Redigerer Rolf Jacobsen

{{Andre betydninger}}
{{Infoboks forfatter
| debutarbeid     = ''[[Jord og jern]]''
}}
<onlyinclude>{{Thumb|align=none|Rolf Jacobsen by Gro Jarto.jpg}}'''Rolf Jacobsen''' (født [[8. mars]] [[1907]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[20. februar]] [[1994]] på [[Hamar]]) var en norsk lyriker og journalist. Da han i 1933 debuterte med diktsamlingen ''[[Jord og jern]]'', ble han omtalt som ''en ny stemme for en ny tid'', og samlingen ble kalt for Norges første [[modernisme|modernistiske]] diktsamling.  

Jacobsen vokste opp på [[Flisa]]. Etter endt utdanning arbeidet han der som journalist, før han i 1941 ble redaktør i ''[[Glåmdalen (avis)|Kongsvinger Arbeiderblad]]''. Han ble dømt for [[Forræderi|landssvik]] i 1945 og fikk først arbeid igjen i 1949, da i en bokhandel i Hamar. I 1961 fikk han jobb i ''[[Hamar Stiftstidende]]'', og familien flyttet til Skappelsgate 2 i Hamar, hvor han ble boende livet ut, med utsikt over [[Mjøsa]] og [[jernbane]]linjene.</onlyinclude>

Det er vanlig å betrakte ''forholdet mellom natur og teknikk'' som et hovedmotiv i Jacobsens forfatterskap; dette er en tolkning som har støtte både i førsteinntrykket som ble skapt av debutsamlingen og dens tittel ''Jord og jern'' og i Jacobsens egne fortolkninger av sitt forfatterskap. Jacobsens forfatterskap er båret av en fascinasjon for «det nye», [[estetikk]]en, kreftene og muligheten i framskrittet. Begeistringen er imidlertid mest til stede på overflaten. Dikteren har erfart og er selv grepet av uroen og fremmedheten i «''byens jagende pulsslag''».
[[Fil:Portrett av Rolf Jacobsen, 1933.jpg|thumb|Portrett av Rolf Jacobsen, 1933. {{Byline|Hugo Wickman/Nasjonalbiblioteket}}]]
== Biografi ==
Rolf Jacobsen var sønn av lege og tannlege Martin Julius Jacobsen (1865–1944) og sanitetssøster Marie Jacobsen, født Nilsen (1880–1953). Faren benyttet vanligvis Julius som fornavn. En to år yngre bror, Anton Martin, ble født i 1909. 

Rolf Jacobsen mintes barneår i Kristianias portrom og gater, langs bryggene. «''Leiligheten var mørk og dyster. Det var moderne...sofaen lignet en [[krokodille]]''».<ref>[[Ove Røsbak]]s bok om Rolf Jacobsen, ''[[Vårt Land]]'' 23. oktober 1998</ref> I 1913 flyttet familien til [[Flisa]] i [[Åsnes]], hvor Julius Jacobsen ble ansatt som en av landets første [[skoletannlege]]r. Brødrene ble delvis undervist hjemme av moren, som hadde avlagt «lavere lærerprøve» i 1898.

=== Skolegang i Kristiania ===
Tretten år gammel flyttet Rolf Jacobsen tilbake til Kristiania for å gå på [[middelskole]] og senere [[gymnasium|gymnas]]. Det første året på middelskolen bodde han hos morens søster Netten og hennes mann, jernbaneingeniør og sjef for Statens brokontor, Herman Engelsrud. Sytti år senere kunne han fremdeles minnes at han pløyde seg gjennom onkelens kolossale samling jernbanelitteratur og reiseskildringer.<ref>Olav Vesaas: ''Rolf Jacobsen – En stifinner i hverdagen'' (1994)</ref> 

I 1923 begynte han på gymnaset, på latinlinjen ved [[Fagerborg videregående skole|Fagerborg gymnas]]. Foreldrene, som fortsatt bodde på Flisa, fikk store økonomiske problemer i nedgangstidene som fulgte omleggingen av pengepolitikken samme år. I 1926 eller -27 mistet Julius sin stilling som skoletannlege på grunn av den håpløse kommuneøkonomien. Han prøvde å etablere seg som privatpraktiserende tannlege på [[Hof]], men de harde tidene ga et dårlig kundegrunnlag. Både Rolf og broren Anton fullførte likevel gymnaset, Rolf i 1926. 

I denne perioden vaktes hans interesse for ''[[Edda]]'', for [[Sigbjørn Obstfelder]] og [[Tore Ørjasæter]]s diktning. En annen påvirkning han selv trakk fram i sine siste år var [[Det norske teatret|Det Norske Teaterets]] oppsetning av [[Karel Čapek]]s ''R.U.R., Rossums Universale Roboter''. Den unge Jacobsen markerte seg også som [[nynorsk|landsmålsmann]]. I 1925 ble han [[redaktør]] for det landsdekkende bladet ''Norges Gymnasiaster''.

Studiene ved [[Universitetet i Oslo]] finansierte Rolf Jacobsen delvis ved å arbeide som garderobevakt. Han studerte [[teologi]], historie, filosofi og norsk, men tok aldri noen eksamener utover forberedende.

Han fortsatte å skrive, og i 1928 fikk han sin første novelle på trykk, i ''[[Illustrert Familieblad]]''. Han fikk utgitt flere noveller og dikt, samt slagertekster under [[pseudonym]]. Han var aktiv i Norske Studenters Kristelige Forbunds Blandede Kor og i dannelsen av [[Akademisk Korforening]], hvor han ble viseformann. I studietiden begynte også Jacobsens politiske engasjement, og han ble medlem av [[Clarté (Norge)|Clarté]].

Familiens økonomiske problemer fortsatte gjennom denne perioden. Forholdet mellom Julius og Marie hadde skrantet i mange år, og i 1930 flyttet Marie Jacobsen fra sin mann.

=== ''Jord og jern'' ===
I september 1932 sendte Rolf Jacobsen inn sin første diktsamling til [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]]. Arbeidstittelen var ''Begynnelsen''. Måneden etter ble han innlagt på sykehus med [[Pleuritt|tørr pleuritt]], han ble liggende til januar året etter. Straks etter fikk Jacobsen beskjed om at diktsamlingen var antatt, den skulle komme ut året etter. Den endelige tittelen ble ''Jord og jern''.
[[Fil:Autobahn A2 bei Nacht.JPG|thumb|''glefset av motormunnen / mot veiens kurve / mens landet kommer / med favnen åpen''<br />Fra diktet «''Nitti kilometer''», 1933]]
[[Fil:JapanRoute2Night.jpg|thumb|''..byens jagende pulsslag..''<br />Fra diktet «''Signaler''», 1933]] 
''[[Jord og jern]]'' ble utgitt i oktober 1933.  Diktsamlingen fikk overveiende positiv mottakelse av anmelderne, ikke bare i Norge, men også i Sverige og Danmark. Enkelte tok i bruk kraftuttrykk som «oppsiktsvekkende»,<ref>[[Hans Heiberg]], anmeldelse i ''Arbeiderbladet</ref> og han ble etterhvert omtalt som «''en ny stemme for en ny tid''».<ref>[[Philip Houm]] i ''Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene'' (1955): ''Man oppfattet ham straks som et av de mest utpregede lyriske talenter i sin generasjon, og det var han. Man oppfattet ham dessuten som representant for en ny ungdom - selve '''representanten'''. Den moderne saklighets, storbyens og maskinkulturens lyriker. Han var det også - selv om han samtidig var atskillig annet.''</ref> Bildebruken ble bemerket, likeså de [[futurisme|futuristiske]] trekkene, fascinasjonen ved maskinene. I intervjuer i forbindelse med utgivelsen fortalte Rolf Jacobsen om sine forbilder, og nevnte ''[[Edda|Den eldre Edda]]'', [[Harry Martinson]] og [[Johannes Vilhelm Jensen|Johannes V. Jensen]]. Anmelderne så todelingen mellom naturbilder og samtidsteknikken, men [[Modernisme|moderniteten]] i diktene ble understreket. Også av forlaget, som ga boken et slående utstyr, et smalt format i aluminiumkartong. Bokomslaget fikk prisen [[årets vakreste Bøker|årets vakreste bok]]. 
{{Sitat|Men ''Jord og jern'' er også noe mer [...] en slags skapelsesberetning. Den naturen jeg skildrer er den primitive: jorden, kjempeøglene, regnværet, isbreen. «Regn var det første sansene skjønte på jorden,» som det heter i det første diktet. At vi er sprunget ut av naturen, preger første del. Hva det er blitt til, teknikken, som en slags motpol, preger andre|Rolf Jacobsen, 1978<ref>Fra Adresseavisen, 7. april 1978, sitert etter ''Frøkorn av ild'', s 24</ref>}}

Med hjelp av et legat han hadde fått ved utgivelsen og forskudd fra forlaget, reiste Rolf Jacobsen i 1934 i flere måneder i [[Finland]], og til [[Berlin]]. Han hadde mer kontakt med [[Mot Dag]]-kretsen, og i en kort periode i 1934&ndash;35 var han også medlem. Ved årsskiftet flyttet han tilbake til Flisa.

=== Journalist og arbeiderpartimann ===
Den neste diktsamlingen, ''Vrimmel'', kom ut i november 1935. Anmeldelsene var velvillige, men ikke overstrømmende.

Rolf Jacobsen var samme år blitt medlem av Flisa Arbeiderungdomslag, og i 1936 ble han formann. Han organiserte ungdomslagets Tramgjeng, et politisk amatørteater. I november 1936 ble han formann i [[Solør]]-[[Odal]] distriktslag av [[Arbeidernes ungdomsfylking|AUF]]. Han la ned et arbeide som ble lagt merke til i [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]. I [[1937]] ble han formann i Aasnes Arbeiderparti, han ble valgt inn i [[Åsnes]] herredsstyre og gruppefører for Ap. Han fikk plass i formannskapet, ble formann i sosialstyret, formann i bibliotekstyret, formann i kinostyret og [[trygdeetaten|trygdesjef]]. 

«''Jeg sluttet å dikte i 1935, for jeg ville lære mer om livet, og det fikk jeg i høy grad,''» sa Jacobsen i 1990 i intervju med [[Guri Hjeltnes]]. Han fortalte om sine år på venstresiden, da han arrangerte kulturkvelder i AUF med [[Berthold Brecht]] som forbilde.<ref>[http://sno.no/files/documents/106292.pdf] [[Fredrik Wandrup]]: «Rolf Jacobsen under krigen», ''[[Dagbladet]]'' 5. mars 1994</ref> I november 1937 ble Rolf Jacobsen ansatt som ansvarlig for ''[[Glåmdalen (avis)|Kongsvinger Arbeiderblad]]'' sitt Flisa-kontor. Kontorets to små rom kom til å tjene som både aviskontor, partikontor og Jacobsens private leilighet. Han vant snart anerkjennelse også for avisarbeidet. I desember 1938 ga avisens redaktør [[Aksel Zachariassen]] offentlig uttrykk for at det alene var Jacobsens fortjeneste «at ''Kongsvinger Arbeiderblad'' også i de øvre Solørbygder er blitt den best utbredte og toneangivende avis», og beskrev ham som «ikke bare en flink skribent, men en interessert og påpasselig journalist».

=== Medlemskap i Nasjonal Samling ===
Våren 1940 trakk Rolf Jacobsen seg som formann i Åsnes Arbeiderparti på grunn av det han oppfattet som unnfallende holdning fra [[Johan Nygaardsvolds regjering]] i kjølvannet av [[Altmark-saken]]. Etter [[angrepet på Norge i 1940|den tyske invasjonen]] søkte han 16. oktober 1940 medlemskap i [[Nasjonal Samling]]. Medlemskapet ble imidlertid ikke offentlig kjent.

Om årsakene til innmeldelsen i NS skrev han senere<ref>Personlig tillegg til politiforklaringen 29.8.1945, gjengitt i Hanne Lillebo: ''Ord må en omvei'' (1998)</ref> at han følte at han hadde «valget mellom to forræderier», og at han ikke ville meldt seg inn i NS hvis regjering og konge var blitt i Norge.<ref>[http://sno.no/files/documents/106292.pdf Fredrik Wandrup: «Rolf Jacobsen under krigen», ''Dagbladet'' 5. mars 1994]</ref> Han anså at både [[Vidkun Quisling|Quisling]] og regjeringen Nygaardsvold hadde overtrådt [[norges Grunnlov|grunnloven]], og England hadde han alltid sett på som «[[arbeiderklasse]]ns farligste motstander». Han anså en tysk seier i Vest-Europa som sannsynlig, og mente at Nasjonal Samling «ga en vesentlig mulighet for et samarbeid med okkupasjonsmakten for å redde det som reddes kunne».

Selv ga han senere uttrykk for at han <u>ikke</u> hadde meldt seg inn, og ikke skjønte hvem som hadde gjort det. I samtale med NRKs [[Olav Vesaas]] i 1992 hevdet Jacobsen at det trolig var NS-fylkesføreren i [[Hedmark]] som etter 1941 ordnet medlemskap, men dette stemmer ikke med historiske funn. «''Jeg har ofte lurt på det, hvor i hule kommer det medlemskapet mitt fra?''»<ref>[[Olav Vesaas]]: ''Rolf Jacobsen - en stifinner i hverdagen'', Cappelen 1994, ISBN 9788202141424</ref>

Den 21. desember 1940 ble Rolf Jacobsen gift med Petra Tendø som han hadde truffet omkring to år tidligere. Petra Tendø var datter av skreddermester Carl Tendø og hans kone Emma, født Køien. Familien Tendø hadde et [[småbruk]] ved Skalbukilen på [[Finnskogene|Åsnes Finnskog]]. Da Petra og Rolf møttes, arbeidet hun som [[hushjelp]] hos postmesteren på Flisa. I motsetning til Rolfs foreldres ekteskap, ble hans samliv med Petra langt og lykkelig. «Vi fant ut at vi sikkert var det lykkeligste ekteparet på hele Hamar, og det sa vi til hverandre, rett som det var» skal Rolf Jacobsen ha sagt etter hennes død.

=== Redaktør i Glåmdalen ===
6. januar 1941 ble Rolf Jacobsen ansatt som redaktør i ''[[Glåmdalen (avis)|Kongsvinger Arbeiderblad]]'' (avisen skiftet navn til ''[[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]]'' i 1943). Nasjonal Samlings fylkespressesjef var misfornøyd med redaktør Zachariassen, og hadde forlangt at det ble tilsatt en politisk ansvarlig medredaktør. Rolf Jacobsen hadde tillit fra begge sider, avisens styre kjente ham som en dyktig avismann og var ikke klar over hans NS-medlemskap. Jacobsen søkte ikke stillingen, og mottok den etter egne opplysninger nølende. 

Rolf og Petra Jacobsen flyttet til [[Kongsvinger]]. Den 13. januar tiltrådte han som ansvarlig redaktør. Hans uttalte forsett var å berge avisen gjennom krigsårene. Vurdert mot dette målet gjorde han en god jobb, avisens opplag økte, og den ble en populær lokalavis. Samtidig fikk den, slik NS pressesjef hadde diktert, en mer tyskvennlig innretning. I mai 1941 sa Zachariassen opp sin stilling i protest. Han ble arrestert 22. juni 1941, under razziaene som fulgte [[Operasjon Barbarossa|den tyske invasjonen av Sovjetunionen]]. Etter en tid ble han sendt til [[Sachsenhausen]].

Et lyspunkt i denne tiden må ha vært da redaktør Jacobsen høsten 1941 ble oppsøkt av en ung tømmerhogger, [[Hans Børli]], som gjerne ville vise fram noen dikt han hadde skrevet. Rolf Jacobsen tok inn flere dikt i avisen og oppmuntret Børli.<ref>[https://www.ntnu.no/blogger/ub-spesialsamlinger/2018/11/23/gratulerer-hans-borli/ Inger Langø: «Hans Børli i 100»]</ref>
 
På tidlighøsten 1942 fikk Rolf Jacobsen sin første sønn. I august samme år ble han propagandaleder i Kongsvinger lag av NS, angivelig for å forhindre at en annen i stillingen skulle kunne diktere avisens innhold.
{{sitat|Den er like opprørende og motbydelig som den samfunnsordning som er skapt av [[jødene]] og pengemakten. De som har tolerert en verden hvor millioner har sultet mens jorda har bugnet av overflod, hvor arbeidsløshet og nød har bodd vegg i vegg med fråtseri og raffinert luksus, med moralsk forsumpning og systematisk fordummelse av folkene har ingen grunn til å skrike opp over dramaets slutning.|Rolf Jacobsen (''[[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]]'', 27. desember 1943)<ref name="Dingstad" />}}
Jacobsen skrev rasistiske og antisemittiske lederartikler. I 1944 skrev han at krigen føres mot verdenskapitalismen og jødene som «ser sin stilling truet av et samlet Europa». Jacobsen hadde i 1934 vært i Berlin og der sett [[Adolf Hitler]], [[Goebbels]] og parader med [[SS]] og [[SA]] på [[Unter den Linden]]. Jacobsen ble ved [[landssvikoppgjøret]] etter krigen dømt til tre års fengsel og ti års tap av rettigheter.<ref name="Dingstad">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/9788215045320-2021-07|tittel=Ryktet om jødene: antisemittismen i norsk litteratur {{!}} Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|besøksdato=2022-05-07|forfattere=Ståle Dingstad|dato=2021|språk=no|verk=Minoritetsdiskurser i norsk litteratur|forlag=Universitetsforlaget.|doi=10.18261/9788215045320-2021-07}}</ref>

=== Anton Jacobsens virksomhet og død ===
Rolf Jacobsens bror Anton hadde startet studier ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]] i [[Trondheim]], men måtte avbryte dem etter en tid. I de første krigsårene var han medeier av et entreprenørfirma som bygget brakker for tyskerne på [[Trondheim lufthavn, Værnes|Værnes]]. Samtidig var han tilknyttet [[Skylark B]], en spionsender for britiske [[Secret Intelligence Service|SIS]]. Gruppen ble rullet opp høsten 1941, og 13. september dette året ble Anton arrestert. 

Situasjonen ble en sterk påkjenning for familien, først og fremst uttrykt i Julius Jacobsens notater. Rolf fikk besøke broren én gang, i fengselet på [[Akershus slott og festning|Akershus]]. Dette skjedde i mars 1943. I slutten av juli samme år ble Anton sendt til [[konsentrasjonsleir]]en [[Natzweiler-Struthof|Natzweiler]] som ''[[Nacht und Nebel]]''-fange. 15. januar 1945 døde han av [[dysenteri]] i ''Durchgangslager'' (= transittleir) Gröditz-Riesa nær [[Dresden]].

=== De siste krigsårene. Landssvikoppgjøret ===
Fra august 1943 begynte Rolf Jacobsen å signere lederartiklene i ''Glåmdalen'', som avisen nå het. Han gikk nå svært langt i å promotere [[Nasjonalsosialisme|nazistiske]] synspunkter. Lite av dette var stoff han hadde fått tilsendt fra okkupasjonsmakten eller NS, det meste kom fra Jacobsen selv.<ref>Ove Røsbak: ''Rolf Jacobsen'' (1998) s. 225-230</ref>

I januar 1945 fikk Rolf og Petra Jacobsen sin andre sønn. Natt til 8. mai var Rolf Jacobsen for siste gang med på å redigere avisen. Dagen etter ble han arrestert.

Under [[Det norske landssvikoppgjøret|landssviksaken]] i august 1946 fikk han gode skussmål fra sine medarbeidere i avisen, men til hans skuffelse stod ingen frem og vitnet, utenom redaktør Zachariassen som alene ikke var nok. Selv hevdet Jacobsen at han fikk ekstra hard straff fordi han hadde vært «flåsete mot [[dommer]]en», og dommen vektla også at han var «en moden mann som har den beste utdannelse landet kan skaffe ham, og antas å ha meget god forstand.» Også 11 lederartikler fra hans hånd vakte misnøye. I intervju med ''Poesi Magasin'' i 1984 anførte Jacobsen at han hadde vært klar over at han heller skulle ha gitt opp avisen og rømt til Sverige. Men den gang hadde han fryktet [[represalie]]r mot sin bror som satt i tysk fangenskap.<ref>[http://sno.no/files/documents/106292.pdf Fredrik Wandrup: «Rolf Jacobsen under krigen», ''Dagbladet'' 5. mars 1994]</ref>  

Jacobsen ble berømmet for sin innsats for avisen. Da og senere var det vanskelig for mange å forstå hans tilknytning til NS og nazismen, den ble omtalt som «en ulykke», «noe han rotet seg borti».{{Trenger referanse}}

Tiltalens punkt A gjaldt medlemskap i NS og vervet som propagandaleder. Retten tok her utgangspunkt i Jacobsens månedsrapporter som propagandaleder, som de mente «hadde et innhold som ikke er bra for tiltaltes sak».{{Trenger referanse}} Tyve lederartikler var tatt med i tiltalens punkt B. Jacobsens hovedforsvar bygget på at alle hans handlinger var grunnet i et ønske om å berge ''Glåmdalen'' som en sosialt betont avis. Angående lederartiklene hevdet han at dette var stoff han var beordret til å ta inn av tyskerne eller NS. I dommen ble det i formildende retning anført at Jacobsen «har hørt til den moderate fløy innen NS, og han har ikke vært ondsinnet».{{Trenger referanse}} Retten vil heller ikke helt se bort fra at «han ut fra forvirrede begreper bl.a. hadde til hensikt å redde... avisen».{{Trenger referanse}} Dommen lød likevel på 3 år og 6 måneders straffearbeid, og ti års rettighetstap.

Under soningen satt Rolf Jacobsen på [[Kongsvinger festning]], og Petra måtte arbeide atten timer dagen som [[syerske]] for å få endene til å møtes. Sønnen Trond måtte bo rundt om hos slektninger.<ref>Jeg kjente ikke min far</ref>

Jacobsen var det meste av tiden på tømmerhogst. På grunn av dårlig helse ble han sysselsatt som kokk. Han ble løslatt den 18. oktober 1947, med 3 års prøvetid.
[[Fil:St Torfinns kirke Hamar.jpg|thumb|[[St. Torfinns kirke]] fra 1939. Jacobsen ble tatt opp i [[den katolske kirke]] her i 1951.]]
=== Bokhandlerassistent og pendler ===
De første årene etterpå var det vanskelig for Rolf Jacobsen å skaffe seg arbeide, unntatt noen korte perioder med tømmerhogst og skogplanting. Mens Rolf satt fengslet hadde Petra åpnet systue for å forsørge familien, nå måtte hun også forsørge ham. I januar 1949 fikk han endelig fast arbeide som bokhandlermedhjelper i M. Gravdahls Bokhandel på [[Hamar]]. Bolignøden etter krigen gjorde det foreløpig umulig å skaffe husrom for familien. Rolf Jacobsen bodde i tre år på hybel på Hamar. Han pendlet hjem til Kongsvinger annenhver helg. 

Under soningen begynte Jacobsen å engasjere seg i trosspørsmål. Han kom i tanker om at de store politiske ideologiene bare var skyggebilder av den kristne kirke. Dagbøkene forteller at han leste nesten daglig i Bibelen, men samtidig syntes han [[Den norske kirke]] virket så fattigslig. I 1951 konverterte han til [[katolisisme]]n. «Jeg hadde ikke noe sted å stå», sa han i 1992.{{Trenger referanse}} «Jeg snakket med presten der (i [[St. Torfinns kirke]] i Hamar), og han snakket med meg, og så ble jeg værende der».{{Trenger referanse}} Den 2. mars 1951 ble han tatt opp i [[Den katolske kirke i Norge|den katolske kirke]] i St. Torfinns menighet.

I august samme år, 16 år etter utgivelsen av ''Vrimmel'', kunne Jacobsen endelig sende manuskriptet til sin tredje diktsamling til Gyldendal. ''Fjerntog'' ble utgitt knappe tre måneder senere. Den fikk liten oppmerksomhet hos kritikerne, men noen anmeldere uttrykte begeistring. 

I 1952 fant familien Jacobsen endelig et hus hvor de kunne flytte sammen igjen, i [[Nes (Hedmark)|Nes]] i [[Ringsaker]]. Men i forhold til Rolfs arbeidsplass ble de boende på feil side av [[Mjøsa]], han pendlet nå fram og tilbake med båt hver dag. Om vinteren tok han gjerne [[Sparkstøtting|sparken]] over mjøsisen, for å komme seg til [[Hamar]].

=== Ny anerkjennelse ===
Etter at han ble ekskludert fra [[Den norske Forfatterforening|Forfatterforeningen]] i 1945, ble han igjen tatt opp som medlem i 1953.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/kultur/forfattere-forsvarer-eresretten-forfatterforeningens-ekskludering-i-1945-var-et-skansomt-oppgjor-1.1675786|tittel=Ut mot Forfatterforeningen: – Går altfor langt i å renvaske de som ble dømt etter krigen|besøksdato=2020-03-07|språk=no|verk=www.vl.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Tre forfattere under krigen|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Økland|fornavn=Ingunn|dato=7. mars 2020|side=17|sitat=}}</ref>

I november 1954 kom ''[[Hemmelig liv]]''. Rolf Jacobsen skulle selv komme til å kalle denne diktsamlingen sitt andre gjennombrudd.{{Trenger referanse}} Denne gangen jublet kritikerne. Flere av diktene ble raskt gjengangere i diktantologier. «Landskap med gravemaskiner» er blitt omtalt som det første «grønne» arbeidet i  norsk lyrikk.{{Trenger referanse}} Nå fikk Jacobsen også offentlig anerkjennelse i form av [[statens kunstnerstipend|statens treårige arbeidsstipend]]. 

''Sommeren i gresset'' fulgte i 1956. I 1958 ble han tildelt Gyldendals jubileumsstipend på 10&nbsp;000 kroner.

I disse årene ble diktene hans lest på radio i [[NRK]], og i 1957 hadde [[Carl Frederik Prytz|Carl Fredrik Prytz]] lagd et radioprogram om ham.

Da ''Brev til lyset'' kom i 1960 ble den belønnet med [[Kritikerprisen]]. Kritikken var blandet. I ''[[Profil]]'' oppsummerte [[Bjørn Nilsen (forfatter)|Bjørn Nilsen]] med at det nå var en moden mann som skrev, naturfølelsen var inderligere, språket hadde fått «en avklaret ro over seg».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1960 | tittel = Profil | utgivelsessted = Oslo | forlag = [Universitetet i Oslo, Avdeling for idéhistorie] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019100981043_001 | side = 25 | forfatter = Bjørn Nilsen | artikkel = Rolf Jacobsen spiller med sordin}}</ref>
[[Fil:Abelsethgården 1.jpg|thumb|Rolf Jacobsens bolig i [[Skappels gate 2]], [[Hamar]].{{Byline|Thomas Andersen}}]]
[[Fil:Abelsethgården 2.jpg|thumb|Historisk skilt på boligen.{{Byline|Thomas Andersen}}]]
I 1961 fikk Rolf Jacobsen arbeide i avis igjen, da han ble ansatt som journalist i ''[[Hamar Stiftstidende]]''. Og i oktober 1961 flyttet familien Jacobsen til [[Skappels gate 2]] på Hamar, nær [[jernbane]]linjene. Denne nærheten til jernbanen, og forfatterens fortrolighet med rutetidene, kom etterhvert til å bli en viktig del av ''mytologien'' rundt Jacobsen.

Samme år fikk Jacobsen Statens kunstnerstipend. I 1963 fikk han igjen Statens treårige arbeidsstipend. Fra 1955 hadde Rolf og Petra reist i Europa: Stipendiene og prisene var viktige, fordi de ga Rolf Jacobsen muligheten til å reise bort og arbeide noen måneder hvert år. 

''Stillheten efterpå'' kom ut i 1965. Den ble på en måte hans tredje gjennombrudd. Den innbrakte ham [[Riksmålsforbundets litteraturpris|Riksmålsprisen]], men viktigere var at han ble oppdaget av 1960-årenes unge. Den nye generasjonen lesere kjente seg igjen i dikterens motiv, og fant i diktene en samfunnskritikk som tiltalte dem. Dette var også den første av hans diktsamlinger som virkelig ble oppdaget utenfor Norges grenser. 

Fra 1967 arbeidet Rolf Jacobsen som redaksjonssekretær og nattredaktør i ''Hamar Stiftstidende''. I 1968 mottok han [[Doblougprisen]], og da ''Headlines'' ble utgitt i året etter ble hans stigende stjerne ute i [[Europa]] kommentert. 

For første gang på lenge kom Jacobsens historie fra okkupasjonstiden opp igjen i 1969, da han ble tildelt Glåmdalens kulturpris. Ikke alle var enige i denne tildelingen. Jacobsen selv later i senere år til å ha fortrengt hendelsene fra krigsårene, bevisst eller ubevisst. I den virkeligheten han beskriver i senere intervjuer, meldte han seg ikke selv inn i NS, det var nærmest noe som hendte automatisk og på et senere tidspunkt for at han skulle kunne fortsette som redaktør. Lederartiklene hadde han mottatt ferdigskrevet og trykket under tvang, men han hadde prøvd å moderere dem. Angående redaktør Zachariassen som ble sendt til Sachsenhausen, kunne Jacobsen i 1992 uttale at «han hadde det ikke så verst der nede», Sachsenhausen var en «moderat» leir.{{Trenger referanse}}

=== Feiret dikter ===
Rolf Jacobsen ble pensjonert fra avisen ved årsskiftet 1971&ndash;72. I oktober 1972 ble ''Pass for dørene – dørene lukkes'' utgitt. Enkelte anmeldere, blant dem [[Paal Brekke]], oppfattet den som mer politisk. Andre bemerket en mørkere, mer pessimistisk tone i diktene. 

Jacobsen begynte å leve mindre anonymt og tilbaketrukket enn før, han ble intervjuet på fjernsynet, han holdt opplesninger. Han reiste på turneer, blant annet med [[Jan Erik Vold]] og [[Egil Kapstad]]. I 1974 ble han innvalgt i [[Det Norske Akademi]]. ''Pusteøvelse'' kom i 1975, igjen var det sivilisasjonskritikken som dominerte. Jacobsen var i takt med sin tid.

Til 70-årsjubileet i 1977 kom ''Den ensomme veranda'' med dikt fra flere perioder av hans liv, samt en ny, bearbeidet utgave av ''Samlede dikt''. Men ved utgivelsen av ''Tenk på noe annet'' i 1979 begynner anmeldelsene å bli noe delte. Man kunne ane en tendens til at de som hadde tatt til seg Jacobsens dikt fordi de leste en bestemt politisk retning inn i dem, ikke lenger fant ham radikal nok. Utenlands vokste Jacobsens renommé. Ved slutten av 1970-årene var han oversatt til et tyvetalls språk. Han ble invitert til internasjonale poesifestivaler, og deltok også på slike på begynnelsen av 1980-årene.

=== Det siste tiåret ===
[[Fil:Rolf Jacobsen 2.jpg|thumb|Dikt av Rolf Jacobsen ved Østre Torg i Hamar – ''Også du kan si et ord om glede. Du har en hånd, varm. Hvis du vil.''{{Byline|Thomas Andersen}}]]
Den 2. desember 1983 døde Petra Jacobsen av hjerteinfarkt. De neste to årene arbeidet Rolf Jacobsen med det som skulle bli hans siste diktsamling: ''Nattåpent'' (1985). Bokens andre del, kjærlighets- og sørgediktene over Petra, vakte oppsikt. «Blant de vakreste kjærlighetsdikt i hele den norske litteratur», skrev [[Finn Jor]] i ''[[Aftenposten]]''.<ref>[http://www.bergen.folkebibl.no/lesetips/lesetips/jacobsen.html] [[Finn Jor]]s sitat, ''Nattåpent'', dikt 1985</ref>

Åttiårsdagen feiret han i [[Spania]] sammen med to gjester: [[Ove Røsbak]] og [[billedhugger]]en [[Anne Raknes]]. Den gamle mintes sin førtiårsdag, som fange etter landssvikoppgjøret. Vakten stanset ham på vei til brakken: «''Det er pakke til deg!''» Petra hadde sendt et par hjemmestrikkede vanter og en [[Firkløver (sjokolade)|firkløversjokolade]], og denne måtte ifølge reglene fortæres på stedet. Jacobsen ble stående rett opp og ned og spise sjokoladen.<ref>Ove Røsbaks bok om Rolf Jacobsen, ''Vårt Land'' 23. oktober 1998</ref> 

I årene etter den siste diktsamlingen økte hans samfunnsengasjement. I 1988 skrev Jacobsen [[manus]] til [[video]]produksjonen ''Du verden for en by... 1.000 års Hamar-historie med Rolf Jacobsen som guide''. Han leste selv kommentarene, filmen kom i 1990. Han engasjerte seg i miljøsaker i nærmiljøet, og ble i 1989 æresmedlem i [[Natur og Ungdom|Hamar Natur og Ungdom]]. I 1991 stilte han sammen med flere lokale kulturpersonligheter for protestlisten By- og bygdelista til kommunevalget.  

Rolf Jacobsen opptrådte siste gang offentlig på [[Bjørnsonfestivalen]] i 1993. I forbindelse med [[rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|folkeavstemningen om EU i 1994]] bidro han med diktet ''Anderledeslandet'' i [[Nei til EU]]s [[antologi]] ''Lesebok 1994''. Dermed ble noe av det siste han gjorde å lansere et begrep som skulle komme til å stå sentralt i norsk politikk i mange år framover: [[Annerledeslandet]]. Han døde av hjerteproblemer den 20. februar 1994.

Han er gravlagt sammen med Petra og sin mor Marie, selv om moren aldri godtok sin svigerdatter.<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/47rLG/jakten-paa-far Ann Christiansen: «Jakten på far», ''Aftenposten'' 4. mars 2007]</ref>

== Forfatterskapet ==
[[Fil:Hamar train station.jpg|thumb|Hamar jernbanestasjon. Togene, og kommunikasjon generelt, var et hyppig element i Jacobsens bilder av «det nye».{{Byline|Cato Edvardsen}}]]
[[Fil:20050518 bredvid vaxel m heyback o x o skarv.jpg|thumb|''Slik er skinnegangen spent over jorden som en bro''.<br />Fra «''Jernbaneland''», 1933]]
Det er vanlig å betrakte forholdet mellom natur og teknikk som et hovedmotiv i Jacobsens forfatterskap; dette er en tolkning som har støtte både i førsteinntrykket som ble skapt av debutsamlingen og dens tittel ''Jord og jern''; og i Jacobsens egne fortolkninger av sitt forfatterskap.
{{Sitat2|Tittelen viser til ''møtet'' mellom natur og teknikk, mellom det tidløse og det aktuelle, mellom tradisjon og nyskapelse. Til hver pol i denne motsetningen svarer en hovedavdeling i diktsamlingen|A. Lombnæs, 1993<ref>Andreas Lombnæs. «RJ og det moderne» I: ''Frøkorn av ild'', s 72ff</ref>}}
{{Sitat2|Tittelen '''Jord og jern''', by og land, blomster og gater, det opprinnelige mot det menneskeskapte, kan kanskje stå som en devise over det jeg har laget.|Jacobsen, 1975<ref>Rolf Jacobsen i [[Vinduet]], nr 1, 1975; sitert etter ''Frøkorn av ild'', s 20</ref>}}
Som elementer i denne dualismen og disse to hovedelementene finnes flere grep:
* '''''Besjeling av naturen''''', slik som i diktene ''Mai måne'', ''Hyss'' og debutsamlingens åpningsdikt ''Regn''.
* '''''Besjeling av teknikken''''', slik som i diktene ''Nitti kilometer'', ''Fjerntog'' og ''Gamle ur''.
* '''''Naturliggjøring av tingene''''', slik som i diktene ''Bussene lengter hjem''<ref name="mittdikt">Diktet finnes i fulltekst her: [http://www.rolf-jacobsen.no/mitt-dikt.html Rolf Jacobsens venner: Mitt dikt] {{Wayback|url=http://www.rolf-jacobsen.no/mitt-dikt.html |date=20130610184900 }}</ref>, ''Broen'' og ''Odda''.

Jacobsens holdning til teknikken er tvetydig; det er noe umenneskelig ved den, samtidig som den skaper undring over tilblivelse.<ref>Dette resonnementet er hentet fra Asbjørn Aarnes' artikkel «RJ og modernismen» I: ''Frøkorn av ild'', s 63</ref> Sangen i verden kommer fra kraftledningene, fra gravemaskinene og særlig fra togene. 

=== Uroen i det moderne ===
Jacobsens forfatterskap er båret av en fascinasjon for «det nye», estetikken, kreftene og muligheten i framskrittet. Begeistringen er imidlertid mest til stede på overflaten. Dikterjeg'et har erfart og er selv grepet av uroen, den ubestemte lengselen som konkretiseres i maskinene, helst kommunikasjonsmidlene.<ref>Dette resonnementet er hentet fra Andreas Lombnæs' «RJ og det moderne» I: ''Frøkorn av ild'', s 74f</ref>

Denne følelsen uttrykkes blant annet i diktet ''Til jorden (med vennlig hilsen)''<ref name="mittdikt" />:
: ''Hør her jorden, vi har noe å si til deg''
: '' – ikke fordi vi misliker oss her, det er et fint sted dette,''
: ''nok av vann og høyt og luftig under taket,''
: ''vi legger korn i jorden og snart suser det gyllent over markene,''
: ''for nesten alt har vi fått fra deg,''
: ''olje og friske hav og varm ull om vinteren''
: ''men vi har ingen ro her lenger.''
: ''Noe har slått oss ut av kurs''
: ''og vi går rundt og er redde hver dag''
: ''for alt som kan komme.''
: ''[...]''

En lignende fremmedhet finnes også i diktet ''Signaler''<ref>Diktet ''Signaler'', fulltekst her: http://www.ntnu.no/faros/ressurshefte/by.html{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> med linjene «''Byens signaler, / byens jagende pulsslag / vil du fornemme en natt: – / den natt / du første gang / går ensom og uten håp, – / stige som gjaldende hån bak dig / fra gatenes sten: / – Dine egne klaprende fottrin.''» og i diktet ''Tanker ved avlytting av et radioteleskop''.  

Det er ved første øyekast mulig å oppfatte Jacobsens verdensbilde som en natur truet av teknikken, men en nærmere lesning av det kjente diktet ''Landskap med gravemaskiner''<ref name="mittdikt" /> viser at også maskinene er ofre med «''blindede øyner og lenker om føttene''», og det er lett å gi flere eksempler på at også teknikken er en fange av samtidens tyranni.  

Lyrikeren og kritikeren [[Jan Erik Vold]] har introdusert begrepsparet ''fortvilelse og saktmodighet'' som nøkkelbegrep i Jacobsens forfatterskap.<ref>Jan Erik Vold «Fortvilelse. Saktmodighet.» I: ''Frøkorn av ild'', s 168ff</ref>
:''Hos Jacobsen er det et grunndrag som dominerer, en livsinnsikt, som i min lesning bringes på formel i de to spenningspolene: fortvilelse, saktmodighet. Jacobsens oppgave var en slags forsoningsoppdrag: Å bringe til forsoning i saktmodighet all den fortvilelse som finnes.''

=== Å tilegne seg verden gjennom geografi ===
[[Fil:Larix gmelinii0.jpg|thumb|Taigaen, fra Kolmya i [[Sibir]].<br /> ''treskygge, skogsfugl og maur halve /  jordkloden rundt. Pans rike. Vårsøget i trekronene. /  Lengselsfullt, ofte hissende. Det drar i deg'' <br />Fra diktet «''Tanker ved Ånestadkrysset''»]]
[[Fil:Log driving in Vancouver.jpg|thumb|''Tømmer fra duftende skoger, fløtet på langsomme elver''. <br />Fra diktet ''«Jernbaneland»'', 1933]]
En annet gjennomgående element i forfatterskapet er tilegnelsen av geografien. Med ulike virkemidler uttrykker diktene en dyp tilknytning til det konkrete naturlandskapet, slik det vises seg nært og fjernt, og gjerne ved å lese ''det store'' inn i det lille, nære og konkrete.

: '''Tanke ved Ånestadkrysset''' (utdrag)<ref name="mittdikt" />
: ''[...]''
: ''For ved Ånestadkrysset i Løten begynner [[taiga]]en.''
: ''(Visste  du det?) Det euro-asiatiske barskog-beltet,''
: '' jordklodens grønne skjerf rundt halsen.''
: '' Som ikke ender før i Stillehavets bølger,''
: '' ved [[Vladivostok]].''

: ''Tenk over det, neste gang du ser elgskiltene,''
: '' at nå er det treskygge, skogsfugl og maur halve''
: '' jordkloden rundt. Pans rike. Vårsøget i trekronene.''
: '' Lengselsfullt, ofte hissende. Det drar i deg.''

Andre dikt som på samme måte skriver seg inn landskapet er ''Hundvåko''<ref>Hundvåko, diktet i utdrag:{{kilde www |url=http://www.sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1998/Spraaknytt_1998_3/Stadnamnnormering/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-02-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071115235754/http://sprakrad.no/Trykksaker/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1998/Spraaknytt_1998_3/Stadnamnnormering/ |arkivdato=2007-11-15 }}</ref>, ''Mere fjell'', ''Fjordene i august'', ''Bonde-Norge'', ''Mere fjell'', ''I de store parker'' og ''Langsomt--''.

Dikterstemmen kan variere mellom «besjeling», «besverging», avklarte formanende læredikt og dikt som henvender seg til naturen i form av en [[bønn]]. Eksempel på bønnedikt er ''Morgen, kan jeg ta dig inn til mig'', mens ''Tømmer''<ref>Diktet ''Tømmer'', fulltekst her: {{kilde www |url=http://www.uib.no/isf/eyr/1999c/0067.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-02-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050218110052/http://www.uib.no/isf/eyr/1999c/0067.html |arkivdato=2005-02-18 }}</ref> inneholder trekk av både besvergelse og læredikt: «''Det er disse ting stjernehimmelen er satt over: de dødes ensomhet, ungdommens mot og tømmer som føres langsomt avsted på store elver''».

Diktet ''Pusteøvelse''<ref name="mittdikt" /> er også et karakteristisk dikt som forener «besjeling» og belærende [[formaning]]:
: '''''Pusteøvelse''' (utdrag)''
: ''[...]''
: '' Hvis du kommer langt nok ut''
: ''får du se Universet selv,''
: ''alle lysår-milliardenes summer av tid,''
: ''bare som et lysglimt, like ensomt, like fjernt''
: ''som juninattens stjerne''
: ''hvis du kommer langt nok ut.''

: ''Og ennu, min venn, hvis du kommer langt nok ut''
: ''er du bare ved begynnelsen''
: ''- til deg selv.''

=== Sanseren og formaneren ===
Jacobsens dikt inneholder et bredt spekter av skrivestiler. Selv trekker han oftest frem «sanseren»:
:«''jeg tror kunstnerne har litt lengre antenner enn andre, det er nerva bak all kunst''»<ref>Jacobsen i ''Hamar Arbeiderblad'', 3.5.1977, sitert etter ''Frøkorn av ild'', s 28</ref>
:«''Poesien [...] utsier noe som ikke har vært sagt før. Iakttagelser som før kanskje bare var halvbevisste, bringes frem av poesien for bevisstheten''»<ref>Jacobsen i ''Minerva'', 22.5.1965, sitert etter ''Frøkorn av ild'', s 28</ref>

Samtidig finnes som nevnt en besvergende skrivestil, og i mange dikt en myndig formanende stemme. Slik for eksempel i diktene ''Stillheten etterpå''<ref>Diktet ''Stillheten etterpå'', i fulltekst her: {{kilde www |url=http://home.online.no/~vetlesen/kunst.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-02-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070502134853/http://home.online.no/~vetlesen/kunst.htm |arkivdato=2007-05-02 }}</ref>
og ''Når de sover''<ref name="mittdikt" />, hvor dikterstemmen gir råd til leseren, eller til «menneskene»:
: ''bli ferdig og kom hjem / til stillheten etterpå''
: ''Kunne vi bare tale til hverandre da / når hjertene er som halvt åpne blomster''

=== Kjærlighetsdikt ===
Rolf Jacobsen skrev bemerkelsesverdig få kjærlighetsdikt. Et unntak er det tidlige [[frieri]]et ''I berg'' (1951)<ref>Diktet ''I berg'', fulltekst her: {{kilde www |url=http://uib.no/isf/eyr/2004q2/017805.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-02-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050118103352/http://www.uib.no/isf/eyr/2004q2/017805.html |arkivdato=2005-01-18 }}</ref>:
: ''Vil du være de dansende elver blå,''
: ''så er jeg de tunge lier?''

Ellers ble kjærlighetsdiktene forløst i samlingen ''Nattåpent'', hvor Jacobsen «''synliggjør den kjærlighet han unevnt har levd på hele sitt liv''».<ref>Sitat: Jan Erik Vold. I: ''Frøkorn av ild'', s. 170</ref>
== Ettermæle ==
Jacobsens lyrikk er oversatt til mer enn 30 språk. Han ble fire ganger nominert til [[Nordisk råds litteraturpris]], siste gang i 1986 for diktsamlingen ''Nattåpent''.

En byste av Jacobsen, utført av [[Nils Aas]], ble avduket foran Hamar bibliotek i 1995. En annen byste, utført av [[Anne Raknes]], eies av [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal forlag]]. 

Foreningen Rolf Jacobsens Venner ble stiftet i januar 1997. Foreningens formål er «å styrke interessen for Rolf Jacobsens forfatterskap». Foreningen gjennomfører seminarer, byvandringer, og ulike arrangementer.

Omfanget av hans tidlige NS-medlemskap, fra 1940, ble ikke kjent i sin fulle bredde før i 1998, da det utkom to biografier om ham.<ref>To biografier om NS-medlemskapet: http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article680096.ece</ref> Jacobsen hadde selv lenge hevdet at han meldte seg inn i NS etter at han ble ansatt som redaktør i ''Glåmdalen''. Opplysningene vakte forundring, mest over hvor streng fortielsen hadde vært. Jacobsens omdømme har i liten grad blitt endret av dette.

== Priser ==

* Schæffers legat 1934
* Henrichsens legat 1936
* Nordisk ærespris for bokhandlere og medhjelpere for dekorasjon av vindu 1958 (i forbindelse med utgivelsen av [[Alf Prøysen]]s ''Trost i taklampa'')
* [[Kritikerprisen]] 1960, for ''Brev til lyset''
* [[Riksmålsforbundets litteraturpris]] 1965
* [[Doblougprisen]] 1968
* Æresmedlem av Diktets Venner, Skien 1968
* [[Sarpsborgprisen]] 1969
* Glåmdalens kulturpris 1969
* [[Ønskediktprisen]] (NRK) 1970
* [[Hedmarksprisen]] 1977
* [[Aschehougprisen]] 1986
* [[Hamarprisen]] 1986
* [[Svenska Akademiens nordiske pris]] 1989
* Æresmedlem av [[Natur og Ungdom|Hamar Natur og ungdom]] 1989
* Æresmedlem av Hedmark Forfatterlag 1989
* [[Hedmark fylkeskommunes kulturpris]] 1990
* Æresmedlem av Naturvernforbundet Hedmark 1992

== Bibliografi ==

* ''[[Jord og jern]]'' &ndash; [[poesi|dikt]] (1933)
* ''Vrimmel'' &ndash; dikt (1935)
* ''Fjerntog'' &ndash; dikt (1951)
* ''[[Hemmelig liv]]'' &ndash; dikt (1954)
* ''Sommeren i gresset'' &ndash; dikt (1956)
* ''Brev til lyset'' &ndash; dikt (1960)
* ''Stillheten efterpå'' &ndash; dikt (1965)
* ''Headlines'' &ndash; dikt (1969)
* ''Pass for dørene – dørene lukkes'' &ndash; dikt (1972)
* ''Pusteøvelse'' &ndash; dikt (1975)
* ''Den ensomme veranda'' &ndash; dikt (1977)
* ''Tenk på noe annet'' &ndash; dikt (1979)
* ''Nattåpent'' &ndash; dikt (1985)
* ''Alle mine dikt'' &ndash; dikt (1990)
* ''Liv laga'' &ndash; dikt (1991)
* ''En liten kvast med tusenfryd og fire rare løk: ukjente dikt og tekster 1925-1993'' &ndash; dikt (1996)
* ''Samlede dikt'' &ndash; (1999)

== Diskografi ==
* ''[[Til jorden]]'' &ndash; med [[Egil Kapstad]] (1979)

== Litteratur ==

* Knut Faldbakken. Rolf Jacobsen: Stifinneren. I: ''Vinduet'', 1975, nr 1 
* Ole Karlsen (red.). ''Frøkorn av ild. Om Rolf Jacobsens forfatterskap''. LNU/Cappelen, Oslo 1993.
* Kastborg, Willy R. «Rolf Jacobsen». I boka: ''I kunstnerens verksted. Intervjuer''. Cappelen, 1967  
* Hanne Lillebo: ''Ord må en omvei'', Aschehoug, 1998. ISBN 82-03-18059-0 – [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081500014 Les i fulltekst]
* [[Ove Røsbak]]: ''En dikter og hans skygge'', Gyldendal, 1998. ISBN 82-05-24738-2 – [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080600099 Les i fulltekst]
* Else Hanna Tendø. ''Det var her -. Rolf Jacobsens liv i Solør''. Flisa: eget forlag, 1997. ISBN 82-994411-0-2 – [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011200091 Les i fulltekst]
* Olav Vesaas. ''Rolf Jacobsen -- en stifinner i hverdagen''. Cappelen, 1994  
* Vold, Jan Erik. «Rolf Jacobsen. Geografi. Barndom. Ungdom. Ord. Rolf Jacobsen i samtale med Jan Erik Vold». I: ''Samtiden'', 1986, nr 3  
* Vold, Jan Erik. «Rolf Jacobsen (1907–1994)». I boka: ''Storytellers. En begrunnet antologi''. Gyldendal, 1998  
* Aadland, Erling. ''Forundring, Trofasthet. Poetisk tenkning i Rolf Jacobsens lyrikk''. Gyldendal, 1996. ''Doktoravhandling '' 
* Aadland, Erling. «Om Rolf Jacobsens poetiske tenkning -- 'mot det som/ikke er'.»  I: ''Nytt norsk tidsskrift'', 1993. ''Utdrag fra dr.avh.''

* [http://nabo.nb.no/trip?_b=littforsk&ccl=&LFFORF=&LFBOK=&ARTI=&EMNE=rolf+AND+jacobsen&EMNE=&LFAAR=&_bool=and Littforsk] 99 bøker, artikler og hovedoppgaver om Jacobsen

== Referanser og fotnoter ==
<references />

== Eksterne lenker ==

* [http://www.rolf-jacobsen.no/ Rolf Jacobsens venner] 
* [http://www.nrk.no/programmer/stemmer_fra_arkivet/stemmer_fra_litteraturen/2336741.html NRK: stemmer_fra_arkivet] Lydfil med Rolf Jacobsen
* [https://web.archive.org/web/20110724175821/http://www.hedmarkslitteraturer.no/forfatterside_jacobsen.htm hedmarkslitteraturer.no] Om Jacobsen og Skappelsgate 2
* [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/181196.html Rolf Jacobsen] i [[NRK|NRK Forfatter]]
* [https://web.archive.org/web/20121011051537/http://www.dagbladet.no/jacobsen/index.html Rolf Jacobsen] i [[Dagbladet|Dagbladet Forfatter]]
* [https://web.archive.org/web/20101229212117/http://kirjasto.sci.fi/jaco.htm Kirjasto: Rolf Jacobsen]
* [https://web.archive.org/web/20110724175943/http://www.fag.hiof.no/~fsm/Intervju%20med%20Rolf%20Jacobsen.htm Frank Stubb Micaelsen: Intervju med Rolf Jacobsen i Adresseavisen 1978]
* [http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article680096.ece Aftenposten: Rolf Jacobsen – Løy om NS-fortid for alle. (Perspektiv på Jacobsens virksomhet under krigen)]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22jacobsen%2C+rolf%22&mediatype=bøker Digitaliserte bøker av Rolf Jacobsen] og [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=subjectname:%22jacobsen%2C+rolf%22&mediatype=bøker om Jacobsen] i [[Nasjonalbiblioteket]].

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Gunnar Bull Gundersen]]|Pris=[[Kritikerprisen|Vinner av Kritikerprisen]]|År={{LÅ|1960}}|Neste=[[Olav H. Hauge]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Odd Hølaas]]|Pris=[[Riksmålsforbundets litteraturpris|Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris]]|År={{LÅ|1965}}|Neste=[[Karin Bang]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Ragnvald Skrede]]|Pris=[[Doblougprisen|Norsk vinner av Doblougprisen]]|År={{LÅ|1968}}|Neste=[[Olav H. Hauge]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Edvard Hoem]]|Pris=[[Aschehougprisen|Vinner av Aschehougprisen]]|År={{LÅ|1986}}|Neste=[[Finn Carling]]}}
{{Sluttboks}}

{{Anbefalt}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Jacobsen, Rolf}}
[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Norske journalister]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Vinnere av Kritikerprisen]]
[[Kategori:Vinnere av Doblougprisen]]
[[Kategori:Vinnere av Aschehougprisen]]
[[Kategori:Mottakere av Hamarprisen]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]