Redigerer
Rockabilly
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Eddie y los Grasosos.jpg|thumb|Eddie y los Grasosos, spansk rockabilly.]] [[Fil:WildfireWillie.jpg|thumb|Wildfire Willie, svensk rockabilly.]] '''Rockabilly''' er en av de eldste stilartene av [[rock and roll]], og har sin opprinnelse tidlig på [[1950-tallet]] i [[USA]], særlig i [[sørstatene]]. Som en [[musikksjanger]] blander den [[country]]musikk med [[Afroamerikanere|afroamerikansk]] [[rhythm and blues]],<ref name="definisjon">[http://www.shsu.edu/~lis_fwh/book/classic_rock_n_roll/Rockabilly2.htm «Rockabilly Definition»]</ref><ref name="Rockabilly">[http://www.rockabillyhall.com/whatisrockabilly.html «Rockabilly: The True Roots of Rock 'n' Roll»] {{Wayback|url=http://www.rockabillyhall.com/whatisrockabilly.html |date=20170625102549 }}, ''Rockabilly Hall''</ref> noe som førte til hva som betraktes «klassisk rock and roll».<ref name="definisjon"/> Den er også beskrevet som en blanding av [[bluegrass]] og rock and roll.<ref>Oppslagsord i The ''American Heritage Dictionary of the English Language'', Houghton Mifflin Company. Oppdatert for 2009.</ref> Begrepet «rockabilly» er i seg selv en sammensetning av «rock» (fra «rock and roll») og «[[hillbilly]]», sistnevnte en referanse til countrymusikk (som ofte ble kalt for «hillybillymusikk» på 1940- og 1950-tallet i USA) som har bidratt mye til stilen. Andre betydningsfull påvirkninger til rockabilly er [[western swing]] (en undersjanger av country), [[boogie-woogie]], [[jump-blues]], og [[elektrisk blues]].<ref name="country">Bogdanov, Vladimir; Woodstra, Chris; Erlewine, Stephen Thomas (2003): ''All Music Guide to Country: The Definitive Guide to Country Music'', s. 912. Arkivert 4. januar 2016 hos [https://web.archive.org/web/20160104193021/https://books.google.co.uk/books?id=LdxCPLZAExsC&pg=PA912 Wayback Machine].</ref> Definerende trekk i lydbildet til rockabilly er sterk rytme, spent vokal, og vanligvis bruk av båndekko (en lydeffekt ved forsinkelse).<ref name="Fundamentals">[http://www.guitar.com/articles/fundamentals-rockabilly «Fundamentals of Rockabilly»] {{Wayback|url=http://www.guitar.com/articles/fundamentals-rockabilly |date=20140706174816 }}, ''Guitar.com''.</ref> På kontrabassen slo man på strengene på en spesiell måte som kaltes «slap-back». Med tiden førte tillegg av flere instrumenter og vokalharmonier til ’utvanning’ av det opprinnelige uttrykket, gjerne forstått som gitar, kontrabass og trommer. Musikken ble i begynnelsen gjort populær av musikere og sangere som [[Johnny Cash]], [[Bill Haley]], [[Buddy Holly]], [[Elvis Presley]], [[Carl Perkins]], [[Bob Luman]], og [[Jerry Lee Lewis]],<ref name="Gilliland">Gilliland, John (1969): [http://digital.library.unt.edu/ark:/67531/metadc19756/ «Show 8 - The All American Boy: Enter Elvis and the rock-a-billies. (Part 2)»] (audio). ''Pop Chronicles''. University of North Texas Libraries.</ref> men stilens innflytelse og framgang ebbet ut på [[1960-tallet]]. På slutten av [[1970-tallet]] og tidlig på [[1980-tallet]] fikk rockabilly en viss renessanse. En interesse for sjangeren fortsatte inn på [[2000-tallet]], ofte innenfor en subkultur. Den er på 2000-tallet en nostalgisk, bevegelse, retro med en del moderne elementer, og hvor musikken er en del av kultur hvor klær og kollektiv uttrykk spiller en stor rolle.<ref>Hunt Sarah (5. juli 2017): [http://www.rebelsmarket.com/blog/posts/what-is-rockabilly-fashion «What Is Rockabilly Fashion?»], ''Rebels Market''</ref> Klær i rockabilly-stil er dongrybukser med oppbrett på buksa, traktorsko, rutete skjorte, gjerne MC-jakke av skinn, og kort hår med smørfett («grease») som på 1950-tallet. Rockabilly har etterlatt seg en kulturarv, ført til en rekke undersjangre og påvirket en rekke andre musikksjangre som blant annet [[punkrock]].<ref name="Fundamentals"/> == Etymologi == [[Fil:Stray-cats-1062329.jpg|thumb|Stray Cats med Brain Setzer og Dave Edmund. Rockpalast 1983.]] Etymologien av begrepet «rockabilly» er ordet «rock» i musikalskbetydning pluss et andre element abstrahert fra hillbilly.<ref name="etymonline">[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=rockabilly «rockabilly (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> I et intervju lagret på Experience Music Project uttalte [[Barbara Pittman]], en av de få kvinnelige sangere som spilte inn musikk ved [[Sun Studio]] og tidligere nabo av [[Elvis Presley]], at rockabilly «var så nytt og det var så enkelt. Det var tre akkorder. 'Rockabilly' var faktisk en fornærmelse til rockere fra sørstatene på den tiden. I årenes løp har det skaffet seg litt verdighet. 'Rockabilly' var deres måte å kalle oss for 'hillbillies'.»<ref>[https://microymacrocosmosblog.wordpress.com/2017/03/06/rockabilly-more-than-just-a-hound-dog/ «Rockabilly: More Than Just a Hound Dog»], ''Microymacrocosmos'' 6. mars 2017</ref> Et av de første anvendelsene av begrepet «rockabilly» er dokumentert den 23. juni 1956 i magasinet ''[[Billboard]]''s omtale av [[Ruckus Tyler]]s «Rock Town Rock».<ref>[http://www.billybop.be/styles/rockabilly/RRDefinition.asp «Definition»]{{Død lenke}}, ''Billybop.be''.</ref> Tre uker tidligere ble «rockabilly» benyttet i en pressemelding som beskrev [[Gene Vincent]]s sang «Be-Bop-A-Lula».<ref>Morrison, Craig (1996): ''Go Cat Go!: Rockabilly Music and Its Makers'', University of Illinois Press, s. 3</ref> Første dokumenterte bruken av ordet «rockabilly» i tittelen av sangen var i november 1956 med «Rock a Billy Gal» av Hayden Thompson,<ref>[http://www.reboundcds.co.uk/50-s-artists-and-groups_66/rockabilly-gal_549.aspx Hayden Thompson: «Rock-A-Billy Gal»]</ref> skjønt [[Johnny Burnette|Johnny]] og [[Dorsey Burnette]] hadde spilt inn «Rock Billy Boogie» den 4. juli 1956. Sangen hadde blitt skrevet og framført tidligere, og den refererte til fødselen av Johnnys sønn Rocky og Dorseys sønn Billy, som begge ble født i 1953, førstefødte til begge brødrene. Sangen var en del av deres spilleplan i 1956 da de bodde i [[New York City]] og delte scene med Gene Vincent. Det er lett å forstå at publikumet i New York antok at de sang «Rockabilly Boogie», men det ville de ikke ha gjort da begrepet «hillbilly» var nedsettende,<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=hillbilly «hillbilly (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> og ville ikke ha blitt benyttet av brødrene selv. [[Rocky Burnette]], som selv ble en rockabilly-sanger, har uttalt på sitt nettsted at begrepet rockabilly ble avledet fra denne sangen. Sangen har blitt sunget av hundrevis av andre sangere siden, og det har da alltid blitt kalt for «Rockabilly Boogie».<ref>[http://www.oldies.com/artist-biography/Rocky-Burnette.html «Rocky Burnette Biography»], ''Oldies.com''</ref><ref>[http://lessmith710.com/history/ «Musical Fun Facts»]{{død lenke|dato=mai 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Les Smith''</ref> == Historie == === Opprinnelsen === [[Fil:BillHaley.JPG|thumb|[[Bill Haley]] spilte inn «Rocket 88» i 1951, noe som blir regnet som den første rockabilly-innspillingen.]] Det er et nært slektskap mellom blues og country fra den eldste innspillingene av countrysanger på 1920-tallet. Den første countryhit som var landsdekkende i USA var «Wreck of the Old 97»,<ref>[http://www.blueridgeinstitute.org/ballads/old97song.html «Old97song page»] {{Wayback|url=http://www.blueridgeinstitute.org/ballads/old97song.html |date=20101206151824 }}, ''Blueridgeinstitute.org''.</ref><ref>[http://www.blueridgeinstitute.org/ballads/old97.html «Old97 page»] {{Wayback|url=http://www.blueridgeinstitute.org/ballads/old97.html |date=20101209090006 }}, ''Blueridgeinstitute.org''.</ref> støttet av «Lonesome Road Blues» som også ble ganske populær.<ref>Cohn, Lawrence; Aldin, Mary Katherine; Bastin, Bruce (September 1993): ''Nothing but the Blues: The Music and the Musicians''. Abbeville Press, ISBN 978-1-55859-271-1, s. 238</ref> [[Jimmie Rodgers]], den første virkelig store countrystjerne, var kjent som «Blue Yodeler» (Den blå jodleren), og bort imot de fleste av hans sanger var bluesbaserte akkorder, skjønt med meget forskjellig instrumentering og lydbilde enn på plateinnspillinger til hans afroamerikanske samtidige som [[Blind Lemon Jefferson]] og [[Bessie Smith]].<ref>Marcus, Greil (1982): ''Mystery Train: Images of America in Rock 'n' Roll Music'', E.P. Dutton, s. 291</ref> ====Western swing==== I løpet av 1930- og 1940-tallet var det to nye lydbilder som ble utviklet. [[Bob Wills]] og hans Texas Playboys var ledende eksponenter for [[western swing]], som kombinerte countrysang og steelgitar med innflytelse fra storbandjazz og blåsere; Wills’ musikk ble meget populære. Innspillinger av Wills fra midten av 1940-tallet til tidlig på 1950-tallet omfattet rytmer kalt «two beat jazz» og gitarspill som var forløper til de første innspillingene med rockabilly.<ref>Townsend, Charles R. (1976): ''San Antonio Rose: The Life and Music of Bob Wills'', University of Illinois, ISBN 0-252-00470-1, s. 289</ref> Wills er sitert på å ha sagt «Rock and roll? Hvorfor, det er den samme type musikk som vi har spilt siden 1928! Men det er kun en grunnleggende rytme og har hatt mange forskjellige navn i min tid. Det er det samme, enten du bare følger trommeslag i Afrika eller omgir deg med en mengde instrumenter. Det er rytmen som er viktig.»<ref>Townsend, Charles R. (1976): ''San Antonio Rose: The Life and Music of Bob Wills'', s. 269</ref> ====Boogie, hillbilly-boogie og Fred Maddox' bass==== Etter bluessangere som [[Meade Lux Lewis]] og [[Pete Johnson]] satte i gang en landsomfattende boogie-mani i 1938 begynte countrymusikere som [[Moon Mullican]], The Delmore Brothers, [[Tennessee Ernie Ford]], [[Speedy West]], Jimmy Bryant, og Maddox-brødrene og deres søster [[Rose Maddox|Rose]] å spille inn hva som ble kjent som «hillbilly boogie», som besto av «hillbilly»-sang og instrumentering med en boogie-basslinje.<ref>Tosches, Nick (1996): ''Country: The Twisted Roots of Rock & Roll'', Da Capo Press</ref> [[Maddox Brothers and Rose|Maddox-brødrene og Rose]] var ledende i rockabilly ved den måten som Fred Maddox slo på basstrengene. Maddox uttalte at «Du må ha noe de kan dunke foten til, eller danse til, eller for å få dem til å føle det.» <ref>[http://www.npr.org/programs/morning/features/2003/honkytonks/index.html «NPR's series of chronicles on American Music»], ''Npr.org''.</ref><ref>[http://www.npr.org/templates/dmg/dmg_wmref.php?prgCode=ME&showDate=15-Aug-2003&segNum=14&mediaPref=WM&sauid=U812704391154009187473&getUnderwriting=1 «NPR podcast»], Npr.org</ref> Etter [[den andre verdenskrig]] skiftet bandene til et høyere gir ved å lene seg mer mot en lunefull honky-tonk-følelse, og med en tung, manisk bunn og Fred Maddox’ ''slapback'' på bassen. Maddox-brødrene og Rose ble karakterisert som «USAs mest fargerike hillbillyband»,<ref>[http://www.folkways.si.edu/maddox-brothers-rose/americas-most-colorful-hillbilly-band/country/music/album/smithsonian «America’s Most Colorful Hillbilly Band»] {{Wayback|url=http://www.folkways.si.edu/maddox-brothers-rose/americas-most-colorful-hillbilly-band/country/music/album/smithsonian |date=20170626122311 }}, ''Smithsonian Folkways''</ref> og de «spilte hillbillymusikk, men det hørtes skikkelig tøft ut. De spilte virkelig høy for den tiden...»<ref>Haslan, Gerald W. (1999): ''Workin' Man Blues: Country Music in California'', University of California Press, ISBN 0-520-21800-0, s. 170-171</ref> Maddox-brødrene og Rose hadde en entusiastisk og hektisk sceneframtoning som inspirerte andre unge, hvite musikere til å oppføre seg likeledes.<ref>Haslan, Gerald W. (1999): ''Workin' Man Blues: Country Music in California'', s. 132</ref> De ble betraktet ikke bare som ledende på sitt felt, men som en av de første rockabilly-grupper, om ikke den aller første.<ref>[https://archive.today/20120804173859/http://www.kcmuseum.org/stories/storyReader$459 «Maddox Brothers & Rose»], ''KC Museum''</ref> I den grad [[rock and roll]] har ett opphav var det Fred Maddox’ bass, som nå er utstilt ved Experience Music Project i [[Seattle]] ettersom «han kan ha slått den første note av rock and roll på den.»<ref>Bruke, Ken; Griffin, Dan (2006): ''The Blue Moon Boys - The Story of Elvis Presley's Band'', Chicago Review Press, ISBN 1-55652-614-8, s. 26</ref><ref>[http://www.rockabillyhall.com/maddoxrose.html «The Maddox Bros & Rose»] {{Wayback|url=http://www.rockabillyhall.com/maddoxrose.html |date=20110703184657 }}, ''Rockabilly Hall of Fame''</ref> ====Påvirkning fra blues==== Sammen med innflytelse fra country, swing og boogie, påvirket også musikere av [[jump-blues]], som [[Wynonie Harris]] og [[Roy Brown]], og musikere som spilte [[elektrisk blues]], som [[Howlin' Wolf]], [[Junior Parker]], og [[Arthur Crudup]], til utviklingen av rockabilly.<ref name="country"/> Memphis-blues-musikeren Junior Parker og hans elektriske blues-band, Little Junior's Blue Flames, med [[Pat Hare]] på gitar, var en betydelig påvirkning på rockabilly-stilen, ikke bare Pat Hares gitarspill, men også deres sanger «Love My Baby» og «Mystery Train» i [[1953]].<ref>[http://www.allmusic.com/artist/p112422 «Junior Parker»], ''AllMusic''</ref><ref>Gillett, Charlie (1984): [https://books.google.com/books?id=lkwUAQAAIAAJ ''The Sound Of The City: The Rise Of Rock And Roll''], New York: Pantheon Books. ISBN 0394726383, s. 137. Sitat: «’Love My Baby’ in particular featured some blistering guitar playing by Pat Hare, which inspired the rockabilly style discussed elsewhere.»</ref> Et annet eksempel på blandingen av musikalske sjangre på første halvdel av1950-tallet er [[Zeb Turner]]s innspilling februar 1953 av «Jersey Rock», med sangtekst om musikk og dans, og med gitarsolo.<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/artist.php?key=turn7000 «Turner, Zeb»], ''Rcs-discography.com''</ref><ref>[https://www.discogs.com/Zeb-Turner-Jersey-Rock-Im-In-Love-With-Somone/release/10394506 «Zeb Turner – Jersey Rock / I'm In Love With Somone»], Discogs.com</ref> ====Bill Monroe og bluegrass==== Bill Monroe er omtalt som «gudfaren av bluegrass». Han og hans medspillere og etterfølgere utviklet en særskilt form for countrymusikk. Den kjennetegnes bl.a. ved heftige [[improvisasjon]]er og tette harmonier. Mange av Monroes sanger var bluesform, mens andre tok form av folkemusikkballader, underholdningsmusikk («parlor songs») eller vals. [[Bluegrass]] var den viktigste formen for country tidlig på 1950-tallet, og er omtalt som en del av utviklingen av rockabilly.<ref>Cantwell, Robert (1992): ''Bluegrass Breakdown: The Making of the Old Southern Sound'', Da Capo Press, ISBN 0-252-07117-4</ref> ====Honky-tonk==== [[Honky-tonk]]-lydbildet som «tenderer å fokusere på arbeiderklasselivet, jevnlig med sangtekster om tragiske temaer som tapt kjærlighet, utroskap, ensomhet, alkoholisme, og selvmedlidenhet», omfattet også sanger i energisk hillbilly-boogie i raskt tempo. En del av de mer kjente musikerne som spilte inn og framførte disse sangene var The Delmore Brothers, The Maddox Brothers and Rose, [[Merle Travis]], [[Hank Williams]], [[Hank Snow]], og [[Tennessee Ernie Ford]].<ref>Ulike musikere (2004): ''The Roots of Rock 'n' Roll 1946–1954'', Universal Music Enterprises</ref> [[Curtis Gordon]]s «Rompin' and Stompin'» (1953) er en hillbilly-boogie i rask takt som hadde sangteksten: «Way down south where I was born / They rocked all night 'til early morn' / They start rockin' / They start rockin' an rollin'.»<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/artist.php?key=gord3000 «Gordon, Curtis»], Rcs-discography</ref><ref>[http://www.rockabilly.nl/references/messages/curtis_gordon.htm «Curtis Gordon»], Black Cat Rockabilly Europe</ref> ===Tidlige rockabilly-artister=== En av de første innen sjangeren var [[Bill Haley]], en tidligere countrysanger som på midten av [[1950-tallet]] begynte å eksperimentere med blues og elektriske instrumenter. I [[1953]] ble «Crazy Man, Crazy» den første nasjonale suksess for Bill Haley og hans gruppe The Comets. I [[1954]] kom «[[Rock Around the Clock]]», som ble en av sjangerens aller største hits. Haley selv spilte helst gitar – supplert av medspillere på kontrabass, [[trommer]] og [[saxofon]]. «Rudy's Rock» (etter gruppens saksofonist Rudy Pompilli) regnes som sjangerens første [[instrumental]]. [[Elvis Presley]] bidro også til at denne musikken ble populær med sine første innspillinger på [[Sun Records]]. [[Carl Perkins]], [[Chuck Berry]], [[Gene Vincent]] og [[Little Richard]] var andre tidlige rockabilly-sangere. ===Spredning til Storbritannia=== Den første engelske rockabilly-gruppen var muligens Don Lang & his Frantic Five, hvis frontfigur Don Lang (1925-1992) i [[1956]] gikk over fra [[jazz]] til [[skiffle]] og rockabilly<ref>[http://www.rocky-52.net/chanteursl/lang_d.htm «Don Lang»], Rocky52</ref>. Også en annen tidlig britisk rocker, [[Cliff Richard]], hadde en fortid som skiffle-musiker. En avart av rockabillymusikken er å finne i den britiske teddyboy-kulturen. [[Teddyboys]] var i utgangspunktet en betegnelse på kriminelle britiske ungdomsgjenger med en lett gjenkjennelig klesstil (jakker, traktorsko og frisyre kalt ducktail). De mest kjente teddyboy-bandene er [[Crazy Cavan and the Rhythm Rockers]] (dannet 1970), [[Matchbox (band)|Matchbox]] (dannet 1971) og Lou Cifer and The Hellions. Klær i rockabilly-stil er olabukser med oppbrett på buksa, traktorsko, bikerstøvler, rutet skjorte, bowlingskjorte, drape-jacket eller en MC-jakke av skinn, frisyrer a la ducktail, [[pompadour]], teddyboy og elephantdrunk. == Ny-rockabilly og psychobilly== På [[1980-tallet]] fikk rockabillyen en ny oppblomstring, med ny-rockabilly-bølgen. Blant de første nye rockabilly-sangerne er [[Robert Gordon]] med singlen «Red Hot» (tidligere innspilt av [[Billy Lee Riley]] på [[Sun Records]]). Denne utgivelsen åpnet dørene for band som [[Stray Cats]], [[Polecats]] og [[Shakin' Stevens]] som alle fikk en viss suksess med rockabillymusikken på åttitallet. Etter hvert ble det blandet inn elementer av [[punk]] i ny-rockabillyen. Denne musikalske fusjonen kalles [[psychobilly]]. Her kan nevnes band som [[The Meteors]], [[Batmobile]], [[Demented Are Go]], [[Nekromantix]], [[Mad Sin]], [[Tiger Army]], [[HorrorPops]], [[Reverend Horton Heat]] og [[Restless]]. == Norsk rockabilly == I 1980 hadde [[Vazelina Bilopphøggers]] et gjennombrudd på VG-lista med tredjeplassen seks uker på rad for sangen «Gi meg fri i kveld», som var på lista i 13 uker.<ref>[http://lista.vg.no/artist/vazelina-bilopphoeggers/singel/gi-meg-fri-i-kveld/3189 «Gi meg fri i kveld»], VG-lista</ref> [[Danny & the Red Hots]] var med i den norske spillefilmen [[1958 (film)|''1958'']] og hadde fire sanger på dobbeltalbumet til filmen i 1980. Bandets frontfigur [[Steinar Raaen|Steinar «Danny» Raaen]] toppet ''Norsktoppen'' sommeren 1983 med sangen «[[Julie (sang)|Julie]]».<ref>Nilsen, Elisiv Hauge (1. juni 2006): [http://www.h-avis.no/puls/ny-runde-rock-n-roll/s/2-2.921-1.1699279 «Ny runde rock 'n' roll»], Haugesund avis</ref> Norske band innenfor sjangerne rockabilly, psychobilly og teddyboy er [[Teencats]], [[Toini & The Tomcats]], [[The Daltons]], [[Shotgun Whalers]], The Flintstones, [[Hot Rod T]], [[Built For Speed]], [[Viola Vintage & The Backstreet Cats]], [[The Squares]], [[The Dead Beat]], [[Silent Majority]], [[Mono Lake (band)|Mono Lake]], [[Rex Rudi]], [[Teddy Trigger & The Gatling Guns]], [[Smalltown Ramblers]], [[The Lucky Bullets]], [[Handsome Janis & His Skranglers]], [[Vidar Busk]] og [[The Teddybears]]. == En del representanter == {{div col|3}} *[[Bill Haley]] *[[Bob Luman]] *[[Buddy Holly]] *[[Carl Perkins]] *[[Charlie Rich]] *[[Elvis Presley]] *[[Eddie Cochran]] *[[Gene Vincent]] *[[Jerry Lee Lewis]] *[[Johnny Burnette]] *[[Johnny Cash]] *[[Billy Fury]] *[[Ricky Nelson]] *[[Wanda Jackson]] *[[Robert Gordon]] *[[Stray Cats]] {{div col end}} == Subkulturer == Blant [[raggare]] i Norge og [[Sverige]], er rockabilly-musikk og [[rock 'n' roll]]-musikk en del av [[livsstil]]en. == Referanser == <references /> == Litteratur == * Henriksson, Jane (2010): [https://web.archive.org/web/20150924062223/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%204%20-%202010%20-%20web.pdf «Rockabilly - en subkultur i Oslo med kontinuitet på 30 år»] (PDF) i: ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'', nr. 4, s. 18-27 *Smith, Richard D. (2000): ''Can't You Hear Me Callin': The Life of Bill Monroe, Father of Bluegrass.'' Little, Brown and Company. ISBN 0-316-80381-2. {{Rock}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Rockabilly| ]] [[Kategori:Countrymusikk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Div col
(
rediger
)
Mal:Div col/styles.css
(
rediger
)
Mal:Div col end
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Rock
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Pages using div col with unknown parameters
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon