Redigerer Rojava (syrisk Kurdistan)

{{Trenger oppdatering}}
{{Infoboks land
|lokalenavn=Rojavayê Kurdistanê
|norsknavn= Syrisk Kurdistan
|flagg=Flag_of_Syrian_Kurdistan.svg
|flaggramme=ja[4]
|språk=Kurdisk, Arabisk, 
|hovedstad=Qamishli 
|innbyggernavn= kurdere, arabere, assyrere
|tidssone=  +3
|toppnivådomene=[[.sy]]
}}
[[Fil:Syrian Civil War map.svg|thumb|Områder under kurdisk kontroll er markert med gult.]]
[[Fil:Rojava_cities.png|thumb|Partiet [[PYD]]s avgrensning av Syrisk Kurdistan som langt ut på nettet i oktober 2013]]
[[Fil:Rojava february 2014.png|250px|thumb|Rojava, 2014]]
[[Fil:Rojava june 2015.png|250px|thumb|Rojava, 2015]]
[[Fil:Northern Syria - Rojava october 2016.png|250px|thumb|Rojava, 2016]]
'''Rojava''' (oversatt til norsk: ''«Vestlandet»'')  er  betegnelsen  på kurdisk-dominerte områder i [[Syria]], som i september 2013 erklærte seg som autonome regioner i landet. Regionen hadde i 2014 omkring 4,6 millioner innbyggere.<ref>[[New York Times]] &ndash; [https://www.nytimes.com/2015/11/29/magazine/a-dream-of-utopia-in-hell.html?_r=0 A Dream of Secular Utopia in ISIS' Backyard]</ref> Litt over 8 % av befolkningen i Syria er kurdere <ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/sy.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-02-23 |arkiv-dato=2017-12-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171229122345/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/sy.html |url-status=død }}</ref>, men deres identitet har ikke vært offisielt anerkjent. Kurdisk språk har ikke vært tillatt brukt offentlig. Hundretusener av kurdere ble fratatt sitt statsborgerskap  i 1962. De og deres etterkommere har ikke hatt rett til å eie jord, få reisedokumenter osv.<ref>[http://www.hrw.org/reports/1996/Syria.htm Human Rights Watch (1996): ''The Silenced Kurds'']</ref>  I grenseområdene mot [[Tyrkia]] og [[Irak]] har den kurdiske befolkningen mange steder vært fordrevet og erstattet med arabere.

== Historie ==
I 1990-årene støttet Syria den kurdiske organisasjonen [[PKK]] åpenlyst, som ledd i Syrias pågående konflikt med [[Tyrkia]]. Etter en konfrontasjon mellom de to landene ble denne støtten trukket tilbake. PKK-lederen [[Abdullah Öcalan]] ble utvist fra Syria og seinere arrestert av Tyrkia i samarbeid med Israel og USA.

I den største kurdiske byen i Syria, [[Qamishli]], brøt det i 2004 ut store opptøyer etter en fotballkamp mellom et arabisk og et kurdisk lag. Politiet skjøt på supportere som bar kurdiske flagg, og minst 30 personer ble drept.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hrw.org/news/2004/03/18/syria-address-grievances-underlying-kurdish-unrest|tittel=Syria: Address Grievances Underlying Kurdish Unrest|besøksdato=2025-02-01|dato=2004-03-18|språk=en|forlag=Human Rights Watch}}</ref> Opptøyene spredte seg  til andre byer, og bidro sterkt til å styrke kurdisk nasjonalisme i Syria.

Under de store demonstrasjonene mot Baath-partiet våren 2011 deltok folk i Qamishli og andre kurdiske byer aktivt. Assadregimet vedtok i  april 2011 ensidig  å innvilge syrisk statsborgerskap for   statsløse kurdere, og å revidere en lov som forhindret kurdere fra å eie jord i grenseområdene. Våren 2012 trakk Assad-regimet sine styrker ut av flere kurdiske byer og overlot makta til det [[PKK]]-allierte partiet PYD, som ifølge ''[[BBC]]'' og ''[[Reuters]]'' ble anklaget for å slå ned på demonstrasjoner mot regimet samt å stå bak drapene på flere opposisjonelle og Assad-fiendtlige kurdere.

De fleste kurdisk-dominerte områdene i Syria er i dag{{Når}} utenfor regimets kontroll, og har holdt avstand til den arabiske opposisjonen, som nekter å garantere kurdiske rettigheter. 11 kurdiske partier er organisert i koalisjonen KNC, som støttes av [[Kurdistan (Irak)|den kurdiske regjering i Nordirak]].  Ifølge en samarbeidsavtale mellom PYD og KNC skal de kurdiske områdene styres av partene i samarbeide, men i praksis er PYD den overlegent sterkeste parten.

Høsten 2013 ble det erklært selvstyre i tre kurdiske regioner i Syria under navnet Rojava, og en egen konstitusjon ble offentliggjort i januar 2014. Langs Syrias grenser mot [[Tyrkia]] og [[Irak]], og i de store byene, bor det{{Når}} anslagsvis 1-2 millioner [[kurdere]]. Kurderne har, sammen med [[turkmenere]], kristne [[assyrere]] og arabiske [[sunni-muslimer]], vært undertrykt av [[Baath-regimet]] som er basert på arabisk nasjonalisme. Etter utbruddet av borgerkrigen{{Når}} innvilget [[Bashar al-Assad]] syrisk statsborgerskap til ca 300 000 statsløse kurdere. Sommeren 2012 ble syriske styrker trukket ut av kurdiske områder i nordøst, og kontrollen overlatt til  det kurdiske partiet PYD, som er alliert med [[PKK]]  i Tyrkia.

== Inter-kurdisk politikk ==
Per 2013 hindret PYD og tilknyttede organisasjoner effektivt andre kurdiske partier i å delta i den politiske prosessen, til tross for flere samarbeidsavtaler forhandlet fram av presidenten for [[Kurdistan (Irak)]], [[Massoud Barzani]]. Kurdiske partier i opposisjon til PYD var samlet i det kurdiske nasjonalrådet (KNC)<ref>{{Kilde www|url=http://carnegie-mec.org/publications/?fa=48502|tittel=The Kurdish National Council in Syria (Arkivert kopi)|besøksdato=2014-02-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130423152150/http://carnegie-mec.org/publications/?fa=48502|arkiv-dato=2013-04-23|dato=2012-02-15|forlag=Carnegie Middle East Center|sitat=Syrian Kurdish opposition groups are fractured among three bodies: the Kurdish National Council in Syria, the Syrian National Council, and the National Coordination Body for Democratic Change. {{!}} The majority, however, are members of the Kurdish National Council in Syria, which functions as an umbrella group for sixteen Syrian Kurdish parties.|url-status=yes}}</ref>, og noen av dem samarbeidet med Det syriske nasjonalrådet (SNC). Alle kurdiske partier i Syria stod imidlertid bak kravet om at kurdiske rettigheter måtte anerkjennes i det framtidige Syria.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aawsat.net/2013/12/article55325840|tittel=Syrian Kurdish parties reach agreement on Geneva|besøksdato=2025-02-01|dato=2013|språk=en-US|verk=www.aawsat.net|forlag=ASHARQ AL-AWSAT}}</ref> 
 
Forholdet mellom PYD og regimet i [[Damaskus]] er uklart. Den syriske regjering har fortsatt soldater og sikkerhetsstyrker i Qamishli, men andre steder har det vært kamper mellom PYD og regjeringsstyrkene.
PYDs militsgrupper omfatter mange geriljasoldater med erfaring fra Tyrkia og Irak.

Barzani har trent opp flere hundre kurdiske desertører fra den syriske hæren, men PYD nekter å slippe disse inn i Rojava. Barzani har svart med å stenge grenseovergangene mellom de kurdiske områdene i Syria og Irak. I august 2013 ble flere grenseoverganger åpnet, og i løpet av få dager krysset mere enn 40 000 syriske flyktninger, hovedsakelig kurdere, over til [[Kurdistan (Irak)|irakisk Kurdistan]]. Mange kurdere har også flyktet til Tyrkia, som er det landet som har tatt imot flest flyktninger fra Syria.

Barzanis KRG har i praksis stengt grensa mellom irakisk og syrisk Kurdistan, men i januar 2014 erobret PYD en viktig grenseovergang mot Irak fra ISIS, og fikk med støtte fra regjeringa i Bagdad en åpen forbindelse.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ekurd.net/mismas/articles/misc2014/2/syriakurd1063.htm|tittel=Syrian Kurdistan, Iraq border post officially opened (Arkivert kopi)|besøksdato=2014-02-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150419051418/http://ekurd.net/mismas/articles/misc2014/2/syriakurd1063.htm|arkiv-dato=2015-04-19|dato=2014-02-19|forlag=ekurd.net|url-status=død}}</ref>

== Autonomi ==
[[Fil:PYD supporters.PNG|miniatyr|Tilhengere av PYD i Afrin]]
PYD og mange kurdiske partier nektet{{Når}} å støtte den syriske Nasjonalkoalisjonen hvis de ikke fikk garantier for kurdiske politiske og kulturelle rettigheter. Under PYDs ledelse er det opprettet kurdisk sivil administrasjon både i [[guvernementet al-Hassakah|Hassakah]]provinsen i nordøst, i flere kurdiske enklaver langs den tyrkiske grensa og i sentrale bydeler i Aleppo. Der ble kurdisk språk innført på skoler, på gateskilt o.s.v.

Høsten 2013  erklærte PYD at det var innført selvstyre i tre områder kalt ''kantoner.''<ref>{{Kilde avis|tittel=Syrian Kurds declare autonomy on eve of Geneva 2|url=https://www.rt.com/news/syria-kurds-autonomy-geneva-989/|avis=RT International|besøksdato=2025-02-01|språk=en-US|dato=2014-01-21|sitat=Syrian Kurds declared an autonomous provincial government in the country’s northern territory on Tuesday, according to reports. The move comes ahead of the Geneva 2 peace talks, in which they will not have direct representation.}}</ref> Disse tre kantonene; [[Afrin]], [[Kobane]] og [[Jazira]] skal styres av hver sin folkevalgte forsamling. Det skal etter planen avholdes valg på lokale parlament og en felles region-forsamling i løpet av våren. I januar 2014 ble det vedtatt en egen grunnlov for syrisk Kurdistan ''Rojava.''<ref>{{Kilde www|url=https://rojavareport.wordpress.com/2014/01/06/western-kurdistans-governmental-model-comes-together/|tittel=Western Kurdistan’s Governmental Model Comes Together|besøksdato=2025-02-01|dato=2014-01-06|språk=en|verk=The Rojava Report}}</ref> PYD-leder Salih Muslem understreker at selvstyret ikke rokker ved Syrias internasjonalt anerkjente grenser.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ekurd.net/mismas/articles/misc2014/1/syriakurd1031.htm|tittel=Syrian Kurds: ‘We don't want to draw new borders’, PYD leader says (Arkivert kopi)|besøksdato=2014-02-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150419072051/http://www.ekurd.net/mismas/articles/misc2014/1/syriakurd1031.htm|arkiv-dato=2015-04-19|dato=2014-01-29|forlag=Ekurd Daily|url-status=død}}</ref>

PYD hadde{{Når}} som erklært målsetting å erobre områder med arabisk og assyrisk bosetting mellom de tre kantonene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.al-monitor.com/originals/2013/11/kurdistan-syria-militias-turkey.html|tittel=Kurdish militia aims to connect Kurdish enclaves in Syria - AL-Monitor: The Middle Eastʼs leading independent news source since 2012|besøksdato=2025-02-01|språk=en|verk=www.al-monitor.com}}</ref> Selvstendighetserklæringen ble sterkt kritisert av arabiske opprørsgrupper og av Tyrkia, og Rojava  ble etter erklæringen var offentliggjort angrepet av Jabhat al-Nusra og ISIS. Det har vært harde kamper{{Når}} med mange falne på begge sider. PYG hevder{{Når}} at islamistene har hatt tyrkisk støtte under kampene.

== Kobane ==
[[Fil:Coalition Airstrike on ISIL position in Kobane.jpg|miniatyr|Alliert flyangrep under kampene om Kobane.]]I september 2014 gikk den islamistiske opprørsgruppa [[ISIL]] til angrep på den sentrale kantonen [[Kobane]] (Ayn al-Arab). I løpet av få dager var landsbygda erobret og ISIL trengte inn i selve byen Kobane. Hundretusener sivile flyktet over grensa til Tyrkia.

PYD ba om internasjonal hjelp. Tyrkiske stridsvogner ble plassert langs grensa, men greip ikke inn i kampene. Tyrkias president Erdoğan uttalte at Tyrkia ikke ville gripe inn i en kamp mellom to terroristgrupper. Imidlertid valgte USA og Frankrike å sette inn flyvåpen, først ved å slippe forsyninger til byens forsvarere. Deretter fulgte ei  lang rekke  flyangrep på  ISILs stillinger, noe som gjorde det mulig for de kurdiske geriljastyrkene å holde stand gjennom harde gatekamper, ofte fra hus til hus.  I slutten av november fikk PYD dessuten støtte av kurdiske [[peshmerga]]-styrker fra [[Kurdistan (Irak)|den kurdiske regionen i Irak]], som overraskende fikk tillatelse til å passere gjennom tyrkisk territorium.

I januar 2015 ble det klart at ISIL var på retrett for de kurdiske styrkene, og i februar erklærte PYD at byen Kobane var befridd for jihadister. I dagene som fulgte rykket de kurdiske styrkene også inn i landsbyene omkring byen.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Syria]]
[[Kategori:Kurdistan]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 2013]]
[[Kategori:Borgerkrigen i Syria]]