Redigerer Riksvei

[[Fil:Riksvei 19 Skoppum.jpg|miniatyr|[[Riksvei 19]] ved [[Skoppum]].]]
[[Fil:Gamle Riksvei 7, Kvam.jpg|miniatyr|Gamle Riksvei 7 ved Kvam.]]
'''Riksvei''' er en veiklassifisering som finnes i mange land. Definisjonen på riksvei varierer fra land til land, men riksvei er i de fleste land veier som binder landsdeler/regioner sammen samt binder landet til landene rundt. På de norske riksveiene er det staten som dekker utgiftene til planlegging, bygging, utbedring, vedlikehold og drift samt utgifter til [[ekspropriasjon]] av eiendom for å utføre de nevnte oppgavene. Riksveiene i Norge administreres av [[Statens vegvesen|Vegdirektoratet]].

== Norge ==
{{Hovedartikkel|Liste over riksveier i Norge}}
=== Historie ===
{{Hovedartikkel|Liste over gamle riksveier}}
Ordningen med riks-, fylkes- og bygdeveier (senere kommunale veier) ble innført i 1928. Veiloven av 1824 klassifiserte veiene som hovedveier og bygdeveier. Prinsippet med et statlig ansvar for stamveier (riksveier) ble vedtatt i 1925 og gjennomført i 1928. Nummerering og standardisering av veiskilt ble først innført i daværende Østfold fylke, av fremsynte veisjef Jens Munch. Resten av landet kom etter med nummer på riksveier i 1931.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ensartet veivisersystem gjennemføres for hele landet|avis=Stavanger Aftenblad|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19301112_38_262_1|etternavn=|fornavn=|dato=1930-11-12|side=5|sitat=}}</ref> Riksvei 1 fra Oslo gjennom Follo og forbi Moss og Sarpsborg via Halden til riksgrensen ved Kornsjø, var den første vei som ble nummerert, men bare gjennom Østfold og fra 1928.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hvordan de indre Akershusbygder fortoner sig|avis=Indre Akershus Blad|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19300808_23_64_1|etternavn=|fornavn=|dato=1930-08-08|side=1–2|sitat=}}</ref> 

I 1965 ble ett nytt system tatt i bruk. Europaveier ble innført. Numrene 1–19 ble brukt for de viktigste riksveiene i landet, 21–99 for regionalt viktige riksveier og 101–899 for lokale riksveier. I 1992 ble det en forandring for europaveier, der E8,E10,E12,E14 og E16 ble innført og riksveier med de numrene måtte få nye nummer.

=== Regionsreform av riksveinettet ===
Etter at forvaltningsreformen trådte i kraft [[1. januar]] [[2010]], ble de fleste riksveier som ikke var [[stamvei]]er (kalt ''øvrige riksveier''), overført til regionene (fylkene) og ble fylkesveier. De eneste riksveiene man da hadde, var [[Stamveinettet|stamveiene]]. Dermed ble det ikke forskjell på riksvei og stamvei, og heller ikke lenger behov for begrepet ''stamvei''. 17&thinsp;200 km riksvei (og [[Ferjesamband i Norge|78 ferjesamband]]) ble omgjort til fylkesvei og gitt til fylkene, mot en kompensasjon på 6,9 milliarder kroner.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.byggeindustrien.no/id/44340
 |tittel = Får 6,9 mrd vei-kroner
 |besøksdato = 
 |forfatter = 
 |utgiver = [[Byggeindustrien]]
 |dato = 2009-05-15
 }}{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I 2019 fikk de fleste sekundære fylkesveier nye 4-sifrede nummer for å være unike i Norge. En del riksveier og primære fylkesveier bytte da nummer så de ikke hadde samme som noen annen vei.<!-- 35→350 55→13 111→22 12→E12 21→204 40→400 42→421 44→444 120→226 282→arm av E18 451→41 681→arm av 70 833→arm av E10 853→arm av E6 862→E8 881→arm av E6 887→arm av E6 892→arm av E6 -->

=== Fakta ===
Det var i 2007 i alt 27&thinsp;343 km riksveier i Norge, tilsvarende 29,4 prosent av det offentlige veinettet i Norge.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-416.html
 |tittel = Tabell 416: Offentlige veier etter fylke 1. januar 2007
 |besøksdato = 
 |forfatter = 
 |utgiver = [[Statistisk sentralbyrå]]
 |dato = 
 |url-status=død
 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20080114063846/http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-416.html
 |arkivdato = 2008-01-14
 }}<br />Merk: Tallene er medregnet gatenettet i byene. For kommunale veier er ikke alle kommunene oppdatert.</ref> Med forvaltningsreformen i 2010 ble riksveilengden kraftig redusert; i 2019 var det {{formatnum:10753}} kilometer riksvei i Norge. Fylkene hadde samme år {{formatnum:44696}} kilometer vei.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/statbankstatbank/table/11842/|tittel=11842: Fylkesveier. Tunneler, bruer og veisikring (F) 2015–2019|besøksdato=2020-07-19|verk=PX-Web SSB}}{{Død lenke|dato=mars 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 

Riksveier deles i Norge inn i to kategorier: [[europavei]]er og andre riksveier. Alle riksveier er merket med grønne skilt med hvit skrift, europaveiene har dessuten en E foran riksveinummeret. Alle riksveier er [[asfalt]]ert. Før 2010 fantes det noen unntak for veier med spesiell status eller vern, disse veiene ble alle omklassifisert til [[fylkesvei]].

==== Status etter forvaltningsreformen ====
I 2011 hadde 69&nbsp;prosent av riksveinettet en [[årsdøgntrafikk]] (ÅDT) lavere enn 4000 kjøretøy, hvorav halvparten hadde mindre enn 1500 kjøretøy. Om lag 11&nbsp;prosent hadde en ÅDT på over {{formatnum:12000}} kjøretøy. Om lag 6900 km (66&nbsp;prosent) av riksveinettet hadde en veibredde på under 8,5&nbsp;meter, og rundt 1660 km manglet gul midtlinje. Dette var veier som i hovedsak var samlere enn 6&nbsp;meter. 

Om lag 2500 km (24&nbsp;prosent) av riksveinettet hadde fartsgrense lavere enn 80&nbsp;km/t, mens om lag 1150 km (11&nbsp;prosent) hadde fartsgrense 90 eller høyere.. I 2014 var det 20 punkter på riksveinettet med fri høyde lavere enn 4,2&nbsp;meter – fordelt på 10 underganger og 10 tunneler (20&nbsp;km). Etter åpningen av [[Hardangerbrua]] og [[Kvivsvegen]] i henholdsvis 2013 og 2012, ble antall [[Ferjesamband i Norge|riksveiferjesamband]] redusert fra 18 til 17. I 2014 var det om lag 400 kjente skredpunkter på riksveinettet. På riksveinettet var det samtidig nærmere 500 tunneler. Lengden på disse, inkludert hovedløp og ramper, var rundt 550&nbsp;km. I perioden 2004–2009 var det i gjennomsnitt 105 drepte og 300 hardt skadde per år på riksveinettet. 

I løpet av perioden 2010–2013 var det planlagt åpnet 54&nbsp;km firefeltsveier, og i 2014 var det rundt 540 kilometer firefeltsveier på riksveinettet.<ref name="Stamnettutredning">{{Kilde www
 |url = http://www.ntp.dep.no/2014-2023/pdf/2011_04_07_stamnettutredning_svv.pdf
 |tittel = Stamnettutredning: Riksvegnettet
 |besøksdato = 2011-04-07
 |forfatter = 
 |utgiver = [[Statens vegvesen]]/Vegdirektoratet
 |dato = 2011-04-07
 }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Se også ==
* [[Veirekorder]]
* [[Fylkesvei]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
[http://www.riksvei.no Mer om riksvei 1 og riksvei 5]

{{Riksveier}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Norge]]
[[Kategori:Riksveier| ]]