Redigerer Romersk Italia

[[Fil:Roman Italy.gif|thumb|Romersk Italia (i grønt) slik det var organisert under Augustus.]]
[[Fil:Italia Dioceses in 400 AD.png|thumb|Sognene ''Italia annonaria'' og ''Italia suburbicaria'' (400-tallet).]]
'''Romersk Italia''' ([[latin]]: ''Italia'') var navnet på den administrative inndelingen av Den italienske halvøya ([[Appenninerhalvøya]]) i [[Romerriket|romersk tid]]; fra elven [[Rubicon]] i nord til [[Calabria]]. Det var ikke en provins på linje med de andre territorier i [[Romerriket]], men var byen [[Roma]]s eget oppland og hadde således en særskilt status.<ref> Mommsen, Theodor (1855): ''History of Rome, Book II: From the Abolition of the Monarchy in Rome to the Union of Italy''. Leipzig: Reimer & Hirsel.</ref> 

Som følge av [[Forbundsfellekrigen]] (91–88 f.Kr.) ga Roma sine italienske allierte ''(socii)'' fulle rettigheter i det romerske samfunn og gitt [[Romersk borger|romersk statsborgerskap]] til alle [[Italikere|italiske folk]].<ref> [[Keaveney, Arthur]] (1987): [http://books.google.it/books?id=ojoOAAAAQAAJ ''Rome and the Unification of Italy'']. London: Croom Helm. ISBN 9781904675372.</ref> Etter å ha vært hjertet i Romerriket i århundrer, begynte regjeringen og det kulturelle senter på 200-tallet e.Kr. å bevege seg østover: Først utvidet ''[[Constitutio Antoniniana]]'' ([[Caracalla]]s edikt) i [[212]] romersk statsborgerskap til alle frie menn innenfor keiserrikets grenser, deretter ble [[kristendom]]men den dominerende religion under keiser [[Konstantin den store|Konstantins]] styre ([[306]]–[[337]]), og til sist ble hovedstaden flyttet fra Roma og til [[Konstantinopel]] i [[330]]. Som et resultat begynte Italia å få stadig mindre betydning henimot de andre provinsene, noe som til sist førte til riket ble delt i to adskilte enheter i [[395]]: [[Vestromerriket]] med hovedstad i Mediolanum ([[Milano]]) og [[Østromerriket]] med hovedstad i Byzantium ([[Konstantinopel]]).

== Historie ==
Navnet Italia dekket et område med grenser som endret seg over tid. I henhold til [[Strabon]]s ''Geografika'', før ekspansjonen av [[den romerske republikk]], ble navnet benyttet av [[Antikkens Hellas|grekere]] for å indikere landet mellom [[Messinastredet]] og linjen som knyttet [[Salernobukta]] og [[Tarantobukta]] (tilsvarer løselig til den dagens region [[Calabria]]); senere ble begrepet utvidet av romerne selv til å innbefatte hele Den italienske halvøya helt opp til elven [[Rubicon]] som renner mellom nordlige og sentrale Italia. I 42 f.Kr. ga [[Julius Cæsar]] romersk statsborgerskap til folket i [[Gallia Cisalpina]] («Gallia på denne siden av Alpene»), således utvidet han Italia helt opp til [[Alpene]]; og på slutten av [[200-tallet]] kom Italia også til å inkludere øyene og provinsene [[Corsica et Sardinia]] og [[Sicilia (romersk provins)|Sicilia]], foruten også [[Raetia]] og deler av [[Pannonia]] i nord.<ref> [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/297743/Italy «Italy (ancient Roman territory)»]. ''Encyclopædia Britannica''</ref>

=== Augustinsk organisering ===
I begynnelsen av keisertiden var Italia en samling av territorier med forskjellig politisk status. En del byer, kalt for ''[[municipium|municipii]]'', hadde en del uavhengighet fra Roma, mens andre, som ''[[Colonia|coloniæ]]'', ble grunnlagt av romerne selv. Rundt 7 f.Kr. delte [[Augustus]] Italia inn i elleve ''regiones'', slik som det er rapportert av [[Plinius den eldre]] i hans ''[[Naturalis Historia]]'':

* Regio I ''[[Latium]] et [[Campania]]''
* Regio II ''[[Apulia]] et [[Salento|Calabria]]''
* Regio III ''[[Lucania]] et [[Calabria|Brutium]]''
* Regio IV ''[[Samnium]]''
* Regio V ''[[Picenum]]''
* Regio VI ''[[Romersk Umbria|Umbria et Ager Gallicus]]''
* Regio VII ''[[Etruria]]''
* Regio VIII ''[[Emilia (italiensk region)|Aemilia]]''
* Regio IX ''[[Liguria]]''
* Regio X ''[[Triveneto|Venetia et Histria]]''
* Regio XI ''[[Gallia Cisalpina|Transpadana]]''

Italia fikk fordeler av Augustus og hans arvinger med byggeprosjekter, blant annet offentlige bygg, og med et omfattende nettverk av [[Romersk vei|romerske veier]]. Den italienske økonomien blomstret: jordbruk, håndverk og industri hadde en merkbar vekst, og gjorde det mulig å eksportere varer til andre provinser. Den italienske befolkningen kan også vokst: tre folketellinger ble beordret av Augustus for å nedtegne antallet av romerske borgere over hele riket. Resultatene var 4 063 000 i 28 f.Kr., 4 233 000 i 8 f.Kr. og 4 937 000 i 14 e.Kr., men det er fortsatt diskutert om disse beregningene omfattet alle borgere, besto av alle voksne mannlige borgere, eller kun borgere ''[[sui iuris]]''.<ref> Hin, Saskia (2007): [http://www.princeton.edu/~pswpc/pdfs/hin/110703.pdf ''Counting Romans''] (PDF). Leiden: Princeton/Stanford Working Papers.</ref> Senere beregninger av befolkningen på det italienske fastlandet, inkludert Gallia Cisalpina, på begynnelsen av 100-tallet strekker seg fra rundt 6 000 000, i henhold til [[Karl Julius Beloch]] i [[1886]], og til 14 000 000 i henhold til [[Elio Lo Cascio]] i [[2009]].<ref> Lo Cascio, Elio (2009): [http://www.oxfordscholarship.com/view/10.1093/acprof:oso/9780199562596.001.0001/acprof-9780199562596-chapter-2 ''Urbanization as a Proxy of Demographic and Economic Growth'']. Oxford: Scholarship Online. ISBN 9780199562596.</ref>

=== Diokletians omorganisering ===
[[Fil:Part of Tabula Peutingeriana.jpg|thumb|En del av ''[[Tabula Peutingeriana]]'', et romersk kart fra 300-tallet, som viser den sørlige delen av Italia.]]
I [[212]] da [[Constitutio Antoniniana|Caracallas edikt]] ga romersk statsborgerskap til alle mennesker innenfor riket uansett deres [[etnisitet]] eller sosiale status, begynte Italias nedgang til fordel for andre provinser. Den påfølgende krise på 200-tallet var en periode hvor Romerriket nær kollapset under det kombinerte presset av invasjoner, [[borgerkrig]]er, [[pest]] og økonomisk depresjon. I [[284]] begynte [[Diokletian]] en rekke reformer for å gjeninnføre sosial orden. Han delte riket inn i fire deler og flere sogn, det såkalte [[Tetrarkiet]]. Selv om han beholdt Roma som den offisielle hovedstaden, valgte han to andre bosteder for [[Augustus (tittel)|''augusti'']]: [[Maximianus]], som var ansvarlig for den vestlige delen av riket, ble installert i [[Milano]] i nordlige Italia for å forhindre germanske invasjoner; Diocletian etablerte seg selv i [[Nicomedia]] i nordlige [[Anatolia]] og nær grensen til [[Perserriket]] for å kunne vokte [[Østen]].

Under [[Konstantin den store|Konstantins]] styre var ''Diocesis Italiae'' til sist delt inn i to soner:

* ''Italia suburbicaria'' («under styre av ''urbs''», det vil si Roma)<ref> [https://en.wiktionary.org/wiki/urbs «urbs»], ''Wiktionary''</ref>
** ''Tuscia et Umbria''
** ''Picenum suburbicarium''
** ''Campania et Samnium''
** ''Apulia et Calabria''
** ''Lucania et Brutii''
** ''[[Sabina (region)|Valeria]]''
** ''[[Sicilia (romersk provins)|Sicilia]]''
** ''[[Corsica et Sardinia]]''
* ''Italia annonaria'' («i ansvar for provisjoner (korn til Roma)»), med hovedstad [[Mediolanum]] ([[Milano]])
** ''Venetia et Histria''
** ''Aemilia et Liguria''
** ''Flaminia et Picenum''
** ''[[Raetia]]''
** ''[[Alpes Cottiae]]''

=== Vestromerriket ===
[[Fil:Mappa Italia bizantina e longobarda-fr.png|thumb|Det østromerske-langobardiske Italia på 500-tallet.]]
I [[330]] flyttet Konstantin hovedstaden av riket til Konstantinopel med det keiserlige hoff, den økonomiske administrasjon, foruten også de militære strukturer (som de romerske flåtene i [[Misenum]] og [[Ravenna]]). Etter at [[Theodosius den store|Theodosius]] døde i [[395]] og den påfølgende delingen av riket, ble Italia en del av det vestlige Romerriket, det vil si [[Vestromerriket]]. Deretter kom årene med [[barbar]]iske invasjoner (se [[folkevandringstiden]]) og den vestlige hovedstaden ble flyttet fra Mediolanum til [[Ravenna]] i [[402]]. [[Alarik I]], [[Vestgotere|vestgoternes]] konge, herjet selveste Roma i [[410]]; noe som ikke hadde skjedd på åtte århundrer. Nordlige Italia ble angrepet av [[Attila]]s [[hunere]], og Roma ble herjet på nytt av [[Vandaler|vandalene]] under ledelse av [[Geiserik]] i [[455]].

I henhold til ''[[Notitia Dignitatum]]'', et av de meget få bevarte dokumenter fra de romerske myndighetene oppdatert til 420-tallet, var Italia styrt av en [[praetoriansk prefekt]] (latin: ''prefectus praetorio Italiae''), som også styrte nordlige [[Afrika]] og [[Pannonia]], en ''[[vicarius]]'' («visestedfortreder») og en ''comes rei militaris'' (militære utnevnelser). Regionene var styrt av åtte [[Consularis|''consulares'']] (''Venetiae et Histriae, Aemiliae, Liguriae, Flaminiae et Piceni annonarii, Tusciae et Umbriae, Piceni suburbicarii, Campaniae, og Siciliae''), to [[Corrector|''correctores'']] (''Apuliae et Calabriae and Lucaniae et Bruttiorum'') og sju [[Preses|''praesides'']] (''Alpium Cottiarum, Rhaetia Prima and Secunda, Samnii, Valeriae, Sardiniae, og Corsicae'').

På [[400-tallet]], da keiserne var kontrollert av deres barbariske generaler, var den keiserlige regjeringen og myndigheten svekket i Italia. Kystene var jevnlig under angrep. I [[476]], da [[Romulus Augustulus]] gikk av, hadde Vestromerriket formelt gått under. I 77 år forble Italia forent under [[Germanere|germanske]] [[Odovakar]], kjent som den første [[Liste over Italias monarker|konge av Italia]]. Han ble først utnevnt som ''dux Italiae'' («hertug av Italia») av [[Liste over østromerske keisere|østromerske keiser]] [[Zenon]], men senere lot han seg hylle som ''rex Italiae'' («konge av Italia»).<ref> Bury, J. B. (2011): ''History of the Later Roman Empire: From the Death of Theodosius I to the Death of Justinian'', bind 1, Dover Publications, s. 406</ref> Deretter var Italia underlagt det [[Østgotere|østgotiske]] kongedømme som ble etablert i [[493]] og varte til [[553]]. I [[554]] gjenerobret den østromerske keiser [[Justinian I den store]] Italia og i det store og hele gjenopprettet han organiseringen til [[Diokletian]], men under invasjonen til den germanske stammen [[langobarder]] i [[568]], tapte Østromerriket det meste av Italia, unntatt områdene til [[eksarkatet Ravenna]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Potter, Timothy W. (1990): [http://books.google.it/books?id=dLyYAnf9EPcC ''Roman Italy'']. Berkeley: University of California Press. ISBN 0-520-06975-7.
* Salmon, Edward T. (1982): [http://books.google.it/books?id=3_gNAQAAMAAJ ''The Making of Roman Italy'']. Ithaca: Cornell University Press. ISBN 978-0801414381.
* Whatmough, Joshua (1937): [http://books.google.it/books?id=s-QrAAAAMAAJ ''The Foundations of Roman Italy'']. London: Methuen & Company.
* Lomas, Kathryn (1996): [http://books.google.it/books?id=J9OK-XR8Dp8C ''Roman Italy, 338 BC-AD 200'']. New York: St. Martin's Press. ISBN 978-0-312-16072-2.
* Launaro, Alessandro (2011): [http://books.google.it/books?id=Uukt6U7ROE4C ''Peasants and Slaves: The Rural Population of Roman Italy'']. Cambridge University Press. ISBN 978-1107004795.
* Hin, Saskia (2013): [http://books.google.it/books?id=jZN7AAAAQBAJ ''The Demography of Roman Italy'']. Cambridge University Press. ISBN 978-1-107-00393-4.
* Clarke, John R. (1991): [http://books.google.it/books?id=4Q7qcegqaRYC ''The Houses of Roman Italy, 100 BC-AD 250'']. Berkeley: University of California Press. ISBN 0-520-07267-7.
* Laurence, Ray (2002): [http://books.google.it/books?id=sUhT_AcJyYEC ''The Roads of Roman Italy: Mobility and Cultural Change'']. London: Routledge. ISBN 0-415-16616-0.

==Se også==
*[[Romerriket]]
*[[Notitia Dignitatum]]
*[[Romersk provins]]

==Eksterne lenker==
* [https://archive.today/20120525011145/http://www.telemaco.unibo.it/rom/italia/oggetto.htm#selection-19.0-19.49 ''L'oggetto del corso: il concetto di Italia romana''], geografisk områder i romersk historie] (Italiensk)
* [http://www.thelatinlibrary.com/rutilius.html ''De Reditu''], dikt av [[Rutilius Namatianus]], som beskriver dekadansen i Italia og Roma omkring 410 e. Kr.

{{Romerske provinser 120}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Italias historie]]
[[Kategori:Byer og territorier i Romerriket]]
[[Kategori:Romerske provinser]]