Redigerer Roger Williams

{{infoboks biografi}}
'''Roger Williams''' (ca. 1603–1683)<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Roger-Williams-American-religious-leader|tittel=Roger Williams {{!}} American religious leader {{!}} Britannica|besøksdato=2023-04-22|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> var en [[Kongeriket England|engelsk]] prest, forfatter og gårdbruker som etablerte [[Providence]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Damms store leksikon | isbn = 8251772583 | isbn = 8251772508 | isbn = 8251773091 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081338010 | side = 89}}</ref> Etableringen var grunnlaget for [[Rhode Island-kolonien og Providence-plantasjene]] i 1636 som senere ble den amerikanske delstaten [[Rhode Island]]. Williams var en fremstående talsmann for [[religionsfrihet]] (noe som var revolusjonært den gangen), skille mellom kirke og stat, og for rettferdig behandling av de [[Amerikanske urfolk|innfødte i Amerika]] (kalt indianere).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Weber, Max | utgivelsesår = 1995 | tittel = protestantiske etikk og kapitalismens ånd | isbn = 8205229929 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040603055 | side =138 }}</ref><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Roger Williams among the Narragansett Indians|publikasjon=The New England Quarterly|doi=10.2307/363134|url=https://www.jstor.org/stable/363134|dato=1970|fornavn=Jack L.|etternavn=Davis|serie=4|bind=43|sider=593–604|issn=0028-4866|besøksdato=2023-04-22}}</ref><ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=The Essence of Exceptionalism: Roger Williams and the Birth of Religious Freedom in America|publikasjon=The Review of Faith & International Affairs|doi=10.1080/15570274.2012.683252|url=https://doi.org/10.1080/15570274.2012.683252|dato=2012-06-01|fornavn=Chris|etternavn=Seiple|serie=2|bind=10|sider=13–19|issn=1557-0274|besøksdato=2023-04-22}}</ref><ref>Eberle, E. J. (2004). Roger Williams on Liberty of Conscience. ''Roger Williams UL Rev.,'' 10, 289. «Roger Williams was the original American thinker on religious freedom.»</ref>

== Bakgrunn ==
Roger Williams ble født i London, [[Englands historie|England]], trolig i 1603 og døde i Providence, Rhode Island-kolonien, i 1683.<ref name=":2" />

Williams omtales som [[Baptisme|baptist]], [[kalvinist]] og puritaner<ref name=":4" /> eller tidligere puritaner. Puritanerne var en bevegelse som ønsket å rense [[Den anglikanske kirke|den anglikanske kirken]] for [[Den katolske kirke|katolske]] riter som kom inn under [[Elizabeth I av England|Elizabeth I]]. Williams var overbevist om at dåp som bekjennelse av troen var det eneste gyldige. Williams (sammen med elleve andre meningsfeller) stiftet i 1639 Providence Baptiste Church i Rhode Island, det var den første baptistmenigheten i Amerika og dette regnes som begynnelse på baptismen i Amerika.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061938034|tittel=Verdens religioner|forlag=Grøndahl Dreyer|isbn=8250420918|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1994}}</ref><ref name="Molland">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040306114|tittel=Kristenhetens kirker og trossamfunn|forfatter=Molland, Einar|forlag=Gyldendal|isbn=8205087474|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1976}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014022008134|tittel=Baptistene|forlag=Norsk Litteraturselskap|isbn=8251003598|utgivelsessted=Norge|side=|utgivelsesår=1976}}</ref> Han var utdannet prest ved [[Cambridge University]]<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052104021|tittel=En verdensmakt blir til|forfatter=Ingrid Semmingsen|forlag=Aschehoug|isbn=8203052150|side=22|utgivelsesår=1972}}</ref> og arbeidet som ung for den fremstående engelske juristen Edward Coke.<ref name="smithsonian">{{Kilde www|url=https://www.smithsonianmag.com/history/god-government-and-roger-williams-big-idea-6291280/|tittel=God, Government and Roger Williams' Big Idea|besøksdato=2023-04-26|dato=januar 2012|fornavn=John|etternavn=Barry|språk=en|verk=Smithsonian Magazine}}</ref>

== I Amerika ==
Williams kom til Amerika i 1631 der det nylig var etablert [[USA i kolonitiden|engelske kolonier]]. Han holdt opprinnelig til i [[Boston]] og var der en opposisjonell og fritenker. Ledelsen (''the magistrates'') i Boston [[Massachusetts Bay-kolonien|(Massachusetts Bay-kolonien]]) vurderte først å henrette Williams og konkluderte i stedet med å forvise ham til England. Williams flyktet da i uværet midt på vinteren og søkte tilflukt hos de innfødte [[narragansett]]-folkene ved [[Narragansett Bay]]. Han kjøpte der jord av de innfødte omkring 100 kilometer sør for Boston og kalte stedet Providence (forsyn) fordi han mente at «made covenant of peaceable neighborhood with the sachems [leaders] and natives round about us» og fordi han der hadde «a sense of God's merciful providence unto me in my distress».<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":5" /><ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072504034|tittel=Introducing the U.S.A|forfatter=Fleisher, Frederic|forlag=Gyldendal|isbn=8205052786|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1972}}</ref> Puritanerne i Massachusetts utmerket seg med sin religiøse intoleranse.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008043004100|tittel=Rettsvesen og rettsvitenskap i U.S.A|forfatter=Eckhoff, Torstein|forlag=Akademisk forlag|side=|utgivelsesår=1953}}</ref> John Winthrop og 1.000 tilhengere slo seg ned i Massachusetts Bay (på stedet de kalte [[Boston]]) i 1630 og etablerte en koloni der. De hadde forlatt England blant annet fordi de var forferdet over det de mente var korrupsjon i [[Church of England]].<ref name="smithsonian" />

Den fromme [[Anne Hutchinson]], som også ble presset ut av Massachusetts i mars 1637, kom til et sted som ble kalt Portsmouth. Hutchinson kom fra England til Boston i 1634 og arrangerte der jevnlige møter for å diskutere søndagens preken. Hun ble anklaget for kjetteri og forvist fra Massachusetts.<ref name="Grimberg" /> Hutchinson mente i likhet med Williams at det i Boston ble lagt for mye vekt på ytre atferd, og de mente i stedet at det avgjørende at den hellige ånd var tilstede hos enkelte.<ref name=":7" /> Flere slike små etableringer (inkludert [[Newport (Rhode Island)|Newport]] og [[Warwick (Rhode Island)|Warwick]]) i området vokste til kolonien Rhode Island. Williams fortalte at han håpet at den nye kolonien kunne være et tilfluktssted for personer plaget for sin «samvittighet» (det vil si sin religion) og for religiøst forfulgte. Lovboken for den nye kolonien omfattet bare verdslige forhold, ikke religion. Williams var puritansk prest og kritisk til Massachusetts kolonistenes behandling av de innfødte. [[Rhode Island-kolonien og Providence-plantasjene]] ble senere til delstaten Rhode Island.<ref name=":1" /><ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042800065|tittel=Menneskerettenes historie|forfatter=Opdahl, Sigurd|forlag=Land og Kirke|utgivelsessted=Norge|side=16|sitat=Etter at vi hadde sluttet forlik med alle høvdinger og innfødte naboer rundt omkring, og etter at jeg hadde kalt stedet Providence (forsyn) idet jeg tenkte på Guds barmhjertige omsorg for meg i min jammer, våknet det ønsket i meg at stedet måtte bli tilfluktssted for alle som var forfulgt for sin samvittighets skyld.|utgivelsesår=1951}}</ref><ref name=":5" /> Roger Williams’ utvandring fra Massachusetts til Providence regnes som en viktig hendelse i [[USAs historie]].<ref name=":6" />

Før han reiste til Amerika i 1631 ble han kjent med unge politisk aktive [[Puritanisme|puritanere]] som [[Oliver Cromwell]]. Han var tilbake i England i 1643 og i 1651, og ble der venn med dikteren [[John Milton]]. Fra 1636 livnærte han seg av jordbruk og handel.<ref name=":2" /> Rhode Island ble sentrum for baptismen i Amerika på 1600-tallet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091706052|tittel=Frikirkenes historie|forfatter=Westin, Gunnar|forlag=Norsk litteraturselskap /Ansgar|isbn=8250308956|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1989}}</ref>

Mellom 1643 og 1652 skrev han flere brev og bøker (blant ''The Bloudy Tenent of Persecution,''1644, der han argumenterte for religionsfrihet) som ble et ledd i meningsutvekslingen med [[John Cotton]], en av lederne for Massachusetts-kolonien.<ref name=":8" />

== Politisk syn ==

=== Syn på religionsfrihet ===
Williams var mot statskirken i [[Massachusetts Bay-kolonien|Massachussetts]] (kirken der var den [[Puritanisme|puritanske]] som han selv tilhørte).<ref name="Grimberg" /> Han ville skille kirke og stat primært for å verne kirkens integritet, han mente at økonomiske og politiske privilegier knyttet til kirken ville korrumpere de religiøse livet.<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://www.mtsu.edu/first-amendment/article/1231/roger-williams|tittel=Roger Williams|besøksdato=2023-04-26|fornavn=Caryn E.|etternavn=Neumann|språk=en|verk=www.mtsu.edu}}</ref> Han regnes den første som gjennomførte religionsfrihet og skille mellom stat og kirke.<ref name="smithsonian" />

Etter Williams forble Rhode Island åpent for alle uansett religion ([[Pennsylvania]] innførte religionsfrihet i 1682).<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082400032|tittel=Historiens folk og riker|forlag=Gyldendal|isbn=8205183864|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1991}}</ref><ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071500079|tittel=Religion, livssyn og menneskerettigheter i Norge|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200127796|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> Flere religionssamfunn begynte sin virksomhet i USA i Rhode Island, blant andre [[baptister]], [[adventister]], [[kvekere]] og [[jøder]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704023|tittel=USA og Canada|forfatter=Lundstøl, Sigrun Riedel|forlag=Faktum|isbn=8254002320|utgivelsessted=Norge|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> 

I 1672 hadde en skarpt verbalt angrep på kvekerne der han i 14 punkter kritiserte flere sider ved kvekernes religion. I august 1672 debatterte Williams og tre kvekere offentlig i fire dager foran en stor forsamling i Providence og i Newport. Debatten skal ha vært preget av en hard og høylytt stil.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Roger Williams and the Great Quaker Debate|publikasjon=American Quarterly|doi=10.2307/2710672|url=https://www.jstor.org/stable/2710672|dato=1959|fornavn=Robert J.|etternavn=Lowenherz|serie=2|bind=11|sider=157–165|issn=0003-0678|besøksdato=2023-04-25}}</ref> Williams mente det var [[blasfemi]] å øve vold mot annerledes tenkende i guds navn.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400177|tittel=Verdensmarked og kulturmøter|forfatter=Steensgaard, Niels|forlag=Aschehoug|isbn=8203106013|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1985}}</ref>

Williams argumenterte for religionsfrihet blant annet med at undertrykkelse skapte hykleri, blasfemi og opprør mot kongen. Han mente at forfølgelse av anderledes troende bare gjorde dem hardere og at bare gud kunne få den vantro på rett spor.<ref name="NOU2016" />

=== Syn på koloniseringen ===
Williams mente at jorda i [[De tretten kolonier|de engelske koloniene på vestkysten av Amerika]] tilhørte de innfødte og at kongen av England ikke hadde rett til å overdra land til kolonistene.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Verden | isbn = 8202141761 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062548135 | side = 240}}</ref><ref name=":3" /> Williams mente at emigrantene måtte kjøpe jord av de innfødt som hadde eiendomsrett til landet og at det måtte skje ved frivillig avtale.<ref name="Grimberg">{{Kilde bok | forfatter = Hvidtfeldt, Arild | utgivelsesår = 1986 | tittel = Grimberg: Nord-Amerika | isbn = 8252512046 | utgivelsessted = Norge| forlag = Bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081648081 | side = 147}}</ref> Han lærte seg narragansettfolkets språk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Roger Williams, Thomas More, and the Narragansett Utopia|publikasjon=Early American Literature|url=https://www.jstor.org/stable/25070793|dato=1976|fornavn=John J.|etternavn=Teunissen|etternavn2=Hinz|fornavn2=Evelyn J.|serie=3|bind=11|sider=281–295|issn=0012-8163|besøksdato=2023-04-22}}</ref><ref name=":1" />

=== Syn på demokrati ===
Williams mente at alle borgerne skulle ta del i den politiske styringen og at myndighetene ikke skulle ha annen makt enn borgerne betror dem.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1985 | tittel = De Forente stater | isbn = 8257403717  | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400179 | side = }}</ref>  Williams var motstandere av kvekernes lære, men religionsfriheten gikk foran.<ref name="Grimberg" />
==Ettermæle==
Williams' publikasjoner påvirket blant annet den engelske filosofen [[John Locke]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Essence of Exceptionalism: Roger Williams and the Birth of Religious Freedom in America|publikasjon=The Review of Faith & International Affairs|doi=10.1080/15570274.2012.683252|url=https://doi.org/10.1080/15570274.2012.683252|dato=2012-06-01|fornavn=Chris|etternavn=Seiple|serie=2|bind=10|sider=13–19|issn=1557-0274|besøksdato=2023-04-22}}</ref> Locke besøkte aldri Nord-Amerika og baserte seg blant annet på publikasjoner av Williams og andre med førstehånds erfaring.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=John Locke on Native Right, Colonial Possession, and the Concept of Vacuum domicilium|publikasjon=The European Legacy|doi=10.1080/10848770.2017.1416766|url=https://doi.org/10.1080/10848770.2017.1416766|dato=2018-04-03|fornavn=Paul|etternavn=Corcoran|serie=3|bind=23|sider=225–250|issn=1084-8770|besøksdato=2023-04-22|sitat=The notes confirm Locke’s familiarity with colonial publications, almost certainly with those of Roger Williams and Thomas Morton,Footnote43 who published firsthand accounts of sachem (chiefly) rule by consensus and described how treaties, contracts, and the sale of land were agreed between Indians and colonial settlers.}}</ref> [[Martin Luther King]] omtales som å tilhøre den baptistiske og liberale, menneskerettslige tradisjonen etter Williams.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Svärd, Arvid | utgivelsesår = 1968 | tittel = Martin Luther King jr | utgivelsessted = no# | forlag = Norsk Litteraturselskap | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090848282 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Radicals in Their Own Time. Four Hundred Years of Struggle for Liberty and Equal Justice in America|etternavn=Lawrence|fornavn=Michael Anthony|utgiver=Cambridge Univeristy Press|år=2010}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Decentering Discussions on Religion and State Emerging Narratives, Challenging Perspectives|etternavn=Breault|fornavn=Nicole m.fl.|utgiver=Lexington Books|år=2015|side=170}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Kristne kirker og trossamfunn | isbn = 8251911370 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120700010 | side = }}</ref>

Williams’ ideer om religionsfrihet og menneskeretter hadde innflytelse i Norge. Blant annet hos [[Georg Frederik Christopher Fasting|Georg Fasting]] med boken ''Religionsfrihetens historie'' (1914) og hos [[Frede Castberg]] som fremhevet den amerikanske bakgrunnen for menneskerettene.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = USA i norsk historie | isbn = 8252105661 | forlag = Det norske samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007053101034 | side = }}</ref> Castberg fremhever Williams som en tidlig talsperson for moderne borgerretter som religionsfrihet og [[ytringsfrihet]], et århundre før den amerikanske [[Virginia Declaration of Rights]] (1776) og den franske [[Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter]] (1789).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Castberg, Frede | utgivelsesår = 1960 | tittel = Freedom of speech in the West | forlag = Oslo University Press | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072848037 | side =12 }}</ref> 

Professor [[David Hackett Fischer]] beskriver i ''Albion’s Seed: Four British Folkways in America'' de fire britiske «stammene» som etablerte seg i ulike kolonier og preget den politiske kulturen i det senere USA. Ifølge [[Johan Galtung]] utgjorde puritanerne i Massachusetts det arrogante USA, mens baptistene (anført av Williams) og kvekerne (som etablerte Pennsylvania) utgjorde det snille USA.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Galtung, Johan | utgivelsesår = 1995 | tittel = De forente staters utenrikspolitikk | isbn = 8243000615 | forlag = Spartacus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072204015 | side = }}</ref> Williams er sitert i [[NOU]] 2016:13 ''Samvittighetsfrihet i arbeidslivet''. Filosofen [[Martha Nussbaum]] tar i ''Liberty of Conscience'' (Basic Books, 2008) utgangspunkt i Williams' liv og publikasjoner.<ref name="NOU2016">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2016 | tittel = Samvittighetsfrihet i arbeidslivet | isbn = 9788258312830 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020092207674 | side = }}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel='Liberty of Conscience': An Exchange {{!}} Martha C. Nussbaum|url=https://www.nybooks.com/articles/2008/06/12/liberty-of-conscience-an-exchange/|besøksdato=2023-04-24|issn=0028-7504|språk=en|fornavn=David|etternavn=Little|fornavn2=Kent|etternavn2=Greenawalt|fornavn3=Martha C.|etternavn3=Nussbaum}}</ref>

Det private [[Roger Williams University]] med hovedkontor i Bristol, Rhode Island, ble etablert i 1956 og har navn etter Williams.<ref name=":8" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.rwu.edu/who-we-are|tittel=Who We Are {{!}} Roger Williams University|besøksdato=2023-04-24|verk=www.rwu.edu}}</ref> Roger Williams University (1866-1929) var et [[Tradisjonelt svarte læresteder i USA|lærested for svarte]] i [[Nashville]] stiftet av baptister.<ref>{{Kilde bok|tittel=A Literary Life of Sutton E. Griggs. The Man on the Firing Line|etternavn=Gruesser|fornavn=John Cullen|utgiver=Oxford Univeristy Press|år=2022}}</ref>

==Utgivelser==
* ''A Key Into the Language of America'' (1643)
* ''The Bloudy Tenent of Persecution'' (1644)

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Engelske teologer]]
[[Kategori:Engelske prester]]
[[Kategori:Rhode Islands historie]]
[[Kategori:Providence County]]
[[Kategori:Engelske forfattere]]
[[Kategori:Religionsfilosofi]]
{{gode nye}}