Redigerer Ringeriksbanen

{{koord|59|53|30|N|10|31|20|E|scale:100000|vis=tittel}}
{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Ringeriksbanen
| bilde = Ringerriksbanen utkast 2016.png
| bildetekst = Utkast fra 2016, fra Nasjonal transportplan
| type = Jernbane
| system =
| status = 
| start = [[Sandvika stasjon]] 
| slutt = [[Hønefoss stasjon]] 
| stasjoner = 4
| åpnet = 
| nedlagt = 
| eier = Jernbaneverket
| operatører = [[Vy]]
| type trafikk = Passasjertrafikk
| lok = 
| lengde = 40 km
| lengde dobbeltspor =
| krysningsspor =
| høyeste hastighet = 250
| broer =
| tuneller =
| planoverganger = 
}}
'''Ringeriksbanen''' er en planlagt jernbanestrekning mellom [[Hønefoss]] i [[Ringerike]] og [[Sandvika]] i [[Bærum]] og bygges som en forlengelse av [[Bergensbanen]]. Strekningen er en av [[InterCity (prosjekt)|InterCity-strekningene]] og ble omtalt i [[Nasjonal transportplan]] 2014–2023, og bekreftet i den påfølgende planen for 2018–2029:<ref>[http://www.ntp.dep.no/Forside/_attachment/1214264/binary/1093488?_ts=1531e5f08d0 NTP.dep.no] {{Wayback|url=http://www.ntp.dep.no/Forside/_attachment/1214264/binary/1093488?_ts=1531e5f08d0 |date=20160229154214 }} - Nasjonal transportplan 2018–2029: Vedlegg 6 ''Framdriftsplan for InterCity-utbyggingen''(Februar 2016) - side 20</ref> «Ringeriksbanen er en ny jernbaneforbindelse mellom dagens stasjoner i Hønefoss og Sandvika. Banestrekningen er 40 km lang, og ny trasé vil ha en tunnelandel på 2/3. Banen krysser Kroksund, og får stasjon på Sundvollen. I tillegg til stasjon for InterCity-togene på en oppgradert Hønefoss stasjon vurderes det å bygge en ny stasjon for fjerntog til/fra Bergensbanen på [[Tolpinrud]]. Ringeriksbanen og E16 på strekningen Skaret–Hønefoss gjennomføres som et felles prosjekt mellom Jernbaneverket og Statens vegvesen, der Jernbaneverket har prosjektansvaret. Planavklaring vil skje gjennom en statlig reguleringsplan. Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutredning forventes fastsatt høsten 2016.» Den statlige reguleringsplanen ble vedtatt av [[Kommunal- og moderniseringsdepartementet]] 27. mars 2020, og byggestart er ventet i 2024–2025, med åpning i 2034 eller 2035.<ref name="NRK 2022-02-28"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statlig-plan-for-ringeriksbanen-og-ny-e16-er-vedtatt/id2695504/|tittel=Statlig plan for Ringeriksbanen og ny E16 er vedtatt|besøksdato=2020-04-30|dato=2020-03-27|fornavn=Kommunal-og|etternavn=moderniseringsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ringeriksbanenoge16/|tittel=Ringeriksbanen og E16 - fellesprosjektet - Bane NOR|besøksdato=2020-04-30|verk=www.banenor.no|arkiv-dato=2021-06-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210624202652/https://www.banenor.no/prosjekter/prosjekter/ringeriksbanenoge16/|url-status=død}}</ref>

Dersom den nye banen bygges, vil det forkorte Bergensbanen med ca. 60 km og er beregnet å forkorte reisetiden mellom [[Oslo]] og [[Bergen]] med ca. 50 minutter.<ref name=jbv>{{Kilde www |ref = Njål Svingheim |url = http://www.jernbaneverket.no/Prosjekter/Inter-City-/Ringeriksbanen/Eldre-saker-om-Ringeriksbanen/Bergensbanens-forkortelse-Ringeriksbanen/ |tittel = Bergensbanens forkortelse, Ringeriksbanen |besøksdato = 2015-10-02 |utgiver = [[Jernbaneverket]] |dato = 2007-08-07 |url-status=død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20151003113539/http://www.jernbaneverket.no/Prosjekter/Inter-City-/Ringeriksbanen/Eldre-saker-om-Ringeriksbanen/Bergensbanens-forkortelse-Ringeriksbanen/ |arkivdato = 2015-10-03 }}</ref> I dag kjører tog på Bergensbanen enten via [[Drammen]] på [[Randsfjordbanen]] og [[Drammensbanen]], eller via [[Roa]] på [[Roa–Hønefosslinjen]] og [[Gjøvikbanen]].<ref name=roa>{{cite book |last=Aspenberg |first=Nils Carl |authorlink=Nils Carl Aspenberg |title=Fra Roa til Bergen |year=1999 |publisher=[[Baneforlaget]] |location=Oslo |language= }}</ref>

I  1891  og  1892  la  Samferdselsdepartementet  fram  to  proposisjoner  for  Stortinget om  en  hovedretning  for  Bergensbanen  fra  Hønefoss  over  Humledal  til  Sandvika.  Stortinget utsatte saken og vedtok senere en tilknytning fra Hønefoss via Roa til Gjøvikbanen. Vedtaket var begrunnet  dels  i  militære  og  økonomiske  forhold,  men  også  i  at  Drammenbanen  den  gang  ikke var utbygd for normalspor. Forslag har senere blitt lansert flere ganger, og Stortinget har stemt over det i 1954, 1978, 1984 og 1992. I 1992 ble forslaget vedtatt, men ikke fulgt opp med finansiering.<ref name=rodland>{{cite book |first=Kjartan |last=Rødland |title=Bergensbanen - livsnerven over høyfjellet |publisher=Alma Mater |year=1999 |location=Bergen |language= |pages=98–102}}</ref> 

==Teknisk==
Ringeriksbanen ble i utgangspunktet planlagt bygd som enkeltsporet bane, med dimensjonerende hastighet på 200 km/t for ikke krengende tog, men dette ble i 2012 endret til dobbeltspor med 250 km/t.<ref>[http://www.jernbaneverket.no/no/Prosjekter/Utredninger/Utredningsartikler/Ringeriksbanen-Ma-planlegges-med-dobbeltspor/ Ringeriksbanen må planlegges med dobbeltspor] {{Wayback|url=http://www.jernbaneverket.no/no/Prosjekter/Utredninger/Utredningsartikler/Ringeriksbanen-Ma-planlegges-med-dobbeltspor/ |date=20130323035516 }}</ref> Banen planlegges i hovedsak for persontrafikk, og godstrafikk bare i avvikssituasjoner.

== Tilgrensende banestrekninger og definisjoner ==

Ringeriksbanen har vært i planene flere ganger, blant annet i NSBs landsplan fra 1922 og Jernbanekomiteen av 1949. I 1961 utviklet NSB en detaljert plan med tunnel fra Sundvollen til Bærum.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ropeid, Andreas | utgivelsesår = 1968 | tittel = Hønefoss: 1800–1963 | utgivelsessted = [Hønefoss] | forlag = Hønefoss kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042008041 | side = 178}} </ref> Man regnet da med at banen ville stå ferdig i løpet av 1960-årene. Planene er endret og utredet en rekke ganger siden.

Fra 2008 går [[Bergensbanen]] etter [[Jernbanedirektoratet|Jernbanedirektoratets]] definisjon mellom [[Bergen stasjon]] og [[Roa stasjon]] der den møter [[Gjøvikbanen]]. Før 2008 var Bergensbanen  jernbanestrekningen mellom [[Bergen]] og [[Hønefoss]], ved at den banen som Stortinget gjorde vedtak om i 1894 og 1898 (Voss–Taugevand og Taugevand–Hønefoss) ved åpningen i 1909 tok opp i seg den eldre [[Vossebanen]] mellom Bergen og Voss.

Ringeriksbanen blir dermed knyttet til Bergensbanen ved Hønefoss i nord, og med [[Askerbanen]] like vest for [[Sandvika stasjon]] i sør. Det har ikke blitt tatt et vedtak på at Ringeriksbanen under Jernbanedirektoratets definisjoner skal regnes som en del av Bergensbanen. Ringeriksbanen planlegges trafikkert med to avganger i timen Hønefoss-Moss og en avgang i timen med fjerntog.

==Historie==
[[Fil:Proposed map of Ringeriksbanen.gif|miniatyr|høyre|Kart over planene per 2007.]]
[[Fil:Map of Bergensbanen with Ringeriksbanen.jpg|thumb|left|355px|Kart over Bergensbanen .{{legend|red|Den foreslåtte Ringerikesbanen.}}]]

===Planlegging og bygging av Bergensbanen===
Da [[Bergensbanen]] skulle bygges, gikk flere forslag ut på å bygge en direkte jernbane mellom Hønefoss via Sandvika til [[Vestbanestasjonen|Oslo Vestbanestasjon]]. Forslaget var politisk upopulært og møtte flere tekniske utfordringer, siden jernbanenettet hadde ulike [[sporvidde]]r: [[normalspor]] og [[smalspor]]. Normalspor var derimot i ferd med å overta for smalspor og [[Stortinget]] vedtok 2. juni 1898 at Bergensbanen skulle bygges som normalsporet bane. [[Vossebanen]] ble derfor bygd om til normalspor i perioden 1898–1904.<ref>Holøs (1984) s. 30</ref> Drammensbanen, som gikk mellom Sandvika og Oslo, var smalsporet, slik som mesteparten av det vestlige jernbanenettet, inkludert [[Vestfoldbanen]]. Dermed måtte hundrevis av kilometer med jernbane ha blitt bygd om.<ref name=bergh>{{ Kilde bok | forfatter = [[Trond Bergh|Bergh, Trond]] | utgivelsesår = 2004 | tittel = Jernbanen i Norge 1854–2004 Nye spor og nye muligheter 1854–1940 | isbn = 82-419-0331-6 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Vigmostad & Bjørke | side = 191–95, 256–57}}</ref>

[[Gjøvikbanen|Nordbanen]] ble bygd med normalspor og gikk fra andre siden av Oslo. Banen ble ansett som den nye hovedbanen nordover, og skulle kobles på [[Dovrebanen]] gjennom [[Gudbrandsdalen]]. Ved å bygge en ny bane fra Roa til Hønefoss kunne Bergensbanen kobles til Nordbanen, med normalspor hele veien til [[Oslo sentralstasjon|Oslo Østbanestasjon]]. Dette hadde også fordelen at Oslo Ø allerede var hovedstasjon for langdistansetog til Trondheim, [[Göteborg]] og [[Stockholm]], og at det derfor var lettere å reise videre fra Oslo med tog til andre deler av landet, ettersom Norge var i union med Sverige.<ref name=bergh />

Da Stortinget vedtok byggingen av Bergensbanen i 1894, ble [[Roa–Hønefosslinjen]] gjort til en del av planene; men linjen ble gitt et eget navn, som indikerte at [[Bergensbanen]] ville fortsette fra Hønefoss til Oslo på en mer direkte rute. Etter at Bergensbanen stod ferdig, ble derimot andre viktige banestrekninger som [[Dovrebanen]], [[Sørlandsbanen]] og [[Nordlandsbanen]] prioritert, i tillegg til å bygge om smalsporede banestrekninger til normalspor. Ideen for å bygge Ringeriksbanen ble tatt opp av [[Hønefoss handelsstands forening]] både i 1890 og 1906, uten at det skjedde noe.<ref>{{cite web |url=http://www.ringeriksporten.com/Lokalhistorie/ringeriksbanen.htm |title=Ringeriksbanen over 100 år |author=Ringeriksporten |year=2005 |accessdate=2015-12-23 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080705102751/http://www.ringeriksporten.com/Lokalhistorie/ringeriksbanen.htm |archivedate=2008-07-05 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-12-23 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080705102751/http://www.ringeriksporten.com/Lokalhistorie/ringeriksbanen.htm |arkivdato=2008-07-05 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.ringeriksporten.com/Lokalhistorie/ringeriksbanen.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-12-23 |arkiv-dato=2008-07-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080705102751/http://www.ringeriksporten.com/Lokalhistorie/ringeriksbanen.htm |url-status=yes }}</ref>

===Relansering av idéen===
I 1955 lanserte bergensmannen [[Fritz Rieber]] en idé for avkorting av Bergensbanen; med [[Ulrikstunnelen]], elektrifisering mellom Voss og Bergen, og bygging av Ringeriksbanen. Prosjektet skulle finansieres av et privat aksjeselskap og betales med en avgift på billettene over 20 år, som var lik reduksjonen i billettprisen på grunn av kortere bane. i løpet av tjue år gjelden ville bli dekket. Forslaget ble vedtatt av Stortinget i 1955, men endret etter ett år, slik at bare strekningen rundt Bergen skulle gjennomføres.<ref>Holøs (1984) s. 99–102</ref> Statsminister [[Trygve Bratteli]] kommenterte at en privat gjeldsfinansiering vil måtte konkurrere med gjeld tatt opp av regjeringen på andre jernbaneprosjekter, siden politikerne måtte se den nasjonale økonomien som helhet, og at privat finansiering ikke ville gjøre at flere baner kunne bygges. Kostnadene var beregnet til 100 millioner kroner.<ref name=rodland />

Nye forslag ble debattert i Stortinget i 1978, og igjen i 1984, men ble ikke vedtatt. Den endelige beslutningen om å bygge banen ble tatt i 1992, som en del av en politisk byttehandel mellom [[Arbeiderpartiet]] og [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]. Arbeiderpartiet skulle støtte byggingen av banen, hvis Sosialistisk Venstreparti støttet bygningen [[Europavei 16]] via [[Lærdalstunnelen]] og [[Valdres]], i stedet for via [[Hol (Buskerud)|Hol]] eller [[Eidfjord]]. Ifølge avtalen skulle Ringeriksbanen ferdigstilles i 1997.<ref name=rodland /> Vedtak i Stortinget, 18 juni 1992: «Stortinget ber Regjeringen forsere arbeidet med innkorting av Bergensbanen (Hønefoss – Oslo), med sikte på oppstart i planperioden 1994 - 97. Det legges til grunn at prosjektet ikke skal fortrenge prioriterte investeringer på for eksempel Østfold- og Vestfoldbanen, eller i Intercitysammenheng. Prosjektet innarbeides og vurderes nærmere i Norsk Jernbaneplan for 1994-97.»

Jernbanedirektør [[Steinar Killi]] uttalte i 2008 Ringeriksbanen kunne ferdigstilles i perioden 2010–2019, hvis den samlede finansiering av jernbanen økte i kommende [[nasjonal transportplan]].<ref>{{Kilde www |ref =  |url = https://www.nrk.no/buskerud/mer-til-tog-1.4546638 |tittel = Mer til tog |besøksdato = 2017-07-26 |utgiver = NRK |dato = 2008-01-17 }}</ref> Det ble også forestått å utvide [[Europavei 16 (Norge)|E16]] mellom Sandvika og Hønefoss, både som et alternativ og supplement til ny jernbane. Det ville innebære en økning fra to til fire felts motorvei på de første 17 km fra Bjørum til Hvervenmoen, og var beregnet til å koste 3,5 milliarder kroner.<ref>{{cite web |url=http://www.vegvesen.no/cs/Satellite?c=Page&cid=1152522320050&pagename=VPE16Barum%2FPage%2FVPside |authorlink=Norwegian Public Roads Administration|author=Statens Vegvesen|title=E16 Sandvika - Sollihøgda |accessdate=4. juni 2008|language=Norwegian Bokmål}} {{Dead link|date=September 2010|bot=H3llBot}}</ref>

[[Samferdselsdepartementet]] bestilte i 2006 en [[konseptvalgutredning]] (KVU) av Ringeriksbanen som skulle gjennomføres av [[Jernbaneverket]]. Den første rapporten ble ferdigstilt 19. september 2008, og hadde så store mangler at den ikke ble sendt til kvalitetssikring som planlagt. Samme år ble Jernbaneverket pålagt å lage en revidert versjon, som ble ferdigstilt i juni 2011. I september 2012 konkluderte departementet med at heller ikke den andre rapporten hadde et tilfredsstillende grunnlag for ekstern kvalitetssikring.<ref>{{Kilde www|url=https://webdav.ringerike.kommune.no/webdav/Formannskapssaker%20-%20h%C3%B8st%202012-%20v%C3%A5r%202015/Ringerikstinget%2012%2011%2027/Samf%20dep%20Konseptvalgutredning%20(KVU)%20for%20Ringeriksbanen%20og%20E16.pdf|tittel=Konseptvalgutredningen (KVU) for Ringeriksbanen|besøksdato=|forfattere=Samferdselsdepartementet|dato=24.09.2012|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2021-10-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211028091137/https://webdav.ringerike.kommune.no/webdav/Formannskapssaker%20-%20h%C3%B8st%202012-%20v%C3%A5r%202015/Ringerikstinget%2012%2011%2027/Samf%20dep%20Konseptvalgutredning%20(KVU)%20for%20Ringeriksbanen%20og%20E16.pdf|url-status=yes}}</ref> Samferdselsdepartementet hadde flere innvendinger mot utredningen: føringene på å velge en trasé mellom Hønefoss og Sandvika hadde vært for sterke, den samfunnsøkonomiske analysen var for svak og utredningen var ikke oppdatert i henhold til politiske signaler om å satse på høyhastighet med dobbelt spor. Resultatet av bortleggingen var at planleggingen av E16 ikke lenger var knyttet til planleggingen av jernbanen.<ref>{{Kilde www |ref =  |url = http://www.ringblad.no/nyheter/article6254462.ece |tittel = Dropper planen om Ringeriksbanen 1 |etternavn = Mannsverk | fornavn = Pål Tr. |besøksdato = 2017-07-26 |utgiver = [[Ringerikes Blad]] |dato = 2012-09-26 }}</ref>

I 2015 ble en ny utredning klar. E16 var med i prosjektet igjen, og prisen for Ringeriksbanen og vei E16 Skaret–Hønefoss ble anslått til 26 milliarder.<ref>[https://www.nrk.no/norge/26-milliarder-til-ny-ringeriksbane-1.12525369 26 milliarder til ny Ringeriksbane]</ref> Da var planlagt byggestart fire år senere, i 2019. Ifølge Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029 er byggestart satt til 2021–2022, fire år senere.<ref>{{Kilde www |url=http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ringeriksbanenoge16/om-prosjektet/ |tittel=Fakta om prosjektet |besøksdato=2017-10-09 |arkiv-dato=2017-10-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171010005038/http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ringeriksbanenoge16/om-prosjektet/ |url-status=yes }}</ref> Ferdigstillelse og åpning anslås til 2028 eller 2029.<ref name=":0" /> I 2019 er byggekostnaden for Fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16 beregnet til 33,9 mrd. kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ringeriksbanenoge16/innhold/2019/tydelige-anbefalinger-i-endelig-forslag-til-statlig-reguleringsplan/|tittel=Tydelig anbefaling i endelig forslag til statlig reguleringsplan|besøksdato=|forfattere=Bane NOR|dato=20.05.2019|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-09-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200930151441/https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ringeriksbanenoge16/innhold/2019/tydelige-anbefalinger-i-endelig-forslag-til-statlig-reguleringsplan/|url-status=yes}}</ref> Den samfunnsøkonomiske netto nytten av prosjektet er i 2020 beregnet til minus 21,7 mrd kroner, se dok. side 28.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/13a80858d58a47e1a23e944b7144ee9b/j-jernbanedirektoratet-og-bane-nor---prioriteringer-i-jernbanesektoren.pdf|tittel=Prioriteringer i jernbanesektoren|besøksdato=|forfattere=Jernbanedirektoratet og Bane NOR|dato=17.03.2020|forlag=|sitat=}}</ref> Klimagassutslippene ved å bygge og drifte Fellesprosjektet i 60 år er beregnet å være 13,6 ganger høyere enn innsparte utslipp ved at noen går over fra fly og bil til tog.<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/globalassets/documents/prosjekter/ringeriksbanen-og-e16/reguleringsplan/horingsdokumenter-reguleringsplan/klimabudsjett-for-infrastruktur-og-transport.pdf|tittel=Klimabudsjett for infrastruktur og transport|besøksdato=|forfattere=|dato=Februar 2018|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2021-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210128230430/https://www.banenor.no/globalassets/documents/prosjekter/ringeriksbanen-og-e16/reguleringsplan/horingsdokumenter-reguleringsplan/klimabudsjett-for-infrastruktur-og-transport.pdf|url-status=yes}}</ref> Overgangen fra fly til tog er beregnet til ca. 2,4 % av trafikken Flesland-OSL i 2019. Mesteparten av klimagevinsten antas å komme fra overgang fra buss til tog mellom Hønefoss og Sandvika/Oslo. Personbiltrafikken forventes å øke.

== Tidslinje fremdrift for Ringeriksbanen ==
Listen under forsøker å gi oversikt over alle endringer i tidsplanen som har vært kommunisert for Ringeriksbanen. Listen er vanskelig å gjengi korrekt siden det har blitt gjort politiske snuoperasjoner flere ganger i ettertid. 
{| class="wikitable"
|+
!Når
!Beskrivelse av endring
!Anslått ny byggestart
!Anslått åpning
!Ansvarlig statsråd
!Ansvarlig regjering
!Hvem offentliggjorde endring
|-
|[[28. februar]] 2022 <ref>{{Kilde www|url=https://www.ringblad.no/5-45-1405387|tittel=(+) Cecilie er skuffet over ny Ringeriksbane-utsettelse: – Dette sinker utviklingen av mange prosjekter|besøksdato=2022-02-28|dato=2022-02-28|fornavn=Knut Andreas|etternavn=Ramsrud|språk=no|verk=Ringerikes Blad}}</ref> <ref name="NRK 2022-02-28">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/ringeriksbanen-og-ny-e16-utsettes-nok-en-gang-1.15872373|tittel=Ringeriksbanen og ny E16 utsettes nok en gang|besøksdato=2022-02-28|dato=2022-02-28|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 
|''"[[Nye Veier]] trenger tid på å jobbe med å gjøre prosjektet billigere."''
|2025 (tidligst)
|
|[[Jon-Ivar Nygård]] ([[Arbeiderpartiet]])
|[[Jonas Gahr Støres regjering]]
|[[Statssekretær (Norge)|Statssekretær]] [[Johan Vasara]] (Ap)
|-
|juli 2021 <ref>{{Kilde www|url=https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/avtaler-signert-nye-veier-as-overtar-ringeriksbanen-og-ny-e16?publisherId=8768166&releaseId=17911570|besøksdato=2023-04-04|dato=2021-07-11|verk=Samferdselsdepartementet}}</ref>
|Regjeringen beslutter at [[Nye Veier]] overtar ansvaret for prosjektet. De må bygge opp en prosjektorganisasjon.
|
|
|[[Knut Arild Hareide]] ([[Kristelig Folkeparti]])
|[[Erna Solbergs regjering]]
|
|-
|mai 2020 <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/ringeriksbanen-utsett-_-igjen-1.15015729|tittel=Ringeriksbanen utsett – igjen|besøksdato=2022-02-28|dato=2020-05-15|fornavn=Bjørn Atle|etternavn=Gildestad|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>
|
|
|2030
|[[Knut Arild Hareide]] ([[Kristelig Folkeparti]])
|[[Erna Solbergs regjering]]
|
|-
|mars 2020 <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/ringeriksbanen-utsett-_-igjen-1.15015729|tittel=Ringeriksbanen utsett – igjen|besøksdato=2022-02-28|dato=2020-05-15|fornavn=Bjørn Atle|etternavn=Gildestad|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>
|
|
|2029
|[[Knut Arild Hareide]] ([[Kristelig Folkeparti]])
|[[Erna Solbergs regjering]]
|
|-
|21. januar 2020 <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/ringeriksbanen-forsinket-pa-ubestemt-tid-1.14868623|tittel=Ringeriksbanen forsinket på ubestemt tid|besøksdato=2022-02-28|dato=2020-01-21|fornavn=Bjørn Atle|etternavn=Gildestad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
|Regjeringen ikke vedtatt oversendt reguleringsplan. Ønsker ytterligere kostnadskutt. 
|
|''2028 er urealistisk.''
|[[Jon Georg Dale]] ([[Fremskrittspartiet|Fremskrittspartiet)]]
|[[Erna Solbergs regjering]]
|Prosjektdirektør i [[Bane NOR]], [[Morten Klokkersveen]].
|-
|desember 2019 <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/ringeriksbanen-utsett-_-igjen-1.15015729|tittel=Ringeriksbanen utsett – igjen|besøksdato=2022-02-28|dato=2020-05-15|fornavn=Bjørn Atle|etternavn=Gildestad|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>
|
|
|2028
|[[Jon Georg Dale]] ([[Fremskrittspartiet|Fremskrittspartiet)]]
|[[Erna Solbergs regjering]]
|
|-
|april 2018 <ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/Prosjekter/arkiv---prosjekter/ringeriksbanenoge16/innhold/2018/jernbanedirektoratet-forslar-oppstart-i-2022/|tittel=Jernbanedirektoratet foreslår oppstart i 2022 - Bane NOR|besøksdato=2022-02-28|verk=www.banenor.no|arkiv-dato=2022-03-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220301101544/https://www.banenor.no/Prosjekter/arkiv---prosjekter/ringeriksbanenoge16/innhold/2018/jernbanedirektoratet-forslar-oppstart-i-2022/|url-status=yes}}</ref>
|Høring til [[Nasjonal transportplan]]. 
|2022
|
|[[Ketil Solvik-Olsen]] ([[Fremskrittspartiet]])
|[[Erna Solbergs regjering]]
|Jernbanedirektoratet
|-
|august 2015<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article11485594.ece|tittel=Regjeringen gir klarsignal til Ringeriksbanen|besøksdato=2022-02-28|dato=2015-08-30|etternavn=NTB|språk=nb|verk=adressa.no|arkiv-dato=2022-02-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220228214109/https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article11485594.ece|url-status=yes}}</ref>
|Beslutning oppstart planlegging av Ringeriksbanen og E16.. 
|2019
|2024
|[[Ketil Solvik-Olsen]] ([[Fremskrittspartiet|Fremskrittspartiet)]]
|[[Erna Solbergs regjering]]
|Erna Solberg
|-
|31. oktober 2014
|Jernbaneverket og Statens Vegvesen anbefaler samferdselsdepartementet at Åsa-traséen legges bort, gjennom notat om korridorvalg
|
|
|
|
|
|-
|27.januar 2014
|I brev gir Samferdselsdepartementet mandag for koordinering av Ringeriksbanen og E16 Skaret - Hønefoss.
|
|
|
|
|
|-
|20. desember 2013
|[[Samferdselsdepartementet]] ber [[Jernbaneverket]] å starte utredning av Ringeriksbanen. 
|
|
|[[Ketil Solvik-Olsen]] ([[Fremskrittspartiet]])
|[[Erna Solbergs regjering]]
|
|-
|24.september 2012 <ref>{{Kilde www|url=https://nvtf.no/wp-content/uploads/2016/12/2016-04-21-NVTF-SVV-JBV-Ringeriksbanen-E16.pdf|tittel=Presentasjon Ringeriksbanen E16 Skaaret - Hønefoss|besøksdato=01.03.2022|forfattere=Statens Vegvesen og Jernbaneverket|dato=21.04.2016|forlag=Statens Vegvesen og Jernbaneverket}}</ref>
|''Brev fra Samferdselsdepartementet til [[Jernbaneverket]] og [[Statens vegvesen]]: "Det er viktig at planarbeidet for E16 mellom Skaret og Hønefoss blir videreført. SD legger derfor til grunn at videre planlegging for E16 mellom Sandvika og Hønefoss frikoples fra Ringeriksbanen.»'' I samme brev forkastes KVU Ringeriksbanen fordi den er utdatert og har faglige svakheter. KVUen kommer aldri til KS1
|
|
|[[Marit Arnstad]] ([[Senterpartiet]])
|[[Jens Stoltenbergs andre regjering]]
|
|-
|17. desember 2002
|Stortingsvedtak: "''Stortinget samtykker i at den videre planlegging av Bergensbanens forkortelse – Ringeriksbanen – tar utgangspunkt i korridoren over Åsa."''
|
|
|[[Torild Skogsholm]] ([[Venstre]])
|[[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]]
|
|-
|18. juni 1992 <ref>{{Kilde www|url=https://ringeriksbanen.no/Ringeriksbanen.pdf|tittel=Forum Nye Bergensbanen - Ei bane for framtida|besøksdato=01.03.2022|forfattere=Forum Nye Bergensbanen|dato=2009|forlag=Forum Nye Bergensbanen}}</ref>
|Stortingsvedtak: ''”Stortinget ber Regjeringa forsere arbeidet med innkorting av Bergensbanen (Hønefoss – Oslo), med sikte på oppstart i planperioden 1994 – 97. Det legges til grunn at prosjektet ikke skal fortrenge prioriterte investeringer f eks på Østfold- eller Vestfoldbanen, eller i intercity-sammenheng. Prosjektet innarbeides og vurderes nærmere i Norsk Jernbaneplan 1994 – 97.”''
|1994–1997
|
|[[Kjell Opseth]] ([[Arbeiderpartiet]]) 
|[[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering]]
|
|}

==Linjekart==

{{BS-tabell}}
{{JBS|LSTR|||[[Bergensbanen]] fra [[Bergen stasjon|'''Bergen''']]|}}
{{JBS2|eBS2+l|BS2+r}}
{{JBS2|exABZg+l|eABZg+r}}
{{JBS4|d|exSTR|ABZg+l|dLSTRq|||[[Randsfjordbanen]] fra [[Hen stasjon|Hen]]|}}
{{JBS2|exSTR|BHF|55,4 km|[[Hønefoss stasjon|'''Hønefoss''']]|(1909)|96,8&nbsp;moh.}}
{{JBS4|dLSTRq|xKRZ|ABZgr|d|||[[Randsfjordbanen]] til [[Hokksund stasjon|Hokksund]] og [[Drammen stasjon|Drammen]]|}}
{{JBS2|exBHF|STR||[[Tolpinrud stasjon|Tolpinrud]]|}}
{{JBS2|exhKRZWae|hKRZWae||[[Begnabrua]] over [[Begna]]||}}
{{JBS2|exSTR|LSTR|||se [[Roa–Hønefosslinjen]]|}}
{{JBS2|exSTR|eHST||''[[Hønen i Norderhov|Hønen]]''|''(1932)''}}
{{JBS4|d|exSTR|xABZgl|dLSTRq|||[[Roa–Hønefosslinjen]] til [[Roa stasjon|Roa]]|}}
{{JBS2|exSTR|exTUNNEL1||Toen-Fleskerud||}}
{{JBS2|exTUNNEL1|exSTR||Steinsåsen|}}
{{JBS2|exSTR|exTUNNEL1||Fleskerud-Lårvika||}}
{{JBS2|exTUNNEL1|exSTR||Gjesvalåsen|}}
{{JBS2|exSTR|exTUNNEL1||Lårvika-Sundvollen||}}
{{JBS2|exhKRZWae|exSTR||Kroksund bru|}}
{{JBS2|exBHF|exBHF||[[Sundvollen stasjon|'''Sundvollen''']]|}}
{{JBS2|extSTRa|exTUNNEL1||Sundvollen-Skaret||}}
{{JBS2|extSTR|exSTR|||}}
{{JBS2|extSTR|exTUNNEL1||Skaret-Bjørum||}}
{{JBS2|extSTR|exSTR|||}}
{{JBS2|extSTRe|exTUNNEL1||Bjørum-Sandvika||}}
{{JBS2|exBS2l|exBS2r}}
{{JBS3|dLSTRq|xABZg+r|d|||[[Askerbanen]] fra [[Asker stasjon|Asker]]|}}
{{JBS|STRo|||{{fylkesvei|1642}} Ringeriksveien og {{fylkesvei|1648}} Johan Grauers gate (58 m)|}}
{{JBS|hKRZWae||[[Øverlandselva]] og [[Sandvikselva]]|(153 m)|}}
{{JBS|BHF|14,14 km|[[Sandvika stasjon|Sandvika]]|(1872)|12,0 moh.}}
{{JBS|TUNNEL1||[[Bærumstunnelen]]|se [[Askerbanen]]|}}
{{JBS|BHF|7,00 km|[[Lysaker stasjon|'''Lysaker''']]|(1872)|7,5&nbsp;moh.}}
{{JBS|LSTR|||[[Drammenbanen]] til [[Oslo sentralstasjon|'''Oslo S''']]}}
{{BS|{{BSi|3|d}}}}
|}

== Se også ==

* [[InterCity-triangelet]]

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* {{Kilde bok|forfatter=[[Bjørn Holøs|Holøs, Bjørn]] (1920–2000)|fornavn=|utgivelsesår=1984|tittel=Bergensbanen 75|år=|isbn=8205153760|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052308078|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}

== Eksterne lenker ==
* [https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ringeriksbanenoge16/ BaneNors prosjektside] {{Wayback|url=https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ringeriksbanenoge16/ |date=20210624202652 }}
* [http://www.ringeriksbanen.no Ringeriksbanen, privat infoside]

{{Norske jernbanestrekninger}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Planlagte jernbanestrekninger i Norge]]
[[Kategori:Høyhastighetsbaner i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Akershus]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Buskerud]]