Redigerer Romanske språk

{{omhandler|språk|arkitektonisk stil og periode|Romansk arkitektur}}[[Fil:Map-Romance_Language_World.png|400px|miniatyr|'''Romanske språk i verden'''{{legend|#060|spansk}}
{{legend|#f0f|katalansk}}
{{legend|#f93|portugisisk}}
{{legend|#39f|fransk}}
{{legend|#ff3|italiensk}}
{{legend|#c00|rumensk}}]]

{{Infoboks språkgruppe
|region=Store deler av [[Europa]], [[Amerika]] og [[Afrika]]
|antall=750&nbsp;millioner
|slektskap=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
|slekt3='''Romansk'''
|skriftsystem=[[Det latinske alfabetet]]
|inndeling=[[galloromanske språk|Galloromansk]]
|inndeling2=[[iberoromanske språk|Iberoromansk]]
|inndeling3=[[Italiensk]]
|inndeling4=[[retoromanske språk|Retoromansk]]
|inndeling5=[[Sardisk]]
|urspråk=[[Latin]]
|iso2=roa
|iso5=roa
|hierarki=[[Indoeuropeiske språk|ine]] : [[Italiske språk|itc]] : roa
}}
'''Romanske språk''' er språkene som stammer fra [[latin]]. De utgjør en [[språkgruppe]] innenfor de [[indoeuropeiske språk]]ene.

Da [[Romerriket]] vokste, ble [[vulgær latin|folkelig latin]] innført i de landområdene som inngikk i riket. Språket utviklet seg imidlertid i mange forskjellige retninger, og det er disse dialektene som har blitt til dagens romanske språk.

De levende romanske språkene er:
* [[Portugisisk]]
* [[Galisisk]]
* [[Spansk]] (inkl. [[ladino]])
* [[Aragonesisk]]
* [[Asturiansk]]
* [[Katalansk]]/[[valenciansk]]
* [[Oksitansk]]
* [[Fransk]] (inkl. [[gallo]] og [[vallonsk]])
* [[Frankoprovençalsk]]
* [[Italiensk]] (inkl. [[korsikansk]], [[siciliansk]] og [[napolitansk-kalabresisk språk|napolitansk-kalabresisk]])
* [[Lombardisk]]
* [[Venetiansk]]
* [[Normansk]]
* [[Piemontesisk]]
* [[Retoromansk]]
* [[Ladinsk]]
* [[Mirandesisk]]
* [[Friulisk]]
* [[Leonesisk]]
* [[Rumensk]] (inkl. [[arumensk]], [[istrorumensk]] og [[moldovsk]])
* [[Sardisk]]

Språkene som er nevnt i parentes blir delvis sett på som [[dialekt]]er.

De romanske språk sammenfattes ofte etter [[lingvistikk|lingvistiske]] og [[historie|historiske]] kriterier i grupper.
Grensene mellom gruppene er imidlertid flytende, siden det nesten alltid fins dialekter som formidler mellom to romanske språk, selv på tvers av gruppene.
* [[Iberoromanske språk]] omfatter portugisisk, galisisk, spansk, leonesisk, aragonesisk og asturiansk.
* [[Galloromanske språk]] omfatter oksitansk, fransk, venetiansk, piemontesisk og frankoprovençalsk. Katalansk står i en mellomstilling mellom de ibero- og galloromanske språk (spesielt oksitansk).
* [[Retoromanske språk]] har blitt brukt for å sammenfatte retoromansk, ladinsk og friulisk, men det er svært omstridt hvorvidt denne sammenfatningen er berettiget.

==Utbredelse==
Romanske språk snakkes over hele [[Vest-Europa]] og [[Sør-Amerika]], samt deler av [[Nord-Amerika]] og [[Afrika]]. Det største romanske språket per. 2022 er [[spansk]] som tales 534 millioner mennesker verden over, noe som også gjør språket til verdens 4. største språk uavhengig språkgruppe.<ref>{{Kilde www|tittel=The most spoken languages in the world|url=https://www.berlitz.com/blog/most-spoken-languages-world|avis=Berlitz|etternavn=Berlitz|dato=23. oktober 2022|besøksdato=30. november 2022|språk=en}}</ref>

==Likheter i romanske språk==
Setningene i tabellen under viser et eksempel på at en del av vokabularet er likt mellom mange av de romanske språkene og dialektene. Setningen har akkurat samme mening på alle språkene.

{| class="wikitable"
|-
|'''Språkfamilie'''
|'''Språk'''
|'''Setning'''
|-
|''(Norsk)''
|
|''(Hun lukker alltid vinduet før middag)''
|-
|'''Latin'''
|
| ''(Illa) Claudit semper fenestram antequam cenat.''
|-
|'''Iberoromanske språk'''
|-
|
|Portugisisk
|''(Ela) Fecha sempre a janela antes de jantar.''
|-
|
|Galisisk
|''(Ela) Pecha sempre a fiestra/xanela antes de cear.''
|-
|
|Spansk 
|''(Ella) siempre cierra la ventana antes de cenar.''
|-
|
|Leonesisk
|''Eilla pecha siempres la ventana primeiru de cenare.''
|-
|
|Aragonesisk 
|''Ella tranca/zarra siempre la finestra antis de zenar.''
|-
|
|Asturiansk
|''Ella pieslla siempre la ventana/feniestra primero de cenar.''
|-
|
|Katalansk
|''(Ella) sempre tanca la finestra abans de sopar.''
|-
|
|Kantabriansk
|''Ella pieslla siempri la ventana enantis de cenar.''
|-
|
|Mirandesisk
|''Eilha cerra siempre la bentana/jinela atrás de jantar.''
|-
|'''Galloromanske språk'''
|-
|
|Fransk 
|''Elle ferme toujours la fenêtre avant de dîner/souper.''
|-
|
|Oksitansk
|''(Ela) Barra sempre/totjorn la fenèstra abans de sopar.''
|-
|
|Venetiansk
|''(Eła) Ła sara sènpre ła finestra prima de diznàr/senàr.''
|-
|
|Piemontesisk
|''Chila a sara sèmper la fnestra dnans ëd fé sin-a/dnans ëd siné.''
|-
|
|Normansk
|''lli barre tréjous la crouésie devaunt de daîner.''
|-
|
|Francoprovençalsk
|''(Le) Sarre toltin/tojor la fenétra avan de goutâ/dinar/sopar.''
|-
|
|Emiliano-romagnolo
|''(Lî) la sèra sänper la fnèstra prémma ed dsnèr.''
|-
|
|Katalansk
|''(Ella) sempre tanca la finestra abans de sopar.''
|-
|
|Vallonsk
|''Ele sere todi li finiesse divant di soper.''
|-
|'''Retororomanske språk'''
|-
|
|Retoromansk 
|''Ella clauda/serra adina la fanestra avant ch'ella tschainia.''
|-
|
|Friulisk
|''Jê e siere simpri il barcon prin di cenâ.''
|-
|'''Italienske språk'''
|-
|
|Italiensk
|'' (Ella/Lei) chiude sempre la finestra prima di cenare.''
|-
|
|Korsikansk
|''Ella chjudi sempre u purtellu primma di cenà.''
|-
|
|Siciliansk
|''Idda chiudi sempri la finestra àntica di pistiari/cinari.''
|-
|
|Napolitansk-kalabresisk
|''Essa nzerra sempe 'a fenesta primma 'e magnà''
|-
|'''Østromanske språk'''
|-
|
|Rumensk
|''Ea închide întotdeauna fereastra înainte de cină.''
|-
|'''Sardisk'''
|
|''Issa serrat semper sa bentana antes de chenare.''
|}

==Språkgrener==
De romanske språkene kan deles inn i 3 hovedgrener: vestromansk ([[fransk]], [[italiensk]], [[katalansk]], [[oksitansk]], [[portugisisk]] og [[spansk]]), østromansk ([[rumensk]]) og [[sardisk]]. Noen vil også inkludere italiensk i den østromanske grena selv om italiensk tradisjonelt tilhører vestromansk. Et eksempel på en viktig forskjell mellom vestromansk og østromansk er et skifte mellom bokstavene L og C. Tegnene ''l'', ''ll'', ''lh'' og ''llh'' i vestromansk blir i noen tilfeller til ''c'', ''cc'', ''ch'' og ''cch'' i østromansk. Da det f.eks. heter ''œil'' på fransk og ''olho'' på portugisisk så heter det ''occhio'' på italiensk og ''ochi'' på rumensk, og ''velho'' på portugisisk heter ''vecchio'' på italiensk og ''vechi'' på rumensk.

==Referanser==
<references/>

{{Romanske språk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romanske språk| ]]