Redigerer Robert Hooke

{{Infoboks biografi}}
'''Robert Hooke''' (født {{JULGREGDATO|28|7|1635|Lenke="sann"}} i [[Freshwater]] på [[Isle of Wight]], død {{JULGREGDATO|14|3|1703|Aarsskifte=4|Lenke="sann"}} i [[London]]) var en [[England|engelsk]] [[naturfilosof]] og [[polyhistor]]. Han regnes som oppfinneren av [[mikroskop]]et, og den første som tok i bruk begrepet «[[celle]]» om organismers byggesteiner. Det skjedde rundt 1665, da han studerte [[kork]]. Han kalte dem for celler, siden de lignet på cellene [[munk]]ene bodde i.

== Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Hooke studerte ved [[Christ Church (Oxford)|Christ Church College]] ved [[University of Oxford]].

===Forskning og oppdagelser===
Han ble i 1662 eksperimentkurator hos [[Royal Society]], hvis sekretær han senere ble, samt i 1664 professor i [[geometri]] ved [[Gresham College]] i London.

Etter [[den store brannen i London]], som ødela store deler av byen i 1666, deltok Hooke i gjenoppbyggingsarbeidet. Blant annet planla han og [[Christopher Wren]] monumentet til minne av brannen.

Hooke pådro seg [[Isaac Newton]]s vrede, fordi han gjorde noen av de samme oppdagelsene som han. I [[1678]] utformet Hooke en teori om en kraft som avtar med kvadratet på avstanden, og som kunne forklare [[planet]]enes bevegelser. Han visste ikke at Newton ti år tidligere var kommet frem til det samme, men uten å offentliggjøre sin oppdagelse. 

I [[1680]] skrev den intetanende Hooke et brev til Newton om teorien. Newton utga omsider i [[1687]] sin oppdagelse i ''Principia'' som gjorde ham verdensberømt, mens Hooke fastholdt at Newton hadde stjålet ideen fra ham. [[Edmond Halley]] insisterte på at Newton iallfall burde kreditere Hooke, som tross alt var den første til å ''offentliggjøre'' oppdagelsen. I stedet nevnte Newton i et brev at han hadde stått på «skuldrene av giganter», en frekk hentydning til den småvokste Hooke.<ref>Ulf Danielsson: ''Stjerner og epler som faller'' (s. 56), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-24254-1</ref>

Hooke syslet for øvrig med en mengde studier innen [[astronomi]]en og [[fysikk]]en. Han oppfant et [[helioskop]] og andea instrumenter og forsøkte ([[1669]]) med en 36 fot lang kikkert å foreta nøyaktige [[fiksstjerne]]observasjoner for bestemmelse av stjerne[[parallakse]]r. Han måtte imidlertid gi opp forsøket, etter at kikkerens objektiv ved et uhell ble stått i stykker.

Hooke laget i 1676 en fungerende [[kardanknute]] som på engelsk kalles ''universal joint'' eller ''Hooke's joint''. Selv om Hooke hadde uflaks med en del av sine forehavender er han blitt betegnet som meget skarpsindig tenker.{{Tr}}
=== Oppdagelsen av cellen ===
[[File:Hooke-Microscope-cork.jpg|thumb|right|alt=en reproduksjon av Hookes figurtegning av celler slik de så ut i mikroskopet, og en tegning av mikroskopet han brukte|Korkcellene slik Hooke tegnet dem, og utstyret han brukte]]
Oppfinnelsen av [[mikroskopet]] i [[1595]] åpnet opp nye verdener av små kompliserte livsformer og stimulerte interessen for nye undersøkelser.<ref name="britannica-cell-theory"/><ref name="bitesizebio"/> 

Hooke, som oppfant det sammensatte mikroskopet, var den første som observerte og navnga celler da han studerte mikroskopiske anatomiske strukturer i plantevev.<ref name="Winfried-2024"/> I sitt verk ''[[Micrographia]]'' under tittelen ''Observ. XVIII. Of the Schematisme or Texture of Cork, and of the Cells and Pores of some other such frothy Bodies'', beskrev han nøye hva han hadde sett under mikroskopet.<ref name="micrographia-1665"/><ref name="Winfried-2024"/>

Da Hooke gjorde sine undersøkelser bygde han på forestillinger blant sine samtidige som gikk ut på at levende organismer var oppbygd av sammenvevde fibrer, ikke små sirkulære enheter.<ref name="Winfried-2024"/> I sin beskrivelse kaller han det han kunne se i fjærtynne tverrsnitt av [[kork]] for «porer» og «celler», og sammenligner dem med «bikuber».<ref name="micrographia-1665"/> I figurtegningen han laget kan man se at han hadde laget laterale og horisontale snitt av korken han undersøkte.<ref name="Winfried-2024"/> Han var på utkikk etter sammenhengende «porer», eller rør og var derfor overbevist om at de ørsmå cellene på en eller annen måte burde være i stand til å transportere væske og næringsstoffer seg i mellom, men han var ikke i stand til å se og beskrive det med utstyret han hadde.<ref name="Winfried-2024"/><ref name="micrographia-1665"/> Det han så var ikke ''levende'' celler, men i virkeligheten inntørkede døde [[cellevegg]]er. Det at de fikk navnet ''celle'' skal ha hatt sammenheng med at de minnet ham om slike små «celler» som munker bor i.<ref name="britannica-cell-theory"/>

==Bildegalleri==
<gallery>
File:1 The Fossil Hunter.JPG|Som gutt på [[Isle of Wight]] – hvor faren var hjelpeprest – viste Hooke sin vitenskapelige interesse ved å samle fossiler. 
File:3 School.JPG|Som ung var Hooke elev ved [[Westminster School]]. Til høyre rektoren hans Dr. Richard Busby.
File:Memorial portrait of Robert Hooke for Christ Church Oxford.jpg|Hooke var student ved [[Christ Church (Oxford)|Christ Church College]] i Oxford.
File:4 The Scientists.JPG|Etter å ha fullført sin [[magistergrad]] ved [[University of Oxford|Oxford]], ble Hook forskningsassistent for [[Richard Boyle]]. 
File:18 Memorial at Gresham College.JPG|Hooke var professor i [[geometri]] ved [[Gresham College]] i London fra 1665 til sin død i 1703.
File:9 Robert Hooke, Surveyor.JPG|Etter [[bybrannen i London 1666|den store bybrannen i 1666]] ble Hook også [[stadskonduktør]] i London.
File:11 The New City.JPG|Sammen med [[Christopher Wren|Sir Christopher Wren]] var Hook ansvarlig for gjenreisingen av London.
File:6 Robert Hooke with Astronomers at Gresham College.JPG|Hooke bodde og virkede det meste av sitt voksne liv i Gresham College, der han foreleste, forskede, skrev og sette opp eksperimenter for [[Royal Society]]. 
File:10 The Coffee House.JPG|Hook tilbrakte ofte fritiden på [[kaffehus]]ene.
File:5 Hooke at home.JPG|Hooke giftet seg aldri, men dagboken hans viser at han hadde seksuelle forhold til niesen sin og flere av hushjelpene sine. <ref>Hooke, Robert (1935). Robinson, H. W.; Adams, W. (eds.). ''The Diary of Robert Hooke, M.A., M.D., F.R.S., 1672–1680.'' London: Taylor & Francis, ''passim''.</ref>
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="bitesizebio">{{Kilde www
 | forfatter = Rhoads, Dan
 | tittel = A Short History of Cell Biology
 | verk = BiteSizeBio
 | url = https://bitesizebio.com/166/history-of-cell-biology/
 | språk = Engelsk
 | besøksdato = 2024-02-08
}}</ref>
<ref name="britannica-cell-theory">{{Kilde www
 | forfatter = Bruce M. Alberts
 | tittel = Cell theory | Definition, History, Importance, Scientists, First Proposed, & Facts
 | verk = Brittanica.com
 | språk = engelsk
 | besøksdato = 2024-02-10
 | url = https://www.britannica.com/science/cell-theory
}}</ref>
<ref name="micrographia-1665">{{Kilde bok
 | forfatter = Hooke, Robert
 | sted = London
 | utgiver = Royal Society
 | utgivelsesår = 1665
 | tittel = Micrographia
 | side = 112
 | språk = engelsk
 | url = http://hdl.handle.net/10107/4623760
}}</ref>
<ref name="Winfried-2024">{{Kilde artikkel
 | forfatter = Peters Winfried S. 
 | dato = 2024-01-24
 | tittel = The cells of Robert Hooke: pores, fibres, diaphragms and the cell theory that wasn't
 | publikasjon = Notes and records
 | bind = 71
 | hefte = 1
 | doi = 10.1098/rsnr.2022.0049
 | utgiver = Royal Society 
 | issn = 1743-0178
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Allan Chapman: ''England's Leonardo: Robert Hooke and the seventeenth-century scientific revolution''. Institute of Physics Publishing, Bristol 2005, ISBN 0-7503-0987-3.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hooke, Robert}}
[[Kategori:Britiske oppfinnere]]
[[Kategori:Polyhistorer]]
[[Kategori:Engelske filosofer]]
[[Kategori:Naturfilosofer]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Personer fra Isle of Wight]]
[[Kategori:Utforskningen av Jupiter]]