Redigerer Rise (Gulen)

[[Fil:Riseigulen 002.jpg|thumb|Rise {{byline|Bjarne Thune}}]]
[[Fil:Riseigulen 001.jpg|thumb|Rise {{byline|Bjarne Thune}}]]
[[Fil:Gulenbilder.3 250.jpg|thumb|Riseskåra {{byline|Bjarne Thune}}]]
[[Fil:Gulenbilder.3 253.jpg|thumb|Riseskåra {{byline|Bjarne Thune}}]]
[[Fil:Gulen.2 078.jpg|thumb|Riseskåra {{byline|Bjarne Thune}}]]
'''Rise''' ligger på en landtunge mellom [[Sygnefest]] og [[Fallebø]] i [[Gulen]] kommune i [[Vestland]] fylke. Det finnes bebyggelse både omkring 100 meter over havet og langs stranden. I nord og vest ligger [[Sognesjøen]]. Risa ligger knapt syv mil fra [[Bergen]]. En rekke bruk er skilt ut fra Rise, blant annet ''Lyngnes'' og ''Riseskåra''.  I ''Riseneset'' har det vært bosetning siden [[1612]].

==Navnet==
Rise ble skrevet Risse i [[1603]] og [[1611]], Rise i [[1667]] og Risse igjen i [[1723]]. På gammelnorsk het det Risar som er flertall av hirs eller ris som betyr småskog eller kratt. Rise er brukt 27 ganger som gårdsnavn i Norge.<ref name="ReferenceA">Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'', bind 1 side 142</ref>

==Historie==
I [[1667]] var det fire brukere på gården Per, Lars, Nils og Erik, matrikkelen fra [[1723]] viser bare to brukere og ingen husmenn. Det ene bruket hadde da lagt øde i 70 år.

På Lyngnes ble det satt opp et skolehus med lærerbolig i [[1918]]. Veiarbeidet fortsatte  etter [[den andre verdenskrig]]. I [[1954]] ble det bygget vei til Lyngnes, og i [[1964]] var veien Sygnefest-Rise ferdig.
 
Fra ''Riseneset'' går det en telefonkabel til [[Solund]].
 
Under andre verdenskrig hadde tyskerne flere festningsverk på Rise.

Utmarken i Riseheia ble utskiftet i [[1966]]. Skolen ble nedlagt i [[1970]] og omgjort til Grendahus.<ref name="ReferenceA"/>

==Gårder==
I [[1567]] var det trolig to bruk på Rise. Det er nevnt ''Simonn po Riisum'' og ''Halstein po Riisum''.  Skattemanntallet fra [[1645]] viser at det var tre brukere, og i [[1657]] er det nevnt tre brukere og en husmann. [[Matrikkel]]en fra [[1667]] nevner fire brukere, men Risegården var nesten uttdødd de neste 30-40 årene i [[1701]] bodde det bare en familie på Rise og det ble ikke flere før etter [[1720]].<ref name="ReferenceB">Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'', bind 1 side 143</ref>

På bruk en er nevnt Ola som bruker i [[1611]]–[[1623|23]]. I [[1816]] nevnes det at der er lite dyrkningsjord, men en hadde skog til husbruk. Seteren lå ved Vatneseteren.<ref name="ReferenceB"/>

På bruk to bodde Bottolf Thronson som var korporal i [[1819]]. I [[1848]] fikk Lars Bottolfsen skjøte på bruket og drev det til [[1866]]. Da ble gården en del oppdelt. Først ble plassen Lyngnes som grenser til Sygnefest skilt ut. og noen andre jordstykker fradelt. Bruket ble kjøpt av Gjert Hansson Rise og Erikka Marie Birgersdatter Lyngnes i [[1915]] og de var eiere til [[1955]].  De bygget nytt fjøs og låve i [[1915]], nytt serterhus i [[1936]] og hadde seterdrift til [[1945]]. Nytt bolighus ble bygget i [[1965]].<ref>Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'', bind 1 side 149</ref>

Fra gården ble det skilt ut: bruk fire i [[1855]] og bruk 5 ''Riseskåra'' i [[1856]].<ref>Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'', bind 1 side 155</ref>

===Riseneset===
Det finnes en bruker på Riseneset Eirik som er omtalt i [[1612]]–[[1613|13]]. Så fulgte et par brukere, men det kan se ut som om gården lå brakk i omtrent 100 år. De første som bodde her var husmenn, men en kjenner lite til dem. I [[1819]]  bosatte er Korporal Matthias Thorsen Vatne og hans kone Ingeborg Thronsdotter Rise  seg i Riseneset.<ref name="ReferenceC">Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'', bind 1 side 156</ref>

==Andre verdenskrig==
[[Fil:Risenes farm.jpg|thumb|Riseskåra {{byline|John Erling Blad}}]]
[[Fil:Gamleløariseskåra.jpg|thumb|Gamleløa i Riseskåra som nå er revet {{byline|Bjarne Thune}}]]
Da krigen brøt ut i [[1940]] bodde Torstein Brensdal og hans kone Hansine Tveit som var enke etter Bendik Thune på bruk 5, ''Riseskåra''. Våren 1942 tok tyskerne eiendommen og bygde et festningsverk, [[Risenes fort]], like over bolighusene. De laget tunnel gjennom eiendommen og to store kanonbunkere. Folk på dette bruket og de tilstøtende brukene fikk beskjed om å flytte, og Torstein og hans familie bodde i en hytte på Fallebø resten av krigen.

[[14. november]] [[1944]] ble fylkesbåten [[DS «Gula»]] truffet under et flyangrep i ''Dingeosen'' og begynte å brenne.  Båten ble satt på land like nedenfor bolighusene der tyskerne da holdt til. Brannen ble slukket og døde og sårede tatt hånd om.<ref name="ReferenceC"/>

I [[1951]] overtok Gunnar Thune Riseskåra. Tyskerne hadde ødelagt mye på gården og det ble ryddet bort hundrevis med steinlass. Jord ble lagt over der det var mulig. Kanonbunkerne ble fylt igjen med stein og jord slik at det skulle være mulig å dyrke der. På gården sto et gammelt låvehus av [[Steinbygninger i Gulen|stein]] fra omkring 1850. Tyskerne hadde brukt det og blant annet laget et hull i den ene veggen og satt inn en del i tre. Huset sto på gården i mange år etter krigen, men ble revet ned da murene aldri ble helt stabile etter tyskernes ombygging og det var fare for at de skulle rase ut.<ref name="ReferenceC"/>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur== 
* Kleiva, Ivar; ''Gulen i Gammal og ny tid'', Gulen Kommune 1996

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Gulen]]
[[Kategori:Bygder og grender i Vestland]]