Redigerer Rolf Skjefte

{{Infoboks biografi}}
'''Rolf Henrik Skjefte''' (født [[5. februar]] [[1856]] i [[Sparbu]], død desember [[1885]] i Stockholm) var en norsk [[billedhogger]].<ref name="jw">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2011 | tittel = Årbok for Nord-Trøndelag historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018111681102_001 | side = 163-179|forfatter = John Wold | artikkel = En kunstnerbohem fra Steinkjer}}</ref><ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1886 | tittel = Indherreds Posten 4. juni 1886  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indherredsposten_null_null_18860604_25_44_1 | side = 3 }}. Nekrolog</ref> 

Han tok artium i 1874, arbeidet en tid som huslærer og ble i 1880 elev av [[Christopher Borch]]. I 1883 overtok han Borchs atelier i [[Akersveien]] 2. Han døde ung, og rakk aldri å utføre noen større arbeider. Det som finnes etter ham er noen portrettbyster og statuetter. Han deltok på [[Høstutstillingen]] 1883.

Kunstnermiljøet rundt Skjeftes atelier (som de selv kalte «Mangelgården», men som i romanen er kjent som ''Kjærka'') er kjent gjennom [[Herman Colditz]]' (1861–89) roman ''[[Kjærka]]'' (1888), som av [[Kitty Wentzel]]<ref>Kitty Wentzel henviser til Colditz både i artikkelen hun skrev om ektemannen Gustav Wentzel i ''Kunst og Kultur'' 1942 og i biografien ''Gustav Wentzel'' 1956.</ref> blir referert som en nøkkelroman med [[Gustav Wentzel]] til stede under navnet Gunnar Moen. Også [[Edvard Munch]] (alias «Nansen»), [[Harald Bertrand]], [[Lorentz Norberg]], [[Thorvald Torgersen]], [[Frederik Macody Lund]], [[Lauritz Haaland]], og forfatteren selv opptrer etter hennes mening i romanen. Rolf Skjefte er hovedperson i romanen, som utspiller seg vinteren 1883/84<ref>Handlingen kan tidfestes på grunn av referansene til [[Statsrådssaken|Riksrettssaken]] våren 1884; ifølge Ingeborg Ydstie. «Herman Colditz' roman, "Kjærka : Et Atelier-Interiør", som generasjonsportrett og kildeskrift til tidens kunstliv». I: ''Kunst og kultur'' 1996.</ref>, på et tidspunkt da flere av disse kunstnerne var ved å slå gjennom.   

Atelieret er også kjent fra malerier av Gustav Wentzel: ''Et billedhuggeratelier'' (1883) og ''Dagen derpå'' (1883) er de mest kjente. Også ''Sjakkspillere'' (1886) stammer fra denne samme kunsterklikken. 

Skjefte fikk [[Finnes legat]] to ganger og [[Schäffers legat]] i 1884. For dette legatet oppholdt han seg høsten 1884 i [[Stockholm]]. Oppholdet ble forlenget. Han ble sist sett i Stockholm 20. desember 1885, og ble tre måneder senere funnet druknet i en av byens kanaler. [[Ole Richter]] besørget at han ble begravet.<ref name="jw"/>

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Skjefte, Rolf}}
[[Kategori:Norske billedhuggere]]
[[Kategori:Personer fra Steinkjer kommune]]