Redigerer Romersk greve

'''Romersk greve''' er en alminnelig betegnelse på den [[greve]]lige [[adel]]stittelen som tidligere ble tildelt av [[paven]] i egenskap av verdslig hersker. Adelstittelen ble hovedsakelig gitt til utlendinger, både geistlige og verdslige personer som gjorde seg fortjent i kirkestatens tjeneste, og kunne både være arvelig (i regelen mannlig-primogenitur) eller gitt på livstid. 

To personer med tilknytning til Norge ble utnevnt til romerske grever. Overhodet til [[Den katolske kirke i Norge]] i perioden 1887-1922, senere erkebiskop [[Johannes Olav Fallize]], var opprinnelig fra Luxembourg, ble adlet i 1912. I 1923 ble godseier og pavelig kabinettskammerherre [[Christopher de Paus|Christopher Tostrup Paus]] utnevnt til romersk greve. Tittelen er bl.a. også gitt til noen svenske familier.

Paven fortsatte å tildele adelstitler også etter [[1870]], da Italia okkuperte hele Pavestaten bortsett fra [[Vatikanet]]. I henhold til [[Lateranoverenskomsten]] av [[1929]] bekreftet og anerkjente den italienske regjeringen pavens rett til å tildele titler, og titlene tildelt av paven ble anerkjent som likeverdige med italienske titler. Den romerske grevetittelen ble dermed formelt også anerkjent som italiensk grevetittel.

I [[1946]] ble [[Kongeriket Italia]] omdannet til republikk, og i [[1948]] avskaffet landet adelens offisielle stilling. Dermed ble også romerske grever betraktet som «utenlandsk» adel. Pave [[Pius XII]] fortsatte å tildele noen få adelstitler, pave [[Johannes XXIII]] bekreftet noen, men siden har ingen adelstitler blitt tildelt av [[Den hellige stol]].

==Se også==
*[[Romersk marki]]

==Litteratur==
* Labarre de Raillicourt: ''Les Comtes Romains''

[[Kategori:Adelige titler]]