Redigerer Romersk Asia

[[Fil:Roman Empire - Asia (125 AD).svg|thumb|Romerriket ca. 125 e.Kr. med provinsen Asia framhevet.]]
'''Asia''' eller ''Asiana'' ([[gresk]]: Ἀσία eller Ἀσιανή; i [[Østromerriket|bysantinsk]] tid kalt for Frygia) var en [[romersk provins]] i [[Den romerske republikk|den senrepublikanske tid]]. Provinsen Asia i form av deler av [[Anatolia]] og [[Lilleasia]] ble lagt inn under [[Romerriket]] i 129 f.Kr. og styrt som en senatorisk provins av en prokonsul. Denne administrasjonen ble ikke endret før reorganiseringen av Romerriket i [[211]] e.Kr.

== Geografi ==
Provinsen Asia besto først av [[Mysia]], [[Troas]], [[Aeolis]], [[Lydia]], [[Jonia]], [[Karia]], og landkorridoren gjennom [[Pisidia]] til [[Pamfylia]]. De [[egeiske øyer]], unntatt Kreta, var en del av Insulae (provinsen) Asiana. Deler av [[Frygia]] ble avgitt til [[Mitridates VI av Pontos]] før området ble krevet tilbake som en del av provinsen i 116 f.Kr. [[Lykaonia]] ble lagt til en gang før 100 f.Kr. mens området rundt Kibyra i sørvestlige Anatolia ble lagt til i 82 f.Kr. Den sørøstlige regionen av provinsen Asia ble senere lagt til provinsen Kilikia langs den sørlige kystregionen av Anatolia. Under det romerske keiserriket grenset provinsen av [[Bitynia]] i nord, [[Lykia]] i sør, og [[Galatia]] i øst.<ref>"Asia, Roman province." ''[[The Oxford Classical Dictionary]]''. 3. utg. 1996: p. 189-90</ref>

== Bakgrunn ==
[[Antiokos III den store]] av [[Selevkideriket]] måtte gi opp Anatolia da romerne knuste hans hær i det historiske [[slaget ved Magnesia]] i 190 f.Kr. Etter fredsavtalen i Apamea i 188 f.Kr. ble området overgitt til Roma og plassert under kontrollen til en [[Klientkongedømme|klientkonge]] i [[Pergamon]]. Uten noen åpenbar arving til riket valgte [[Attalos III av Pergamon]], som hadde en vært en nær alliert av Roma, la sitt kongerike gå i arv til Roma. Da han døde 133 f.Kr. etablerte [[Manius Aquillius (konsul 129 f.Kr.)|Manius Aquillius]] formelt regionen som provinsen Asia i 129 f.Kr.<ref name="The Oxford Classical Dictionary p. 189-90">The Oxford Classical Dictionary. s. 189f</ref> Arven av attalideriket til Roma førte til alvorlige implikasjoner for naboområdene. Det var i løpet av denne perioden av [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]] reiste seg i status under styret til kong [[Mitridates VI av Pontos|Mitridates VI]]. Han kom til vise seg som en betydelig fiende av Romas framgang i provinsen Asia og bortenfor.<ref>Mitchell, Stephen (1993): Anatolia, bind 1, New York: Oxford University Press, s. 29</ref>

== Utnyttelse ==
Roma hadde alltid vært meget tilbakeholdne med å involvere seg i forholdene i øst. Romerne støttet seg vanligvis på allierte i å mekle i konfliktsituasjoner. Meget sjelden sendte Roma selv delegasjoner til [[Østen]], langt mindre hadde en sterk tilstedeværelse. Denne passiviteten endret seg ikke mye selv etter arven fra Attalos III i 133 f.Kr. Faktisk ble deler av kongeriket Pergamon frivillig avgitt til ulike nasjoner; eksempelvis ble Stor-Frygia gitt til [[Mitridates V av Pontos]].<ref>Mitchell, Stephen (1993): ''Anatolia'', s. 29</ref>

Mens det romerske senatet var nølende i å involvere seg i affærene i Asia, hadde andre ingen slike anfektelser. En lov som vedtatt av [[Gaius Gracchus]] i 123 f.Kr. ga rett til å samle inn [[skatt]] i Asia til medlemmer av den romerske samfunnsklassen [[Ridder (romersk)|''equites'']]. Privilegiet for skatteinnsamling ble åpenbart utnyttet av individuelle romere.<ref name="Mitchell30">Mitchell, Stephen (1993): ''Anatolia'', s. 30</ref>

I tilfelle et samfunn ikke var i stand til å betale skatt, lånte det midler fra romerske lånegivere, men til ublu renter. Det førte til at samfunnene ikke greide å innfri sine økonomiske forpliktelser og romerske långivere overtok lånetakernes landområder, deres siste gjenværende verdier. På denne måten og ved likefrem kjøp, spredte romerne seg gjennom hele provinsen Asia.<ref name="Mitchell30"/>

== Mithridates og Sulla ==
Ved 88 f.Kr. hadde Mithridates VI av Pontos erobret bortimot hele provinsen Asia. Han utnyttet hatet til det korrupte og ublu romerske praksisen og sikret seg et masseopprør mot Roma. Han beordret også drap på alle romere i Anatolia.<ref>Appian: [http://www.livius.org/ap-ark/appian/appian_mithridatic_05.html#%A723 ''History of Rome: The Mithridatic Wars''] {{Wayback|url=http://www.livius.org/ap-ark/appian/appian_mithridatic_05.html#%A723 |date=20150912164956 }}.</ref> Samtidige beregninger hevder at antallet ofre utgjorde fra 80 000 og opp til 150 000.<ref name="Mitchell121">Mitchell, Stephen (1993): ''Anatolia'', s. 121</ref>

Tre år senere greide [[Lucius Cornelius Sulla]] å beseire Mithridates i den [[første mithridatiske krig]] (89–85 f.Kr.), reorganiserte provinsen inn i elleve lovbestemmende distrikter, hver av dem overordnede til en rekke mindre underlagte byer. Disse domsstolsentrene, som siden utviklet seg til romerske bispedømmer, omfattet [[Efesos]], [[Pergamon]], [[Smyrna]], [[Edremit|Adramytteion]], [[Kyzikos]], [[Synnada]], [[Apameia]], [[Miletos]], og [[Halikarnassos]]. De første tre byene, Efesos, Pergamon og Smyrna, konkurrerte om å være den dominerende og førende bystaten i provinsen Asia.<ref name="The Oxford Classical Dictionary p. 189-90"/> Gammel rivalisering fra århundrer tilbake fortsatte å forhindre noen form for utvikling mot en enhet innenfor provinsen.

== Militær tilstedeværelse ==
Med unntak av slå ned tidvise opprør var det minimal militær tilstedeværelse i provinsen Asia. Det endret seg da styrker ledet av Sulla gikk mot Mithridates VI. Faktisk var provinsen Asia særegen i at den var en av få provinser i Romerriket med svært få garnisoner. Samtidig var den ingen fullstendig tilstedeværelse av legionærer stasjonert innenfor provinsen.<ref name="Mitchell121"/>

Det var legionærer tilstede i frygiske byene [[Apameia]] og [[Amorion]]. [[kohort|Reservekohorter]] var stasjonert i frygiske [[Çivril|Eumeneia]] mens mindre soldatgrupper patruljerte jevnlig fjellregionene. Større militær tilstedeværelse i jordbruksområdene rundt 200-tallet e.Kr. førte til stor sivil uro i provinsen.<ref name="Mitchell121"/>

== Augustus ==
Etter at [[Augustus]] kom til makten i Roma etablerte han et [[prokonsul]]skap for provinsen Asia, som omfattet regionene [[Mysia]], [[Lydia]], [[Karia]], og [[Frygia]]. Prokonsulen tilbrakte mye av sin årslange tid med å reise rundt i provinsen for å høre om saker og overvåke andre juridiske affærer i hver av domsstolsentrene.<ref name="The Oxford Classical Dictionary p. 189-90"/> Romas overgang fra republikk til det tidlige keiserrike førte til betydelige endringer i rollen til de eksisterende provinsbyene som utviklet seg fra selvstyrte bystater til keiserlige administrative sentre.<ref name="Mitchell198">Mitchell, Stephen (1993): ''Anatolia'', s. 198</ref>

Begynnelsen på styret til Augustus signaliserte også framveksten av nye byer i [[Mysia]], [[Lydia]] og [[Frygia]]. Provinsen vokste til å bli et detaljert system av selvstyrte byer, hver ansvarlig for egen økonomi, skatter og lov i sine områder. Styret til Augustus førte videre til begynnelsen på en urbanisering av provinsen Asia da offentlige byggeprogrammer ble hva som definerte en bys karaktertrekk.<ref name="Mitchell198"/>

== Keiserdyrkelse ==
[[Keiserdyrkelse]] var alminnelig i provinsens samfunn i løpet av romersk tid. Kort tid etter at Augustus kom til makten ble det reist templer til hans ære over hele provinsen Asia. Etableringen av provinssentre med keiserdyrkelse førte til lokale kulter. Disse stedene tjente som modeller som ble fulgt av andre provinser over hele Romerriket.<ref>Mitchell, Stephen (1993): ''Anatolia'', s. 100</ref>

Keiserdyrkelse fungerte også som en måte for befolkningen i provinsen Asia til å komme til ordning med keiserstyret innenfor rammeverket av deres samfunn. Religiøs praksis var i høyeste grad en offentlig affære og involverte borgerne i alle anliggender, inkludert bønn, ofringer og prosesjoner. Ritualer som ble holdt til ære for en særskilt keiser kom til å overgå dyrkelsen av andre guder. Ingen annen kult kunne overkomme keiserkultene i henhold til utbredelse og for folk flest.<ref>Mitchell, Stephen (1993): ''Anatolia'', s. 112</ref>

== Nedgang ==
Slutten av [[200-tallet]] e.Kr. markerte en alvorlig nedgang i provinsen Asia, delvis fra [[epidemi]]ske sykdommer som begynte med [[Antoninus-pesten]] ([[165]]-[[180]] e.Kr.); delvis grunnet udisiplinerte lokale soldater; og delvis grunnet sviktende tilfeller av frivillige sivil sjenerøsitet. De gotiske invasjoner på [[250-tallet|250-]] og [[260-tallet]], delvis grunnet det politiske kaoset som kalles for [[krisen i det tredje århundret]], bidro til minsket følelse av sikkerhet og trygghet for befolkningen. Da det politiske og strategiske fokuset skiftet fra provinsen Asia tapte den samtidig mye av sin tidligere framståenhet.

På 300-tallet delte keiser [[Diokletian]] provinsen inn i sju mindre provinser. I løpet av [[400-tallet]] og fram til midten av [[500-tallet]] opplevde byene og provinsene i vestlige Anatolia en økonomisk renessanse, men etter [[den justinianske pesten]] som brøt ut i [[541]], var det mange byer i det indre av Anatolia som fikk en tilbakegang til det punkt hvor de ikke var til å skjelnes fra vanlige landsbyer på den tiden da persiske og arabiske invasjoner kom på [[600-tallet]]. På den annen side var det flere ledende byer fra det tidligere riket, blant annet [[Efesos]], [[Sardis]] og [[Afrodisias]], beholdt mye av deres tidligere storhet og kom til å fungere som nye provinsielle hovedsteder.<ref name="The Oxford Classical Dictionary p. 189-90"/> Det som hadde vært provinsen Asia forble et senter for romersk og gresk kultur i øst i århundrene etter og området forble en del av [[Østromerriket|Det bysantinske rike]] fram til slutten av [[1200-tallet]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.unrv.com/provinces/asia-minor.php Asia Minor], Unrv.com

{{Romerske provinser 120}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske provinser]]
[[Kategori:Tyrkias historie]]
[[Kategori:Italias geografi]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*