Redigerer Robert Louis Stevenson

{{Infoboks forfatter}}
'''Robert Louis Stevenson''' (1850–1894) var en [[Skottland|skotsk]] forfatter som blant annet skrev ''[[Skatten på sjørøverøya]]'', ''[[Kidnappet (roman)|Kidnappet]]'' og ''[[Dr. Jekyll og Mr. Hyde]]''. Han regnes som han som skulle gjenopplive skotsk litteratur etter [[Walter Scott]]. 

== Biografi ==
[[Fil:Vailima, home of Robert Louis Stevenson, Samoa 1911.jpg|thumb|left|upright|Stevensons hjem på Samoa.]]
Stevenson var sønn av forretningsmannen og ingeniøren Thomas Stevenson og Margaret Balfour. Allerede som en liten gutt led han av [[tuberkulose]] som skulle forfølge ham hele livet. Han tilbrakte mye tid i sengen, der han etterhvert begynte å skrive for å få tiden til å gå. Da han var 6 år, hadde familien flyttet til herskapshuset Heriot Row nr 17,<ref>[http://www.heriotrow.org/Robert-Louis-Stevenson/ Adresse i Heriot Row nr 17, Edinburgh]</ref> der det er utsikt ut i parken. Hans foreldre var svært religiøse. Som tenåring tok Stevenson sterk avstand både fra dette og fra familiens ønske om at han skulle studere til [[ingeniør]]. Stevenson-familien stod bak alle de 97 [[fyrtårn]]ene som ble bygd rundt den skotske kysten i årene 1790-1840, ofte reist på [[skjær]] som ligger under vann ved [[flo]], der [[Nordsjøen]] og [[Atlanterhavet]] braker sammen og gjør byggeforholdene særdeles krevende.<ref>[[Morten Strøksnes]]: ''Havboka'' (s. 128-29), forlaget Oktober, ISBN 978-82-495-1685-8</ref> Stevenson-familien reiste fyrtårn som ''Out Skerries'' (1857),<ref>[https://canmore.org.uk/site/1469/out-skerries-bound-skerry-bound-skerry-lighthouse Fyrtårnet ''Out Skerries]</ref> ''the Butt of Lewis'' (1862)<ref>[https://nlb.org.uk/lighthouses/butt-of-lewis/ Fyrtårnet ''Butt of Lewis'']</ref> og det ensomme ''Dubh Artach'' (1872).<ref>[https://www.nlb.org.uk/lighthouses/dubh-artach/ Fyrtårnet ''Dubh Artach]</ref> Men i motsetning til sin farfar, far, farbror og bror var ikke Stevenson interessert i hverken å tegne eller konstruere fyrtårn. I stedet gikk han med på å studere jus.<ref>[https://www.must-see-scotland.com/robert-louis-stevenson Familiens karriereplaner]</ref> 

Han ble ferdig utdannet advokat i 1875, 25 år gammel, men praktiserte aldri. Fra han var 18 år, droppet han Balfour fra navnet sitt og forandret Lewis til Louis (men lot det fremdeles uttales Lewis) og begynte å bruke de kjente initialer RLS.{{tr}}

Stevenson var ofte på reisefot pga sine helseproblemer, og reiste blant annet til [[Frankrike]], [[Belgia]], [[Sveits]], i de skotske fjellene, [[USA]] og til [[Stillehavet]]. På en reise i Frankrike møtte han den amerikanske [[Fanny Osbourne]] som han giftet seg med. Dette sjokkerte hans slektninger, spesielt fordi hun var amerikansk og ti år eldre enn ham, samt fraskilt med to barn. Stesønnen [[Lloyd Osbourne]] kom til å skrive flere bøker sammen med Stevenson. Paret reiste til USA i 1879/80, en reise som ødela helsen hans for god. Ekteskapet med Fanny Osbourne kom til å bety mye for Stevenson. Uten hennes viljestyrke og markante personlighet ville han neppe ha levd så lenge som han gjorde, og heller ikke skrevet såpass mange bøker. 

I 1884 slo familien seg ned i traktene utenfor [[Bournemouth]], i et hus de kalte Skerryvore.<ref>[https://www.westbournelife.org.uk/skerryvore-rl-stevenson/] Stevensons hjem i [[Dorset]]</ref> I de neste tre årene var Stevenson mye sengeliggende, men skrev sine kjenteste bøker: ''[[Skatten på sjørøverøya]], [[Dr Jekyll og Mr Hyde]],''<ref>{{Kilde www |url=https://www.dorsetlife.co.uk/2016/03/jekyll-and-hyde-were-born-in-bournemouth/ |tittel=''Dr Jekyll og Mr Hyde'' skrevet i Dorset |besøksdato=2021-08-03 |arkiv-dato=2021-08-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210803120516/https://www.dorsetlife.co.uk/2016/03/jekyll-and-hyde-were-born-in-bournemouth/ |url-status=yes }}</ref> ''Underwood'', samt flere. I 1888 leide familien [[skonnert]]en Casco og forlot [[San Fransisco]] på en tre års rundreise i [[Stillehavet]]. [[Klima]]et der førte til vesentlig bedring i Stevensons helse, og familien slo seg ned i landsbyen Vailima på [[Upolu]], en av øyene i [[Samoa]]. For første gang i sit liv opplevde Stevenson å ikke være plaget av sykdom. Hans mor som var blitt enke, brøt opp fra Edinburgh og kom flyttende til Samoa - medbringende spisestuemøblene som fikk plass i villa Vailima.<ref>[http://www.heriotrow.org/Robert-Louis-Stevenson/ Hans mors utflytning]</ref>

På Samoa følte Stevenson seg noe isolert fra omverdenen. Fra første stund prøvde han å forstå kulturen og politikken i [[Polynesia]], noe som inspirerte ham til en rekke bøker og at han vant lokalbefolkningens hjerte. Av dem fikk han tilnavnet ''Tusitala'', «han som forteller historier». Veien mellom Vailima og Apia ble laget av frivillige [[samoanere]], i takknemlighet for den innsatsen Stevenson gjorde ved å hjelpe noen politiske fanger ut av fengsel. Veien fikk tilnavnet ''Alo Loto Alofa'', «de elskende hjerters vei», og ble ferdig to måneder før forfatteren døde.{{tr}}

Robert Louis Stevenson døde 44 år gammel av hjertestans og ble begravet på fjellet Vaea. På graven står hans dikt ''Rekviem'' gjengitt:
:''Under the wide and starry sky'' 
:''Dig the grave and let me lie.'' 
:''Glad did I live and gladly die'' 
:''And I laid me down with a will'' 

:''This be the verse you grave for me:'' 
:''Here he lies where he longed to be;'' 
:''Home is the sailor, home from the sea,'' 
:''And the hunter home from the hill.''<ref>[https://poets.org/poem/requiem Diktet ''Requiem'']</ref>

== Forfatterskapet ==
[[Fil:Robert louis stevenson.jpg|thumb|left|upright|Portrett av Robert Louis Stevenson, maleri av G.P. Nerli, 1892.]]
[[Fil:Robert Louis Stevenson, 1885.jpg|thumb|Stevenson fotografert, 1885.]]
Robert Louis Stevensons første forsøk som forfatter kom da han var 16 år med den historiske stykket ''The Pentland Rising: A Page of History'' i 1866. Den ble utgitt [[anonym]]t i et lite opplag på hans fars bekostning og er i seg selv en interessant prolog til hans senere historiske romaner. Fortellingen, fulgt av fotnoter og referanser, tar for seg et skotsk opprør i [[1666]] i Pentland mot grusomhetene og den engelske undertrykkelsen.

Deretter fulgte reiseskildringer og [[essays]], før han i 1883 slo igjennom som forfatter av romanen ''Skatten på sjørøverøya'', som var inspirert av ''[[Robinson Crusoe]]'' og handlet om en spennende skattejakt og [[Pirater|sjørøvere]]. Verdenskjent ble han med romanen ''Dr. Jekyll og Mr. Hyde'', som regnes som den første psykologiske [[thriller]]en eller spenningsromanen. Hans historiske romaner følger tradisjonen som ble staket ut av landsmannen [[Walter Scott]] og leses fremdeles i dag, deriblant ''Kidnappet'' (1886), ''Den svarte pil'' (1888), ''Herren til Ballantrae'' (1889), ''Catriona'' (1893) og den uferdige ''Weir of Hermiston'' (1896) som var Stevensons forsøk på å forstå ungdomskonflikten med sin far. Teksten er vakker [[prosa]] med innsiktsfull [[psykologi]] og troverdige [[replikk]]er, og betraktes ofte som Stevensons mesterverk.<ref>[https://www.britannica.com/topic/Weir-of-Hermiston ''Weir-of-Hermiston]</ref> 

Stevenson skrev innenfor de fleste litterære [[Sjanger|sjangere]]: [[skuespill]], dikt, essays, litterær kritikk, litterær teori, biografi, reiselitteratur, reportasjer, romanser, røverhistorier, fantastisk litteratur og noveller. Av alle disse ble spesielt novelleformen betegnet som det som passet Stevenson best. Bruken av [[dialekt]]ene i hans bøker førte til en revitalisering av det skotske språket på [[1900-tallet]]. Novellesamlingen ''The Merry Men'' (''De muntre menn'') (1887) inneholder noe av det beste han har skrevet, blant annet ''Thrawn Janet''. Sommeren 1881 da han ferierte i nærheten av Pitlochry i det skotske høylandet, hørte han beretningen om en [[prest]] som i 1712 ansatte en gammel husholderske, Janet M'Clour, som var mistenkt for å være en [[heks]].<ref>[https://books.google.no/books?id=w4I2DwAAQBAJ&pg=PA796&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Thrawn Janet; Horror Literature through History]</ref> Stevenson skrev historien på skotsk dialekt, men i dag er den tilgjengelig på moderne engelsk.<ref>[https://www.oldstyletales.com/single-post/2015/03/20/robert-louis-stevensons-thrawn-janet-an-original-english-translation-from-the-scots Fortellingen ''Thrawn Janet'', versjon på moderne engelsk]</ref>

I dag er Stevenson mest kjent gjennom de forkortete utgaver av hans romaner som er tilpasset barn.{{tr}}

Stevenson hentet mye inspirasjon fra forfattere som [[Shakespeare]], [[Walter Scott]], [[Daniel Defoe]], [[Mary Shelley]], [[Alexandre Dumas]], [[Robert Michael Ballantyne]] og [[H.C. Andersen]], og selv inspirerte han andre forfattere som [[Bram Stoker]], [[Franz Kafka]], [[Bjarne Reuter]] og [[Björn Larsson]]. Sistnevnte har skrevet en roman om Long John Silvers livshistorie, den enbente piraten fra ''Skatten på sjørøverøya''.<ref>[https://www.nlb.no/boker/voksne/skjonnlitteratur/andre/long-john-silver-den-eventyrlige-og-sannferdige-beretning-om-mitt-frie-liv-og-levnet-som-lykkejeger-og-menneskenes-fiende Björn Larssons roman]</ref>

== Verker (utvalg) == 
* ''Travels with a Donkey in the Cevennes -'' På vandring med et esel i Cevennene [[1879|(1879]]) 
* ''Treasure Island'' – [[Skatten på sjørøverøya]] ([[1883]])
* ''Kidnapped'' – Kidnappet ([[1886]])
* ''The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde'' – [[Dr. Jekyll og Mr. Hyde]] ([[1886]])
* ''The Black Arrow: A Tale of The Two Roses'' – Den svarte pil ([[1888]])
* ''Master of Ballantrae'' – Herren til Ballantrae ([[1889]])
* ''The Wrecker'' – Mannen fra vraket ([[1892]]), sammen med Lloyd Osbourne
* ''The Beach of Falesá'' – På Falesás strand ([[1892]])
* ''Catriona – Catriona'' ([[1893]])
* ''The Ebb-Tide'' – På bunnen ([[1894]]), sammen med Lloyd Osbourne

== Filmer (utvalg) ==
* Byron Haskin: ''Treasure Island'' ([[1950]])
* Ivan Passer: ''Kidnapped'' ([[1995]])
* Stephen Frears: ''Mary Reilly'' ([[1996]]) Filmen er basert på «Dr. Jekyll og Mr. Hyde».

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20051030090541/http://www-bib.hive.no/tekster/ekstern/stevenson/stevenson.html Robert Louis Stevenson – hvem var han?]
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20051210052437/http://www.kirjasto.sci.fi/rlsteven.htm Robert Louis Stevenson introduksjon]
* [http://robert-louis-stevenson.org/ Nettside for RLS]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stevenson, Robert Louis}}
[[Kategori:Robert Louis Stevenson| ]]
[[Kategori:Engelskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Skotske forfattere av reiseskildringer]]
[[Kategori:Grøsserforfattere]]
[[Kategori:Personer fra Edinburgh]]