Redigerer Roland Lengauer

{{Infoboks biografi}}
'''Roland Lengauer''' (født [[6. november]] [[1941]] på Hurdal Verk, død [[29. oktober]] [[2006]] i [[Stavanger]]) var en norsk [[maler]] og [[billedhugger]]. Han er mest kjent for «[[korsveiandakt|Korsveien]]», en [[skulptur]]serie som består av 14 ulike verker som til sammen beskriver Kristi lidelseshistorie. Serien vises jevnlig frem i [[Stavanger domkirke]]. Roland Lengauer var [[katolikk]]. 

== Tidlige år ==
Lengauer var [[Lebensborn]]-barn. Faren var en tysk [[Schutzstaffel|SS]]-soldat. Først i voksen alder oppdaget han at han hadde en halvbror i [[Finland]]. Lengauer vokste opp i [[Tønsberg]] sammen med moren, som først ga ham interesse for kunsten. «Mor la fra seg et stykke leire og gikk», sa Roland Lengauer i et intervju med [[Stavanger Aftenblad]] i [[2003]]. «Jeg trykket på leireklumpen. Det ble utstillinger av det og senere et levebrød».

== Tiden i Tyskland ==
I [[1960]] dro han til [[Tyskland]] for å bli kjent med faren og for å utdanne seg som kunstner. I Tyskland tok han kunstutdannelse, først ved Staatliche Berufsfachschule für Holzbildhauer fra [[1961]] til [[1964]]. Deretter ved [[Kunstakademiet i München]], der han blant annet gikk i lære hos den danske billedhoggeren [[Robert Jacobsen]]. Samtidig gjennomførte han også en treårig utdannelse som kunststøper.

Lengauer var fra barndommen opptatt av teater og var med i amatørteatergrupper. Denne interessen fikk ny næring i [[München]] både via farens engasjement i [[folkemusikk]] og [[folketeater]] og etter å ha opplevd pasjonsspillene i [[Oberammergau]]. 

== Årene i Stavanger ==
Han kom til [[Stavanger]] i [[1975]]. Her var han [[intendant]] i [[Stavanger kunstforening]] i nær 17 år. I enkelte avisomtaler heter det at Lengauer etter hvert så på byen som sin egen. Han fant da også noen venner der. Men i et intervju med [[Stavanger Aftenblad]] i [[2003]] sa han følgende: {{Sitat|Til Stavanger, [[tettsted]]et ved havet med sine mange ukjente berømtheter og sin gjennomsiktige kulturelle ferniss, så tynn at den som regel forsvinner ved neste lavtrykk, kom jeg i 1975. Her fikk jeg rik anledning til å studere den norske varianten av tarveligheten. Metoden benyttes av de middelmådige og gjennomsnittlige når de har bestemt seg for å ødelegge en motstander større enn dem selv. Det gjøres ved hjelp av omfavnelsen og iherdig uttalte forsikringer om vennskap. Slik bringes offeret over tid ned på et for alle behagelig nivå. Til slutt overlates han til melankolien og ensomheten, om han da ikke ennå har en rest av selvdisiplin og overlevelsesevne. Er disse egenskapene derimot gått tapt, har offeret bare valget mellom galehus, tap av evner eller [[skrumplever]]|Stavanger Aftenblad 2003}}

== Striden i kunstforeningen ==
Han ble raskt en lokal berømthet i Stavanger, men ble presset til å forlate stillingen som intendant i Stavanger kunstforening. 17 kunstnere skrev under et protestskriv der de mente at Lengauer burde gå av. Selv mente han at han ble upopulær fordi han ville få slutt på «innavla innkjøpsordninger, lokalmafia og kameraderi».<ref>[https://web.archive.org/web/20180306202842/https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/BwQae/Roland-Lengauer-er-dod Steinar Brandslet: Minneord over Roland Lengauer] - Stavanger Aftenblad 29. oktober 2006</ref> Lengauer valgte likevel å fortsette å bo i Stavanger, ikke minst fordi han ville være nær sine barn.

== Kunst ==
I sin kunst kretser Lengauer særlig om lidelsen og ondskapens problem. Han skapte sitt eget uttrykk bygd på elementer fra tysk middelalderkunst, sydtysk barokk, folkekunsten og ekspresjonismen, iblandet elementer fra den modernistiske tradisjonen han mottok fra sin lærer, den danske skulptøren [[Robert Jacobsen]]. Med disse europeiske kulturimpulsene skapte han skulpturer som var gripende, dypt religiøse og humanistiske på samme tid.

Lengauers tidlige versjoner av ”Tragisk hus” og ”Tragisk vogn” fra 1970-tallet bearbeidet lidelsene fra [[Holocaust]], samtidig som disse motivene også fikk allmenn gyldighet som metaforer for menneskets lidelse og smerte. Faren hadde en kort periode vært fangevokter i [[konsentrasjonsleir]]en i [[Dachau]]. Lengauer debuterte på [[Høstutstillingen]] i Norge med skulpturen «Madonna» i 1964, og like etter kom hans første utgave av «Ecce Homo». Skulpturen «Tragisk vogn» vant førstepris ved en internasjonal skulpturutstilling i Budapest i [[1984]].

Innimellom lettet han på det tragiske trykket ved å peke nese til the establishment, og han frydet seg over å kunne provosere: I [[1979]] stilte han ut maleriet «Gjærlandskap», en parodi på det forterpede jærlandskapet i Rogaland som så mange kunstnere etter hvert hadde redusert til en tom klisjé. I dette bildet lar Lengauer et landskap ese ut som overmoden gjærdeig som invaderer Jæren og kunsten ved å velte utover rammen som en gulgrønnblå gugge av malingsoverflod. Mange protesterte, men verket ble senere kjøpt inn av Rogaland Kunstmuseum.

I 1987 kom de første store figurene i «Korsvei”-serien, som etter hvert er vist i [[Stavanger domkirke]], [[Oslo domkirke]] og i [[Nidarosdomen]] i [[Trondheim]]. Med disse skulpturene møtte Lengauer et større publikum. Første gang «Korsveien» ble vist i Stavanger domkirke beskrev Stavanger Aftenblads anmelder Trond Borgen den som en «usminket synliggjøring av smerten, brutalt fjernet fra glansbilde-Jesus, fysisk og sanselig, påtrengende og håndgripelig». Etter hvert ga Lengauers katolske interesse for Jesu liv og lidelseshistorie, i vekselspill med motiver fra det gamle testamentet, seg uttrykk i en stor serie bronseskulpturer.

Lengauer sa ofte at håndverket foredler kunsten, og han lar alltid skulpturenes sterke uttrykk hvile på et gjennomsolid håndverk. Ikke minst var hans bruk av cire perdue-teknikken (tapt voks) til forming og støping av bronseskulpturene bemerkelsesverdig. Her fant han et smidig redskap til å kunne uttrykke ondskapens og lidelsens problem, og frelsens mysterium. Det er en frelse som for Lengauer ligger både i religionens trøstende fortelling og i kunsten selv – i den kunsten som kan fastholde et «Tragisk hus», ikke bare som et sted for onde gjerninger, men også som et symbol for menneskelig vilje til å overleve gjennom forståelsen, den innsikten som kunsten i særlige tilfeller kan gi oss.

Arve Bringsaker, intendant i [[Norsk billedhoggerforening]], sa følgende i 2006, like før Lengauers død: «Roland Lengauers karriere som billedkunstner er mangfoldig, men allikevel logisk og sammenhengende. Hans posisjon i norsk, tredimensjonal kunsthistorisk sammenheng er egenartet, men har allikevel en helt spesiell tilknytning til både vår egen og europeiske tradisjoner og sist, men ikke minst, hans personlige bakgrunn og livsløp avspeiler en del av norsk historie som få, om noen annen, billedkunstner har gitt et mer gjennomlevd uttrykk for.»

Lengauer testamenterte sine skulpturer til Stavanger by, en kunstarv som nå forvaltes av [[Rogaland Kunstmuseum]].
 
== Død ==
Lengauer ble rammet av [[kreft]] tre ganger. Sensommeren [[2006]] ble han alvorlig syk. Han døde på Boganes sykehjem etter noen ukers sykeleie. Så sent som [[20. september]] 2006, bare en drøy måned før sin død, ga han bort en samling skulpturer til sin eldste sønn Michael Lengauer, under forutsetning av at sønnen skulle gjøre utstillingen tilgjengelig for allmennheten. 

== Heder ==
Lengauer arbeidet for kulturutveksling mellom Tyskland og Norge og ble utnevnt til ridder av [[Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]] som takk for innsatsen.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20180306202842/https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/BwQae/Roland-Lengauer-er-dod Nekrolog i Stavanger Aftenblad]
* [https://web.archive.org/web/20070206192810/http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article2379008.ece Nekrolog i Rogalands Avis]
* [https://web.archive.org/web/20090107015816/http://www.kunstforeningen.com/lengauer.html Presentasjon ved en utstilling i Christianssands kunstforening]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lengauer, Roland}}
[[Kategori:Fødsler i 1941]]
[[Kategori:Dødsfall i 2006]]
[[Kategori:Norske billedhuggere]]
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]
[[Kategori:Personer fra Hurdal kommune]]
[[Kategori:Personer fra Tønsberg kommune]]