Redigerer Ringeriksmål

'''Ringeriksmål''' eller '''ringeriksdialekt''' er et [[midtøstlandsmål|midtøstlandsk]] [[flatbygdmål]] som tradisjonelt tales på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]] og kan sies å ha mest til felles med dialektene på [[Modum]], [[Romerike]], [[Oslo]], [[Bærum]] og i distriktene rundt [[indre Oslofjord]] (sistnevnte taler [[vikværsk]]). Ringeriksmålet har imidlertid også innslag fra dalstrøka ovenfor Ringerike, som taler [[midtlandsk]] (også kalt ''fjellbygdemål'', i motsetning til ''flatbygdemål''), og [[opplandsmål|opplandsk]]. Ei underdialekt som utpreger seg er [[ådalsmål]]et, som i større grad er påvirket av midtlandsk, spesielt fra [[begnadalsmål]], men også i noen grad fra [[hedalsmål]]. Begge er [[valdresmål]] som er sterkt påvirkede av ringeriksmålet. Ei anna underdialekt på Ringerike er [[Hønefossdialekt]]a, som skiller seg gjennom å være mer påvirket av [[standard østnorsk]].

== Målmerker ==
Ringeriksmålet har tjukk '''''L''''' og det er det vanlig med ''a''-endinger, for eksempel sier man ''bygda'', ''husa'', ''mjælka'', ''folka'', osv. Sterke verb har imidlertid ikke omlyd i presens, som i opplandsk. På ringeriksmål (utenom Ådal) sier man derfor ''kommer'' og ''graver'', mens [[Hadeland|hadelendingene]] sier ''kjæm'' og ''græv''. Likeledes sier man ''vit'' og ''vass'' på Ringerike, og ''kvit'' og ''kvass'' på Hadeland.<ref>[https://snl.no/Ringerike_-_omr%C3%A5de Ringerike - område. (2017, 13. mars). Store norske leksikon]. Besøkt 2017-03-28</ref> Men fra gammelt av fantes gv, gvit, på Ringerike, men dette var på veg ut rundt forrige århundreskifte.

{{sitat|… ei som hette Inger-Marja Hagabråtån tok et spann me mølje å jikk utpå isen te mann sin, han var utpå å såg tel gåna om føremeddan juleftan. Mølja måtte-n ha i rett ti|Peter Lyse (1976), Hole bygdebok - bind 5}}

* Trykk på første stavelse i fremmedord, eksempelvis '''''bann'''an'', '''''dirri'''gent'', '''''meddi'''sin'' (trykk på andre stavelse i standard østnorsk, som i ban'''a:n''', diri'''gent''' og medi'''si:n''')
* Artikkel foran navn, som i '''''a''''Kari'' og '''''n''''Per'' (ingen artikkel i standard østnorsk)
* ''Di'' (2. person flertall i subjektform) (dere), eksempelvis i «di må setta dere» (dere må sette dere)
* [[Kløyvd infinitiv]], noen verb har infinitiv som ender på -a, som ''gjør'''a''''' eller ''gjør'''ra''''', ''sov'''a''''', komm'''''a''''' osv. Disse får e-endelse på standard østnorsk; gjøre, sove, komme. Mens de fleste verb får -e, å kast'''''e''''', å trill'''''e''''', å ligg'''''e'''''.
* Gjennomført tre grammatiske kjønn, eksempelvis ''ei jente, di eia mor, inga søster'' (to grammatiske kjønn i dannet dagligtale i byen og som hovedregel i standard østnorsk, særlig den mest formelle/normaliserte varianten, som i: en jente, din egen mor, ingen søster)
* Eindomsuttrykk med pronomen, som i ''plassen '''hans''' Knut'' og ''mor '''hass''' Trygve.'' 
* Senkning av vokaler, som i ''slepp'' (slipp), ''løst'' (lyst), ''spørt'' (spurt)

== Utvikling ==
Ringeriksmålet er i dag under press fra standard østnorsk, et [[talemål]] som brer om seg på [[Østlandet]] i stadig større utstrekning. Det har sitt opphav i de «høyere sosiale lag på [[Oslo]]s beste vestkant» og kalles derfor også ''vestkantdialekt'', men målet må på ingen måte sammenstilles med [[Oslomål]] (også kalt ''vikamål'' og ''østkantmål''). Oslomålet er svært likt ringeriksmålet og de andre flatbygdemålene. 

== Ordeksempler på ringeriksmål ==
Ord i parentes er standard østnorsk.

{{kolonner|}}

* ''Aksla'' (skulderen)
* ''Apal'' (epletre)
* ''Arbe'', ''ærbe'' (arbeid)
* ''Atal'' (ekkel)
* ''Bjønn'' ([[brunbjørn|bjørn]])
* ''BLeik'' (blek)
* ''Brei'' (bred)
* Brøst (bryst)
* ''Bærj'' (berg)
* ''Bånn'', ''bønn'' (bunn)
* ''Dass'' (toalett)
* ''Demses'', ''dems'' (deres)
* ''DæL'' (dal)
* ''Dønn'' (helt, aldeles, absolutt)
* ''Eftan'' (ettermiddagen)
* ''FLøtt'' (flytt)
* ''FøLka'', ''foLka'' (folkene)
* ''GaL'' (gård)
* ''Gån'' (garn, fiskegarn)
* ''Hanses'', ''hass'' (hans)
* ''Hau'' (haug)
* Hemmat (hjem igjen, jamfør nynorsk 'heim att')
* ''Hu'', ''a'' (hun)
* ''Henne, henner (henne)''
* ''Hue'' (hode)
* ''Hærs'' (hals)
* ''HøL'' (hull)
* ''Hønn'' (horn)
* ''HåLas'' (hverdags, rd->tjukk L)
* ''Itte'' (ikke)
* ''Je'', ''jæi'' (jeg)
* ''Kjærka'', ''kirka'' (kirken)
* ''KLeije'' (klø)
* ''Lauv'' (løv)
* ''Lei'a'' (kjedelig, kjeder seg)
* ''Løkkeli'' (lykkelig)
* ''Løst'' (lyst)
* ''Me'' (med)
* Medda/meddan (middag/middagen)
* ''MjæLk'' (melk)
* ''Neggu'' (neimen!)
* ''En Nåsa'' (ei nese)
* ''PLoge'' (å pløye)
* ''Ska'' (skal)
* ''En Stega'' (en stige)
* ''Stutt'' (kort)
* ''Stønn'' (stund)
* SæLan (selen)
* ''Sætra'' (seteren)
* ''SøLje'' (selje)
* ''Te'', ''tel'' (til)
* ''Ti'' (tid, når)
* Tor (av, jamfør nynorsk 'ut or')
* ''Trøkke'' (å dytte/trykke)
* ''TæLa'' (tele)
* ''TæLaskøtt'' (telehiv)
* ''U'sel'' (ekkel)
* ''VæLa'' (verden)
* ''Vønn'' ([[vånd]])
* ''Vårs'' (oss)
* ''ÆLj'' ([[elg]])
* ''Ævve'', ''ævva'' (øye, øynene)
* ''Å da?'' (hva da?)
* ''Åffårno?'' (hva for noe?)
* ''Åffer'' (hvorfor)
* ''ÅkkLe'' (ankel, jamfør nynorsk 'okle')
* ''ÅLbåga'' (en albue, jamfør nynorsk 'olboge')
* ''Åmm'' (ovn)
* ''Åssen'' (hvordan)

== Referanser ==
<references/>

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske dialekter]]
[[Kategori:Ringerike]]
[[Kategori:Hole]]