Redigerer Roger de Pont L’Évêque

{{infoboks biografi}}
'''Roger de Pont L'Évêque''' eller ''Robert av Bishop's Bridge'' (død 26. november [[1181]]), født i [[Normandie]], var en samtidig av [[Thomas Becket]] og senere [[erkebiskop av York]]. Han hadde forrang for Becket som erkediakon av Canterbury og sammen med Becket tjente han [[Theobald av Bec]] mens denne var [[erkebiskop av Canterbury]]. I Theobalds tjeneste ble Roger beskyldt for å ha begått en forbrytelse som Becket skal bidratt til å dekke over. Rover etterfulgte [[William av York|William Fitzherbert]] som erkebiskop i [[1154]] og mens han var i [[York]] bygde han opp [[York Minster]] som hadde blitt ødelagt av brann.

Roger ble ikke sterkt involvert i striden mellom kong [[Henrik II av England]] og Becket før i [[1170]] da kongen fikk Roger til lede kroningen av hans sønn [[Henrik den unge konge]], en funksjon som normalt ville ha blitt utført av erkebiskopen av Canterbury. Becket [[Ekskommunikasjon|ekskommuniserte]] Roger som straff i slutten av 1170, og ekskommunikasjonen har blitt vurdert som en grunn for kongens raseri som førte til at Becket ble myrdet, og påfølgende martyrdom. Etter å ha blitt suspendert fra sin posisjon av paven for sin påståtte rolle i Beckets død fikk han til slutt sin sete tilbake i slutten av [[1171]], og han døde ti år senere, i 1181. Etter hans død forble [[York erkebispedømme]] ledig fram til [[1189]].

== Tidlig liv ==
[[Image:B_Eugen_III.jpg|thumb|left|Pave Eugenius III]]
Roger ble antagelig født en gang rundt 1115 og vokste opp i [[Pont-l'Évêque (Calvados)|Pont-l'Évêque]] i [[Normandie]]. Hans eneste kjente slektninger var en nevø, Geoffrey, som Roger sørget fikk stillingene som henholdsvis domprost av [[Beverley]] og erkediakon av York.<ref name=DNB>Barlow: «Pont l'Évêque, Roger de (c.1115–1181)» ''Oxford Dictionary of National Biography'' [http://www.oxforddnb.com/view/article/23961 Online Edition]</ref> Roger var klerk hos erkebiskop [[Theobald av Bec|Theobald]] før han ble utnevnt som erkediakon av Canterbury. Det skjedde en gang etter mars [[1148]].<ref name=BHOArchDCant>Greenway: [http://british-history.ac.uk/report.aspx?compid=33855 ''Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300: volume 2: Monastic cathedrals (northern and southern provinces): Archdeacons of Canterbury''] {{Wayback|url=http://british-history.ac.uk/report.aspx?compid=33855 |date=20090616131855 }}</ref> Da Thomas Becket ble medlem av Theobalds husholdning har deres samtidige [[William Fitzstephen]] nedtegnet at Roger mislikte den nye klerken og to ganger sørget for å få Becket fordrevet før erkebiskopens bror Walter sørget for at han kom tilbake.<ref name=Becket33>Barlow: Thomas Becket, s. 33–34</ref>

I henhold til [[John av Salisbury]], som første rapporterte denne fortellingen i [[1172]] etter at Thomas Becket var død, var Roger som en klerk involvert i en skandale som involverte et [[Homofili|homoseksuelt]] forhold til en gutt ved navn Walter. Etter at gutten gjorde forholdet kjent reagerte Roger med å forviklet Walter i en juridisk rettssak som endte med at Walters øyne ble gravd ut. Da Walter anklaget Roger for denne forbrytelsen overtalte Roger en dommer til å dømme Walter til døden ved henging. Becket skal etter sigende ha vært involvert i å dekke over dette etterpå ved å sørge for sammen med [[Hilary av Chichester]] og [[John av Coutances]] for å sverge en ed om at Roger var uskyldig. I henhold til John av Salisbury dro Roger deretter til [[Roma]] i [[1152]] og ble klarert for deltagelse av pave [[Eugenius III]]. John påsto at det var kun etter bestikkelser at paven fratok Roger for enhver skyld. Middelalderhistorikeren [[Frank Barlow]] som skrev Beckets biografi pekte ut i denne boken at mens Roger var anklaget for disse forbrytelsene, og kan ha vært skyld i noen former for kriminell homoseksualitet, var John av Salisburys motiver for å løfte fram denne historien i 1172 helt sikkert for å sverte Roger. En slik fortelling ville naturlig sette Roger i det verst tenkelig lys.<ref name="Becket33" />

Det var mens Roger var Theobalds klerk at han startet sitt langvarige vennskap med [[Gilbert Foliot]] og [[Hugh de Puiset]].<ref name=DNB/> Roger deltok i [[kirkemøtet i Reims]] i 1148 sammen med Theobald, John av Salisbury, og muligens Thomas Becket. Dette rådet fordømte en del av læren til [[Gilbert de la Porrée]] og innviet Foliot som [[biskop av Hereford]].<ref name=Becket35>Barlow ''Thomas Becket'', s. 35</ref> Mens det senere ble nevnt at Roger og Becket ikke gikk godt sammen, er det ingen bevis på noe form for hat mellom de to før krisen med Becket begynte.<ref name=Becket33/>

== Erkebiskop ==
[[Fil:King Henry II England and Thomas Becket.jpg|right|thumb|Henrik II og Thomas Becket er avbildet på dette illuminerte manuskriptet fra 1300-tallet.]]
Roger ble erkebiskop av York den [[10. oktober]] [[1154]].<ref name=Handbook281>Fryde ''Handbook of British Chronology'', s. 264</ref> Da han dro nordover til York, fulgte den juridiske lærde [[Vacarius]], som hadde vært en del av Theobalds hushold, og tilbrakte de neste 50 årene i nord.<ref name=Church255>Barlow ''The English Church 1066–1154'', s. 255</ref> Vacarius var ansvarlig for å introdusere den romerske sivile lov i England, ''Liber pauperum'', og var en viktig rådgiver for Roger.<ref name=DNBVacarius>Stein: «Vacarius Vacarius (c.1120–c.1200)» ''Oxford Dictionary of National Biography''</ref>

Roger var til stede ved [[kirkemøtet i Tours]] i [[1163]] sammen med en rekke biskoper fra England.<ref name=Lawrence88>Duggan: «From the Conquest to the Death of John» i Lawrence: ''The English Church & the Papacy in the Middle Ages'', s. 88</ref> Pave Alexander III (pave)|Alexander III navnga Roger i et pavelig legat i februar 1164, men hans makt omfattet ikke byen Canterbury eller noe som hadde å gjøre med erkebiskop Becket.<ref name=BHOYork>Greenway: [http://british-history.ac.uk/report.asp?compid=8457 ''Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300: Volume 6: York: List 1: Archbishops''] {{Wayback|url=http://british-history.ac.uk/report.asp?compid=8457 |date=20070607040920 }}</ref> De omfattet derimot [[Skottland]].<ref name=Lawrence104>Duggan: «From the Conquest to the Death of John» i Lawrence: ''The English Church & the Papacy in the Middle Ages'', s. 104</ref>

På slutten av 1164 ledet Roger en delegasjon fra kong Henrik II som besøkte det pavelige hoff, eller [[Den romerske kurie|curia]], for å forsøke å overtale Alexander at enhver beslutning om å avsette Becket skulle skje i England under pavelig legat framfor i Roma.<ref name=Henry490>Warren: ''Henry II'', s. 490</ref> Mens Becket var i landflyktighet greide Roger også å sikre seg pavens tillatelse for erkebiskopene av York å bære deres kors foran seg hvor som helst i England, en rett som lenge hadde vært et stridsemne mellom Canterbury og York. Senere trakk paven tilbake tillatelsen, men konsekvent nektet å gi forrang til hverken Canternury eller York.<ref name=Henry503>Warren: ''Henry II'', s. 503</ref>

Roger mislikte munker, og [[William av Newburgh]] sa at han ofte refererte til grunnleggelsen av klosteret [[Fountains Abbey]] som den verste tabben til erkebiskop [[Thurstan]]s episkopat.<ref name=Monastic316>Knowles: ''The Monastic Order in England'', s. 316</ref> Roger ble også anklaget for griskhet og for å gjøre uverdige geistlige utnevnelser. Imidlertid begynte han også gjenoppbyggingen av katedralen York Minster, som hadde vært ødelagt av brann i 1137, og hjalp til med å få kirken i Ripon bygget. Han støttet også skolen i York med årlig bidrag på 100 shillinger.<ref name=DNB/>

== Striden med Becket==
Roger ble trukket inn i striden med Becket ettersom Henrik II ønsket å få sin eldste levende sønn kronet som konge mens han selv ennå levde. Dette var en ny praksis i England, men hadde vært vanlig hos de franske kongene, og som Henrik II ønsket å etterligne.<ref name=HenryII110>Warren: ''Henry II'', ss. 110–111</ref> Henrik II insisterte at hans sønn, [[Henrik den unge konge]], skulle krones i [[Westminster Abbey]] den 14. juni 1170 av erkebiskop Roger av York.<ref name=BHOYork/> Også tilstede ved kroningen var biskopene fra London, Salisbury, Exeter, Chester, Rochester, St Aspah, Llandaff, Durham, Bayeux, Evreux og Sées. De eneste engelske biskopene som synes å ha vært fraværende var Winchester, Norwich, Worcester, og naturligvis Thomas Becket, erkebiskopen av Canterbury, som var i landflyktighet. De gjenværende engelske bispesetene sto ledige.<ref name=Becket206>Barlow: ''Thomas Becket'', s. 206–207</ref> Dette endret en lang tradisjon som hadde reservert kroninger til erkebiskopen av Canterbury, en reservasjon som ble bekreftet av pave Alexander III så nylig som i [[1166]]. I [[1170]] hadde imidlertid Henrik II mottatt pavens tillatelse til å få Roger til å krone kongens sønn, skjønt paven trakk senere denne tillatelsen tilbake.<ref name=Powell84>Powell: ''The House of Lords'', s. 84–85</ref><ref name=Henry501>Warren: ''Henry II'', s. 501–502</ref>

Før Becket kom tilbake til England den 1. desember 1170 bannlyste han Roger, og dessuten også [[Gilbert Foliot]], [[Lincoln bispedømme (England)|biskop av Lincoln]], og [[Josceline de Bohon]], [[biskop av Salisbury]]. Etter Becket gikk i land i England dro de tre bannlyste til Becket og ba om syndsforlatelse, men Becket var kun villig til å løfte bannlysningen for Gilbert og Josceline, og han insisterte at kun paven kunne tilgi Roger. Denne greide å overtale de andre om å holde sammen, og alle tre dro til kong Henrik II i [[Normandie]] for å sikre seg kongens tillatelse for deres appeller til Roma.<ref name=Henry507>Warren: ''Henry II'', s. 507–508</ref>

Roger og hans medbiskopers historier til Henrik er ofte sitert som det spark som tente kongens raseri mot Becket som igjen førte denne til hans martyrium. Imidlertid er det mer sannsynlig at fortellingene om Beckets oppførsel etter at han kom tilbake til England som hadde ført til kongens raseri, og som indirekte førte til Beckets død.<ref name=Henry507/> Roger ble suspendert av pave Alexander III ettersom han var implisert i Beckets død, men fikk sin posisjon som erkebiskop av York tilbake i desember 1171.<ref name=BHOYork/>

== Død ==
Roger døde den [[26. november]] [[1181]].<ref name=Handbook281/> Han ble gravlagt i [[Durham (England)|Durham]]. Andre kilder har hevdet at dødsdatoen var 22. november eller 20. november.<ref name=BHOYork/> Etter at Roger var død erklærte kongen at hans testamente var ugyldig og konfiskerte all hans rikdom, og Henrik IIs unnskyldning var at biskopens testament var blitt gjort etter at biskopen var blitt syk, og hvor han ga det meste av sin eiendom til veldedighet.<ref name=Barber202>Barber: ''Henry Plantagenet'', s. 202</ref>

Roger hadde en sønn ved navn William en gang i løpet av sin karriere.<ref name=BHOYork/> Bispesetet York forble ledig fra Rogers død i 1181 og fram til 1189.<ref name=Barber219>Barber: ''Henry Plantagenet'', s. 219</ref> Det var en praksis som kongen utnyttet; ved ikke å utnevne en ny erkebiskop ville bispesetets inntekter tilfalle kongen selv.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==

* Barber, Richard (1993): ''Henry Plantagenet 1133–1189''. New York: Barnes & Noble. ISBN 1-56619-363-X.
* Barlow, Frank (1979): ''The English Church 1066–1154: A History of the Anglo-Norman Church''. New York: Longman. ISBN 0-582-50236-5.
* Barlow, Frank (1986): Thomas Becket. Berkeley: University of California Press. ISBN 0-520-07175-1.
* Barlow, Frank (2004): [http://www.oxforddnb.com/view/article/23961 «Pont l'Évêque, Roger de (c.1115–1181)»]. Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press.
* Greenway, Diana E. (1999): [https://web.archive.org/web/20070607040920/http://www.british-history.ac.uk/report.asp?compid=8457 ''Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300'': Volume 6: York: List 1: Archbishops. Institute of Historical Research].
* Greenway, Diana E. (1971): [https://web.archive.org/web/20070607032427/http://www.british-history.ac.uk/report.asp?compid=33855 F''asti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300'': volume 2: Monastic cathedrals (northern and southern provinces): Archdeacons: Canterbury]. Institute of Historical Research.
* Duggan, Charles (1965): «From the Conquest to the Death of John». i Lawrence, C. H.: ''The English Church and the Papacy in the Middle Ages'' (Opptrykk 1999). Stroud: Sutton Publishing. ss. 63–116. ISBN 0-7509-1947-7.
* Fryde, E. B.; Greenway, D. E.; Porter, S.; Roy, I. (1996): ''Handbook of British Chronology'' (3. reviderte utg.). Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-56350-X.
* Knowles, David (1976): ''The Monastic Order in England: A History of its Development from the Times of St. Dunstan to the Fourth Lateran Council, 940–1216'' (andre utg., opptrykk). Cambridge, UK: Cambridge University Press. ISBN 0-521-05479-6.
* Powell, J. Enoch; Wallis, Keith (1968): ''The House of Lords in the Middle Ages: A History of the English House of Lords to 1540.'' London: Weidenfeld and Nicolson.
* Stein, Peter (2004): [http://www.oxforddnb.com/view/article/28048 «Vacarius (c.1120–c.1200)»]. Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press.
Warren, W. L. (1973): ''Henry II''. Berkeley: University of California Press. ISBN 0-520-03494-5.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pont L'Eveque, Roger de}}
[[Kategori:Katolske erkebiskoper av York]]
[[Kategori:Normannere]]