Redigerer Ringerikspotet

{{Taksoboks
| bilde=Ringerikspoteter.jpg
| norsknavn=ringerikspotet, <br />aabler, <br />«Ringerikspotet fra Ringerike»
| vitenskapsnavn=''Solanum tuberosum'' [[Carl von Linné|L.]] 'Ringerikspotet'
| autor=
| autorår=
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Søtvierordenen]]
| familia = [[Søtvierfamilien]]
| genus = [[Søtvierslekta]]
| species = [[Potet]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]]
| utbredelse=[[Østlandet]], [[Norge]]
}}
'''Ringerikspotet''' er en halvsein [[potet|matpotet]] som tilhører de eldste potetsortene som finnes i [[Norge]]. Den regnes som en gammel [[landsort]], fordi den ikke er kunstig krysset fram. Ringerikspotet ble i mange år også kalt «'''aabler'''», og det hevdes at den ble bragt til [[Nord-Amerika]] av norske utvandrere, der den skal ha blitt dyrket under navnet «Red Røyse».<ref name=SNM/>

== Egenskaper ==
Ringerikspoteten er en gammel landsort. Skallet er rosa til rødt i fargen og har karakteristiske «smilehull» (grohull) spredt rundt på den ofte tverrovale knollen. Kjøttfargen er gulaktig, ofte med innslag av rød karstrengring. Knollene har høyt tørrstoffinnhold, og sorten er kjent for sin svært gode matkvalitet.

Poteten blir regnet som en delikatesse og blir ofte servert til tradisjonelle matretter, som for eksempel til [[lutefisk]], [[rakfisk]], lokal [[edelkreps]], [[spekemat]], [[svineribbe]] og flere andre kjøttretter. Den passer også godt til torsk ([[skrei]]) og viltkjøtt. På Ringerike er det tradisjoner med å spise kalde ringerikspoteter til [[flatbrød]] med godt [[smør]] og spekemat på.

== Beskyttet produktbetegnelse ==
Ringerikspoteten ble av [[Landbruks- og matdepartementet]] innvilget beskyttet produktbetegnelse under navnet «Ringerikspotet fra Ringerike» den [[25. juni]] [[2007]].<ref name=Lovdata/> Sammen med de to potetsortene [[mandelpotet]] og [[Gulløye (potetsort)|gulløye]] går ringerikspotet også under fellesbegrepet «gourmetpoteter»,<ref name=OFG/> fordi disse potetsortene har en kraftig potetsmak som kommer til sin rett sammen med smaksrike råvarer. Både «[[Fjellmandel fra Oppdal]]»<ref name=SNMOppdal/> og «[[Gulløye fra Nord-Norge]]»<ref name=SNMNordNorge/> har tilsvarende beskyttet produktbetegnelse som «Ringerikspotet fra Ringerike».

== Historikk ==
Det er uklart hvor ringerikspoteten først ble dyrket i [[Norge]], men det antas at den kan ha kommet hit fra [[Skottland]], trolig med handelsmenn som fraktet annet gods mellom Norge og [[Storbritannia]].<ref name="Møllerhagen/NIBIO (2020)"/>. W. Christie hevdet at ''Patersons Viktoria'' er synonym med ''rød Ringerikspotet'',<ref name="Christie (1918)"/> men beskrivelsene passer ikke med de kjennetegn og egenskaper ringerikspoteten har, så det var trolig feil.<ref name="Møllerhagen/NIBIO (2020)"/>

Noen hevder at ringerikspoteten trolig ble dyrket først i [[Solør]], mens andre kilder mener det var i områdene nordøst for [[Tyrifjorden]] i [[Hole]] på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]].<ref name="Møllerhagen/NIBIO (2020)"/> Solørkildene kan ha sammenheng med at det hevdes at poteten, som sådan, først ble dyrket i [[Vinger]] i Solør, med settepoteter innført av [[Sverige|svenske]] handelsmenn i 1740-årene, og videre at poteten deretter spredte seg vestover i [[Hedmark]] og [[Oppland]],<ref name="Fagforum Potet (2008-04-01)"/> og deretter til resten av [[Sør-Norge]].

Man vet at ringerikspoteten har blitt dyrket lokalt på [[Røyse]] i Hole siden [[1860-årene]], om enn i begrenset omfang og i et snevert område. Den har trolig spredt seg til gårdene i [[Strandefjerdingen]] litt senere. Det antas at de første knollene ble bragt til gården Søndre By i Hole fra [[Botanisk hage]] i [[Oslo]], trolig omkring 1867. Den gang var det bonde, stortingsmann og ordfører Morten Ludvig Sundt som eide denne gården, men i 1869 ble gården solgt til Jens Aabel, som begynte å dyrke denne poteten i et større omfang. I en regnskapsprotokoll fra 1886 for gården Hundstad i Hole står det for første gang noe om omsetning av poteten, som da gikk under navnet «aabler», etter nevnte Jens Aabel. Etter hvert ble poteten også omsatt i [[Christiania]], der den litt utpå 1900-tallet etter hvert ble forklart som «ringerikspotet».

== Produksjon ==
Ringerikspotet smaker best om den får gro i det spesielle kalkholdige lette jordsmonnet som finnes i områdene rundt nordøstre del av [[Tyrifjorden]], noe som også er opprinnelsen til at det ble søkt om opprinnelsesmerking for ringerikspoteten. Søknaden om beskyttelse ble først avslått av [[Mattilsynet]], men poteten fikk i 2007 godkjent beskyttet produktbetegnelse under navnet «Ringerikspotet fra Ringerike». Akkurat denne dyrkes kun av et lite antall produsenter, og sorteres og pakkes på eget gårdspakkeri på gården Lerberg på [[Ask (Ringerike)|Ask]] i Ringerike. Ringerikspotet produseres imidlertid også av andre, som «Matpoteter Ringeriks», men da ikke under merkenavnet «Ringerikspotet fra Ringerike». De største markedene for denne potetsorten finnes på [[Østlandet]] og i [[Bergen]].

<gallery>
Ringerikspotet_front.jpg|«Ringerikspotet fra Ringerike»<br />2,5 kg (front)
Ringerikspotet_revers.jpg|«Ringerikspotet fra Ringerike»<br />2,5 kg (revers)
Ringeriks_matpotet.jpg|«Matpoteter Ringeriks»<br />5 kg (front)
</gallery>

== Se også ==
* [[Ringeriksert]]
* [[Ringerikskringle]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Christie (1918)">{{ Kilde bok | forfatter = Christie, W. | utgivelsesår = 1918 | tittel = Potetdyrkning | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501077 | side = 47, 53–54}}</ref>

<ref name="Fagforum Potet (2008-04-01)">Redaksjonen (2008-04-01). [https://potet.no/fakta-om-potet/potetens-historie Poteter er dyrket i om lag 8000 år]. Fagforum Potet. Besøkt 2024-10-19</ref>

<ref name=Lovdata>FOR 2007-06-25 nr 695. [http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-20070625-0695.html Forskrift om Ringerikspotet]. Landbruks- og matdepartementet, 2007 hefte 6. Lovdata</ref>

<ref name="Møllerhagen/NIBIO (2020)">Per Møllerhagen (2020) [https://www.nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/nytteplanter-i-norge/utvalgte-kulturminneplanter/korn-potet-og-forplanter/ringerikspotet-landsort-med-varemerke Ringerikspotet - fra landsort til delikatessepotet] {{Wayback|url=https://www.nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/nytteplanter-i-norge/utvalgte-kulturminneplanter/korn-potet-og-forplanter/ringerikspotet-landsort-med-varemerke |date=20240417080916 }}. NIBIO. Besøkt 2024-10-18</ref>

<ref name=OFG>[https://www.frukt.no/globalassets/materiell/plakater/plakat-norske-poteter.pdf Norske poteter]. Opplysningskontoret for frukt og grønt. Frukt.no. Besøkt 2024-10.17</ref>

<ref name=SNM>[https://www.beskyttedebetegnelser.no/godkjente-produkter/ringerikspotet/ Ringerikspotet]. Stiftelsen Norsk Mat. Besøkt 2024-10-16</ref>

<ref name=SNMNordNorge>[https://www.beskyttedebetegnelser.no/godkjente-produkter/gulloye-fra-nord-norge/ Gulløye fra Nord-Norge]. Stiftelsen Norsk Mat. Besøkt 2024-10-17</ref>

<ref name=SNMOppdal>[https://www.beskyttedebetegnelser.no/godkjente-produkter/fjellmandel-fra-oppdal/ Fjellmandel fra Oppdal]. Stiftelsen Norsk Mat. Besøkt 2024-10-17</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [https://potet.no/produkter/Ringerikspotet Ringerikspotet] - Fagforum potet
* [https://www.frukt.no/ravarer/poteter/Ringerikspotet/ Ringerikspotet] - [[Opplysningskontoret for frukt og grønt]]
* [http://www.ringerikspotet.no Ringerikspotet.no]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Potetsorter]]
[[Kategori:Ringerike]]
[[Kategori:Hole]]
[[Kategori:Beskyttede betegnelser]]