Redigerer Ringerike

{{Andrebetydninger|Ringerike}}
{{Infoboks norsk kommune
| navn = Ringerike
| høyeste_topp = [[Gyranfisen]] (1126,7 moh.)<ref name="Kartverket"/>
| ordførernavn = [[Runar Johansen]]
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførerår = [[2023]]
|varaordførernavn=[[Stian Bakken]]|varaordførerparti=[[Senterpartiet]]|varaordførerår=[[2023]]|altkart=NO 3305 Ringerike.svg}}
[[Fil:Ringerike rådhus 00.jpg|thumb|300px|[[Rådhus]]et i Ringerike sto ferdig i [[1962]], men da het det [[Norderhov rådhus]]. Etter sammenslåingen til den nye storkommunen Ringerike fikk det imidlertid navnet [[Ringerike rådhus]] fra [[1. januar]] [[1964]].{{Byline|Tom Bjørnstad (2008)}}]]
'''Ringerike''' er en [[Norge|norsk]] [[kommune]] i [[Buskerud|Buskerud fylke]] på [[Østlandet]]. Den har hentet navnet sitt fra landskapsområdet [[Ringerike (landskap)|Ringerike]], som derfor ikke må forveksles med kommunen. Administrasjonssenteret er [[Hønefoss]]. Kommunen grenser i nord til [[Sør-Aurdal]] og [[Søndre Land]], i øst til [[Gran kommune|Gran]], [[Jevnaker]], [[Lunner]] og [[Oslo]], i sør til [[Bærum]] og [[Hole]], og i vest til [[Modum]], [[Krødsherad]] og [[Flå]]. Ringerike har dermed elleve nabokommuner. Kommunen hadde 30 442 innbyggere per 1. januar 2019.<ref>[https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar SSB - ''Befolkning pr 1. januar''], besøkt 2. januar 2019.</ref>

Ringerike kommune oppsto 1. januar 1964, etter en [[kommunesammenslåing]] mellom kommunene [[Hole]], [[Tyristrand]], [[Hønefoss]], [[Norderhov]] og [[Ådal]]. En mindre del av [[Flå]] kommune ble også tilført den nye storkommunen. Hole trakk seg ut av storkommunen fra 1. januar 1977 og ble selvstendig kommune igjen. Ringerike er blant de mellomstore bykommunene i [[Norge]] og den er største skognæringskommune, hvor næringslivet i stor grad tuftet på tømmerstokken. Det drives imidlertid også et betydelig jordbruk der. Industri-, handels- og servicevirksomhet er også økende.

== Etymologi ==
Navnet Ringerike er satt sammen av de to ordene ''hringr'' (ring) og ''riki'' (rike eller landskap), og ble opprinnelig brukt om et mye større geografisk område enn det som omfattes av den moderne kommunen, nemlig det landskapsområdet som kalles Ringerike. Opprinnelsen skriver seg helt tilbake til de første navngitte kongene som bodde på Ringerike og så langt tilbake som norgeshistorien er skrevet. Man tror at de første «ringerikingene» bosatte seg (i ring) rundt [[Tyrifjorden]], og at dette kan ha med navnet å gjøre.

== Nøkkeldata ==
[[Fil:Hønefossen-tb00.jpg|thumb|left|[[Hønefossen]] har et fall på {{nowrap|22 meter}} og kan være mektig den dag i dag, spesielt når [[Ådalselva]] [[flom]]mer.{{Byline|Tom Bjørnstad, 8. juni 2005}}]]
Ringerike kommune oppsto [[1. januar]] [[1964]], etter en [[kommunesammenslåing]] mellom de tidligere kommunene [[Hole]], [[Tyristrand]], [[Hønefoss]], [[Norderhov]] og [[Ådal]]. En mindre del av [[Flå]] kommune ble også tilført den nye storkommunen. Hole trakk seg imidlertid ut av storkommunen fra [[1. januar]] [[1977]] og ble selvstendig kommune igjen.

Kommunen ligger ca. 50&nbsp;km nordvest for [[hovedstad]]en [[Oslo]] og innbefatter ca. 1&nbsp;552&nbsp;km² landmasse. [[Talemål]]et i kommunen er normalt enten [[ringeriksmål]], [[ådalsmål]] eller [[hønefossdialekt]]. Kommunen er blant de mellomstore bykommunene i [[Norge]] og den er største skognæringskommune, hvor næringslivet i stor grad tuftet på tømmerstokken. Det drives imidlertid også et betydelig jordbruk der. Industri-, handels- og servicevirksomhet er også økende.

[[Hønefoss]] fungerer som kommunesentrum og [[tettsted]]et fikk [[by]]status i [[1852]]. Byen har per i dag (2019) ca. 16&nbsp;000 innbyggere. Den er et viktig trafikk-knutepunkt for bil, tog og buss. Her møtes {{Riksvei|E16}} (stamveien til [[Bergen]] gjennom [[Valdres]]), [[Riksvei 7|Rv7]] ([[Hallingdal]]) og [[Riksvei 35|Rv35]], [[Bergensbanen]], [[Randsfjordbanen]] og [[Roa–Hønefosslinjen|Roalinjen]].

Større tettsteder i kommunen er [[Tyristrand]] (Rv35), [[Sokna]] (Rv7), [[Hallingby]] (E16) og [[Nes i Ådal]] (E16).

Mindre tettsteder i kommunen er [[Ask (Ringerike)|Ask]] (Rv35),  [[Åsbygda]] (E16), [[Heradsbygda]] (Rv7), [[Nakkerud]] (Rv35), [[Haugsbygd]] ([[Fylkesvei 163 (Buskerud)|Fv 163]]), [[Hen (Ringerike)|Hen]] (E16) og [[Nymoen]] (E16).

Norges største sykkelritt, [[Ringerike Grand Prix]], arrangeres årlig i dette området i den første halvdelen av juni.

== Historie og kultur ==
=== Hringariki ===
{{Utdypende artikkel|Ringerike (landskap)}}
''[[Ringerike (landskap)|Hringariki]]'' eller ''Ringerike'' henspiller opprinnelig på et mye større geografisk område enn det som omfattes av den moderne kommunen Ringerike, nemlig [[Ringerike (landskap)|det landskapsområdet som kalles Ringerike]]. Dette omfattet opprinnelig trolig området rundt [[Tyrifjorden]]. Senere også både Ringerike og Hole kommuner, samt i en periode deler av Modum, [[Sigdal]] og Krødsherad. Dette Ringerike skal ha vært en del av [[Hadafylke]], som under tredelingstiden utgjorde en såkalt ''tridjung'' (tredjepart) av [[Oplandene]]. I dag blir imidlertid Ringerike som landskap gjerne definert som det geografiske området som omfattes av kommunene Ringerike og Hole i Buskerud fylke. Det å være ''ringeriking'' betyr altså at en kommer fra en av disse kommunene. Det er således forskjell på å bo ''på Ringerike'' (altså i det landskapet som defineres som Ringerike) og ''i Ringerike'' (i den kommunen som heter Ringerike).

Navnet Ringerike er satt sammen av de to ordene ''hringr'' (''ring'') og ''riki'' (''rike'' eller ''landskap''). Opprinnelsen skriver seg helt tilbake til de første navngitte kongene som bodde på Ringerike og så langt tilbake som norgeshistorien er skrevet. Man tror at de første «''ringerikingene''» bosatte seg (i ring) rundt Tyrifjorden, og at dette kan ha med navnet å gjøre. De første faste bosettingene her går tilbake til år 3000–2000&nbsp;f.Kr. Det er imidlertid uklart om Ringerike som sådan har vært et [[rike]], i den betydning at folket som en gang i tiden bosatte seg her var å regne som et eget stammefolk med herredømme i området.

[[Alstadsteinen]], som ble funnet på gården [[Nedre Alstad]] i [[Østre Toten]], er en [[runestein]] der inskripsjonen ''Hringariki'' nevnes for første gang i skriflige kilder. Steinen, som også er dekorert i [[Ringeriksstil]], en [[stilhistorie (kunst)|stilart]] man først oppdaget (ikke nødvendigvis oppsto) på Ringerike, som var i bruk i perioden [[1000]]–[[1050]], oppbevares ved [[Oldsaksamlingen]] i [[Oslo]]. Steinen har følgede inskripsjon: ''Jórunnr reisti stein þenna eptir «au-aun-» er hana [á]tti, ok fœrði af Hringaríki útan ór Ulfeyj[u]. Ok myndasteinn [mæt]ir þessi.''

[[Terje Spurkland]], som skrev boka «I begynnelsen var futhark», tolker dette slik: «''Jorunn reiste denne stein til minne om ..., som var gift med henne, og hun førte den ut fra Ringerike, fra Ulvøy.''» [[Ulvøya i Hole|Ulvøya]] er forøvrig ei av øyene i [[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]]. Ifølge Spurkland daterer innskriften på steinen seg til midten av [[11. århundre|1000-tallet]] og er risset med en blanding av såkalte [[kortkvistruner|stuttruner]] og [[langkvistruner]] på rød [[ringerikssandstein]].

Noen amatørhistorikere har en teori om at hringar og hadar var to [[gælere|gæliske]] ([[keltere|keltiske]]) stammer som ble fordrevet fra nåværende [[Sentralmassivet]] i [[Frankrike]] av [[romerriket|romerne]] og som vandret opp gjennom Europa og til slutt bosatte seg og blandet seg med germanske stammer på Ringerike og [[Hadeland]], ref. dyrking av den gæliske guden [[Granum]] på [[Granvollen]].  Dette er det imidlertid langt igjen fra å bevise, så den offisielle versjonen står fortsatt trygt og fast.

=== Hønefoss ===
[[Fil:Honefoss bru panorama 01.jpg|thumb|400px|[[Hønefoss bru]] forbinder bydelene [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]] og [[Sørsiden (Hønefoss)|Sørsiden]] i [[Hønefoss]]]]
{{Utdypende artikkel|Hønefoss}}
Byen Hønefoss er naturlig sentrum for kommunene Ringerike og Hole, samt store deler av Jevnaker. Byen ligger ved Hønefossen og er tuftet på sagbruksvirksomheten som oppsto langs fossen fra 1600-tallet og framover. Tanken om en by ved fossen ble lansert alt i [[1839]], men først i lov av [[3. september]] [[1851]] ble det vedtatt at tettstedet skulle få bystatus. Offisielt ble Hønefoss by fra den [[22. april]] i [[1852]], samtidig som byen ble utskilt som egen [[bykommune]]. Området hadde tidligere tilhørt [[Norderhov|Norderhov herredskommune]], som etter utskillelsen omsluttet den nye bykommunen på alle kanter.

Både byen og fossen har fått navn etter den gamle storgården [[Hønen gård|Hønen]], men opprinnelsen til dette navnet har ingen ting med [[hønsefugler]] å gjøre. Betydningen er faktisk litt uklar, men man antar at det enten har med [[norrøn mytologi|norrøn gudetro]] eller elvas [[topografi]] å gjøre.

Den opprinnelige bybebyggelsen blomstret til å begynne med opp på nordsiden av fossen, som i dag deler byen i to distinkte bydeler; [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]] og [[Sørsiden (Hønefoss)|Sørsiden]]. På andre halvdel av 1800-tallet var det flere branner i trehusbebyggelsen på Nordsiden, og i en storbrann i [[1870]] brant store deler av bebyggelsen til aske i en større bybrann. Dette førte til at det ble vedtatt at byen for ettertid skulle utvikles på sørsiden av fossen.

Sørsiden er i dag den mest betydningsfulle delen av byen, som fortsatt bruker begrepene Nordsiden og Sørsiden som en naturlig del av områdebeskrivelsen for byen. Disse to bydelene har hvert sitt torv ([[Nordre torv (Hønefoss)|Nordre torv]] og [[Søndre torv (Hønefoss)|Søndre torv]]) og hver sin park ([[Nordre park (Hønefoss)|Nordre park]] og [[Søndre park (Hønefoss)|Søndre park]]). [[Hønefoss bru]], som løper over nedre del av Hønefossen og i dagligtale helst kalles «bybrua», forbinder bydelene Nordsiden og Sørsiden.

=== Tusenårsstedet ===
[[Fil:Langhuset Veien tb0305.jpg|thumb|300px|[[Langhus (bygning)|Langhuset]] ved [[Veien kulturminnepark]] er gjenreist med bakgrunn i stolpehull fra [[jernalderen]], som [[arkeolog]]er avdekket der huset nå står.]] 
[[Veien kulturminnepark]] er både Ringerike kommunes og Buskerud fylkes tusenårssted. Kulturminneparken er anlagt ved et stort gravfelt på [[Veien]], like vest for Hønefoss.

[[Veien kulturminnepark|Veien-feltet]] består av mer enn hundre gravhauger og flere hundre flatmarksgraver fra [[jernalderen i Norge#Periodeinndeling|eldre jernalder]] (500 f.Kr.–550 e.Kr.), men det er også gjort betydelige funn fra [[bronsealderen|bronsealder]] (1800–500 f.Kr.) og [[jernalderen i Norge#Periodeinndeling|yngre jernalder]] (550–1050 e.Kr.). Den eldste graven som er påvist stammer fra ca. 900 f.Kr. Det mest oppsiktsvekkende funnet [[arkeolog]]ene har gjort var imidlertid funnet av stolpehull etter et ca. 8 x 47 m stort [[langhus (bygning)|langhus]], som siden er datert til ca. år 50–70 e.Kr. Det er trolig før gården Veien ble anlagt, men tidsmessig kan det passe bra med urgården [[Ve (Ringerike)|Ve]]. Langhuset har blitt rekonstruert på nøyaktig samme plassen som arkeologene avdekket stolpehullene. Det sto ferdig våren [[2005]].

Feltet, som har vært kjent siden [[18. århundre|1700-tallet]], har blitt utgravd flere ganger, sist i perioden 1992–2000. Det er gjort en rekke interessante funn der, blant annet ei komplett reisevekt (balansevekt) med vektlodd, leirkrukker fra eldre jernalder, gullsmykker, mynter og mye mer. De mange og rike funnene tyder på at det har vært drevet handel her gjennom flere [[århundre]]r. I tillegg til langhuset som har blitt rekonstruert, er det dessuten funnet stolpehull etter flere mindre langhus på feltet. Ale i tilknytning til det første funnet. Dateringer av disse forsterker inntrykket av stedets kontinuitet.

=== Andre kulturminner ===
[[Fil:09100010.jpg|thumb|right|300px|[[Stavhella]] på [[Norderhov]] inneholder minst 25 [[rundhaug (gravhaug)|rundhauger]] og en rekke [[flatmarksgrav]]er. Gravfeltet har imidlertid aldri vært skikkelig [[arkeologi]]sk undersøkt.]]
[[Fil:81500 Slåtteberget bygdeborg.jpg|thumb|300px|«[[Slotteberget]]» er én av fem [[bygdeborg]]er på Ringerike fra [[jernalderen i Norge|jernalderen]]. Borgen ligger i [[Raukleiva]] ved [[Kilemoen]], mindre enn et [[steinkast]] fra én av de andre bygdeborgene; «[[Ormekula]]».{{foto|Bjørn Johnsen/Riksantikvaren}}]]
* [[Stavhella]] er et annet stort forhistorisk gravfelt som består av minst 25 [[rundhaug (gravhaug)|rundhauger]] og en lang rekke [[flatmarksgrav]]er. Området ligger på [[Tanbergmoen]] i [[Norderhov]], like ovenfor de gamle storgårdene [[Tanberg]], [[Norderhov gamle prestegård|Norderhov]] og [[Hesleberg]]. Haugene er trolig fra eldre [[jernalderen|jernalder]], men flere flatmarksgraver kan stamme fra [[bronsealderen]].
* [[Bygdeborg|Bygdeborgene]] på Ringerike er befestninger fra [[jernalderen i Norge]]. De ligger på strategiske plasser i [[utmark]]a, som med dagens forflyttningsmønster kan synes merkelige. Det er fem av dem, hvorav to som ligger med kun 30–40 meters avstand til hverandre. Dette er «[[Ormekula]]» og «[[Slotteberget]]» i [[Raukleiva]] ved [[Kilemoen]], i gangavstand nord for [[Veien kulturminnepark]] og urgården [[Ve (Ringerike)|Ve]]. To andre har tilnærmet likelydende navn; «[[Tjuvenborgen]]» sør i Ådalsfjellene og «[[Tjuenbor'n]]» på Holleia. Begge knyttes til [[vandresagn]]et om «Tiril-Tove». Den femte bygdeborgen kalles «[[Fjellbråtakollen]]» og ligger på en kolle sør for [[Somdalskollen]] og øst for den gamle storgården [[Bergsund]] i Ådal. Til denne knytter det seg en kongssagn. I tillegg finnes [[Nærstad skanse]], som ikke bærer preg av en bygdeborg, men hevdes å være [[Reformasjonen i Norge|før-reformatorisk]].
* [[Galgefurua]] på Tanbergmoen står som et historisk vitnesbyrd over den tiden da det fortsatt var dødsstraff i Norge. Her ble den siste offentlige avrettingen utført på Ringerike. Stedet rundt furua var tidligere også kjent som ''Jensebråten eksersérplass''. Der holdt den ''2. Akershusske Infanteribrigade'' til i nærmere 50 år, før den ble flyttet til [[Helgelandsmoen]] i [[1868]].
* [[Gamla på Oppkuven]] er et av Norges eldste [[gran]]tær. I 2003 antatt å være 458 år gammel.
* [[Sætrangfunnet]] er fra en dobbelgrav som ble oppdaget i [[1834]] og siden datert til ca. år [[375]] e. Kr. Tidligere sagfogd Hans. A. Ridder (1797–1865) kjøpte den ene av tre store jordhauger på gården Sætrang i [[Haugsbygd]] (tidl. Vangsfjerdingen), for å bruke den som fyllmasse på nabogården Krakstad. Haugen var ca. 20 meter i diameter og omkring 4 meter høy. Midt i haugen fant man et dobbelt gravkammer, som skulle vise seg å være svært rikt utstyrt. Deriblant 63,89 g gull i form av fem gullringer og ca. 900 perler av rav, glass og glassmosaikk, samt noen fragmenter og en sølvperle.
* [[Gjermundbufunnet]] består egentlig av funn fra to gravhauger som ble oppdaget i [[1943]]. Den ene var en rik høvdingegrav fra siste halvdel av [[10. århundre|900-tallet]], der det bl.a. ble funnet ei vikinghjelm, rester av ei brynje, et praktsverd og spillebrikker. Hjelmen er den eneste i sitt slag som er funnet i en vikinggrav i Norden.
* [[Hønefoss#Riddergården og andre kulturminner i byen|Riddergården i Hønefoss]] er en [[løkke]]gård fra [[1780-årene|1780-tallet]]. Den står den dag i dag. Det er alminnelig kjent at gården ble bygget av [[Fredrik Ridder]] ([[1756]]&ndash;[[1798]]), men på en av dørene står det ''Riddergaarden bygget anno domini 1732'', derfor er det knyttet usikkerhet til når den egentlig ble oppført.Omvisning kan avtales i sommerhalvåret.
* [[Kjerraten i Åsa]] er et kjært og kjent kulturminne fra perioden [[1807]]–[[1850]]. Den ble i sin tid anlagt av [[Peder Anker]] ([[1749]]–[[1824]]) fra [[Bogstad]], som eide store skogområder i området. Han trengte en løsning til å frakte tømmer fra Steinsfjorden i [[Åsa (Norderhov)|Åsa]] opp til [[Damtjern (Ringerike)|Damtjern]], for videre fløtning ned [[Sørkedalsvassdraget]]. Kjerraten besto av tolv vannhjul med kjetting mellom og hadde en høydeforskjell på 389 meter over en totallengde på 3&nbsp;900 meter. Det tok tre timer å frakte en tømmerstokk gjennom kjerraten, som hadde en kapasitet på ca. 240 stokker i døgnet. Det kostet i sin tid ca. 33&nbsp;000 riksdaler å bygge anlegget, som var konstruert av den svenske ingeniøren [[Samuel Bagge]].
* [[Ringerikes Nikkelverk]] ble grunnlagt av [[tyskland|tyskeren]] [[Adolf Friedrich Roscher]] i 1848, og var i drift fra 1849 til 1920. Det har vært [[gruvedrift|bergverksdrift]] i området siden 1688, etter at det ble oppdaget forekomster av [[kobber]] i 1675. Fra 1789 ble det også utvunnet [[kobolt]]. [[Nikkel]] ble påvist i 1837. I årene rundt 1870 utgjorde nikkelproduksjonen ved verket omkring 40% av den totale verdensproduksjonen. Rester av anlegget finnes ved [[Ertelien]] og [[Væleren]]. [[Gruve]]r og [[skjerp]] finnes fortsatt ved Ertelien, i [[Langdalen]], på [[Ask]] og i [[Soknedalen]].

=== Ringerikinger i kongesagaene ===
* [[Sigurd Hjort]], hvis datter [[Ragnhild Sigurdsdatter]] iflg. sagaen ble gift med Halvdan Svarte
* [[Halvdan Svarte]], far til [[Harald Hårfagre]]
* [[Sigurd Syr]], stefar til [[Olav den hellige]] og far til Harald Hardråde
* [[Harald Hardråde]], konge i Norge fra 1046 til 1066
* [[Alv Erlingsson (eldre)|Alv Erlingssøn av Tornberg]] (f. ca. 1190 – d. ca. 1240), [[lendmann]] og gift med [[Ingeborg Bårdsdatter av Rein]], søster til [[Skule Bårdsson|Hertug Skule]]
* [[Filip av Veigini]] (død ca. 1207), [[Baglerne|baglerhøvding]] og gift med [[Margrete kongsdatter]].
* [[Erling Alvsson|Erling Alvsson av Tornberg]], [[baron]] og sønn av Alv Erlingssøn den eldre og far til [[jarl]] [[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingssøn]]

=== Kjente ringerikinger ===
* [[Halsten Knudsen]] ([[1805]]&ndash;[[1855]]), [[modist|hattemaker]] og radikal leder av den lokale [[Thranebevegelsen]]
* [[Leif Ragnar Dietrichson]] ([[1890]]&ndash;[[1928]]), marineflyver. Styrtet i havet ved [[Bjørnøya]] sammen med [[Roald Amundsen]]
* [[Harald Henschien]] ([[1902]]&ndash;[[1968]]), [[komponist]], [[trekkspill]]virtuos, trekkspillfabrikant
* [[Ståle Kyllingstad (1903)|Ståle Kyllingstad]] (1903&ndash;1987), [[skulptør|billedhogger]] og kunstnerisk leder ved [[Hadeland Glassverk]]
* [[Elling M. Solheim]] ([[1905]]&ndash;[[1971]]), [[forfatter]]. Kåret til ''Det 20 århundreds ringeriking''
* [[Trygve Brodahl]] (1905&ndash;1996), [[langrenn]]sløper
* [[Sverre Brodahl]] (1909&ndash;1998), [[langrenn]]sløper og [[kombinert]]løper
* [[Randi Thorvaldsen]] (gift Nesdal) (1925&ndash;2011), [[hurtigløp på skøyter|skøyteløper]] (vant 9 NM-titler på rad)
* [[Asle Raaen]] (1934&ndash;2007), [[billedkunst|bildekunstner]], [[skulptør]]
* [[Karsten Alnæs]] (1938&ndash;), [[forfatter]], nå bosatt i [[Oslo]]
* [[Arne Kvalheim]] (1945–), idrettsutøver
* [[Bjørn Skogmo]] (1948&ndash;), [[forfatter]], nå bosatt i [[Oslo]]
* [[Arild Hiim]] (1945&ndash;), tidl. [[stortingsrepresentant]] [[Høyre|(H)]] 1989–1997, [[fylkesordfører]] 1980–1983 
* [[Bjørn Kjos]] (1946&ndash;), [[jurist]] og [[flyger]], grunnlegger av [[Norwegian Air Shuttle]], født på [[Sokna]]
* [[Torgeir Stensrud]] (1950&ndash; 2015) var en av mennene bak norgeshistoriens til da største [[konkurs]] – [[Finance Credit]]
* [[Svein Engen]] (1953&ndash; ), [[skiskyting|skiskytter]]
*[[Geir Lippestad]] (1964&ndash;), [[Forsvarer|forsvarsadvokat]] og politiker
*[[Sara Eva Johnsen|Sara Johnsen]], (1970&ndash;) [[forfatter]] og [[filmregissør]], oppvokst på [[Nes i Ådal]],
* [[Kyrre Andreassen]] (1971&ndash;), forfatter 
* [[Frode Andresen]] (1973&ndash; ), skiskytter
* [[Erik Hagen]] (1975&ndash; ), [[fotball]]spiller
* [[Frode Lafton]]  (1976–), fotballspiller
* [[Anders Jacobsen (skihopper)|Anders Jacobsen]] (1985&ndash; ), [[skihopping|skihopper]] og vinner av [[hoppuka]] 2006/2007
* [[Mats Berggaard]] (1995&ndash; ), [[skihopping|skihopper]]
* [[Emilie Voe Nereng|Emilie Marie Nereng]] (1995&ndash; ), [[blogg]]er og [[influenser|mat-influenser]]

=== Kirkehistorie ===
Når det første kirkebygget oppsto på Ringerike er det umulig å si noe sikkert om. Det er imidlertid grunn til å tro at Ringerike som sådan var tidlig ute. På den tiden fantes det ikke noen grenser mellom kommunene Hole og Ringerike, så man må se disse samlet. Iflg. [[Snorre Sturlason|Snorre]] og andre kongesagaer hadde tidlig kristne konger som [[Olav den hellige]] og [[Harald Hardråde]] nær tilknytning til dette distriktet. Man må derfor kunne anta at den første kirka kan ha eksistert her alt på [[11. århundre|1000-tallet]]. Om den var et nytt kirkebygg eller et ombygget hedensk hov vet man heller ingen ting om. Det er imidlertid nærliggende å skimte til Norderhov som kirkens første arnested, både fordi denne kirken siden 1100-tallet åpenbart har vært den mest betydningsfulle, men også fordi det er funnet spor av et tidligere byggverk i tre på stedet. Det er dessuten kort vei til [[Stein gård]] i Hole, som sies å ha vært [[kongsgård]] siden [[Halvdan Svarte]]s tid.

==== Ringerike prosti ====
[[Ringerike prosti]] ligger i dag under [[Tunsberg bispedømme]], men slik har det ikke alltid vært. Det har tidligere ligget under både [[Hamar bispedømme]] og [[Oslo bispedømme]]. [[Jan Otto Myrseth]] ble i [[statsråd]] [[fredag]] den [[17. desember]] 2004 utnevnt til ny [[prost]] i Ringerike prosti, der han ble innsatt [[søndag]] [[24. april]] 2005. Han var tidligere [[sogneprest]] i Norderhov prestegjeld. I prostiet finner man en rekke [[kirke]]bygg, bygget i både stein og tre, og de eldste byggene stammer fra [[middelalderen]].

==== Haug prestegjeld ====
<div style="float:right; width:100px">
[[Fil:Haug Kirke Ring tb0305.jpg|thumb|left|100px|[[Haug kirke (Ringerike)|Haug kirke]]]]
[[Fil:Ulleraal kirke northeast-tb06.jpg|thumb|left|100px|[[Ullerål kirke]]]]
</div>
[[Haug prestegjeld]] ble opprettet [[1. januar]] [[1984]]. Kirka hadde egen prest i [[1361]], og Haug sogn omtales ofte i dokumenter fra [[middelalderen]]. Etter [[reformasjonen]] ble imidlertid Haug kirke anneks under Norderhov.

* [[Haug kirke (Ringerike)|Haug kirke]] i Haugsbygd (tidl. Vangsfjerdingen) er ei langkirke i sandstein bygget omkring 1200. Det er den nest eldste av kirkene på Ringerike, men ikke like godt bevart som Norderhov kirke. Den er også mye mindre. Også denne kirken kan være anlagt på tidligere hedensk grunn, men dette vet man mindre om. Like ved ligger imidlertid flere gamle gravhauger. Kirka ble restaurert i bl.a. [[1712]] og [[1878]], og har plass for ca. 250 personer.
* [[Ringkollkapellet]] er et lite rektangulært sportskapell i tre som sto ferdig i [[1982]]. Kapellet, som står oppe på Ringkollen der den gamle Ringkollstua sto, ble tegnet av arkitekt Ivar Grev og har plass for ca. 100 personer. Det ble innviet [[9. oktober]] 1982.
* [[Ullerål kirke]] er et moderne kirkebygg i mur og tre påbegynt i [[1984]]. Den ligger i et boligfelt like nord for Hønefoss sentrum og har plass for ca. 360 personer. Kirkeanlegget omfatter også egen barnehage, prestekontor og menighetssal. Kirka ble tegnet av arkitektene Arnfinn Sæther, Reidar Gythfeldt og Erik Karlsen. Andre byggetrinn sto ferdig i 2004.

==== Hole prestegjeld ====
[[Hole prestegjeld]] ligger i [[Hole|Hole kommune]] og blir derfor ikke videre omtalt her.

==== Hønefoss prestegjeld ====
[[Hønefoss prestegjeld]] ble eget prestegjeld ved kgl. res. av [[30. mai]] [[1913]], iverksatt fra [[1. juli]] s.å. Tidligere var kirken anneks under Norderhov.

* [[Hønefoss kirke (1862–2010)|Hønefoss kirke]] var ei langkirke i tre fra [[1862]]. Den ble tegnet av den kjente kirkearkitekten [[Christian H. Grosch|Christian Heinrich Grosch]] i begynnelsen av [[1859]]. Innvielsen tok plass [[10. desember]] 1862. I mange år var kirka hvitmalt, slik så mange kirker var i Norge en tid, men i [[1998]] ble den malt tilbake i sine originale farger. Kirka ble også restaurert i [[1952]] og har plass for ca. 350 personer. Kirka ble prostesete [[1990]]. Kirka brant ned 26. januar 2010.

==== Norderhov prestegjeld ====
<div style="float:right; width:100px">
[[Fil:Norderhov Kirke tb0305.jpg|thumb|left|100px|[[Norderhov kirke]]]]
[[Fil:Lunder-kirke-ext-tb.jpg|thumb|left|100px|[[Lunder kirke]]]]
[[Fil:Veme kirke 07110146.jpg|thumb|left|100px|[[Veme kirke]]]]
[[Fil:Nes kirke, Nes i Ådal.jpg|thumb|left|100px|[[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]]]]
[[Fil:StTeresiaKatolskeKirke01.jpg|thumb|left|100px|[[Sankta Theresia katolske kirke]]]]
</div>
[[Norderhov prestegjeld]] har trolig vær eget gjeld siden kirken ble bygget. Etter [[svartedauden]] i [[1349]] ble også Hole innlemmet som [[anneks]] under Norderhov. I [[1560]] ser man at presten i Norderhov fortsatt fikk [[tiende]]n fra begge sognene. Hole ble imidlertid utskilt som eget prestegjeld igjen i tiden før år [[1600]], men anneksene i Lunder og Viker ble under Norderhov. Fram til 1857 omfattet prestegjeldet også [[Ådal]], Hønefoss til 1913 og Haug til 1984. Fra [[8. februar]] [[1853]] ble dessuten øvre og nedre Tunga, Tungeskoven og Roverud, som da lå Flå kommune, overført til tidligere Norderhov  kommune etter et makeskifte mellom kommunene. Disse kom således inn under Lunder kirke da Hole ble eget gjeld.

* [[Norderhov kirke]] ble bygget i ca. år [[1170]] og ligger ved Hønen i Norderhov, like sør for Hønefoss. Det er den eldste og mest betydningsfulle av kirkene på Ringerike. Kirka er bygget av lokal [[sandstein]] og [[kalkstein]] og framstår som [[kirke|korskirke]], etter en betydelig ombygging i [[1881]]/[[1882]]. Den står trolig på et gammelt hedensk [[Hov (kultplass)|hov]], noe også navnet indikerer. [[Anna Colbjørnsdatter]] var nært knyttet til Norderhov kirke, der ektemannen [[Jonas Danilssønn Ramus|Jonas Ramus]] ble [[prest]] i [[1690]] og virket til [[1717]]. Da overtok sønnen [[Daniel Ramus]] som sogneprest til Norderhov. Kirka har plass for ca. 550 personer og var fram til 1990 også prostesete. 
** [[Ask kapell]] er en liten langkirke av laftet tømmer fra [[1936]]. Kapellet har plass for ca. 150 personer og var tegnet av arkitekt L. W. Wilhelmsen. Grunnen ble avstått av godseier Løvenskiold på Ask.
* [[Tyristrand kirke]] er en langkirke i laftet tømmer fra 1857. Opprinnelig var den anneks under Hole kirke, men fra [[1984]] ble det tillagt Norderhov prestegjeld. Anetavlen ble  malt av [[Adolph Tidemand]] i [[1875]]. Kirka har plass for ca. 300 personer og ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch.
* [[Lunder kirke]] på Sokna er ei korskirke i laftet tømmer, kledd med utvendig staffpanel. Den ble innviet [[14. februar]] [[1706]] under navnet «Vor Frelsers Kircke». Mot slutten av [[1750-årene|1750-tallet]] ble den imidlertid revet og satt opp igjen på et nytt kirkested, der den fortsatt står. Innvielsen etter flyttingen skjedde den [[23. september]] [[1761]], etter at kirken også var utbygget. Den har blitt restaurert flere ganger siden, bl.a. på [[1880-årene|1880-tallet]] og i [[1922]]–[[1924]]. Kirka var i sin tid anneks under Hole kirke og har plass for ca. 300 personer.
** [[Strømsoddbygda kapell]] er ei langkirke i laftet tømmer fra [[1953]]/[[1957]]. Den har plass for ca. 110 personer. Arkitekt O. E. Slaato tegnet kirka, som også går under tilnavnet «templet i skogen» (gitt av [[Elling M. Solheim]]).
* [[Veme kirke]] er ei vakker lita langkirke i rød teglstein fra [[1893]]. Den ble tegnet av arkitekt J. O. Hjorth og innviet [[6. desember]] 1893. Kirka sorterer under Lunder kirke på Sokna og har plass for ca. 200 personer. Restaurert i [[1968]] og opprinnelig tegnet av arkitekt Bjarne Kvoslef.

==== Ådal prestegjeld ====
<div style="float:right; width:100px">
</div>
[[Ådal prestegjeld]] ble eget prestegjeld ved kgl. resolusjon i 1857, utskilt fra Norderhov, med Viker kirke som hovedkirke. Bare Viker kirke omtales i skriftlige kilder fra middelalderen, men før [[reformasjonen]] hørte Viker til Nes anneks, som da lå under [[Hole prestegjeld]]. I dag er det imidlertid Hval kirke på Hallingby som er hovedkirke i gjeldet.

* [[Viker kirke]] i [[Ådal|Vestre Ådal]] er den eldste trekirka på Ringerike. Det er ei langkirke bygget i laftet tømmer og den sto ferdig i [[1702]]. Det finnes også referanser til ei tidligere kirke der, blant annet fra et gammelt diplom fra [[1462]] (D.N.V. 610). Det var nok ei stavkirke. Viker kirke var i sin tid anneks under Hole kirke, men den ble hovedkirke da ''Aadalen Prestegjæld'' kom i stand fra [[2. februar]] [[1857]]. Kirka har plass til ca. 150 personer.
* [[Hval kirke]] i [[Ådal|Ytre Ådal]] (Hallingby) er ei [[oktogon]]formet [[kirke|sentralkirke]] i laftet tømmer fra 1862. Den har plass for ca. 250 personer og ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Altertavllen er en kopi av Adolph Tidemands «Oppstandelsen» fra 1879, gitt i gave til kirka i 1890. og var klar til innvielsen. På gården Hval sto det tidligere ei lita stavkirke, men sporene etter denne er borte for lengst. Stavkirken på Hval blir imidlertid omtalt i 1744 av sorenskriver Palludan, og må trolig vært reist på 1200-tallet.
* [[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]] på Nes i Ådal er ei oktogonformet sentralkirke i laftet tømmer fra 1860. Opprinnelig var den ei annekskirke til Viker kirke, som ble hovedkirke i Ådal på den tiden. Kirka har plass for ca. 250 personer og ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch, viss tegninger også ble benyttet til byggingen av Hval kirke et par år senere.

==== Andre kirkebygg ====
* [[Sankta Theresia katolske kirke]] i Hønefoss er et [[den romersk-katolske kirke|romersk-katolsk]] kirkebygg oppført i mur. Det katolske kirkesognet omfatter foruten Ringerike og Hole også de nordre delene av Buskerud og de sørvestre delene av Oppland.

== Natur, geologi, geografi og topografi ==
=== Natur ===
Ringerike er et svært mangfoldig naturhistorisk område. Karakteristisk for distriktet er langstrakte [[skog]]kledde [[ås]]er med innslag av større [[innsjø]]er. Mot sør er området relativt avslepet, og det finnes store [[jordbruk]]sområder som består av løsmasser avsatt under [[Weichsel (glasial)|siste istid]]. Mot nord hever [[landskap]]et seg med to korte [[fjell]]kjeder og får innslag av [[dal]]er.

==== Naturvernområder i Ringerike ====
{{Utdypende artikkel|Naturvernområder i Ringerike}}
Ringerike kommune har en rekke [[områdevern|naturvernområder]] med ulik status og størrelse. Disse fordeles som [[ramsarområde]]r (internasjonalt viktige [[våtmark]]sområder), [[naturreservat]]er, [[biotopvernområde]]r, [[landskapsvernområde]]r og [[naturminne]]r. Kommunen samarbeider med sine nabokommuner om flere av disse verneområdene, så størrelsen som oppgis er ikke nødvendigvis identisk med Ringerikes andel.

===== Ramsarområder =====
{{Utdypende artikkel|Tyrifjorden våtmarkssystem IBA}}
[[Fil:Synneren.jpg|thumb|right|300px|[[Storelva (Ringerike)|Storelva]], [[Synneren naturreservat|Synneren]] ([[kroksjø]]) og [[Nordfjorden (arm av Tyrifjorden)|Nordfjorden]] med [[Holleia]] i bakgrunnen]]
Ringerike har fem ramsarområder som inngår i Tyrifjorden våtmarkssystem IBA og består av tre [[meandersjø]]er, i ulike stadier av gjengroing, og to [[elvedelta|ferskvannsdeltaer]]. Dette er internasjonalt svært viktige våtmarksområder for [[trekkfugl]]er og [[hekkefugl|hekkende]] [[standfugl]]er, men områdene har også en unik verneverdig flora og fauna forøvrig. Ramsarområdene dekker et areal på cirka 323 [[hektar]] tilsammen, hvorav det aller meste er grunne områder med [[ferskvann]]. Restriksjonene i disse områdene er svært strenge.

* [[Averøya naturreservat]] ({{nowrap|1 069 daa}}, deltaområde ved Storelvas utløp)
* [[Juveren naturreservat]] ({{nowrap|442 daa}}, meandersjø i nedre del av Storelva)
* [[Karlsrudtangen naturreservat]] ({{nowrap|866 daa}}, deltaområde ved Sognas utløp)
* [[Lamyra naturreservat]] ({{nowrap|337 daa}}, gjengrodd meandersjø i nedre del av Storelva)
* [[Synneren naturreservat]] ({{nowrap|503 daa}}, meandersjø i nedre del av Storelva)

===== Naturreservater =====
Nyere naturreservater er merket med dato; fire av disse inngår i Tyrifjorden våtmarkssystem IBA.
* [[Grønknuten naturreservat]] (cirka {{nowrap|10 453 daa}})
* [[Gullerudtjern naturreservat]] (cirka {{nowrap|257 daa}})
* [[Haverstingen naturreservat]] (cirka {{nowrap|2 572 daa}})
* [[Hestebrennajuvet naturreservat]] (cirka {{nowrap|2 222 daa}}) (opprettet [[16. desember]] [[2016]])
* [[Hovsenga naturreservat]] (cirka 337 daa) (opprettet [[22. juni]] [[2018]])
* [[Hurum-/Burudåsen naturreservat]] (cirka {{nowrap|511 daa}})
* [[Krokskogen naturreservat]] (cirka {{nowrap|12 921 daa}}) (opprettet 16. desember 2016)
* [[Kulpåsen naturreservat]] (cirka {{nowrap|362 daa}})
* [[Mørkgonga naturreservat]] (cirka {{nowrap|1 564 daa}})
* [[Oppkuven-Smeddalen naturreservat]] (cirka {{nowrap|4 105 daa}})
* [[Ramberget naturreservat]] (cirka {{nowrap|2 159 daa}})
* [[Rankedal naturreservat]] (cirka {{nowrap|373 daa}}) (opprettet [[10. juni]] [[2016]])
* [[Sandvann naturreservat]] (cirka {{nowrap|453 daa}}) (opphørt 10. juni 2016 – se [[Vikerfjell naturreservat]])
* [[Selsjøen naturreservat]] (cirka {{nowrap|30 100 daa}}) (opprettet [[25. januar]] [[2013]])
* [[Solbergtjern naturreservat]] (cirka 48 daa) (opprettet 22. juni 2018)
* [[Spålen-Katnosa naturreservat]] (cirka {{nowrap|18 499 daa}})
* [[Søndre Tyrifjorden naturreservat]] (cirka {{nowrap|5 848 daa}}) (opprettet 22. juni 2018)
* [[Ultvedttjern naturreservat]] (cirka {{nowrap|181 daa}})
* [[Vikerfjell naturreservat]] (cirka {{nowrap|80 186 daa}}) (opprettet 10. juni 2016)
* [[Viulkastet naturreservat]] (cirka {{nowrap|192 daa}}) (opprettet 10. juni 2016)
* [[Ådalselva naturreservat]] (cirka {{nowrap|2 012 daa}}) (opprettet 22. juni 2018)

===== Biotopvernområder =====
Tre nye biotopvernområdene (merket med dato) ble opprettet 22. juni 2018 og inngår i Tyrifjorden våtmarkssystem IBA.
* [[Steinsfjorden biotopvernområde]] (cirka {{nowrap|3 825 daa}}) (opprettet 22. juni 2018)
* [[Furuøyene biotopvernområde]] (cirka 15 daa) (opprettet 22. juni 2018)
* [[Væleren biotopvernområde]] (cirka 106 daa) (opprettet 22. juni 2018)

===== Landskapsvernområder =====
* [[Ultvedt landskapsvernområde]] ({{nowrap|374 daa}})

===== Naturminnevern =====
* [[Ask gods naturminne]]

=== Geologi ===
Ringerikes [[geologi]] er bygget opp av [[grunnfjell]] fra [[Jordens urtid]] (prekambrium); [[skifer]], [[kalkstein]] og [[sandstein]] fra [[kambrosilur]], [[vulkan]]er og [[lava]] fra [[Karbon (geologi)|karbon]] og [[løsmasse]]r fra [[istiden]].

Geologien og topografien ble skapt av et [[tropisk hav]], [[supervulkan]]er og lavastrømmer. Berggrunnen er rik på [[fossil]]er fra kambrosilur. Funn av fossile [[urfisk]]er fra dette området var viktig for forståelsen av livets utvikling på kloden i 1900-årene.<ref name="Kiær (1924)">Johan Kiær. 1924. ''The Downtonian Fauna of Norway.'' 1. Anaspida. Norske Vidensk Academien Skrifter.</ref> Området rundt Steinsfjorden er det stedet i Norge som har flest freda lokaliteter på grunn av sin unike geologi. Åsene rundt fjordarmen består av skråstilte sedimentære kambrosilurske bergarter, som forvitrer lett. Dette gir åsene en karakteristisk form, der østsiden følger den opprinnelige havoverflaten, mens vestsiden, som peker opp, ble revet bort av isens skuringer.

=== Topografi ===
Det sies at Ringerike er som et stykke Norge i miniatyr. Her finner man blant annet Tyrifjorden med all sin prakt, men også snaufjell, åskammer, store skoger, kulturlandskap, andre innsjøer, småvann, elver og bekkefar. Området tilhører den nordlige delen av [[Oslofeltet]] og er representert ved den opptil {{nowrap|1 500 meter}} tykke [[ringerikssandstein]]en, som ble avsatt i midten av [[silur]]tiden.

Ringerikes mangfoldig topografi består av koller og åser dekket av store skogsstrekninger. Høyfjellene på [[Vestlandet]] begynner også i dette området, med snaufjell som [[Ådalsfjellene]] og [[Norefjell]] (Krødsherad). I de lavereliggende strøkene mot sør ligger Nord-Europas største løssmasseavsetninger fra istiden. Avsetningene fra da Norge var dekket av is. Disse ble vasket ut i [[hav]]et og lar seg spore fra [[Eggemoen]]s [[morene]]grus til [[Steinssletta]]s [[leire|leiravsetninger]]. Løsmassene som ble tilbake danner jordbruksarealene i Ringerike. Sperillen og Tyrifjorden er blant de største innsjøene i landet. [[Storelva (Ringerike)|Storelva]], en av Norges mest vannrike elvestrekninger, har gjennom årtusener byttet løp, der den snor seg gjennom landskapet ned mot Tyrifjorden. Gamle elvesvinger ligger i dag som [[kroksjø]]er og er nå internasjonalt viktige [[våtmark]]sområder. Karakteristisk og unikt for Ringerike er [[brekkås]]landskapet i og rundt Tyrifjorden. De består av kalkstein, som er dannet av rester etter sjødyr som levde i havet under kambrosilur. Brekkåsene har gjerne en trekantet form. De er langstrakte, men smale og gjerne relativt høye.

=== Geografi ===
Ringerike kommune ligger sørøst i [[Buskerud]] fylke. Kommunen strekker seg fra [[Marka (Oslo)|Oslomarka]] i sørøst til åsene mot nedre Hallingdal i nordvest, og til like nord for Nes i Ådal mot nord. I øst grenser kommunen mot [[Kroksgogen]],  der [[Ringkollen]] og [[Gyrihaugen]] er kjente landemerker. I sør omfatter kommunen deler av [[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]] og [[Nordfjorden (arm av Tyrifjorden)|Nordfjorden]] (begge inngår i Tyrifjorden) og store landområder i [[Holleia]] ned mot [[Drolsum]] i Modum.

==== [[Haugsbygd]], [[Åsa (Norderhov)|Åsa]] og [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]] ====
[[Fil:Haugsbygd Ringerike2002-10-24.jpg|thumb|300px|Utsikt over Ringerike fra [[Bølgen (Ringerike)|Bølgen]] i [[Haugsbygd]]]]
Øst for Hønefoss stiger landskapet gjennom [[Haugsbygd]], der utsikten over Ringerike til tider er storslått langs riksveien. Fra Klekken går det bomvei (selvbetent) op til det populære frilufts- og rekreasjonsområdet Ringkollen på [[Krokskogen]] der [[Ringkollen|Ringkolltoppen]] (701&nbsp;moh.) og [[Gyrihaugen]] (682&nbsp;moh.) gir folk et storslått utsyn mot Tyrifjorden og [[Holleia]]. Litt lenger inn på Krokskogen ligger også [[Oppkuven]] (704 moh.), den høyeste toppen på ringerikssiden og den nest høyeste i hele Oslomarka.

Ringkolltraktene er et yndet og vakkert turområde, sommer som vinter. Der finner man oppmerkede turstier og skiløyper i fleng, skitrekk, [[hoppbakke]], kafé og et lite [[Ringkollkapellet|sportskapell]], som også holder kafé når det ikke brukes til kirkelig aktivitet. Den vakre innsjøen [[Øyangen (Ringerike)|Øyangen]] ligger også i dette området, men sine mange øyer og tettvokste granskog rundt. Innsjøen er en populær bade- og fiskeplass om sommeren, der man kan få både abbor, ørret og røye. Isfiske er også populært vinterstid. Til Ringkollen og Øyangen går det bilvei (bomvei) fra [[Klekken]] i Haugsbygd, dit man kommer via [[fylkesvei 241|riksvei 241]] fra Norderhov eller Jevnaker, eller via [[fylkesvei 163 (Buskerud)|fylkesvei 163]] fra Hønefoss.

Via [[Ringvoll (Norderhov)|Hønen i Norderhov]] eller [[Sundvollen]] i Hole kan man ta seg inn til [[Åsa (Norderhov)|Åsa]], der det går bilvei opp til [[Damtjern i Ringerike|Damtjern]], der man kan parkere og ta seg videre til fots, på sykkel eller på ski vinterstid. Sommerstid tar også noen turen opp til fots via enten [[Kjerraten i Åsa|Kjerratstien]] eller [[Mørkgonga naturreservat|Mørkgonga]], men dette er en heller strabasiøs tur i et meget spesielt terreng. Kjerratstien går fra Åsa, langs de gamle vannhjulene og opp til Damtjern. Mørkgonga ble [[naturreservat]] i [[2001]] og turen går fra Steinsfjorden opp gjennom en bratt fjellkløft (Mørkgonga) til [[Migartjern]] på Krokskogen.

==== [[Åsbygda]] og [[Eggemoen]] ====
Fra Hønefoss går også veien til [[Jevnaker]] på [[Hadeland]] via [[fylkesvei 163]] til [[Klekken]] og [[fylkesvei 241|riksvei 241]] gjennom Haugsbygd og [[Åsbygda]], som ligger i åssiden opp mot Nordmarka. Fra sør kan en også ta av fra E16 ved Norderhov og kjøre riksvei 241 via Klekken til Jevnaker. Landskapet gjennom Åsbygda er prega av mindre gårdbruk og spredte privatboliger. Utsikten over fjellområdene på Ringerike er kanskje den aller beste gjennom deler av denne bygda.

Fra Hønefoss kan man også kjøre til Jevnaker via [[riksvei 35]] over Eggemoen, ei furubevokst moreneslette sør for Randsfjorden. Eggemoen ble dannet av brekanten da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 9 800 år siden. Avstanden fra er ca. 12&nbsp;km. Eggemoen henger sammen med [[Bergermoen]] i nord og er faktisk Norges største sammenhengende isrand (deltaavsetning), og Norges største sand og grusforekomst. Øst og sør for Eggemoen og vest og sør for Åsbygda/Haugsbygd renner Randselva i en ravine ned mot Hvalsmoen og videre til Hønefoss, der den møter [[Ådalselva]] og danner Storelva. Randselva er kjent for sitt gode sportsfiske etter storørret. Det har vært tatt ørret der på stang som veier mer enn 13&nbsp;kg.

==== [[Ådal]] og [[Ådalsfjellene|Ådalsfjella]] ====
[[Fil:YtreSoknedalen Aadalsfjellene2.jpg|thumb|right|300px|Utsyn mot [[Ådalsfjellene]] fra [[Soknedalen]]]]
Kjører man E16 nordover fra Hønefoss kjører man langs [[Begnavassdraget]] opp mot tettstedet Nes i Ådal, først via Nymoen og tettstedet Hallingby og litt lenger nord [[Ringmoen]] og innsjøen [[Sperillen]], som er nest største innsjø i distriktet. Øst for Sperillen ligger et åsdrag som kalles [[Fjorda]], på grensen mellom Buskerud og Oppland. Der finner man en rekke småvann som er forbundet gjennom små kanaler. Området er et meget populært frilufts- og rekreasjonsområde sommerstid, og mange tar med kano, kart og kompass for å utforske det spennende landskapet. Man kan også ta seg opp til Sperillen via fylkesveien på vestsiden av Ådalselva. Denne strekningen er preget av jordbruksområder, med småbruk og mellomstore gårdsbruk. Langs med elva er det en rekke populære fiskeplasser.

Vest for Speillen stiger [[Ådalsfjellene]] bratt. Både [[Vikerfjell]] og [[Høgfjell]] er populære og naturskjønne fjellområdeer sommer som vinter. Opprinnelig er Vikerfjell navnet på et fjellområde sør for [[Svarttjernskollen]], men i dag brukes navnet om hele det området som egentlig heter Ådalsfjella, fra Høgfjell i sør til [[Treknatten]] (1 101&nbsp;[[meter over havet|moh.]]) i nord. Den høyeste fjelltoppen på Vikerfjell og i Ringerike heter [[Gyranfisen]] (1 127&nbsp;moh.)<ref name="Kartverket" /> Området har en rekke merkede løyper. Ved [[Ringerudsetra]] er det en mindre slalåmbakke med heis, der velforeningen selger kart over området hvor løypenettet er inntegnet. Fjellet strekker seg inn mot [[Vidalen]] og [[Vassfaret]] i nord og over mot [[Strømsoddbygda]] nord for Sokna i vest. Elvestrekningen fra Sperillen ned mot Hønefoss kalles forøvrig Ådalselva og er en yndet elvestrekning for sportsfiskere, og da spesielt fluefiske etter ørret.

==== [[Soknedalen]] ====
[[Fil:Soknedalen Norefjellutsyn.jpg|thumb|right|300px|Utsyn mot [[Norefjell]] fra Soknedalen]]
[[Fil:Sokna Havikskogen-Holleia.jpg|thumb|right|300px|Utsyn mot [[Holleia]] fra [[Havikskogen]] i [[Brekkebygda]]]]
Kjører man Rv7 ut av Hønefoss nordvestover kommer man til slutt til Bergen via Hallingdal, men først etter å ha passert gjennom [[Soknedalen]], og i det fjerne kan man se [[Norefjell]]. I bunnen av dalen renner elva [[Sogna]] ned mot Tyrifjorden, og langs denne lille elva finnes en rekke populære badeplasser.
Den mest populære badeplassen (lokalt kjent som [[Heiernstranda]]) ligger ovenfor Heiernfossen ved [[Sandaker (Ringerike)|Sandaker]], som ligger kloss inntil den gamle riksveien like vest for Hønefoss. Der er det et yrende badeliv gjennom hele sommeren. Sør for elva ligger det vakre og naturskjønne høydedraget [[Holleia]], med alle sine koller, småvann og kulturminner. Der kan man fortsatt finne spor etter [[gruve]]driften etter [[nikkel]] på 1700-tallet. Langs veien videre opp dalen ligger en rekke små bondegårder, og landskapet består for det meste av barskog og dyrket mark. På veien passerer man småsteder som [[Heggen (Ringerike)|Heggen]], [[Veme]] og [[Jonsrud]] før man kommer til [[Bårnås]] og snart Sokna, 23&nbsp;km vest-nordvest for Hønefoss. Der deler dalføret seg i tre retninger, et som følger gamle riksvei 7 og to som fører inn i skogsbygder (hvor riksvei 7 i dag følger det ene dalføret).

===== [[Brekkebygda]] =====
[[Brekkebygda]] når en via dagens riksvei 7 fra Sokna. Nederst ved [[Torevannet]] dannes den lille elva [[Verkenselva (Ringerike)|Verkenselva]], som renner sammen med Sogna ved Sokna. Begge er en del av [[Rudselva|Rudsvassdraget]] og [[Soknavassdraget]]. Førstnevnte omfatter også vannene [[Langevannet (Ringerike)|Langevannet]] og [[Breivannet]], samt [[Setertjern]], [[Nordtjern]] og [[Vettertjern]] og elvene mellom, fra og med [[Juvdammen]]. Dette er et populært område for både jakt og fiske. [[Ørret]] på omring 1&nbsp;kg er ikke uvanlig, men man kan også få både [[abbor]], [[sik]], [[karuss|karrus]] og [[røye]] der. I [[2003]] ble det for eksempel tatt en ørret i garn på 3,7&nbsp;kg i Torevannet. I 2005 ble [[Haverstingen naturreservat]] opprettet. [[Bergensbanen]] går gjennom denne bygda, før den går inn i [[Haverstingtunnelen]] og kommer ut igjen ved [[Ørgenvika]] i Krødsherad.

===== [[Strømsoddbygda]] =====
Fra Sokna kan man ta seg med bil opp mot [[Strømsoddbygda]], som på folkemunne lokalt også kalles «tyttebærbygda». Om man har vært der på høstparten forstår man hvorfor. De store furukledte moene strekker seg inn mot [[Sognevannet]], der elva Sogna begynner. Nord i vannet finnes en badeplass ([[Understryk]]). Vannet er ikke lenger regulert. Øst for Strømsoddbygda ligger Ådalsfjellene, med blant annet [[Tjuvenborgen]] og [[Hestebrenna]] vest i [[Høgfjell]]. Drar man videre innover kommer man til en rekke flotte vann, og ender til sist opp ved foten av [[Bukollen]] (1 121 moh.) inn mot det mektige Vassfaret. Det er mulig å kjøre bil (bomvei) videre over [[Vidalen]] og ned til sørenden av [[Hedalen]], noen kilometer ovenfor Nes i Ådal. Gjennom Vidalen går «den gamle kongeveien», og der renner den lille grenseelva [[Vidøla]] – fra gammelt av kjent som «''den hellige Vidøla''». Dit dro folk for å «''vie seg til Herren''», altså [[dåp|døpe]] seg (i Vidøla). I tidligere tider, da det fortsatt bodde folk der, skal det ha stått ei lite kirke i Vidalen, som det fortsatt finnes spor etter. Sagnet sier også det er nedgravd en stor [[sølv]]skatt langs den gamle kongeveien gjennom Vidalen.

==== [[Tyrifjorden]] og [[Holleia]] ====
[[Fil:Tyrifjorden-tb.jpg|thumb|right|300px|[[Tyrifjorden]]]]
Kjører man Rv. 35 sørvestover ut av Hønefoss kommer man til Hokksund via steder som Ask, Tyristrand og Nakkerud i Ringerike, og Drolsum, Vikersund, Geithus og Åmot i Modum. Ved Ask, like utenfor Hønefoss, når man de nordligste områdene ved Tyrifjorden. Denne fjordarmen heter egentlig [[Nordfjorden (arm av Tyrifjorden)|Nordfjorden]], men navnet er ikke mye brukt lokalt. I nordenden av denne fjordarmen renner [[Sogna]] og [[Storelva (Ringerike)|Storelva]] ut, henholdsvis ved Ask og [[Averøya naturreservat|Averøya]]/Onsaker. Mellom disse to elvene ligger en innenlands sandstrand, kjent som [[Røsholmstranda]]. Der yrer det av badeliv gjennom hele sommeren. Den offentlige badeplassen er svært langgrunn, så spesielt godt egnet for folk med småbarn. På hver side av dette strandområdet ligger to meget viktige [[natur]]vernområder, kalt [[Karlsrudtangen naturreservat|Karlsrudtangen]] og Averøya. Dette er unike [[våtmarksområde]]r for [[vade-, måse- og alkefugler|vadefugler]] under trekket vår og høst. Langs veien videre sørover mot Hokksund finner man en rekke flotte badeplasser langs med fjorden, som dessuten er svært populær blant sportsfiskere. Her finnes en rekke fiskeslag, og kjempegjedder og storørret er ikke uvanlig å få på kroken. Norgesrekorden (garn) for gjedde (19,6&nbsp;kg) er forresten fra [[Synneren naturreservat|Synneren]], som ligger like ved Røsholmstranda. Synneren er ei bakevje (kroksjø) langs Storelva mellom Ask og Helgelandsmoen.

Langs høyre side av Rv. 35 ligger høydedraget [[Holleia]]. Det er et yndet friluftsområde sommer som vinter. Et av de mest populære områdene er ved innsjøen [[Aklangen i Holleia|Aklangen]], som man kan ta seg opp til via bomvei fra Ask. Ved innsjøen finnes flotte badeplasser. Holleia består av vill natur og gamle [[seter|setrer]] og setervolder, og strekker seg fra Vikersundtraktene over mot Krøderen i Krødsherad og Sokna i Soknedalen. Fra toppene inne på Holleia kan man skue over store deler av Ringerike i alle retninger.

== Klima ==
Ringerike har [[innlandsklima]] med relativt lite nedbør, kalde vintre, varme sommere og betydelige
forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Høyfjellsområdene har [[alpint klima]]. Normalverdier for Hønefoss i perioden 1961–1990 er gitt i tabellen nedenfor.

{| class="wikitable"
| '''Normaler for Hønefoss (90 moh.)'''<ref name="eklima">[http://eklima.met.no ''eklima.no'']  {{Wayback|url=http://eklima.met.no/ |date=20040614073527 }}</ref>
! style="width: 3em;" | Jan
! style="width: 3em;" | Feb
! style="width: 3em;" | Mar
! style="width: 3em;" | Apr
! style="width: 3em;" | Mai
! style="width: 3em;" | Jun
! style="width: 3em;" | Jul
! style="width: 3em;" | Aug
! style="width: 3em;" | Sep
! style="width: 3em;" | Okt
! style="width: 3em;" | Nov
! style="width: 3em;" | Des
! style="width: 3em;" | År
|-----
| Temperaturnormal (°C)
| style="text-align: right;"| −7,5
| style="text-align: right;"| −6,5
| style="text-align: right;"| −1,2
| style="text-align: right;"| 4,5
| style="text-align: right;"| 11,0
| style="text-align: right;"| 15,0
| style="text-align: right;"| 16,5
| style="text-align: right;"| 15,0
| style="text-align: right;"| 10,8
| style="text-align: right;"| 5,0
| style="text-align: right;"| −1,2
| style="text-align: right;"| −5,0
| style="text-align: right;"| 4,7
|-----
| Nedbør (mm)
| style="text-align: right;"| 42
| style="text-align: right;"| 32
| style="text-align: right;"| 37
| style="text-align: right;"| 33
| style="text-align: right;"| 51
| style="text-align: right;"| 65 
| style="text-align: right;"| 73
| style="text-align: right;"| 77
| style="text-align: right;"| 73
| style="text-align: right;"| 78
| style="text-align: right;"| 64
| style="text-align: right;"| 65
| style="text-align: right;"| 670
|}

== Demografi ==
Pr. [[1. januar]] [[2004]] hadde kommunen 28&nbsp;060 innbyggere, hvorav 21,2&nbsp;% var barn og unge under 17 år. Ca. 13&nbsp;500 av disse bor enten i eller i umiddelbar nærhet av Hønefoss. Andel eldre over 80 år var 5,4&nbsp;% og andelen av innvandrere 5&nbsp;%, hvorav 3,3&nbsp;% med ikke-vestlig bakgrunn. Barnehagedekningen var pr. 2002 54,2&nbsp;% for gruppen 1&ndash;5 år. Kommunens frie inntekter pr. innbygger var samme år kr. 22&nbsp;901,00.

Kommunen hadde pr. 4. kvartal 2004 69&nbsp;% sysselsatte i alderen 16&ndash;74 år, hvorav 3&nbsp;% i primærnæring, 25,2&nbsp;% i sekundærnæring og 71,8&nbsp;% i tertiærnæring. 31,6&nbsp;% var ansatt i offentlig forvaltning. Gjennomsnittlig brutto arbeidsinntekt pr. innbygger over 17 år var kr. 251&nbsp;700,00 i 2002, hvorav 317&nbsp;000,00 for menn og 190&nbsp;100,00 for kvinner. Kommunen er selv den største arbeidsgiveren i kommunen, med ca. 2&nbsp;200 ansatte fordelt på ca. 1&nbsp;650 årsverk.

Ringerike kommune hadde pr desember 2012 2,6&nbsp;% arbeidsledighet, noe over gjennomsnittet for Buskerud, som var på 2,1&nbsp;%.<ref>{{Kilde www
| utgiver=Ringerikes Blad
| forfatter= Elin Harstad Iversen 
| utgivelsesdato=01.12.2012
| tittel= Lavere ledighet 
| url= http://www.ringblad.no/nyheter/article6372291.ece
| besøksdato= 01.12.2012
| kommentar=}}</ref>

Av kommunens befolkning bor kun 0,9&nbsp;% i blokk/bygård, 61&nbsp;% bor i bolig bygd etter 1961, og 75,5&nbsp;% av husholdningene disponerer bil.

=== Omsorgsområder ===
Kommunen er inndelt i 7 omsorgsområder, som alle tilbyr hjemmebaserte tjenester innenfor sitt området og boliger for syke, funksjons- og psykisk utviklingshemmede. Kommunen har 11 kommunale og 6 private barnehager, samt 1 statlig barnehage ved [[Ringerike sykehus]]. Kommunen har dessuten 20 kommunale barne- og ungdomsskoler.

# Heradsbygda omsorgsområde
# Hov omsorgsområde
# Hvelven omsorgsområde
# Hønefoss omsorgsområde
# Nes omsorgsområde
# Sokna omsorgsområde
# Tyristrand omsorgsområde

== Næringsliv ==
[[Fil:Follum oversikt.JPG|thumb|right|300px|[[Norske Skog Follum]] (nedlagt)]]
Ringerike er Buskeruds største jord- og skogbrukskommune. Viktigste industrigrener har tradisjonelt vært treforedling ([[Norske Skog Follum]] og [[Huhtamaki]]), betongproduksjon ([[Spenncon]] og [[Unicon]]), mekaniske verksteder og produksjon av kart og geodata ([[Kartverket]]). Norske Skog Fullum ble besluttet nedlagt i 2011, og Viken Skog kjøpte fabrikken. Viken Skog etablerte selskapet og næringsparken «Treklyngen», som overtok Norske Skogs område og anlegg. Treklyngen er i drift med bl.a. tømmerrenseri og et datasenter, og planlegger oppstart av flere virksomheter innen bl.a. produksjon av silisum, bioetanol, biokull og annen bruk av tremasse.<ref>[http://www.viken.skog.no/om/konsern/treklyngen Viken Skog - ''Treklyngen''] {{Wayback|url=http://www.viken.skog.no/om/konsern/treklyngen |date=20180505070824 }}, besøkt 4. mai 2018.</ref><ref>[http://www.ringerike.no/om-ringeriksregionen/kart/naering/treklyngen Ringerike.no - ''Treklyngen''] {{Wayback|url=http://www.ringerike.no/om-ringeriksregionen/kart/naering/treklyngen |date=20180505070000 |df=iso }}, besøkt 4. mai 2018.</ref><ref>[http://www.treklyngen.no/ Treklynen.no], besøkt 4. mai 2018.</ref> Det er også etablert en næringspark på Hvervenkastet, på sydsiden av E16.

Noen av de største private selskapene i Ringerike i 2017, i tillegg til de nevnt over, var [[Ringeriks-Kraft]], [[SpareBank 1 Ringerike Hadeland]], [[Smurfit Kappa Norpapp]], Tronrudgruppen og [[Leiv Vidar]].<ref>[https://www.ringblad.no/nyheter/naringsliv/ringerike/her-er-de-100-storste-bedriftene-i-ringeriksregionen/s/5-45-471976 Ringerikes blad - ''Her er de 100 største bedriftene i Ringeriksregionen''], besøkt 4. mai 2018.</ref>

Det er flere organer som jobber med næringsutvikling i Ringerike, bl.a. Ringerike Næringsforening og Ringerike Utvikling. Kommunens største arbeidsgiver er Ringerike kommune.<ref>[http://www.ringeriksjobb.no/om-ringerike/ Ringeriksjobb.no - ''Om Ringerike''], besøkt 4. mai 2018.</ref> Andre, større offentlige instanser er [[Statens kartverk]] med Tinglysingen, [[Ringerike sykehus]] og Universitetet i Sørøst-Norge, campus Ringerike.<ref>[https://www.ringerike.kommune.no//innhold/org-og-admin/om-ringerike-kommune/ Om Ringerike kommune], besøkt 18. september 2018.</ref>

=== Forsvaret ===
Den militære tilstedeværelsen på Ringerike forsvant med omorganiseringen av forsvaret på begynnelsen av [[2000-årene|2000-tallet]], etter mer enn 100 år. Tidligere var det militærleirer ved [[Helgelandsmoen leir]] (fra [[1868]]), [[Hvalsmoen leir]] (fra [[1893]]) og [[Eggemoen leir]] (fra [[1951]]). Før dette var Jensebråten på [[Tanbergmoen]] eksersérplass for 2. Akershusske Infanteribrigade i nærmere 50 år. Til tross for avviklinger, har Forsvaret fortsatt en del sysselsatte ved [[Forsvarets Satellittstasjon Eggemoen]] og [[Forsvarets stasjon Ringerike]].

Det er etablert næringsparker på både Helgelandsmoen og Eggemoen leir, mens Hvalsmoen ble brukt asylmottak fra 2010 til 2019.

==Politikk==

Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Ringerike]].

===Kommunestyrevalget 2023===
{{Valgresultat kommune 		
|parti2 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti1 = [[Høyre]]
|parti4 = [[Fremskrittspartiet]]
|parti9 = [[Kristelig Folkeparti]]
|parti8 = [[Venstre]]
|parti10 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti3 = [[Senterpartiet]]
|parti6 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti7 = [[Rødt]]
|parti12 = [[Liberalistene]]
|parti5 =  [[Industri- og Næringspartiet]] 
|parti11 = [[Pensjonistpartiet]]
|parti1prosent = 24,5
|parti2prosent = 22,4
|parti3prosent = 13,4
|parti4prosent = 10,7
|parti5prosent =  8,4
|parti6prosent =  6,2
|parti7prosent =  4,1
|parti8prosent =  3,5
|parti9prosent =  2,0
|parti10prosent = 1,9
|parti11prosent = 1,9 
|parti12prosent = 1,0
|parti1stemmer = 3 447
|parti2stemmer = 3 141
|parti3stemmer = 1 880
|parti4stemmer = 1 501
|parti5stemmer = 1 181
|parti6stemmer =   869
|parti7stemmer =   577
|parti8stemmer =   497
|parti9stemmer =   280
|parti10stemmer =  269
|parti11stemmer =  265
|parti12stemmer =  146
|parti1stemmerendring =	 +776
|parti2stemmerendring =	 −721
|parti3stemmerendring =	 −1 568
|parti4stemmerendring =	 +96
|parti5stemmerendring =	 +1 181
|parti6stemmerendring =	 +101
|parti7stemmerendring =	 +18
|parti8stemmerendring =	 +111
|parti9stemmerendring =	 −4
|parti10stemmerendring = −375	
|parti11stemmerendring = +265	
|parti12stemmerendring = +4	
|parti1prosentendring =  +5,6
|parti2prosentendring =  −4,9
|parti3prosentendring =  −8,9
|parti4prosentendring =  +0,8
|parti5prosentendring =  +8,4
|parti6prosentendring =  +0,8
|parti7prosentendring =  +0,2
|parti8prosentendring =  +0,8
|parti9prosentendring =  0
|parti10prosentendring = −2,6
|parti11prosentendring = +1,9
|parti12prosentendring = 0
|parti1seter = 	10
|parti2seter = 	 9
|parti3seter = 	 6
|parti4seter =	 5
|parti5seter =	 4
|parti6seter =	 3
|parti7seter =	 2
|parti8seter =	 1
|parti9seter =	 1
|parti10seter =	 1
|parti11seter =	 1
|parti12seter =	
|parti1seterendring =  +2
|parti2seterendring =  −3
|parti3seterendring =  −5
|parti4seterendring =  +1
|parti5seterendring =  +4
|parti6seterendring =  +1
|parti7seterendring =  
|parti8seterendring =  
|parti9seterendring =  
|parti10seterendring =  −1
|parti11seterendring =  +1
|parti12seterendring = 
|parti1formannskap = 4
|parti2formannskap = 3
|parti3formannskap = 2
|parti4formannskap = 1
|parti5formannskap = 1
|parti6formannskap = 1
|parti7formannskap = 1
|parti8formannskap = 
|parti9formannskap = 
|parti10formannskap = 
|parti11formannskap = 
|parti12formannskap = 
|valgdeltakelse = 56,0
|sumstemmer = 14 251
|sumseter = 43
|sumformannskap = 13
|ordfører = [[Runar Johansen]]	
|ordførerparti = H	
|varaordfører = [[Stian Bakken]]
|varaordførerparti = Sp 
|merknader = Kilde: [https://valgresultat.no Valgresultat.no] og [https://innsyn.ringerike.kommune.no/wfinnsyn.ashx?response=mote&moteid=344& Ringerike kommune − Møte i kommunestyret 12.10.2023]	
}}

=== Vennskapskommuner ===
* [[Växjö]], [[Sverige]]
* [[Aabenraa]], [[Danmark]]
* [[Lojo]] (Lohja), [[Finland]]
* [[Skagaströnd]] (Höfðahreppur), [[Island]]
* [[Noordoostpolder]], [[Nederland]]

== Se også ==
* [[Ringerike (landskap)]]
* [[Ringeriksmål]]
* [[Liste over gårder i Ringerike]]
* [[Liste over ordførere i Ringerike]]
* [[Hønefoss politistasjon]]

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Per H. Stubbraaten, Liv M. Skretteberg, Axel Holt, Finn Granum, Vibeke Tjørn, Kaare Fleten|tittel=40 trivelige turer på Ringerike|utgivelsesår=2011|forlag=Forlaget Vigmostad & Bjørke AS|utgave=1|isbn=9788241206955|side=254}}
* {{Kilde bok|forfatter=Nils Elsrud|tittel=Utvandrerhistorier fra Ringerike|utgivelsesår=2015|forlag=Kolofon Forlag|utgave=1|isbn=9788230013823|side=204}}
* {{Kilde bok|forfatter=Lil Gustafson|tittel=Møter på Veien; et maktsenter på Ringerike i eldre jernalder, kultplass gjennom 1500 år|utgivelsesår=2016|forlag=Cappelen Damm AS|utgave=1|isbn=9788283140675|side=334}}

== Referanser ==
<references>
<ref name=Kartverket>{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen |tittel = Høyeste fjelltopp i hver kommune |besøksdato = 2017-06-27 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.ssb.no/kommunefakta/ringerike Kommunefakta Ringerike] - Statistisk sentralbyrå
* [https://snl.no/Ringerike Ringerike] - Store norske leksikon 

=== Historie ===
* [https://buskerudmuseet.com/ringerikes-museum/ Ringerikes Museum]
* [https://buskerudmuseet.com/veien-kulturminnepark/ Veien kulturminnepark]
* [http://www.ringerikehistorielag.org Ringerike Historielag]
* [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=2570331&user_offset=1&offset=376&skjema=0&invnr=&userid=&type=e&limit=20&tittel=ringerike&komm=&sted=&ar1=&ar2=&person=&persontype=&person2=&persontype2=&start.x=19&start.y=4&fm=1 Fotografier fra Ringerike ca. 1880-1947 i Nasjonalbibliotekets arkiv]
* [https://web.archive.org/web/20160304102149/http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-IKAK_arkiv000000023778 Historiske arkiver etter Ringerike kommune (1964-)] på [[Arkivportalen]]
* [https://web.archive.org/web/20160304105305/http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-IKAK_arkiv000000023485 Historiske arkiver etter tidligere Hønefoss kommune (1851-1900)] på [[Arkivportalen]]
* [https://web.archive.org/web/20170214225931/http://arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-IKAK_arkiv000000023378 Historiske arkiver etter tidligere Tyristrand kommune (1916-1963)] på [[Arkivportalen]]
* [https://web.archive.org/web/20160307012012/http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-IKAK_arkiv000000022294 Historiske arkiver etter tidligere Norderhov kommune (1837-1963)] på [[Arkivportalen]]
* [https://web.archive.org/web/20160304102429/http://www.arkivportalen.no/side/aktor/detaljer?aktorId=no-IKAK_arkiv000000023211 Historiske arkiver etter tidligere Ådal kommune (1857-1963)] på [[Arkivportalen]]

=== Idrett ===
* [http://www.ringir.net/ Ringerike Idrettsråd] er fellesorgan for all idrett i Ringerike kommune

=== Kommunalt og fylkeskommunalt ===
* [http://www.ringerike.kommune.no Ringerike kommune]
* [http://www.ringerike-sykehus.no Ringerike sykehus HF]

=== Kultur m.m. ===
* [http://ringerike.kirken.no Den norske kirke på Ringerike]
* [https://www.dntringerike.no/ DNT Ringerike]

=== Natur ===
* [http://www.naturarv.no/ringerike.329227-31978.html Ringerike (Norsk Naturarv)]
* [http://www.lovdata.no/for/lf/fv/xv-19831026-1618.html Forskrift for fisket i Sperillen med Ådalselva, Begna og Urula opp til Åmundsfoss, Ringerike kommune, Buskerud.]

=== Nyhetsmedier ===
* [http://www.ringblad.no Ringerikes Blad]
* [http://www.ringeriksavisa.no RingeriksAvisa]

=== Annet ===
* [http://www.ringeriksregionen.no/ Rådet for Ringeriksregionen]
* [http://www.ringerike.no/ Ringerike.no - Ringeriksregionen]

{{Anbefalt}}
{{Buskerud}}
{{Norges største kommuner}}
{{Norges største kommuner etter areal}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ringerike| ]]