Redigerer Robert II av Flandern

[[Fil:Robert de flandre croisé.jpg|thumb|right|Robert II av Flandern]]
'''Robert II''' (født ca. 1065, død [[5. oktober]] [[1111]] i [[Meaux]]) var [[grevskapet Flandern|greve av Flandern]] fra 1093 til 1111. Han ble kjent som ''Robert av Jerusalem'' (''Robertus Hierosolimitanus'') eller ''Robert korsfareren'' etter sine bedrifter i [[det første korstog]]et.

Han var den eldste sønnen til [[Robert I av Flandern]] og [[Gertrud av Sachsen|Gertrude av Holland]]. Hans far begynte å involvere ham i styret av grevskapet rundt 1077. Han var regent i grevskapet mellom 1085 og 1091 mens hans far var på [[pilegrim]]sreise til [[det hellige land]].

==Første korstog==
Robert ble greve i [[1093]] og sluttet seg til det første korstoget som ble satt i gang av [[Urban II]] i [[1095]]. Robert etablerte et regentråd i Flandern og fulgte [[Godfred av Bouillon]], [[hertug av Nedre Lorraine]]. Korsfarerne ble påkrevd å sverge en lojalitetsed til den [[Østromerriket|bysantinske]] keiseren [[Alexios I Komnenos]] etter at de nådde [[Konstantinopel]]. De måtte også sverge på at de skulle gi tilbake til [[Østromerriket]] alt land som de erobret. Roberts far hadde allerede tjent Alexios under hans pilegrimsreise i 1080-årene, og Robert hadde ingen problemer med å sverge denne eden, men noen av lederne hadde det, og dermed ble de forsinket før de forlot byen.

Han deltok så i [[beleiringen av Nikea]]. Etterpå ble arméen delt i to grupper. Robert marsjerte sammen med [[Stefan, greve av Blois|Stefan av Blois]], [[Bohemond I av Antiokia|Bohemond av Taranto]], [[Robert Curthose]] og de bysantinske veiviserne, en dag foran resten av korsfarerne. Denne hæren ble omringet av [[seldsjukkene]] under [[sultan]] [[Kilij Arslan I]] i [[slaget ved Dorylaion]] den [[30. juni]] [[1097]]. Dagen etter ankom den andre hæren, ledet av [[Raimond IV av Toulouse]], Godfred av Bouillon og [[Hugh I av Vermandois]]. De brøt gjennom omringingen og de to hærene ble forent, med Robert og Raimond i sentrum. Tyrkerne ble beseiret, og korsfarerne fortsatte sin marsj.

På slutten av 1097 ankom korsfarerne ved [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]]. [[Beleiringen av Antiokia]] varte i mange måneder. Robert og Bohemond forlot i desember hæren for å plyndre det omkringliggende territoriet for mat, og den [[30. desember]] beseiret de en hær som ble sendt for å unnsette Antiokia, ledet av [[Abu Nasr Shams al-Muluk Duqaq|Duqaq]] av [[Damaskus]]. Antiokia ble til slutt forrådt til Bohemond av en [[Armenia|armensk]] vakt, og Robert var blant de første som gikk inn i byen. Bare noen dager senere ble de selv beleiret av [[Kerboga]] av [[Mosul]]. [[28. juni]] [[1098]] marsjerte korsfarerne ut for å møte ham på slagmarken. Robert og Hugh av Vermandois ledet den første av seks divisjoner. Kerboga ble beseiret og den festningen som ble holdt av [[islam|muslimer]], overgav seg til slutt til korsfarerne. Robert, sammen med Bohemond, Raimond og Godfred, okkuperte festningen, men Bohemond krevde snart byen for seg selv. Raimond krevde den også, men Robert støttet Bohemond i denne krangelen.

Kranglingen forsinket korstoget ytterligere. Raimond forlot Antiokia for å angripe [[Maarrat al-Numan]] som ble erobret. Robert deltok i denne beleiringen også. Raimond forsøkte å bestikke Robert og de andre lederne til å følge ham i stedet for Bohemond. Han ble tilbudt seks tusen ''[[solidus]]'', men forsøkene på bestikkelser ble ignorert. Raimond fortsatte sørover til Jerusalem i januar 1099, men Robert og Godfred forble i Antiokia frem til februar. De sluttet seg igjen til Raimonds hær i beleiringen av [[Arqa]]. Robert og [[Gaston IV av Bearn]] ledet i juni de fremste linjene som ankom [[Ramla]], og sammen med [[Tancred, prins av Galilea|Tancred av Taranto]] ledet han et felttog inn i [[Samaria]] for å finne treverk for å konstruere [[beleiringsmaskiner]] til [[beleiringen av Jerusalem (1099)|beleiringen av Jerusalem]]. Da Jerusalem ble erobret den [[15. juli]], støttet Robert Godfred fremfor Raimond, og [[9. august]] marsjerte han ut for å møte [[fatimid]]enes hær under [[al-Afdal Shahanshah]] som kom for å unnsette Jerusalem. Robert var del av sentrum i det påfølgende [[slaget ved Ashkelon]] som resulterte i seier til korsfarerne. Men Godfred og Raimond kranglet over hvem som skulle eie Ashkelon, og til og med Robert kunne ikke støtte Godfred i denne krangelen. Byen forble uokkupert, men seieren gjorde det mulig å etablere [[kongedømmet Jerusalem]].

==Hjemkomst==
På slutten av august dro Robert hjem sammen med Robert Curthose og Raimond. På vei tilbake erobret de [[Latakia]] som ble overrakt til den bysantinske keiseren slik de lovet flere år tidligere. Raimond ble værende der, men de to andre fortsatte hjem gjennom Konstantinopel etter å ha avslått Alexios ønske om å bli værende der i hans tjeneste. Robert hadde med seg en verdifull [[relikvie]], armen av [[Georg ridderen|St Georg]], en gave fra Alexios. Dette relikviet ble plassert i kirken Anchin i Flandern. Robert bygget [[kloster]]et til [[apostelen Andreas|St Andreas]] i [[Betferkerke]], nær [[Brugge]], etter at han kom hjem. På grunn av dette korstoget og byttet han førte med seg hjem, fikk han kallenavnet Robert av Jerusalem.

I hans fravær hadde den [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|tysk-romerske keiseren]] [[Henrik IV av Det tysk-romerske rike|Henrik IV]] forsøkt å ta kontroll over Flandern. Robert svarte med å støtte opprøret til [[Cambrai]] mot keiseren og hans tilhenger, biskop Gaulcher, og tok et antall [[borg]]er. Fred ble inngått i [[1102]] da han avla troskapsløfte, men etter 1105 marsjerte den nye keiseren, [[Henrik V av Det tysk-romerske rike|Henrik V]], mot Flandern med hjelp fra [[Baldwin III av Hainaut]] og en hær fra [[Grevskapet Holland|Holland]]. Robert stoppet dem utenfor [[Douai]] og en ny fredsavtale ble inngått hvor keiseren anerkjente Roberts krav på Douai og Cambrai.

Han inngikk i 1103 en allianse med kong [[Henrik I av England]] hvor han tilbød 1000 [[kavaleri]]ster i bytte mot en årlig skatt, men da Henrik nektet å betale, allierte Robert seg med hans nominelle overherre, [[Ludvig VI av Frankrike]], og angrep [[Normandie]]. Mens kongen var opptatt, ledet [[Teobald II av Champagne|Teobald IV av Blois]] et opprør av franske [[baron]]er. Robert ledet en hær mot [[Meaux]], men nær byen ble han dødelig såret, falt av hesten sin og druknet i [[Marne]].

==Familie==
Han giftet seg med [[Clementia av Burgund]], en søster av pave [[Callistus II]]. De fikk tre barn, men bare den eldste ble voksen. Han etterfulgte Robert som [[Baldwin VII av Flandern]]. 

==Litteratur==
*[[Steven Runciman]], ''A History of the Crusades, vol. I: The First Crusade'', [[Cambridge University Press]], 1951.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer knyttet til korstogene]]
[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1111]]