Redigerer Robert Wilhelm Bunsen

{{Infoboks vitenskapsperson}}
'''Robert Wilhelm Bunsen''' (1811–1899) var en [[Tyskland|tysk]] [[kjemiker]] og [[professor]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Robert Bunsen kom til verden som den yngste sønn av fire til litteraturprofessoren for moderne filologi<ref name=ACS>{{cite journal|title=Professor Robert W. Bunsen|journal=[[Journal of the American Chemical Society]]|year=1900|volume=23|pages=89–107|url=https://books.google.com/?id=u9oBAAAAYAAJ&pg=RA1-PA89|publisher=American Chemical Society|author1= American Chemical Society}}</ref>  og bibliotekaren [[Christian Bunsen]] (sønn av [[Philipp Christian Bunsen]]), og hans hustru Auguste Friederike Bunsen født Quensel (1775–1855) (som var datter av Carl Quensel, britisk-hannoverisk major og syndikus i [[Goslar]] og hans hustru Melanie Heldberg, som kom fra en juristfamilie).

=== Utdannelse===
Etter skolegang i [[Holzminden]] ble Robert Bunsen immatrikulert ved [[universitetet i Göttingen]] i 1828. Der studerte han [[kjemi]] under [[Friedrich Stromeyer]] såvel som [[mineralogi]] med [[Johann Friedrich Ludwig Hausmann]], og matematikk under [[Carl Friedrich Gauss]].<ref name=ACS/> Etter å ha tatt doktorgrad i 1831, tilbragte han årene 1832 og 1833 med reiser i [[Frankrike]], [[Tyskland]] og [[Østerrike]]. Under reisene møtte Bunsen vitenskapsfolk som [[Friedlieb Ferdinand Runge|Friedlieb Runge]] (som oppdaget [[anilin]] og i 1819 isolaterte [[kaffein]]), [[Justus von Liebig]] i [[Giessen]], og [[Eilhard Mitscherlich]] i [[Bonn]].<ref name=ACS/>

===Vitenskapelig karriere og forskning===
Bunsen begynte som foreleser ved [[universitetet i Göttingen]] i 1833 der han ledet flere eksperimentelle forsøk. Han ble i 1836 [[professor]] ved den polytekniske skolen i [[Kassel]], og mottok et fullt professorat ved [[universitetet i Marburg]] i 1841. Mens han var tilknyttet Marburg deltok Bunsen på 1846 års ekspedisjon til [[Island]] for å forske på [[vulkan]]ene der.<ref>{{cite journal|last=Oesper|first=R.E.|title=Bunsen's Trip to Iceland as Recounted in Letters to His Mother|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-chemical-education_1941-06_18_6/page/253|journal=J. Chem. Educ.|volume=18|issue=6|pages=253–260|year=1941|doi=10.1021/ed018p253 |bibcode=1941JChEd..18..253O}}</ref>

Tidlig i 1851 tok Bunsen imot et professorat ved [[universitetet i Breslau]], der han underviste i de tre neste semestrene. I 1852 endte han så opp i [[universitetet i Heidelberg|Heidelberg]], og ble der til han fratrådte professoratet i 1889.

Bunsen beriket vitenskapen med en mengde oppdagelser. Av stor betydning var i særdeleshet hans undersøkelser om [[krutt]]et, dobbelcyanurer, [[kakodyl]]<nowiki></nowiki>serien,  [[spesifikk vekt|den spesifikke vekten]], lovene for gassabsorpsjonen, trykkets innflytelse på smeltede emnets overgang til fast form, [[kondensasjon]]en av gasser på glass, [[diffusjon]]en og foreteelsene ved gassers forbrenning, den [[elektrolytt]]iske metode for utvinning av alkalimetaller og dessuten [[fotokjemi]]en - ved sistnevnte undersøkelse ble han bistått av [[Henry Enfield Roscoe]].  Bunsen  oppdaget de kjemiske grunnstoffene [[cesium]] i 1860 og [[rubidium]] i 1861.  Bunsens navn er også knyttet til atskillige forbedrede apparater, som [[bunsenbrenner]]en,<ref>{{cite journal|last=Jensen|first=William B.|title=The Origin of the Bunsen Burner|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-chemical-education_2005-04_82_4/page/518|journal=Journal of Chemical Education|volume=82|issue=4|pages=518|year=2005|doi=10.1021/ed082p518 |bibcode=2005JChEd..82..518J}}</ref><ref>[https://archive.org/details/chemicalmanipula00fararich "Chemical Manipulation, Being Instructions to Students in Chemistry"], [[Internet Archive]] Michael Faraday, 1827</ref> [[Bunsens fotometer]], Bunsens is[[kalorimeter]] og dampkalorimeter, med flere.

Bunsen var en av de best likte vitenskapsfolk i sin generasjon. Han var en meget dyktig lærer som var engasjert i sine studenter. I en tid med heftige og bitende vitenskapelige debatter, utmerket Bunsen seg med kjølig ro og distanse. Han foretrakk å arbeide i stillhet i sitt laboratorium, fortsatte å berike sin vitenskap med nyttige oppdagelser. Av prinsipp tok han aldri ut et [[patent]]. Han giftet seg aldri.<ref name="Stock">Stock, Christine, red. (2007): Robert Wilhelm Bunsens Korrespondenz vor dem Antritt der Heidelberger Professur (1852); kritisk utgave; Stuttgart: Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, ISBN 3-8047-2320-9</ref><ref>Lockemann, G. (1949): ''Robert Wilhelm Bunsen'', Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft, Stuttgart, s. 214–223.</ref>

Da Bunsen pensjonerte seg 78 år gammel, endret han sitt arbeidsfelt helt til [[geologi]] og [[mineralogi]], interesser som han hadde utviklet i løpet av sin karriere.

Han døde i [[Heidelberg]], 88 år gammel.

== Se også ==
* [[Bunsenbrenner]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Bunsen,_Robert_Wilhelm_von «Bunsen, Robert Wilhelm von»], ''Encyclopædia Britannica'' (1911), via ''WikiSource''
* [https://web.archive.org/web/20070927224234/http://www.woodrow.org/teachers/ci/1992/Bunsen.html Robert Wilhelm Bunsen]
* [http://www.chemheritage.org/classroom/chemach/periodic/bunsen-kirchhoff.html Bunsen and Kirchhoff] {{Wayback|url=http://www.chemheritage.org/classroom/chemach/periodic/bunsen-kirchhoff.html |date=20100620051817 }}
* [http://www.nndb.com/people/900/000095615/ Robert Wilhelm Bunsen]

{{Copleymedaljen 1851-1900}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bunsen, Robert Wilhelm}}
[[Kategori:Personer fra Göttingen]]
[[Kategori:Tyske professorer]]
[[Kategori:Tyske kjemikere]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Mottakere av Copleymedaljen]]
[[Kategori:Medlemmer av Det franske vitenskapsakademiet]]
[[Kategori:Medlemmer av Det ungarske vitenskapsakademiet]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*