
| forfatter=B. Mossberg og L. Stenberg
| utgivelsesår=2016
| tittel=Gyldendals store nordiske flora
| side=329
| forlag=Gyldendal
| isbn=978-82-05-42485-2}}</ref>

Barken er mørk brun eller gråbrun og illeluktende. Bladene på 4–12 cm er læraktige og avlangt eggrunde til lansettformede med kileformet eller avrundet grunn og en kort spiss ytterst. Midtnerven på undersiden har tydelige brune hår. Bladplatene er blanke mellomgrønne eller mørkegrønne og svakt tannete med 12–17 par sidenerver. De gulgrønne bladskaftene er 0–1,5 cm lange. Blomstringen er i mai–juni etter løvsprett. De hvite blomstene sitter 18–55 sammen i opprette, 10–15 cm lange klaser, ikke ulik [[laurbærhegg]]. Blomsterstilkene er omtrent 3–7 mm lange. Frukten er 8–10 mm og ganske rund, og mørk rød eller svart med en bitter smak.<ref name="mossberg" /><ref>Johannes Lid og Dagny Tande, ''Norsk flora'', versjon 2007, 7.utgaven. ISBN 978-82-521-6029-1.</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=A. Mitchell
| andre=Oversatt av I. Gjærevoll
| utgivelsesår=1977
| tittel=Trær i skog og hage
| side=299
| forlag=Tiden
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601061
| isbn=82-10-01282-7}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=1&taxon_id=242417060
| tittel=''Prunus serotina''
| besøksdato=2020-01-29
| utgiver=Flora of North America}}</ref>

== Utbredelse og økologi ==
Nordgrensen for utbredelsen går fra [[Nova Scotia]] og [[New Brunswick]] vestover gjennom sørlige [[Québec]] og [[Ontario]] til [[Michigan]] og østlige [[Minnesota]]. Vestgrensen går gjennom [[Iowa]], lengst øst i [[Nebraska]], [[Oklahoma]] og [[Texas]], og den finnes sørover til sentrale [[Florida]]. Flere [[Varietet (biologi)|varieteter]] vokser utenom dette området. Var. ''alabamensis'' finnes i østlige [[Georgia (USA)|Georgia]], nordøstlige [[Alabama]] og nordvestlige Florida med isolerte bestander i [[Nord-Carolina|Nord-]] og [[Sør-Carolina]]. Var. ''eximia'' vokser på [[Edwardsplatået]] i sentrale Texas; var. ''rufula'' finnes fra fjellene i [[Trans-Pecos]] vestover til [[Arizona]] og sørover til [[Mexico]]; var. ''salicifolia'' (eller subsp. ''capuli'') er utbredt fra sentrale Mexico til [[Guatemala]].<ref name="cabi" /><ref name="silvics" >{{Kilde www
| url=https://www.srs.fs.usda.gov/pubs/misc/ag_654/volume_2/prunus/serotina.htm
| forfatter=D.A. Marquis
| tittel=Black Cherry
| besøksdato=2020-01-29
| verk=Silvics of North America}}</ref>

Romhegg forekommer hovedsakelig i løvskog, men kan også finnes i barskog. Den vokser spredt i skoger dannet av [[gråbjørk]], [[rødlønn]], [[weymouthfuru]], [[rødeik]], [[Hemlokkslekten|hemlokk]], [[sukkerlønn]], [[amerikabøk]], [[gulbjørk]], [[rødgran]] og [[tulipantre]]. På Allegheny-platået og i Allegheny-fjellene i [[New York (delstat)|New York]], [[Pennsylvania]], [[Maryland]] og [[Vest-Virginia]] danner romhegg skog sammen med rødlønn, sukkerlønn og [[kvitask]]. Andre trær den kan vokse sammen med er [[agurkmagnolia]], [[sukkerbjørk]], [[svartlind]], [[smørvalnøtt]], [[skarlageneik]], [[balsamedelgran]], [[amerikaosp]], ''[[Populus grandidentata]]'' og [[kvitalm]]. Vanlige småtrær og busker er [[stripelønn]], ''[[Prunus pensylvanica]]'', [[virginiahumlebøk]], [[amerikaagnbøk]], [[tresøtmispel]], [[virginiatrollhassel]] og [[Korsvedslekta|korsved]].<ref name="silvics" /><ref name="feis" >{{Kilde www
| url=https://www.fs.usda.gov/database/feis/plants/tree/pruser/all.html
| forfatter=R.J. Uchytil
| dato=1991
| tittel=''Prunus serotina''
| besøksdato=2023-11-24
| utgiver=Fire Effects Information System, [Online]. U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Rocky Mountain Research Station, Fire Sciences Laboratory}}</ref>

== Nytte ==
Romhegg brukes både som prydplante og som tømmertre. Trær med store nok dimensjoner til at de egner seg til skurtømmer, vokser bare i et begrenset område på Allegheny-platået i Pennsylvania, New York og Vest-Virginia. Virket brukes til møbler, [[parkett]] og [[finér]]. Barken er tradisjonelt blitt brukt til å lage hostemedisin og oppkvikkende og beroligende midler. Nybyggerne i [[Appalachene]] brukte fruktene til å sette smak på brennevin, og det er derfor treslaget heter ''rom''hegg.<ref name="silvics" />

Blad, kvister, bark og frø inneholder [[cyanogen]]e [[glykosid]]er og er giftige for beitende husdyr. [[Hvithalehjort]] kan derimot beite på blad og kvister uten å ta skade.<ref name="feis" />

Fruktene er viktig føde for mange arter av fugler og pattedyr. Trekkfugler eter fruktene når de flyr sørover om høsten. Spurvefugler som eter mye av fruktene, omfatter [[vandretrost]], [[brunskjelvespottefugl]], [[sangspottefugl]], [[østblåfugl]], [[stær]], [[kattespottefugl]], [[blåskrike]], [[vierempid]], [[rødkardinal]], [[amerikakråke]], [[sidensvanser]], [[troster]] og [[Vireofamilien|vireoer]]. De er også viktige for [[kragejerpe]], [[spisshalejerpe]], [[villkalkun]], [[nordkrattvaktel]] og [[storpræriejerpe]]. [[Rødrev]], [[vaskebjørn]], [[virginiapungrotte]], [[Ekornfamilien|ekorn]] og [[bomullshalekaniner]] eter også fruktene, og de skal visstnok være favorittføden til [[svartbjørn]].<ref name="feis" />

== Invasiv art ==
Romhegg ble tidlig dyrket i Mexico og Guatemala. På 1500-tallet ble den brakt til [[Colombia]], [[Ecuador]], [[Peru]] og [[Bolivia]], antagelig av spanske [[conquistador]]er, og er nå naturalisert mange steder der. Arten er blant de første amerikanske trærne som ble dyrket i Europa, og vi vet at den ble plantet i [[Frankrike]], [[England]] og [[Tyskland]] på 1600-tallet. Romhegg er innført til mange europeiske land som prydplante på grunn av vakre blomster og sterke høstfarger, men også som tømmertre og for jordforbedring og stabilisering av [[sanddyne]]r.<ref name="cabi" /><ref name="iih" >{{Kilde bok
| forfatter=M. Juhász
| redaktør=Z. Botta-Dukát og L. Balogh 
| utgivelsesår=2008
| tittel=The most important invasive plants in Hungary
| artikkel=Black cherry (''Prunus serotina'' Ehrh.)
| utgivelsessted=Vácrátót
| forlag=HAS Institute of Ecology and Botany
| side=77–84
| isbn=978-963-8391-42-1
| url=https://www.researchgate.net/publication/311796497}}</ref>

Den opptrer som en [[invaderende art]] i Nord- og Mellom-Europa i både skog og åpen vegetasjon, som sanddyner, lynghei og grasmark. De sprer seg ganske sakte, mindre enn én km på 40 år i Tyskland, og spredningen har hovedsakelig vært fra trær plantet som tømmerproduksjon. Det har ikke lykkes å dyrke fram trær med tømmerkvalitet i Europa, og plantene utvikler seg i stedet til tette kratt som fortrenger annen vegetasjon. Romhegg trives best sammen med trær som ikke tåler mye skygge, som [[Eikeslekten|eik]], [[furu]] og [[Bjørkeslekten|bjørk]], og vokser dårlig i skyggen fra [[bøk]], [[Lønneslekten|lønn]] og [[agnbøk]]. Romhegg fungerer som et reservoar for en østasiatisk fruktflue, [[flekkvingefruktflue]] (''Drosophila suzukii''), som forårsaker store skader på frukttrær i Europa.<ref name="cabi" /><ref name="iih" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M. Poyet m.fl.
| tittel=Invasive host for invasive pest: when the Asiatic cherry fly (''Drosophila suzukii'') meets the American black cherry (''Prunus serotina'') in Europe
| publikasjon=Agricultural and Forest Entomology
| utgivelsesår=2014
| bind=16
| nummer=3
| side=251–259
| doi=10.1111/afe.12052
| issn=1461-9563}}</ref>

Romhegg har foreløpig ikke etablert så mange bestander i Norge, men ut fra erfaringer i blant annet Tyskland og [[Danmark]] forventes rask ekspansjon også i Norge.  I Danmark regnes romhegg som en av de verste invaderende artene. Den vokser godt på sur jord, og en frykter at den skal etablere seg i den truede naturtypen [[Lynghei|kystlynghei]]. I [[Fremmedartslista]] er romhegg vurdert som ''høy risiko'' på grunn av moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Det kan tenkes at noen av plantene som er solgt som romhegg i Norge, egentlig er en annen art, [[neverhegg]] (''Prunus maackii'').<ref name="fremmedart" />

== Galleri ==
<gallery>
2019-05-04 15 48 54 A Black Cherry sapling blooming along Ladybank Lane in the Chantilly Highlands section of Oak Hill, Fairfax County, Virginia.jpg|Blomstrende romhegg
Prunus serotina kz11.jpg|Bark på ungt tre
Black Cherry (Prunus serotina) Bark - Guelph, Ontario 2013-11-30.jpg|Bark på gammelt tre
20140511Prunus serotina2.jpg|Blomsterklase
20160821Prunus serotina1.jpg|Frukt
2019-11-20 14 38 37 Black Cherry leaves in late autumn along a walking path in the Franklin Glen section of Chantilly, Fairfax County, Virginia.jpg|Høstfarge
Prunus serotina Kauritleim Weissleim.JPG|Trevirke
Bosque robinia prunus feb2010.jpg|Skog med de invasive treslagene [[robinia]] og romhegg på [[Posletta]]
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1403
 | tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for romhegg ''Prunus serotina'' som HI for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-09-15
 | forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/103379
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-04-12
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-04-12
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirsebærslekta]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Frukt]]
[[Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista]]