Redigerer Rolf Gerhardsen

{{infoboks biografi}}  
'''Rolf Eilert Gerhardsen''' (født '''Rolf Eilert Olsen''' [[3. februar]] [[1902]] i [[Oslo]], død [[22. november]] [[1971]]), var en norsk redaktør og ledende person i oppbyggingen av [[arbeiderpressen]]. Han var en markant figur i den norske arbeiderbevegelse gjennom store deler av sitt liv, og var blant annet formann i [[Oslo Arbeiderparti]] fra [[1958]] til [[1965]]. Rolf Gerhardsen var bror av [[Einar Gerhardsen]] og fungerte som [[Einar Gerhardsen]]s nærmeste rådgiver. 

Med [[Einar Gerhardsen]]s hjelp var Rolf Gerhardsen drivkraften og midtpunktet i oppbyggingen av [[Det norske arbeiderparti|Arbeiderpartiets]] hemmelige [[etterretning]]snettverk etter [[andre verdenskrig]], det såkalte ''[[Alfanettverket]]''.<ref>{{Kilde bok| forfatter= [[Lars Borgersrud]] | utgivelsesår= 2001 | tittel= Fiendebilde Wollweber - Svart propaganda i kald krig | utgivelsessted=Oslo | forlag=Oktober | side=283 | isbn=82-495-0050-4 | kommentar=«''Rolf Gerhardsen var arkitekten bak, metodene han brukte kjennetegner en regulær etterretnings- og propagandaoperasjon, og redskapet var et etterretningsbyrå under hans og partiets kommando.''» «''Den virksomheten som DNAs etterretningsbyrå drev gjennom fagbevegelsen er vel kjent, men kommandolinjene og aktivitetene for øvrig er lite beskrevet.''»}}</ref> Han var [[redaktør]] for ''[[Arbeiderbladet]]'' fra [[1945]] til [[1953]] da han gikk over i jobben som nyhetsredaktør. I den ble han til han gikk av med pensjon i [[1970]]. Han var også [[styremedlem]] i [[Norsk Telegrambyrå]] fra [[1953]] og besatt [[formann]]s[[verv]]et fra [[1961]] til sin død. Rolf Gerhardsen var utdannet [[elektriker]].

Rolf Gerhardsen var en dominerende figur med et omgjengelig gemytt og en evne til å ordlegge seg som fascinerte omverdenen, både når han skrev i sine aviser, pratet med folk eller talte til forsamlinger. Hans årlige tale til [[Norsk Telegrambyrå|NTBs]] generalforsamling ble av mange i pressekretser sett på som årets begivenhet.

== Tidlige presseår ==

Sin første erfaring med [[avis]]arbeid fikk Rolf Gerhardsen som 22-åring i ''[[Vestfold Arbeiderblad]]'' i [[Tønsberg]]. Dette var i forbindelse med partisplittelsen etter kampen med [[Norges Kommunistiske Parti|kommunistene]] i [[1923]] hvor han hadde spilt en viktig rolle. Han ble medlem av sentralstyret i den nyetablerte [[Arbeidernes ungdomsfylking|ungdomsfylkingen]] etter at kommunistene hadde vunnet kampen om det gamle forbundet. Dette første engasjementet i pressen ble kortvarig, men han kom tilbake til Vestfold Arbeiderblad som redaksjonssekretær, siden [[redaktør]], i perioden [[1933]] til [[1940]]. I mellomtiden hadde han fra [[1927]] vært med og fått [[Sarpsborg]]-avisen ''[[Østfold Arbeiderblad]]'' på beina.

== Krigen ==

Rett før [[andre verdenskrig]] startet begynte Rolf Gerhardsen i stillingen som redaktør i avisen ''[[1ste Mai]]'' i [[Stavanger]], men da tyskerne angrep invaderte Norge ble den innstilt. Sammen med lokale borgerlige journalister i [[Tønsberg]] var han så med på utgivelsen av den [[illegale aviser|illegale avisen]] ''[[Frimodige ytringer (avis)|Frimodige ytringer]]''. Som aktiv [[hjemmefronten|hjemmefrontsmann]] fungerte han under dekkjobb som oppkjøper av [[blåbær]] og [[tyttebær]] i [[Tønsberg Bryggeri]] fram til [[1943]] da han måtte flykte til [[Sverige]]. Der jobbet han ved Den norske legasjons pressekontor og var blant annet redaktør for avisen ''[[Norges-Nytt]]'' som kom ut mellom [[1943]] og [[1945]] som et bindeledd mellom legasjonen i det nøytrale Sverige og de norske flyktningene, i tillegg til at avisen ble smuglet over grensen til hjemmefronten i Norge. Sammen med Martin Tranmæl, Hans Hegg, John Aae og [[Oddvar Aas]] satt han også i en komité som hadde i oppdrag å forberede gjenreisingen av arbeiderpressen etter krigen. Til dette formål hadde [[Landsorganisationen i Sverige|svensk LO]] gitt tilsagn om én million kroner til innkjøp av materiell for norsk arbeiderpresse. Rolf Gerhardsen var også med ved oppstarten av [[Arbeiderpartiets Landsutvalg i Sverige]] som ble etablert i [[1944]] for å forberede gjenreisningen av partiet, [[Arbeidernes ungdomsfylking]], [[arbeiderpressen|DNA-pressen]] og [[Arbeidernes Opplysningsforbund|AOF]] og dessuten skulle motarbeide antisosial og arbeiderfiendtlig virksomhet blant flyktningene i Sverige og fungere som bindeledd mellom partimedlemmer i Norge og [[Storbritannia]]. Han var sekretær her. Rolf Gerhardsen hadde et tillitsforhold til statsminister [[Per Albin Hansson]] og intim kontakt med ledelsen i [[Socialdemokraterna|det socialdemokratiska arbetarepartiet]]. Mange ville ha ham til å bli norsk ambassadør i Sverige etter krigen.

== Kald kriger ==

Under [[den kalde krigen]] ble han ofte beskyldt for å bruke ''Arbeiderbladet''s nettverk til å overvåke kommunistenes kamp om strategiske posisjoner i fagbevegelsen. Historikeren [[Lars Borgersrud]] kaster lys over denne siden av Rolf Gerhardsens virke i boka ''[[Fiendebilde Wollweber - Svart propaganda i kald krig]]'' der han skriver at Rolf Gerhardsen allerede under sitt arbeid i Den norske legasjon i Stockholm under krigen der han arbeidet ved ''pressekontoret'' som i realiteten fungerte som en etterretningssentral.<ref>{{Kilde bok| forfatter= [[Lars Borgersrud]] | utgivelsesår= 2001 | tittel= Fiendebilde Wollweber - Svart propaganda i kald krig | utgivelsessted=Oslo | forlag=Oktober | side=58 | isbn=82-495-0050-4 | kommentar=«''Pressekontoret drev offisielt med presse- og informasjonsvirksomhet, viktigere var imidlertid dets etterretnings- og kureraktiviteter, på siden av den øvrige legasjonen.''»}}</ref> Pressekontoret var ledet av [[presseattaché]] [[Jens Schive]] og bemannet av pressefolk fra [[A-pressen]] med [[Reidar Hedemann]] som sentral drivkraft inntil Rolf Gerhardsen fra 1943 ble kontorets førende skikkelse. (Borgersrud, s. 58). I [[1948]] kunne han i kraft av sin bror, statsministeren, påtvinge etterretningssjef [[Asbjørn Bryhn]] samarbeidet med ''Arbeiderblad''-journalisten [[Per Monsen]], som offisielt var ansatt som presseattaché ved ambassaden i Berlin, men som i virkeligheten var utsendt av Gerhardsen for å jakte på den beryktede [[sabotasje|sabotøren]] og Sovjetagenten [[Ernst Wollweber]] (Borgersrud, s. 59). Også [[Norsk Sjømannsforbund]] ble omgjort til et etterretningsnettverk underlagt Rolf Gerhardsens kontroll.<ref>{{Kilde bok| forfatter= [[Lars Borgersrud]] | utgivelsesår= 2001 | tittel= Fiendebilde Wollweber - Svart propaganda i kald krig | utgivelsessted=Oslo | forlag=Oktober | side=106 | isbn=82-495-0050-4 | kommentar=«''Som leder av den regionale Vigilance-komiteen i Skandinavia, omskapte [[Ingvald Haugen|Haugen]] de ordinære kontaktene i NSF til et rapporteringsnettverk, som ble en effektiv og viktig del av Rolf Gerhardsens etterretningsbyrå, som dermed ble utvidet til å omfatte skipsfarten.''»}}</ref> Han benyttet også sin dominerende stilling i Arbeiderbladet flere ganger til regulær propagandavirksomhet i form av kampanjejournalistikk, som for eksempel i ''[[valutasaken]]'' fra 1949 (Borgersrud, s. 112) eller [[Asbjørn Sunde|Sunde-saken]] i 1954 (Borgersrud, s. 237).

== Kraftsentrum i norsk presse ==

Etter krigen spilte Rolf Gerhardsen en viktig rolle i såvel oppbyggingen av arbeiderpressen som i utviklingen av et godt klima i norsk presse generelt. Gjennom sitt ledende arbeid som styremedlem og styreformann i NTB jobbet han iherdig for å skape et fornuftig og naturlig samspill på tvers av politiske skillelinjer. Oppbyggingen av såvel ''[[Arbeiderbladet]]'' som [[Norsk Telegrambyrå|NTB]] til den posisjon disse har i dag skyldes i stor grad Rolf Gerhardsen. Gjennom sine male- og tegnekunster hadde han en hang til visuelt artisteri i det han skrev, og han var en pådriver innenfor den utstyrsmessige utviklingen i norsk arbeiderpresse. Han var allikevel ikke først og fremst kjent som en skrivende mann. Hans redaktørfunksjon skjøttet han først og fremst på områdene personalpolitikk og administrasjon.

== Personen ==

Rolf Gerhardsen var [[Oslo|oslogutt]] og ble av [[Martin Tranmæl]] i forbindelse med sin femtiårsdag beskrevet som i ungdommen å ha vært gruppefører og [[rabulisme|rabulist]], en «sikker anfører for en krets av jevnaldrende som utmerket seg ved alskens påfunn og faenskap». Som femtiåring blir han av Tranmæl omtalt som redaksjonssjef og [[realpolitikk|realpolitiker]]. Han var sterkt opptatt av ungdomsarbeidet i partiorganisasjonen, og etter krigen var det særlig opplysningsarbeidet som engasjerte ham. Han hadde blant annet formannsvervet i opplysningskomitéen i Oslo i flere år. 

Han beskrives som en levende og ressurssterk person som hadde en verbal frodighet, men som også kunne være skarp overfor sine motstandere. Ved overgangen til pensjonisttilværelsen beskrev han seg selv som politisk mørk [[kadmium]] rød. Han var også en brukbar maler og tegner. Han skrev en biografi om sin bror som kom ut i [[1967]] som beskrives som fargerik og underfundig.<ref>{{Kilde bok| forfatter= Rolf Gerhardsen | utgivelsesår= 1967 | tittel= Einar Gerhardsen: som en bror ser ham  | utgivelsessted=Oslo | forlag=Aschehoug}}</ref> I den korte perioden han levde etter at han gikk av med pensjon delte han og broren kontor i 9. etasje i [[Folketeaterbygningen]] på [[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]]. For å slippe oppmerksomheten og forviklingene ved navnelikheten med sin bror Einar hendte det at han, for eksempel ved bestilling av drosje, kalte seg «Gjertsen» istedenfor sitt virkelige navn. Han var gift med Aslaug Nygaard og sammen hadde de sønnen [[Tron Gerhardsen|Tron]].

== Øvrige verv ==
Rolf Gerhardsen hadde flere formannsperioder i [[Oslo Arbeidersamfunn]]. Han var formann i [[journalist]]enes organisasjoner i [[Østfold]] og [[Vestfold]] da han var der. Han var viseformann i [[Arbeiderbevegelsens Presseforbund]] og styremedlem i [[Arbeiderpressens samvirke]].

== Se også ==
* [[Lund-rapporten]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* avisklipp fra klipparkivet, [[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]
* {{Kilde bok| redaktør= Jon Gunnar Arntzen (hovedred.) | utgivelsesår= 2001 | artikkel=Rolf Gerhardsen | tittel= [[Norsk biografisk leksikon]] | bind=3 | utgivelsessted=Oslo | forlag=Kunnskapsforlaget | side=281-2 | isbn=82-573-1005-0}}

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter=[[Tron Gerhardsen]]| redaktør=| utgivelsesår=2009| artikkel=| tittel=Einar og Haakon, Rolf og jeg. Fra Arbeiderpartiets indre liv.| bind=| utgave=| utgivelsessted=Oslo| forlag=Aschehoug| side=| isbn=9788203292019| kommentar=| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020090707671}}|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gerhardsen, Rolf}}
[[Kategori:Redaktører i A-pressen]]
[[Kategori:Personer fra den kalde krigen]]
[[Kategori:Norsk etterretning]]
[[Kategori:Ap-politikere i Oslo]]
[[Kategori:Medlemmer av Mot Dag]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]
[[Kategori:Norske elektrikere]]
[[Kategori:Gerhardsen-familien]]