Redigerer Ringerikes Nikkelverk

{{Infoboks firma
 | zoom = 12
 | bransje = [[gruvedrift]], [[bergverk]]
 | eier = [[#Stiftelsen Ringerikes Nikkelverk|Stiftelsen Ringerikes Nikkelverk]]
 | nøkkelpersoner = [[Adolf Friedrich Roscher]]
 | antall ansatte = 7–261
}}
'''Ringerikes Nikkelverk''' (vekselvis i drift i årene [[1849]]–[[1920]]), i samtid gjerne kalt bare '''«Nikkelverket»''' og i ettertid '''«Nikkelverket på Nakkerud»''', var et gruveselskap som ble opprettet i [[1848]] av [[Tyskland|tyskeren]] [[Adolf Friedrich Roscher]], etter at det i [[1837]] ble påvist store mengder [[nikkel]] i [[malm]] funnet innpå [[Holleia]], et lite stykke nord for [[Nakkerud]] og vest for [[Tyristrand]] i nåværende [[Ringerike|Ringerike kommune]].<ref name="Solgård (1994)"/>

== Historien ==
[[Fil:Mineraly.sk - nikelin.jpg|mini|venstre|Den [[nikkel]]holdige malmen [[nikkelin]].]]
[[Fil:Ringerikes Nikkelverk Nakkerud II.jpg|mini|venstre|Bygninger ved Ringerikes Nikkelverk <br />1870—1878.{{foto|[[Heinrich Arnold Thaulow]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]}}]]
[[File:Ringerikes Nikkelverk ansatte.jpg|mini|venstre|Arbeidere ved Ringerikes Nikkelverk <br />1870—1878.{{foto|[[Heinrich Arnold Thaulow]]/[[Buskerud fylkesfotoarkiv]]}}]]
I [[1675]] ble det funnet [[kobber]]forekomster ved [[Åsterudtjern]] på Holleia, noe som førte til regulær gruvedrift i området fra [[1688]] og fram til [[1716]].<ref name="Tveiten (1914)"/><ref name="Tveiten (1924"/> I [[1789]] ble gruvedriften gjenopptatt med produksjon av [[vitriol]]er, på er verk kalt «Vitriolsyderie og Brunrødts Tilvirkning».<ref name="Tveiten (1914)"/><ref name="Tveiten (1924"/> Som biprodukt ga dette verket [[brunrødt]] (en okerfarge som ble mye brukt til maling), og senere også [[kobolt]].<ref name="Tveiten (1914)"/>

I begynnelsen av [[1820-årene]] hadde man imidlertid begynt å bruke nikkel (Ni) til å lage [[nysølv]], riktig nok en oppfinnelse som hadde vært kjent i Kina siden før år 0. Dette førte til at hyttemesteren ved [[Blaafarveverket]] i [[Modum]], [[Theodor Scheerer]], fattet interesse for området. Under et opphold på Tyristrand i [[1837]] oppdaget han nikkel i malmen, noe han publiserte i «Nyt Magasin for Naturvidenskaberne» bind 4 i [[1845]].<ref name="Tveiten (1914)"/> Scheerer dro imidlertid tilbake til [[Tyskland]] for videreutdanning og ble siden [[lektor]] i [[metallurgi]] ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Christiania]].<ref name="Det Kgl. F. Univ (1911)"/>

Oppdagelsen førte til at bergmester Roscher i [[1845]] kjøpte vitriolverket og rettighetene til [[gruve]]driften der.<ref name="Tveiten (1924"/> Han manglet imidlertid kapital og henvendte seg til sin venn og Blaafarveverkets lege, [[Heinrich Arnold Thaulow]], som i sin tur kontaktet [[Johan Henrik Andresen]], eier av [[Tiedemanns Tobakksfabrikk]]. Sammen skaffet de til veie nødvendig kapital og ble deleiere (''participanter'') med Roscher, mot at han fortsatte som bestyrer av verket. Tiedemanns trakk seg imidlertid ut noen år senere og ble erstattet av to nye deleiere.

I boka ''Bergverksdrift og Stenbrydning i Norge'' nevner forfatteren at det i alt finnes 25 [[gruve]]r og rundt 40–50 [[skjerp]] i forbindelse med nikkelverket.<ref name="Helland (1901)"/> De viktigste ligger ved Ertelia og Langdalen, men det er også gruver ved [[Støverntangen]] i [[Soknedalen]].<ref name="Reusch (1908)"/>

Den største gruva lå i [[Ertelia]]. Erteliagruva hadde en produksjonen  på cirka {{formatnum:400000 [[metriske tonn|tonn]]}} brutto, hvorav 1,04 % nikkel (Ni), 0,69 % kobber (Cu) og 0,17 % kobolt (Co). I toppåret [[1866]] sto Nikkelverket på Nakkerud for omkring 1/7 av verdensproduksjonen av nikkel.<ref name="Tveiten (1914)"/>

Lenger inn på Holleia lå også gruva i [[Langdalen]] som hadde en produksjon på cirka {{formatnum:250000 tonn}}, hvorav 2,5-3,5 % nikkel. I tillegg fantes en rekke mindre gruver, nikkelskjerp og smeltehytter i distriktet.

På midten av [[1800-tallet]] var Ringerikes Nikkelverk Ringerikes største arbeidsplass, med 261 mann i arbeid på det meste i toppåret 1866.<ref name="Tveiten (1914)"/> I årene omkring 1870 var nikkelverket verdens største produsent av nikkel og hadde en markedsandel på omkring 40 %. Roscher døde i [[1872]] og opplevde ikke nedgangstiden. Kona [[Thora Lagertha Roscher]] fortsatte imidlertid driften sammen med Thaulow. Han døde i [[1894]], men da hadde det alt gått nedover med selskapet i mange år. Gruva i Ertelien ble stengt alt i [[1884]], men den ble gjenåpnet med sterkt redusert bemanning (60-70 mann) fra [[1889]]. Driften ble mindre og mindre fram til [[1903]], da gruva ble stengt for godt, og i perioden [[1905]]–[[1912]] var arbeidsstokken kun mellom 7 og 12 mann. Fru Roscher døde i 1904. Både hun og ektemannen var kjent som snille og meget gavmilde, noe spesielt [[Tyristrand kirke]] nøt godt av.

=== Bortleie og salg ===
[[Kristiansand Nikkelraffineringsverk]], som ble grunnlagt i [[1910]], inngikk i 1912 en treårig leieavtale med Ringerikes Nikkelverk, for å skaffe til veie nok råmateriale for verket sitt i [[Kristiansand]]. Produksjonen ved Nikkelverket startet derfor opp igjen i [[januar]] [[1913]]. Arbeidsstyrken var på 140 mann, og det ble utvunnet {{nowrap|19 000 tonn}} malm første driftsåret, noe som ga 160 tonn nikkel. Verket ble ytterligere utvidet og skulle påfølgende år ha en produksjon på omkring 300 tonn nikkel. I 1915 kjøpte Kristiansand Nikkelraffineringsverk ut arvingene etter Roscher og Thaulow og ble eier av Nikkelverket på Nakkerud. [[Første verdenskrig]] førte imidlertid til stor nedgang i etterspørselen av nikkel, noe som ledet til full stans på Nakkerud i 1920.

Kristiansand Nikkelraffineringsverk drev videre, blant annet ved Evje, men selskapet måtte innstille driften i 1926. I 1929 ble så Kristiansand Nikkelraffineringsverk solgt til [[Canada|kanadiske]] [[Falconbridge Nickel Mines]] og drevet videre under navnet [[Falconbridge Nikkelverk]]. I august 2006 ble [[Falconbridge]] kjøpt opp av det [[sveits]]iske gruveselskapet [[Xstrata]], som sju år senere fusjonerte med [[Glencore]], et annet sveitsisk gruveselskap. Glencore driver de to norske industribedriftene [[Glencore Nikkelverk]] i Kristiansand (med cirka 500 ansatte) og [[Glencore Manganese Norway]] (tidligere [[Norsk Jernverk]]) i [[Mo i Rana]] (med cirka 100 ansatte), men sistnevnte ble i 2018 solgt til det multinasjonele selskapet [[Ferroglobe|Ferroglobe PLC]] og drives videre under navnet [[Ferroglobe Mangan Norge]] i Mo i Rana.

=== Riksantikvaren ber om vern ===
I [[1993]] ba [[Riksantikvaren]] Ringerike kommune om å verne nikkelverket på Nakkerud. Det har imidlertid knyttet seg usikkerhet til eierskapet av grunnen der gruvene finnes. [[Sommer]]en [[2006]] meldte [[Falconbridge]] om positive resultater fra prøveboringer og at det fortsatt finnes store drivverdige forekomster av nikkel i området. Det har i ettertid knyttet seg en viss spenning til om ny gruvedrift kan bli igangsatt.

== Stiftelsen Ringerikes Nikkelverk ==
'''Stiftelsen Ringerikes Nikkelverk''' ble etablert den [[21. oktober]] [[2016]], på gården Kolbjørnrud ved Nakkerud. Cirka 40 personer står bak og har skutt inn den nødvendige kapitalen. Formålet er å bevare nikkelverket og å få frem kulturminnene, samt å utvikle et bergverksmuseum som gjenskaper gruvemiljøet. I 2017 inngikk stiftelsen avtale [[Statskog]] om eiendomsoverdragelse, som gjør at eiendommen nå ligger under stiftelsen. Styret i stiftelsen besto da av Arnold Rørholdt, Bjørn Tor Engen, Bjarne Erik Roscher og Baard Fossum.

== Se også ==
* [[Ertelien|Ertelien gruver]]
* [[Langdalen|Langdalen gruver]]
* [[Støverntangen|Støverntangen gruver]]
* [[Norsk bergindustrihistorie]]
* [[Nikkelallergi]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Helland (1901)">{{ Kilde bok | forfatter = Helland, Amund | utgivelsesår = 1901 | tittel = Bergverksdrift og Stenbrydning i Norge | utgivelsessted = Norge | forlag = Grieg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041712005 | side = 80–82 }}</ref>

<ref name="Det Kgl. F. Univ (1911)">{{Kilde bok|tittel=Det Kongelige Fredriks universitet 1811-1911. Festskrift II|side=526|utgivelsesår=1911|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061413001|forfatter=Det Kgl. F. Univ}}</ref>

<ref name="Reusch (1908)">{{ Kilde bok | forfatter = Reusch, Hans | utgivelsesår = 1908 | tittel = Tekst til geologisk kart over fjeldstrøkene mellom Jostedalsbræen og Ringerike | utgivelsessted = Norge | forlag = I kommission hos Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006083100001 | side = 24 }}</ref>

<ref name="Solgård (1994)">{{Kilde artikkel|forfatter=Jan Solgård|tittel=Ringerike Nikkelverk|publikasjon=Heftet Ringerike|utgivelsesår=1994|nummer=66|side=s. 34−39 og 80−81|url=https://www.heftet-ringerike.com/images/heftene/1994_heftet.pdf|besøksdato=2022-10-07}}</ref>

<ref name="Tveiten (1924">{{ Kilde bok | forfatter = Tveiten, Gunnar | redaktør = Grimeland, B. A. | utgivelsesår = 1925 | dato = 29. juli 1925 | tittel = Kjenn ditt land VI: Ringerike | forlag = Kjenn ditt land | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121105150 | side = 27 }}</ref>

<ref name="Tveiten (1914)">{{ Kilde bok | forfatter = Tveiten, Gunnar | utgivelsesår = 1914 | tittel = Hole herred, Ringerike: En bygdebeskrivelse | utgivelsessted = no | forlag = Bygdebokkomiteen i Hole | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018032048051 | side = 107–120 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tyristrand]]
[[Kategori:Holleia]]
[[Kategori:Næringsliv i Ringerike]]
[[Kategori:Buskeruds historie]]
[[Kategori:Tidligere bergverk i Norge]]
[[Kategori:Tidligere norske industriselskaper]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1848]]
[[Kategori:Selskaper opphørt i 1920]]