Redigerer Rogn

{{Andre betydninger|Rogn}}
{{Taksoboks
| bilde=
| bildetekst=
| norsknavn=rogn, raun, skav
| vitenskapsnavn=''Sorbus aucuparia''
| synonymer = <small>''Pyrus aucuparia''</small>
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Roseordenen (biologi)|Roseordenen]]
| familia = [[Rosefamilien]]
| genus = [[Asalslekta]]
}}
{{Taksoboks-art
| kart = Sorbus aucuparia range.svg
| karttekst = [[Europa]], [[Sibir|Vest-Sibir]], [[Sørvest-Asia]]
| habitat=skogbryn og som pionertre }}
'''Rogn''' (''Sorbus aucuparia''), også kalt '''skav''', er et [[løvtre]] som hører til [[asalslekta]] innenfor [[rosefamilien]]. Det har hatt stor betydning i [[norrøn mytologi]].<ref name=Ulltveit95> {{ Kilde bok | forfatter = Ulltveit, Gudrun | utgivelsesår = 1995 | tittel = Ville bær | isbn = 8251204534 | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042803043 | side = 81-86}} </ref> Navnet «rogn» eller «raun» kommer fra [[norrønt (språk)|norrønt]] ''reynir'', som har sammenheng med [[farge]]n [[rød]].<ref>{{Kilde www|url=https://ordbokene.no/bm/48758/ordbokene.no|tittel=Ordbøkene.no - Bokmålsordboka og Nynorskordboka|besøksdato=2023-01-10|språk=no|verk=ordbokene.no}}</ref>

== Utbredelse ==
Rogn vokser som pionértre og i skogbryn i store deler av Europa, inkludert [[Island]] og i [[Sibir|Vest-Sibir]], [[Kaukasus]] og [[Anatolia|Nord-Anatolia]]. I Norge finnes underartene skogrogn (subsp. ''aucuparia'') og fjellrogn (subsp. ''glabrata''). Den sistnevnte har blad som er hårløse på undersiden og avlange frukter. I Europa mangler rogn bare på [[Svalbard]], [[Færøyene]], steppene i Øst-Europa og de varmeste områdene ved [[Middelhavet]]. Treet er utbredt over hele Norge, opp til 1.500 [[Meter over havet|moh]]. i sør. Det vokser i alle jordtyper, fra våt og sur jord til næringsfattig sandjord. Rogn er lyskrevende, tåler mye vind, og kan bli opptil hundre år gammel.

== Beskrivelse ==
=== Vekstform ===
Treet er formrikt, med mange underarter. Rogn kan bli opptil ti meter høyt, avhengig av [[klima]]. Langs kysten og i [[fjell]]et kan rogn også finnes i [[busk]]form. Unge trær er slanke og [[kjegle]]formet i kronen, men med årene blir de mer avrundede og buskete fordi treet gjerne mangler egentlige toppskudd. Bladene er taggete og smale og sitter [[par]]vis sammen. Treet feller bladene om [[høst]]en. Barken er [[brun]] og glatt, men på eldre trær kan den sprekke opp. Rogn er som treslag hard og seig. Ytterveden er gylden og lys. Kjerneveden er lysebrun.

=== Blomster og bær ===
Rogn har tallrike hvite blomster i en halvskjerm. Senere utvikles hver enkelt blomst til [[eple]]lignende [[hjelpefrukt]]er som kalles rognebær.<ref name=Ulltveit95 /> Blomstene har en sterk, stram lukt som tiltrekker seg [[fluer]], men lukten rekker ikke langt fra treet, slik som den søtlige lukten fra for eksempel [[syrin]] og [[kaprifol]] gjør.

Når bærene modnes utpå høsten, får de en rødoransje farge. Skallet er mykt og tynt, og bæra er sure. Men [[fugl]]er som [[trost]] og [[sidensvans]] liker smaken, og sørger for at frøene blir spredt omkring. Unge rognetre kan vokse så godt som overalt; på tak, murer, i fjellvegger, og som [[epifytt]] i kronene eller stubbene av gamle trær. 

Fenomenet kalles «flogrogn», Den største kjente flogrognen i Norge vokste i et lindetre i [[Hagerupgården|Stiftsgården i Bergen]] og ble over en meter i omkrets. Flogrogn ble tillagt [[magi]]sk kraft.<ref>«flogrogn» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 20. mai 2022 fra [https://snl.no/flogrogn]</ref> Det har derfor vært hevdet at guden [[Balder]] ble drept med en pil, ikke av [[misteltein]], men gjort av en mer vanlig epifytt, flogrogn.<ref>[https://kirken.no/globalassets/fellesrad/trondheim/menigheter/ilen/menighetsblad/ilen-menighetsblad-nr.-3---2017.pdf] ''Ilen menighetsblad'' (s. 13)</ref> I [[Trysil]] og [[Engerdal]] ble det sagt at [[Ski (redskap)|ski]] av flogrogn gikk av seg selv. På [[Ringsaker]] het det at med økseskaft av flogrogn hugget man seg ikke. I [[Lom]] ble det sagt at en [[plog]] av flogrogn kunne ikke selv [[fanden]] stanse. Flogrogn i kjerrens skokler var viktig. «Da torde ikke [[spøkelse]]r vise seg.» I [[Bamble]] kom en mann kjørende gjennom skogen da han hørte en [[gyger]] bli spurt om hvorfor hun ikke tok ham, og hun sa: «Nei, det er førstefødt hest og flogrogn i skoklene, og da kan jeg ingenting gjøre.»<ref>[https://www.nb.no/items/f441efd0bf70ebdcf1769f135f31cc0a?page=617] [[Ove Arbo Høeg]]: Om flogrogn i «Rogn», ''Planter og tradisjon''</ref>

Rognebærene inneholder mye av de samme stoffene som epler. Viktige forbindelser er [[karotin]], [[askorbinsyre]], [[eplesyre]], [[parasorbinsyre]], [[pektin]] (ca. 1&nbsp;%), fruktsukker og garvestoff. Rognebær som har vært frosset vil fort tape en god del av C-vitamininnholdet. Bærene er ellers rike på [[Mineral_(ernæring)|mineraler]] som [[kalium]], [[kalsium]], [[magnesium]], [[jern]] og [[fosfor]]. Frøene inneholder fete oljer og stoffet [[amygdalin]]. Selv om parasorbinsyre, [[sorbinsyre]] og amygdalin regnes som giftig, er forgiftninger ved inntak av rognebær sjeldne, siden virkningene først viser seg hvis man spiser større mengder av friske bær.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Faarlund, Thorbjørn | utgivelsesår = 1981 | tittel = Giftige planter og dyr | isbn = 8250800303 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NKS-forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014041048006 | side = 44}}</ref>

== Historie ==
[[Fil:Chauveau - Fables de La Fontaine - 03-11.png|thumb|275px|«Reven og druene», ''La Fontaines fabler'', 1668-utgaven.]]
Rogn ble valgt som [[kommuneblomst]] i [[Skaun]] sommeren 2000.<ref>{{Kilde www|url=https://www.skaun.kommune.no/om-skaun-kommune.488062.no.html|tittel=skaun.kommune.no|besøksdato= 31. desember 2020}}</ref> Fram til [[1800-tallet]], da man begynte med [[skog]]planting, var rogn det eneste treslaget på [[Jæren]].<ref>https://www.nhm.uio.no/besok-oss/botanisk-hage/avdelinger/arboretet/trar/rogn/navn/</ref>

Rogn er omtalt i flere [[sagn|folkesagn]], [[myter]] og [[fabler]]. Den har blitt tillagt mange [[magi]]ske egenskaper, både på godt og ondt. I [[norrøn|norrøn tid]] var treet viet til guden [[Tor]]. Flere steder, som i [[Skottland]] og [[Finland]], ble rogn plantet som [[tuntre]] til vern mot onde makter.<ref name=Ulltveit95 />

I ''[[Æsops fabler]]'', som på [[1700-tallet]] ble oversatt til [[engelsk]] av George Fyler Townsend, står fabelen ''The Fox and the Sour Grapes'', der det heter om [[drue]]ne at: «''They´re probably sour anyway''».<ref>[https://www.read.gov/aesop/005.html Reven og druene]</ref> [[Tilla Valstad]] utga i 1918 den første norske [[oversettelse]]n av ''Æsops fabler'', illustrert av [[Otto Valstad]]. Her er druene omgjort til rognebær, hvorav det norske [[ordtak]]et: «Høyt henger de – og sure er de, sa reven».<ref>[[Alfred Fidjestøl]]: ''Frå Asker til Eden'' (s. 205), [[Samlaget]], ISBN 978-82-521-8459-4</ref> [[Johannes Møllehave]] skriver i sin danske gjendiktning:
<poem>«De er sure», si'r ræven om rønnebær, 
for dem kan den ikke nå. 
Så kalder den dem for «grønne bær», 
som ikke er værd at få.

Der er mænd, som venter på skønne [[jente|pi’r]],
men står forgæves på vagt.
Så si'r de: «Sikke no'en [[bønne]]spi'r
– som ræven ville ha sagt.»<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/bagsiden/naar-roennen-roedmer]  Michael Stoltze: «Når rønnen rødmer», ''[[Kristeligt Dagblad]]'' 31. juli 2019</ref>
</poem>

== Bruk ==
=== Kunst og håndverk ===
Rogn blir brukt i [[treforedling]]sindustrien og som fyringsved.<ref>{{Kilde www
| url=https://denvirtuellafloran.se/flora/di/rosa/sorbu/sorbauc.html
| tittel=Rönn
| besøksdato=2015-07-31
| utgiver=Den virtuella floran
| arkiv-dato=2022-07-05
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220705225630/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/rosa/sorbu/sorbauc.html
| url-status=yes
}}</ref> Rogneveden er hard og seig, og egner seg godt som [[dreiing|dreieemne]] og som skaft til forskjellige [[verktøy]] og [[redskap]]. Tidligere ble rogn også brukt til å lage [[ski (redskap)|ski]]. Barken kan brukes til [[garving]].

=== Mat og drikke ===
Rognbladene smaker nesten som bitre mandler, men bør ikke spises i store mengder. Rognebær har en syrlig og bitter smak. De kan brukes til [[rognebærgelé]], saft, syltetøy, vin eller som smakstilsetning i sprit. Rognebær er for eksempel en viktig [[ingrediens]] i [[Gammel Dansk]]. [[Frysing]] fører til at [[enzymer]] i bærene spalter en del av bitterstoffene, noe som gjør de mer tiltalende i smaken. En frostnatt, eller en natt i fryseboksen er alt som skal til. 

=== Andre områder ===
[[Løv]] fra rogn ble i tidligere tider anvendt som [[dyrefôr]]. [[Elg]] og andre [[hjortedyr]] spiser gjerne barken, tynne kvister og blad av rogn. I [[folkemedisin]] er bærene blitt brukt som [[urin]]drivende middel, og for å behandle [[nyrestein]] og [[skjørbuk]].

== Galleri ==
<gallery>
Sorbus aucuparia no.JPG|Blomster.
Sorbus aucuparia.leaf.jpg|Rogneblad og umodne bær.
Rowan berries.JPG|Modne rognebær.
Sorbus_aucuparia.JPG|Typisk høstfarge.
Freshly cross cut Sorbus aucuparia with heart-wood.jpg|Rogn med kjerneved
Freshly rip cut Sorbus aucuparia from the island of Engeloeya in Norway.jpg|Rogn med kjerneved gjennomkuttet
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Lid, Johannes og Dagny Tande, ''Norsk flora'', versjon 2007, 7.utgaven. ISBN 978-82-521-6029-1. 
* Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), ''Gyldendals store nordiske flora'', Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tresorter]]
[[Kategori:Rogn og asal]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Norske trær]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]