Redigerer Rind

'''Rind''' ([[norrønt]] ''Rindr'', [[latin]] ''Rinda'')<ref>Lind, Idar (2005): ''Norrøn mytologi frå A til Å''. Side 165</ref> er en gudinne i [[norrøn mytologi]] som fikk sønnen [[Våle (guddom)|Våle]] med [[Odin]] for gutten skulle hevne sin halvbror [[Balders død]]. Rind beskrives ulikt - i norrøne kilder som [[åsynje]] og som [[jotne]], mens [[Saxo]] i sitt manuskript på latin fra 1200-tallet plutselig gjør henne til datter av [[rutenere|rutenernes]] konge, ''Rinda Ruthenorum regis filia'', i det som i dag er [[Russland]] eller [[Ukraina]]. 

Rind nevnes i flere kilder: ''[[Balders drømmer]], [[Grógaldr|Groas galder]], [[Gylvaginning]]'' og i bok III av ''[[Gesta Danorum]]'', skrevet av Saxo på 1200-tallet. I ''Balders drømmer'' står det i vers 11: «Rind føder Våle / i vestersaler». «Vestersaler» er et navn for [[Jotunheimen]]. 
[[Fil:Billingr's_girl,_bitch,_and_Odin_by_Frølich.jpg|thumb|Billings møy, tispen og Odin som [[Lorenz Frölich]] tenkte seg det.]]
Odin hadde forbindelser også med andre [[jotun]]kvinner, f.eks. [[Skade]] som ble mor til sønnen deres, [[Sæming]], stamfar til jarleslekten på [[Lade]] i Trøndelag. Odins mor [[Bestla]] var jotne, og med jotnekvinnen [[Grid]] fikk han sønnen [[Vidar]] som skal hevne hans egen død etter [[ragnarok]].<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn mytologi''. Side 176</ref> Seksuelle forbindelser med andre makter ga økt kraft til avkommet. Og Våle var eksepsjonell: Dagen etter fødselen (''einnættr'', «en natt gammel») var han i stand til å drepe [[Hod]], Balders drapsmann. 

== Billings møy ==
Rind kalles også '''Billings møy''' (norrønt ''Billingr'', «tvilling», kan tolkes som [[Hermafrodittisme|hermafroditt]]). Navnet Billing er også nevnt i den versjonen av'' Volsupå'' som står i ''[[Hauksbok]]''. Der er Billing del av vers 13 som remser opp navn på [[dverg (mytologi)|dverger]]: «''Billing, Brune, Bild og Bure''».<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Volusp%C3%A5] [[Ivar Mortensson-Egnund]]s oversettelse av ''Voluspå</ref> Navnet opptrer også i en [[gåte]]: «''Det stend eit tre i Billingsberg, druper utivi hav. Hennes greinir lyser som gull. Du gjet ikkje det i dag.''» «Billingsberget» er havet («tvillingen») som speiler himmelen.<ref>[https://www.ballade.no/folkemusikk/gatesong-historisk-cd-fra-etnisk-musikklubb/ «Gåtesong»: Historisk CD]</ref> I ''[[Skaldskaparmål]]'' vers 145 nevnes «Billing» i en [[kjenning]].<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sk%C3%A1ldskaparm%C3%A1l «Skaldskaparmål», ''heimskringla.no]</ref>

''[[Håvamål]]'' fortelles av Odin, og i strofe 96 sitter han skjult i sivet, i påvente av et stevnemøte. Han finner Billings møy sovende på sengen, men blir bedt om å komme tilbake senere. Han gleder seg svært til dette, men da han kommer tilbake, er veien stengt av voktere og ild. Neste morgen går han nok en gang tilbake. Da er det ikke kvinnen som venter på ham, men en tispe tjoret til sengen. I strofe 102 grunner han over dette: «''På leiet, der før den fagre sov, lå nå en bikkje i bånd.''»<ref>[https://heimskringla.no/wiki/H%C3%A5vam%C3%A5l «Håvamål», strofe 96-102,] [[Ivar Mortensson-Egnund]]</ref> [[John Lindow]] har foreslått at Billings møy er en slektning av Odin. Han er i familie med jotner, og slektningene har ofte navn som begynner med B: [[Boltorn]] (Odins morfar), Bure (farfar), Bestla (hans mor) og [[Bor (gud)|Bor]] (far). Billings møy avviser kanskje Odin fordi hun vet noe han ikke vet, at de er i slekt. Strofene om henne kan være bruddstykker fra en større beretning.<ref>[[Kristin Fridtun]]: ''Klok kone eller digg dame? (s. 80), [[samlaget]], Oslo 2023, ISBN 978-82-340-1062-0</ref>

I sine forhold til kvinner ser Odin ofte kvinnen som et middel til å oppnå noe, hun er ikke noe mål i seg selv: Han overfaller Rind fordi han ønsker at hun skal bli gravid og føde en sønn, og i forholdet til [[Gunnlod]] har han også en baktanke - å skaffe seg tilgang til [[Suttung]]s [[mjød]]. I historien om Billings møy er det imidlertid kvinnen selv hans lengsel rettes mot. I ''Håvamål'' ellers ordlegger Odin seg som rådgiver, men innrømmer at Billings møy lurte ham trill rundt, i [[Anne Holtsmark]]s oversettelse (1941) opplevd slik:
:...en bikkje fant jeg
:bundet på [[bolster|bolstret]].
:Den gode kone var gått.<ref>Kristin Fridtun: ''Klok kone eller digg dame? (s. 146)</ref>

== Rind ==
[[Voldtekt]]en av Rind har til hensikt å avle sønnen Våle, forutbestemt til å hevne Balder. Balders blinde bror Hod var den som skjøt pilen som felte Balder, men det var den svikefulle [[Loke]] som sto bak. Loke er Odins fosterbror, Hod er Odins sønn. Odin må hevne drapet, men Hod kan ikke straffes av sine egne. Odin må ut av ætten og til jotnene for å skaffe en hevner. Å krenke en kvinne med voldtekt var en grov ugjerning i det norrøne samfunnet, og at Odin overtrådte en slik grense viser hvor presset situasjonen var. Frigg tok tapet av Balder tungt, for hun så det som et varsel om ragnarok.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn mytologi''. Side 213</ref>

Saxo kaller henne ''Rinda'' og kongedatter, trolig den [[Kristendom|kristne]] Saxos forsøk på forklare de [[Hedendom|hedenske]] norrøne guddommene som vanlige mennesker med et opphav «langt borte i øst», slik også [[Snorre Sturlason]] gjør det i innledningen av ''[[Ynglingesagaen]]''. Etter Balders død skal Odin ifølge Saxo ha søkt råd hos [[volve]]r for å få vite hvordan han skal skaffe seg [[hevn]]. På deres råd reiser han østover, forkledd som en kriger kalt ''Roster''. Der blir han to ganger avvist av Rinda. Han forvandler seg da til en legekone ved navn ''Wecha'', og under Rindas sykdom tar han Wechas skikkelse og hevder at han kan helbrede piken, men at medisinen kan føre til en voldsom reaksjon. På Odins råd lar dermed kongen sin datter bindes til sengen. Odin overfaller da den forsvarsløse kvinnen som blir gravid og føder ''Bous'' (Våle), som hevner drapet på sin halvbror ''Balderus''.

At Odin voldtok Rind, beskrives i en linje i vers 3 av Sigurdkvadet (norrønt ''Sigurðarkviða'') av Kormak Odmundsson (fra ''[[Kormaks saga]]''), hvor han priser [[Sigurd Håkonsson Ladejarl|Sigurd ladejarl]] som hersket i [[Trøndelag]] og Midt-Norge på midten av [[900-tallet]]. Som andre hyldningskvad er det antatt å være mer sannferdig enn senere pseudohistoriske komposisjoner. Kormaks vers nevner at ''Óðinn seið til Rindar'', «Odin [[seid]]et Rind», «han forhekset Rind», nok et bevis på at Odin var ansett som en [[seid]]mann med tilknytning til [[magi]].<ref>[[Finnur Jónsson]] (red., 1912–15): ''Den norsk-islandske skjaldedigtning'', 4 bind (København: Gyldendal), BI 69</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Lind, Idar: ''Norrøn mytologi frå A til Å''. Oslo: Samlaget 2007, 2. utg. ISBN 978-82-521-7141-9
* Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion : myter, riter, samfunn'', Oslo: Pax forlag. ISBN 978-82-530-2607-7

== Eksterne lenker ==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Grógaldr_(Grógaldr) Grógaldr], oversatt av G. A. Gjessing (1899), ''Heimskringla.no''

{{portal|Litteratur}}
{{Norrøn mytologi}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Åsynjer]]