Redigerer Rodeløkka

:''For parklandskapet på [[Bygdøy]], se [[Rodeløkken]]''
{{Infoboks strøk
| zoom = 13}}
'''Rodeløkka''' er et [[strøk]] i [[bydel Grünerløkka]], i [[Indre og ytre by i Oslo|indre by]] i [[Oslo]]. [[Freia]] produserer melkesjokoladen sin der.

==Avgrensning==
[[Fil:Langgata_Rodeloekka.jpg|thumb|[[Langgata (Oslo)|Langgata]] sett fra [[Rodes plass (Oslo)|Rodes plass]]]]

Strøket ligger mellom [[Københavngata (Oslo)|Københavngata]] i vest, [[Dælenenggata (Oslo)|Dælenenggata]] i nord, [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] i øst, og [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] i sør. Dermed grenser Rodeløkka til [[Dælenenga]] i vest og nord, [[Sofienberg]] i sør, og to strøksløse kvartaler i øst som igjen grenser til [[Ola Narr]] /[[Tøyen]].

==Historie og bebyggelse==
[[Fil:Rodelokkens.jpg|mini|[[Rodeløkkens kolonihager]], mars 1995.]]
Området er kjent for den gamle trehusbebyggelse som vokste opp som en forstad til [[Kristiania]] etter [[Byutvidelser i Oslos historie|byutvidelsen]] i [[1859]]. I [[1878]] kom Rodeløkka innenfor bygrensen ved en ny byutvidelse som gjorde slutt på bygging av flere trehus, fordi det var [[murtvang]] i byen. Rodeløkka ble et typisk arbeiderstrøk, og utover på 1900-tallet ble det oppfattet som et [[slum]]strøk. I byplanene ble strøket regulert for rivning (kalt «sanering») og ny bebyggelse.

Rivningstrusselen førte til at mange huseiere unnlot å vedlikeholde husene siden de likevel ville bli «sanert», og dette førte til ytterligere forslumming. Men tidlig på [[1970-tallet]] ble mange hus kjøpt eller leid av studenter og andre yngre mennesker som oppfattet strøket som idyllisk og fant seg rimelige bosteder her. De tok initiativet til ''beboeraksjoner'' mot rivning og fikk støtte fra offentlig [[kulturminnevern]] og private organisasjoner som [[Fortidsminneforeningen]] og [[Selskapet for Oslo Byes Vel]]. Mange av husene ble pusset opp og utstyrt med moderne sanitærinstallasjoner, og standardhevningene  bidro til å påvirke folkeopinionen og kommunepolitikerne til å gå inn for bevaring. Etter [[Arkitekturvernåret 1975]] var «totalsanering» ikke lenger politisk mulig. De gjenværende 137 trehusene i området ble erklært bevaringsverdige i [[1988]].

Stiftsprost [[Frederik Rode]], som er opphav til navnet Rodeløkka, kjøpte området av [[Dælenengen gård]] i [[1854]]. Han flyttet et trehus fra [[Gjerpen]] ved  [[Skien]] hit. Rodeløkka ble senere overtatt av børsemaker Hans Olsen fra [[Vågå]], og en tid ble strøket derfor kalt «''Vaageby''». Han utparsellerte og solgte tomter til folk som utnyttet sjansen til å oppføre billige trehus her, tett inntil bygrensen som ble trukket i 1859, og som medførte murtvang innenfor. Før den neste byutvidelsen i 1878 ble det en hektisk bygging av trehus for å utnytte sjansen før murtvangen ble innført også på Rodeløkka. Senere ble det reist flere leiegårder i mur innenfor trehusområdet.

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.rodelokka-vel.info Rodeløkka Vel]
* [http://www.rodelokka-vel.info/historisk/fotodokumentasjon.htm Historisk fotodokuentasjon av Arild Normann]
* [https://web.archive.org/web/20100805071140/http://www.rodenytt.no/ Mikroavisa for Rodeløkka www.rodenytt.no]
* [https://historisketurtips.no/rodelokka/ Historisk turtips på Rodeløkka]

{{Portal|Oslo}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strøk i Oslo]]
[[Kategori:Rodeløkka| ]]