Redigerer Robert Devereux, 2. jarl av Essex

{{Infoboks biografi}}
'''Robert Devereux, 2. jarl av Essex''' (født [[10. november]] [[1566]], død [[25. februar]] [[1601]]) var en av [[Elizabeth I av England]]s favoritter. Han var en dyktig militær kommandant, men endte opp med å trosse dronningen og bli henrettet for [[høyforræderi]]. 

==Tidlig liv==
[[Fil:Frances Walsingham.jpg|thumb|Essex' hustru [[Frances Walsingham]] og deres sønn [[Robert Devereux, 3. jarl av Essex|Robert]]. Samtidig portrett av [[Robert Peake den eldre]], 1594.]]
Han ble født i [[Netherwood]] i [[Cumbria]], som sønn av [[Walter Devereux, 1. jarl av Essex]] og [[Lettice Knollys]]. Han ble oppdratt på sin fars eiendom i [[Wales]], og tok utdannelse ved [[Trinity College (Cambridge)|Trinity College]] i [[University of Cambridge|Cambridge]]. Da faren døde i [[1576]] arvet han tittelen [[jarl av Essex]]. Moren giftet seg på nytt med [[Robert Dudley, 1. jarl av Leicester]], som lenge hadde vært dronningens favoritt. Roberts oldemor [[Mary Boleyn]] var søster av [[Anne Boleyn]], [[Henrik VIII av England|Henrik VIIIs]] andre hustru. 

Essex utførte militærtjeneste under sin stefar, og ble så introdusert ved hoffet hvor han vant dronningens gunst. I [[1590]] giftet han seg med [[Frances Walsingham]], datter av sir [[Francis Walsingham]] og enke etter sir [[Philip Sidney]]. Sidney, som var en nevø av Leicester, falt i [[slaget ved Zutphen]] hvor Essex hadde utmerket seg.

==Hoffkariere==
Essex ble introdusert ved hoffet i [[1584]], og innen [[1587]] var han dronningens favoritt. Hun satte pris på hans livlige gemytt og hans veltalenhet og på hans evner som underholder. Hun gav ham kongelig monopol på import av søte viner, slik at han kunne kreve skatt på disse. Samtidig skulle det vise seg at Essex undervurderte dronningen, og på grunn av sin avstamning fra [[Henrik VI av England|Henrik VI]] så han seg selv som hennes likeverdige. Etterhvert viste han mangel på respekt for henne, og han var negativ til den innflytelse hennes førstesekretær sir [[Robert Cecil]] hadde.  

Etter Leicesters død i [[1588]] ble Essex hans etterfølger som [[Master of the Horse]]. I [[1589]] var han med [[Francis Drake]]s store engelske flåte, som seilte til [[Den iberiske halvøy]] i et mislykket forsøk på å utnytte fordelen etter [[den spanske armada]]s nederlag året før. Dronningen hadde gitt Essex ordre om ikke å delta i ekspedisjonen, men han kom først tilbake etter at man hadde mislykkes i å ta [[Lisboa]]. I [[1591]] fikk han kommandoen over en styrke som ble sendt for å assistere [[Henrik IV av Frankrike]], og i [[1596]] utmerket han seg under erobringen av [[Cádiz]]. 

Under ekspedisjonen til [[Azorene]] i [[1597]] var [[Walter Raleigh]] hans nestkommanderende. Essex trosset dronningens ordre da han begynte å forfølge den spanske skatteflåten uten først å sette den spanske marinen ut av spill. 

==Irland==
{{utdypende artikkel|Essex' felttog i Irland}}

Essex største feilgrep skjedde da han var [[stattholder i Irland]]. Dette var et embete han snakket seg til, på et tidspunkt hvor det lå store utfordringer foran stattholderen. I det midtre stadiet av [[niårskrigen]] ([[1595]]&ndash;[[1603]]) var det ingen annen engelsk kommandant som klarte å takle det enorme presset mot kronens styrker i Irland. Man trengte langt større styrker for å slå ned opprørerne som ble ledet av [[Aodh Mór Ó Néill]] og som fikk forsyninger fra [[Spania]] og [[Skottland]]. 

Dermed fikk Essex ledelsen over den største styrken som noen gang var blitt sendt til Irland, 16&nbsp;000 mann. Han reiste fra London tiljublet av folkemassene, og man regnet med at opprøret ville bli slått ned med en gang. Men kronens ressurser og det irske klimaet skulle forhindre dette. I stedet for å konfrontere Ó Néill i [[Ulster]], slik Essex hadde sagt til [[Det kongelige råd]] at han ville gjøre, ledet han sine menn i en serie sammenstøt sør i landet, hvor han ikke oppnådde noen avgjørende seire. Dermed ble midler brukt opp, og styrker ble avsatt til [[garnison]]er i sør fremfor å bli ført mot nord hvor den viktigste fiendtlige styrken befant seg. Opprørerne vant flere seire, og Essex måtte inngå våpenhvile, noe som var ydmykende for kronen og skadelig for engelsk autoritet i Irland. 

I alle sine felttog sikret Essex seg lojalitet fra sine offiserer ved å få dem slått til [[ridder]]e, noe dronningen normalt var sparsom med å gjøre. Innen felttoget i Irland var over hadde mer enn halvparten av ridderne i England fått sin rang fra Essex. De irske opprørerne skal ha hånet ham ved å si at «han trekker aldri sverdet annet enn for å slå noen til ridder». En konsekvens av denne praksisen var at han skapte en fraksjon som kunne utfordre den mektige Cecil. 

Fra [[1598]] til [[1601]] var han kansler ved [[Trinity College (Dublin)|Trinity College]] i [[Dublin]]. 

==Opprør==
Essex hadde før felttoget fått en generell tillatelse til å vende tilbake til England, gitt under det store riksseglet. Han reiste fra Irland [[24. september]] [[1599]] og nådde London fire dager senere. Dronningen hadde uttrykkelig forbudt ham å komme tilbake på grunn av den dårlige krigslykken, og ble overrasket da han plutselig kom til hennes sovekammer i [[Nonsuch Palace]] tidlig en morgen, før hun var pudret og hadde fått på parykk. Det kongelige råd ble samlet tre ganger den dagen. Det så ut til at hans ulydighet skulle gå ustraffet hen, men dronningen bad ham holde seg i sin leilighet. 

Den [[29. september]] måtte Essex stå barhodet foran et fulltallig råd, og ble forhørt i fem timer. Rådet brukte så bare et kvarter på å sammenstille en rapport, hvor man slo fast at våpenhvilen i Irland ikke kunne forsvares, og at hans avreise fra Irland var å regne som desertering. Han ble satt i husarrest i York House den [[1. oktober]]. 

Essex valgte å legge skylden for dronningens sinne på Cecil og Raleigh. Raleigh anbefalte Cecil å sørge for at Essex ikke kom i en maktposisjon igjen, og det så ut til at Essex valgte å trekke seg tilbake. Samtidig antok man at folket støttet Essex.

Mens han satt i husarrest kommuniserte Essex antagelig med [[Jakob I av England|Jakob VI av Skottland]] gjennom [[Charles Blount, 1. jarl av Devonshire|Lord Mountjoy]]. Det er mulig at han hadde planer om å sette den skotske kongen på Englands trone, men det kom ingenting ut av det. I oktober ble Mountjoy utnevnt til Essex' etterfølger i Irland, mens ting begynte å se bedre ut for jarlen. I november uttalte dronningen at våpenhvilen med Ó Néill var inngått på riktig tidspunkt, slik at mye godt hadde kommet fra den. Flere i rådet mente at man burde sende Essex tilbake til Irland for å konferere med Mountjoy. 

==Første rettssak==
Cecil fortsatte å legge press mot Essex, og den [[5. juni]] [[1600]] ble han stilt for retten. Domstolen bestod av en kommisjon med atten medlemmer. Han måtte knele mens han hørte anklagene og fremleggelsen av bevisene. Resultatet ble at han mistet sine embeter og ble deretter ført tilbake til husarrest. I august samme år fikk han friheten tilbake, men mistet sin hovedinntektskilde, monopolet på søte viner. Situasjonen ble desperat, og han begynte å tenke seriøst på å gjøre opprør. 

En søndags morgen gikk han fra York House sammen med en gruppe adelsmenn og gentlemen &ndash; noen av dem var fem år senere involvert i [[kruttkomplottet]] &ndash; for å presse seg til en audiens med dronningen. Cecil fikk ham erklært som forræder, og skuffet over at han ikke fikk støtte fra folket måtte Essex trekke seg tilbake. Han overgav seg da kronens styrker rettet kanoner mot huset hans. 

==Andre rettssak og henrettelsen==
Den [[19. februar]] [[1601]] ble Essex igjen stilt for retten, denne gang anklaget for høyforræderi. Bevisene viste blant annet at han støttet religionsfrihet. I sitt eget vitnemål benektet han at han hadde hatt samkvem med katolikker, og sverget på at «[[papist]]er har blitt leid inn for å vitne mot meg». Han sa også at Cecil hadde uttalt at ingen annen i verden enn [[infante|infantaen]] av Spania hadde rett til den engelske kronen. Cecil, som hadde fulgt saken fra en døråpning bak noen forheng, kom ut og nektet for dette. Vitnene som Essex kalte inn for å bekrefte beskyldningen, blant annet hans onkel [[Francis Knollys]], kom og fortalte at det i Cecils nærvær hadde blitt lest fra en bok der det sto noe slikt. Muligens dreier det seg om Dolemans ''The Book of Succession'' eller [[Robert Person]]s ''A Conferences about the Next Succession to the Crown of England'', hvor forfatterne foretrakk en katolsk tronfølger som var vennlig innstilt overfor Spania. Men Knollys nektet for at han hadde hørt Cecil si noe slikt. Cecil takket Gud for at Essex ble stående som en forræder mens han selv ble funnet å være en ærlig mann. 

Essex ble funnet skyldig, og den [[25. februar]] [[1601]] ble han [[halshogging|halshugget]] på [[Tower of London#Henrettelser|Tower Green]]. Bøddelen måtte hugge tre ganger før hodet ble skilt fra kroppen. Det ble hevdet at Walter Raleigh så på fra et vindu mens han uten å fortrekke en mine røykte pipe; han nektet for dette da han selv ble stilt for retten to år senere. 

Selv om Essex ble henrettet for høyforræderi ble ikke jarletittelen inndratt, slik den vanligvis ville blitt. Hans sønn [[Robert Devereux, 3. jarl av Essex|Robert]] arvet denne tittelen. 

Noen dager før henrettelsen ble kaptein [[Thomas Lee (offiser)|Thomas Lee]] arrestert mens han sto vakt utenfor dronningens kammer. Planen var å holde henne innesperret inntil hun benådet Essex. Lee, som hadde gjort tjeneste under Essex i Irland, ble stilt for retten og henrettet neste dag. 

==Referanser==
<references/>

{{startboks}}
{{Verv | Forgjenger= [[Walter Devereux, 1. jarl av Essex|Walter Devereux]]| Hva= [[Jarl av Essex]]| Startår= [[1576]]| Sluttår= [[1601]]| Etterfølger= [[Robert Devereux, 3. jarl av Essex|Robert Devereux]]}}
{{Verv | Forgjenger= [[Robert Dudley, 1. jarl av Leicester|Robert Dudley]]| Hva= [[Master of the Horse]]| Startår= [[1587]]| Sluttår= [[1601]]| Etterfølger= [[Edward Somerset, 4. jarl av Worcester|Edward Somerset]]}}
{{Verv | Forgjenger= ''Kommisjon''| Hva= [[Earl Marshal]]''| Startår= [[1597]]| Sluttår= [[1601]]| Etterfølger= ''Kommisjon''}}
{{Vervettår | Forgjenger= ''Lords Justices''| Hva= [[Irlands stattholder]]|År= [[1597]]|Etterfølger= ''Lords Justices''}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Devereux, Robert 1}}
[[Kategori:Engelske jarler og grevinner|Essex 08-2]]
[[Kategori:Earl Marshals]]
[[Kategori:Personer henrettet ved halshogging]]
[[Kategori:Personer fra Pembrokeshire]]
[[Kategori:Personer fra Stafford]]
[[Kategori:Personer fra Herefordshire]]
[[Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)]]
[[Kategori:Henrettede briter]]