Redigerer Ringsaker kirke

{{Infoboks kirke
| navn = 
| bilde = Ringsaker kirke.jpg
| dato = 
| sted = Ringsaker, Innlandet
| kirkesamfunn = 
| prosti = 
| fellesråd = 
| sogn = 
| byggeår = Andre halvdel 1100-tallet 
| endringer = Utvidet andre halvdel 1200-tallet, Spir 1694
| viettil = [[St. Olav]]
| kirkegård = 
| periode = [[Romansk arkitektur|Romansk]]
| arkitekt = Byggehytte
| teknikk = Mur, tønnehvelv i skip, krysshvelv i kor
| materiale = Kalkstein
| mål = Hel lengde 40,3m, skip 21,3m,bredde med tverrskip 38,5m
| tårn = Over østre del av skipet
| støpul = 
| takrytter = 
| portal = Vestportalen har søyler og terningkapiteler
| kor = Med sakristi 14,5x15,9m
| skip = Midtskip, sideskip, tverrskip
| prekestol = 1704, [[Barokk]] Lars Jensen Borg
| døpefont = 1704 Barokk Lars Jensen Borg
| alter = Alterskap 1520-årene På utsiden martyrier, på innsiden i midten Kristi lidelse, død og himmelfart, på sidefløyene helgener med attributter, Antwerpen Belgia
| sitteplasser = 
| diverse = Alterskapet gave fra Ansten Jonsson Schonck sogneprest her [[1514]]&ndash;[[1547]]. Glassmalerier [[1959]], Borgar Hauglid, I søndre tverrskip St. Olav og i nordre jomfru Maria, i sakristiet den signende Kristus. Triumfkrusifiks over korbuen skåret av Johannes Larsen Skraastad 1683, epitafium fra 1632 i søndre tverrskip, blant presteportrettene i søndre tverrskip [[Matthias Stoltenberg]]s maleri av sokneprest G.G.G. Bergh.
| kategori = Ringsaker kirke
}}
'''Ringsaker kirke''' er en [[kirke|steinkirke]] som ligger i [[Ringsaker]] kommune i [[Innlandet]] fylke.
Kirken sto ferdig i midten av 1100-årene og er viet til [[Hellig Olav]].

Opprinnelig var det en treskipet [[basilika]] med et kraftig tårn uten spir, omtrent som [[Gamle Aker kirke]].<ref name="Grieg" /> Den ble omgjort til korskirke da [[tverrskip]]ene ble tilføyd<ref name="Grieg" /> og [[kor]]et utvidet i [[gotikk]] på 1200-tallet,{{tr}} tårnspiret (68 m)  ble reist i [[1652]] og ble utbedret i [[1694]]. Stilistisk er kirken nært beslektet med [[Gamle Aker kirke]], [[Nikolaikirken på Gran]], [[Hoff kirke]] på [[Toten]] og [[Domkirkeruinene på Hamar|den gamle domkirken]] på [[Hamar]]. Stilidealet var [[Hallvardskatedralen]] som lå nordøst for [[Oslo torg]] i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i [[Oslo]], og som ble reist på begynnelsen av 1100-tallet. Felles for disse er blant annet en streng enkelhet med lite ornamentikk.<ref name="Grieg" />

==Bygningen==
Byggverket er i kalkstein og har 400 godkjente plasser. Kirken er [[prosti|prostesete]]t i [[Ringsaker prosti]] og menighetskirken for Ringsaker sokn.

Tårnspiret rager 64 meter til værs.{{tr}} Det første spiret ble reist sommeren 1652 av [[Werner Olsen]]. Dette blåste ned i 1669 og nytt spir ble bygd av Iver Helmen fra [[Gran (kommune)|Gran]] på [[Hadeland]] i [[1694]]. Spiret ble restaurert i 1884.<ref name="Grieg" />

Kirken var en viktig pilegrimskirke inntil [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] da [[pilegrim]]svandringene ble forbudt. I nyere tid er den ofte besøkt av vår tids [[Pilegrimsleden#St._Olavsleden|pilegrimsvandrere]], og den er en flittig besøkt turistkirke med gjester fra inn- og utland. Kirken er kjent for sin fremragende [[akustikk]]. Konsertvirksomheten er stor med vekt på klassisk kirkemusikk, og kirken brukes ofte til musikkinnspillinger. Oslos domkantor [[Terje Kvam]] karaktiserer Ringsaker kirke som det fineste rom for kirkemusikk på [[Østlandet]].

==Interiør==
[[Fil:Alteret i Ringsaker kirke.JPG|thumb|left|Alterskapet og døpefonten{{foto|Øyvind Holmstad}}]]
[[Fil:Skipet_i_Ringsaker_kirke.JPG|thumb|left|Interiørutsnitt. {{Byline|Øyvind Holmstad}}]]
Kirkens klenodium er et enestående [[alterskap]] – «Ringsaker kirkes herlighet» – med 127 forgylte figurer utført i Antwerpen av Robert Moreau omkring 1520. Alterskapet ble skjenket kirken av den siste katolske og første lutherske sogneprest, magister Ansten Jonsson Skonk. Korsfestelsesscenen er fremstilt på samme måte som i det yngre alterskapet i [[Roskilde domkirke]]. De to store lysestakene på alteret er fra [[1540]] og er en gave fra de to adelsfamiliene Brochenhus og [[Gyldenhorn]] som eide storgarder i Ringsaker. Biskop [[Jens Nilssøn]] skrev i sin visitasbok at det ikke fantes skjønnere alterskap i Norge. En bok om alterskapet ble skrevet av dr.philos. [[Sigurd Grieg]] og utgitt i [[1955]]. Grieg konkluderte med at Robert Moreau i [[Antwerpen]] var opphavsmann til skapet, blant annet basert på sammenligning med alterskapet i [[Oplinter]].<ref name="Grieg">{{ Kilde bok | forfatter = Grieg, Sigurd  | utgivelsesår = 1955 | tittel = Ringsaker kirkes gamle herlighet: kulturhistoriske studier over nederlandske og nordtyske alterskap i Norge | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = De Sandvigske samlinger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022101021 | side = }}</ref> Vår tids beste kjenner av alterskapets [[ikonografi]] er professor [[Gunnar Danbolt]].

[[Prekestol]], [[døpefont]] og dåpshus skåret av Christiania-kunstneren Lars Jensen Borg i [[1704]], alle tre bemalt av Hans Brun. Dåpshuset ble fjernet fra kirken i [[1865]], senere innlemmet i [[Nordiska museet]] i Stockholm og deponert i kirkeavdelingen i [[Norsk Folkemuseum]] siden [[1937]].

Et [[kalkmaleri]] som sannsynligvis forestiller [[Hellig Olav]] er avdekket i korets krysshvelv, og det finnes dørringer fra middelalderen i vestportalen og døren fra høykoret til [[sakristi]]et.

Et [[epitafium]] fra [[1632]]  finnes i søndre tverrskip hvor det også henger 12 presteportretter, blant dem [[Mathias Stoltenberg]]s portrett av den herostratisk berømte G. G. G. Bergh som utvilsomt er modell for ''sogneprest Lind'' i [[Tryggve Andersen]]s roman [[I cancelliraadens dage]] fra [[1897]].

Kirkens [[glassmaleri]]er er utført [[1959]] av kunstneren Borgar Hauglid med [[jomfru Maria]] som motiv i nordre [[tverrskip]] og [[Olav den hellige|St. Olav]] i søndre tverrskip. Han har også laget [[glassmaleri]]ene i kirkens [[Kor (arkitektur)|kor]] og [[sakristi]]. Nordre tverrskip er fra [[2009]] innredet som et ''Mariakapell'' med en [[julekrybbe]] ved fondveggen.

Krusifikset over korbuen er skåret i [[1683]], sannsynligvis av [[Johannes Lauritsen Skraastad]] fra Vang på Hedmarken.

En rekke kalkmalerier ble avdekket på forskjellige steder i kirken under restaureringen av kirken fra 1960 til 1964.
På vestveggens nordside er avdekket et [[innvielseskors]], og på korbuens høyre side sees en [[kjerub]]. I nordre [[tverrskip]] kan man på vestveggen se to flotte skipsmalerier som knyttes til adelsmannen Mogens Handingmann på garden Skapal i kirkens nærmeste naboskap.

== Kirkegården ==
[[Ronald Fangen]] og [[Aase Nordmo Løvberg]] ligger begravd like inntil Ringsaker kirke.

==Bilder==
<gallery>
Fil:Fresker i Rudshøgda kirke.jpg|Fresker i nordre tverrskip.
Fil:Sidealter i Ringsaker kirke.JPG|Et lite sidealter.
Fil:Døpefonten i Ringsaker kirke.JPG|Døpefonten.
Fil:Prestegården ved Ringsaker kirke.JPG|[[Ringsaker prestegård|Prestegården]] ligger like inntil kirka.
Fil:Ringsaker middelalderkirke.JPG|Kirka sett østfra.
Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-271.jpg|Tegnet av [[Joachim Frich]], [[litografi]] av Carl Müller, fra ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' av [[Peter Christen Asbjørnsen|Asbjørnsen]] og utgitt av [[Christian Tønsberg|Tønsberg]] (1848), [[Nasjonalbiblioteket]]
File:11584 Ringsaker - Interiør fra den ca 900 år gamle kirke - no-nb digifoto 20150812 00059 bldsa PK26216 (cropped).jpg|Prekestol og alterskap fotografert av [[Carl Normann]]
</gallery>

== Se også ==
* ''[[Breve chronicon Ringsagerense]]''

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Per Granberg | redaktør= Egil Enemo og Trond Røhnebæk | utgivelsesår= 1995 | artikkel=Ringsaker kirke | tittel= Kirker i Ringsaker | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag | side=25-36 | isbn=82-991756-8-2 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050705092?page=26}}
* Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, ''Middelalder i Stein'' bind 1 i serien '''Kirker i Norge''', Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= Alf Henry Rasmussen | utgivelsesår= 1993 | artikkel=Ringsaker kirke | tittel= Våre kirker. Norsk kirkeleksikon | bind= | utgave= | utgivelsessted= Kirkenær | forlag= Vanebo forlag | side= 636 | isbn= 82-7527-022-7 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543?page=637}}

== Eksterne lenker ==
* {{Kirkesøk}}
* [https://web.archive.org/web/20070928120201/http://www.kirken-ringsaker.no/Kirker/Kirkebygg.htm#Ringsaker#Ringsaker Kirken.no]
* [https://web.archive.org/web/20070928050227/http://www.ringsaker.kommune.no/archive/diverse%20internett/severdigheter/ringsaker_kirke.htm Ringsaker kommune]
* {{Kulturminne|85297}}

{{Kirker i Ringsaker prosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Kirker i Ringsaker prosti]]
[[Kategori:Kulturminner i Ringsaker]]
[[Kategori:Norske middelalderkirker i stein]]
[[Kategori:Religiøse bygninger fra 1100-tallet]]
[[Kategori:Korskirker i Norge]]
[[Kategori:Basilikaer i Norge]]
[[Kategori:Romanske kirker i Norge]]
[[Kategori:Valgkirker i 1814]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Innlandet]]
[[Kategori:Werner Olsen]]