Redigerer Rom nikkelverk

{{koord|59|35|18|N|11|6|34|Ø|type:landmark_region:NO-30|vis=tittel}}
'''Rom nikkelverk''' (tidligere ''Rom Nikkelværk'', også kjent som Askim nikkelverk) var et [[nikkel]]verk på Rud i [[Askim]] var i drift 1871-1876.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helland, Amund (1846-1918) | utgivelsesår = 1901 | tittel = Bergverksdrift og Stenbrydning i Norge | utgivelsessted = Bergen | forlag = Grieg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041712005 | side = }}</ref> Gruvedrifta ble grunnlagt i [[1866]] i Romsåsen på Rom. Selve verket ved Rudsfossen ble ikke bygd før i [[1873]]. I [[oktober]] [[1876]] opphørte drifta. Antall ansatte var oppe i omtrent 100 mann ved full drift. Nikkelverket og gruvene som tilhørte var Askims første [[industri]]elle virksomhet.

==Historie==

Grunnleggeren av Rom nikkelverk var Anders Zakariassen, født 23. [[mai]] [[1832]] i [[Sør-Odal]]. Anders dreiv verket og var i en periode også verkseier. Anders, som tok etternavnet Dahl, var [[skredder]]dreng, senere fikk han offiserstittelen  [[furer]] og dreiv også [[skysstasjon]]en Ringnæs i [[Ås kommune|Ås]]. I [[1872]] kjøpte han garden Søndre Rom i Askim for 4 000 [[spesidaler]] og flytta dit med familien sin, to år senere. I [[1868]] ble gruvedrifta i Romsåsen starta ved bruk av [[svartkrutt]], [[feisel]] og [[håndbor]]. Verksbestyrer og direktør i 1872 var [[candidatus mineralogiae]] Lauritz Weidemann Meinich. Ved Brakkesletta på Rom ble det raskt bygd opp et lite samfunn med blant annet boliger, skole, butikk, bakeri og smie. Kontorbygninga står fortsatt i dag. På denne tida var Norge verdens største produsent av nikkel. Noen av arbeiderne var [[Sverige|svensk]]e og [[Etniske tyskere|tysk]]e men flesteparten var lokale. I de første åra ble det kun arbeida om sommeren. [[Malm]]en ble sortert, lessa opp og kjørt til [[Oslo]] og Nesset ved Bundefjorden med hest for videre prosessering og utskipning. I [[1873]] ble det omsider bygd opp egne verksbygninger på Rudshverven på Rud, bare en halv [[kilometer]] sør for gruvene. Rom nikkelverk tok ut tilsammen 13 205 [[tonn]] nikkelmalm fra Romsåsen gruver fordelt slik:

* 1868: 65 tonn
* [[1869]]: 175 tonn
* [[1870]]: 75 tonn
* [[1871]]: 600 tonn
* 1872: 475 tonn
* 1873: 2 380 tonn
* [[1874]]: 3 105 tonn
* [[1875]]: 3 500 tonn
* 1876: 2 830 tonn

Etter nedlegginga av nikkelverket har det vært både [[mølle]], [[Sagbruk|sag]], [[tresliperi]] på samme sted. Under [[den andre verdenskrigen]] i [[april]] [[1940]] søkte en del av lokalbefolkninga tilflukt i gruvesjaktene for å unngå trefningene ved Fossum. I dag ligger [[vannkraftverk]]et Kykkelsrud kraftstasjon på stedet hvor nikkelverket tidligere lå. Der står det nå en [[turbin]] som ble funnet i [[1983]] som antakelig var turbinen i [[Smeltehytte|smeltehytta]] på nikkelverket. Turbinen er en Jonvald aksial overtrykksturbin på 7,5 [[Fot (måleenhet)|fot]] levert fra Henschels fabrikker i Kassel i 1860-åra. Bunnlageret eller bærelageret hadde akselforing av [[ibenholt]].

==Bygningene på nikkelverket==

[[Smeltehytte|Smeltehytta]] til nikkelverket lå ved Hvervenbukta på Rud. [[Turbinhus]]et lå ved Rudsfossen i [[Glomma]]. [[Maskinhus]]et sto 38 [[Alen|alner]] mot nordøst og hadde tre blåsemaskiner. Fra maskinhuset gikk det såkalte vindledningsrør til smeltehytta og [[Garhytte|garhytta]]. Lokomobilhuset sto inntil maskinhuset. Der sto det en [[lokomobil]] med 12 nominelle [[Hestekraft|hestekrefter]] og et 12 meter langt skorsteinsrør av jernplater gjennom taket. Selve smeltehytta lå inntil østveggen av maskinhuset. Smeltehytta målte 40 ganger 20 alner og hadde to smelteovner. Det var også to [[venderøstehus]] og ei [[smie]] på verket. Like ovenfor smeltehytta lå tre [[arbeiderbolig]]er. Ny garhytte var under oppføring i 1875. Smeltehytta ble satt i drift i 1873 etter motstand fra herredsstyret som mente drifta ville gå for hardt utover skogen. De ble anslått at 3 000 [[Lest (skipsvolum)|lest]]er trekull og 1 000 [[favn]]er tømmer trengtes hvert år. Den nye kraftstasjonen ble bygd på den gamle tomta til nikkelverket i [[1966]].{{tr}}

==Romsåsen gruver==

[[File:Rom 03.JPG|thumb|Romsåsen gruver]]Gruvene på Rom ligger i tre hovedplan, den øvre [[stoll]]en, den midtre stollen og den nedre stollen. Stollene har forbindelse gjennom en 17 [[meter]] dyp [[sjakt]]. Under disse igjen er det enda et nivå, men dette planet er vannfylt og i dag ikke ferdig kartlagt. Det er flere andre [[skjerp]] og dagbrudd i åsen etter prøvedrift. Gruvene på Rom er en av få nikkelgruver som er åpne for publikum i [[Norge]]. Deler av tv-serien [[Stubbefolket]], som ble vist på [[NRK]], ble filma i gruvene. 

Området ved Romsåsen er i tillegg til sin [[nikkelkis]] også kjent for sin spesielle forekomst av [[kulenoritt]]. Det lokale navnet på denne bergarten er potetstein. Kulenoritt er en sjelden [[gabbro]]art som bare fins tre steder i landet, hvor forekomsten på Rom er den største. Potetsteinen er Askim kommunestein og er freda. På kulenoritten kan man finne [[rugla navlelav]], en sjelden art av [[lav]] som ble funnet på disse steinene i [[1997]].

Fire av fem arter av [[flaggermus]] i Norge overvintrer i gruvene på Rom. De registrerte artene er [[nordflaggermus]], [[langøreflaggermus]], [[vannflaggermus]] og [[skjeggflaggermus]] eller [[skogflaggermus]]. Under overvintring senker flaggermusene kroppstemperaturen til nesten null [[Grad Celsius|grad]]er.

Av aktiviteteter ved gruvene kan nevnes blant annet treklatring, taubane på 120 meter, flaggermus-tur, historisk vandring, rappelering og klatrevegg i tillegg til andre merka stier i området. Leirplassen Nikkeltunet med griller og overnattingsplasser leies ofte bort i forbindelse med bursdager, jubileer, kanoturer eller andre selskap.

== Bygdeborgen ==

Romsåsen er til dels svært bratt mot alle kanter, bortsett fra i nord, der stigningen er noe mer overkommelig. Her går merket sti opp til toppen. Topplatået har vært sperret med en kraftig mur av bruddstein og rundkamp, nå svært utrast og overgrodd, men den kan likevel følges over ca. 70 meter. Muren viser at her har vært en [[bygdeborg]], antakelig fra eldre [[jernalder]]. Helt oppe på toppen skal det også ha vært en [[gravhaug|gravrøys]], men denne ble fjernet da Askim kommune bygde vannbassenget i 1930-årene.

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
* Romsåsen (hefte)

==Eksterne lenker==
* {{hjemmeside|http://www.romsasen.no/}} [https://web.archive.org/web/20140726103053/http://www.romsaasen.no/ Arkivert kopi]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske industriselskaper]]
[[Kategori:Tidligere norske selskaper]]
[[Kategori:Tidligere bergverk i Norge]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1866]]
[[Kategori:Selskaper opphørt i 1876]]
[[Kategori:Bygdeborger i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i Indre Østfold]]
[[Kategori:Severdigheter i Indre Østfold]]
[[Kategori:1866 i Norge]]
[[Kategori:1876 i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Indre Østfold]]